Erfaringer med bruk av simulering som transferstrategi

I denne artikkelen stiller vi spørsmålet: Er simulering egnet som læringsaktivitet når spesifikk praksis er tenkt trent og overført fra en simuleringskontekst til en nærmere bestemt anvendelseskontekst? For å besvare dette spørsmålet presenterer vi erfaringer fra tre single - case der ulike former for simulering er benyttet som transferstrateg i. M aterialet fra disse tre casene viser at flere faktorer ved simuleringen og transferkonteksten har betydning for om simulering egner seg som transferstrategi. Dette gjelder særlig faktorer som kontekstlikhet, overlappende arbeidsoppgaver, vektlegging av grensekryssingen mellom simuleringskontekst og anvendelseskontekst og i hvilken grad anvendelseskonteksten inviterer til bruk av erfaringer gjort i simuleringskonteksten

En analyse av strukturerte produkter i det svenske markedet

Strukturerte produkter består av en kombinasjon av flere finansielle instrumenter som kan skape unike investeringsobjekter. Produktene kan ha egenskaper som du ikke får ved direkte kjøp av aksjer, obligasjoner eller andre enkeltinvesteringer. Kompleksiteten er varierende og det kan være krevende for investorer både å forstå og verdsette produktene selv. I denne masterutredningen har vi vist hvordan vi verdsetter elleve ulike strukturerte produkter i det svenske markedet. Vi har videre analysert sannsynlighetsfordelingene til avkastningen og beregnet forventet avkastning for produktene. Verdsettelsen vår viser at de fleste produkter har en nåverdi mellom 90-100% av totalt investert beløp, hvor noen av produktene gir kunden høyere verdi enn 100%. Produktene gir en forventet avkastning mellom 4-9%, som er høyere enn risikofrirente i denne perioden. Sannsynligheten for å få høyere avkastning enn risikofri rente varierer mellom 50-90%

Simulering af passagerforsinkelser på jernbaner

Artiklen beskriver forskellige gængse metoder til opgørelse af passagerernes forsinkelser i jernbanedrift. Metoderne beskrives startende fra de simpleste 0. generations opgørelsesmetoder for (tog-) og passagerforsinkelser, hvorefter de mere avancerede 1. – 3. generations passagerforsinkelsesmodeller præsenteres. De forskellige metoder til opgørelse af passagerforsinkelser sammenlignes og de forskellig metoders fordele og ulemper beskrives.Efter præsentation af de forskellige metoder til opgørelse af passagerforsinkelser beskrives det hvordan 1. – 3. generations passagerforsinkelsesmodeller kan kombineres med jernbanesimuleringssoftware således at det ud over opgørelser af forsinkelser i eksisterende køreplaner (og infrastruktur) er muligt at forudsige passagerforsinkelser. Derved er modellerne et nyttigt redskab ved vurdering af robustheden af fremtidige køreplaner, kapacitetsudvidelser, ny infrastruktur samt gener ved sporarbejder og anden vedligehold.For at vurdere forskellene mellem 3. generations passagerforsinkelsesmodeller og tidligere generationer præsenterer artiklen simuleringer af driften på S-banen, og både togenes og passagerernes forsinkelser evalueres.Resultaterne viser, at der er stor forskel på togregularitet og passagerregularitet – passagererne bliver generelt mere forsinket end togene som følge af uregelmæssigheder i driften. Der er imidlertid stor forskel på om man beregner passagerernes forsinkelser med en 1., 2. eller 3. generations passagerforsinkelsesmodel, da passagererne i 1. generations passagerforsinkelsesmodeller antages at have fuldt kendskab til forsinkelser (også de fremtidige), hvilket ikke er tilfældet for passagerforsinkelsesmodeller af 3. generation. I 2. generationsmodeller antages passagererne at kende sandsynlighederne for forsinkelser, men ikke de konkrete forsinkelser. Artiklen konkluderer på baggrund af resultaterne at 3. generations passagerforsinkelsesmodeller giver et mere præcist billede af passagerforsinkelserne end passagerforsinkelsesmodeller af 1. og 2. generation. Og eftersom 3. generations passagerforsinkelsesmodeller ikke er vanskeligere eller mere datatunge tidligere generationer af passagerforsinkelsesmodeller anbefales det at der benyttes de mere præcise 3. generations passagerforsinkelsesmodeller i fremtidige analyser. &nbsp

Empirisk testing av ein evolusjonær porteføljestrategi

Denne oppgåva skal med utgangspunkt i "Portfolio managment without probability or statistics" (Flåm 2008) testa ut ein evolusjonær porteføljestrategi empirisk. Kan ein matematisk formel som ikkje blir oppdatert på bakgrunn av annan informasjon enn avkastning per verdipapir, oppnå så gode resultat for ein brei klasse av investeringsobjekt at han kan brukast som ein porteføljestrategi? Gjennom ei simulering av ulike teoretiske marknader i Microsoft Excel blir dette spørsmålet utforska. I tilfelle som minner om hesteveddelaup med gjensidig utelukkande utfall blir Kelly-kriteriet verifisert som optimal strategi, og formelen konvergerer mot denne optimumsverdien. Vidare er resultata svært gode for ein realøkonomisk marknad med positiv og negativ korrelasjon mellom investeringsobjekta, men for ein perfekt finansmarknad er ikkje resultata dei beste. Under simuleringa blir diverse økonomiske poeng som verdien av differensiering og ein langsiktig investeringshorisont illustrert, og det klassiske vurderingskriteriet forventningsverdi blir kritisert og vist som mangelfullt

Agentbasert modellering : en del av samfunnsvitenskapenes verktøykasse

Agentbasert modellering – en del av samfunnsvitenskapenes verktøykasse I denne artikkelen introduserer vi agentbaserte modeller og gir eksempler på hvordan slike modeller har vært brukt i analyser av sosiale fenomener. Agentbaserte modeller er databaserte simuleringsmodeller som definerer et sett med agenter som handler og samhandler innenfor bestemte omgivelser. Med utgangspunkt i dette kan en studere hvordan det genereres samhandlingsmønstre og strukturer mellom agentene. Agentbaserte modeller kan på denne måten hjelpe samfunnsforskere til bedre forståelse av sosiale mekanismer og prosesser. De er nyttige for utviklingen av samfunnsfagene fordi de i større grad enn matematisk-analytiske modeller tillater forskeren å undersøke enkeltelementer og mekanismer – nuts and bolts – i kompliserte sosiale prosesser.Agent-based modelling - A toolbox for social scientists. In this article, we introduce agent-based models and give examples of how they have been used in various analyses of social phenomena. Computer-based models such as these take agents and their physical and social environment as a starting point to reveal the interaction patterns and structures that emerge when agents interact. We argue that agent-based modelling can help social scientists to better understand social mechanisms and processes. Agent-based models are useful for the development of the social sciences because, to a much greater extent than analytical mathematical models, they permit the researcher to examine elements and mechanisms – the nuts and bolts – of complex social processes

Sekvensiell kobling av ANSYS ASAS-NL og FAST : aero-hydro-servo-elastisk simuleringskode

I denne mastergradsoppgaven har det blitt koblet sammen to beregningsprogrammer sekvensielt. ASAS-NL utførte en hydro-elastisk beregning av et offshore-fundament, som ble koblet sammen med en aero-servo-elastisk beregning av en vindturbin, utført i vindkoden FAST. Modellen består av en fagverkskonstruksjon av rør til fundament, kjent som "jacket". Vindturbinen er en NREL 5-MW. Koblingen ble utført i den elastiske modulen i de to programmene. Mellom tårn og jacket ble det definert en koblingsnode, hvor den strukturelle responsen ble overført. Dette lot seg gjøre da ASAS-NL har et ferdig grensesnitt for å koble en vindkode sammen med et bunnfast offshorefundament. I FAST er det et definert grensesnitt for tilkobling av plattformlast. I dette grensesnittet måtte vi selv programmere ferdig en rutine for å overføre responsen fra ASAS-NL. Denne rutinen måtte linkes og kompileres sammen med kildekoden til FAST. Det ble valgt å modulere en ferdigdefinert offshore-vindturbin som er benyttet i kodesammenligning fra OC4. Vi har hatt tilgang på ferske resultater fra dette prosjektet og disse ble derfor benyttet til å verifisere responsen i vår modell. Ut fra verifiseringen av vår sekvensielle kobling mellom ASAS-NL og FAST, kan det konkluderes med at koblingen gir god respons for fundamentet. Responsen for tårnet er ikke fullstendig sammenfallende og det anbefales å studere dette nærmere