Sum of freshwater habitat degradation as a major driver for collapsing seatrout (Salmo trutta L.) stocks in regions of Norway? – A case-study from Central Norway

Habitatdegradering av små vassdrag som drivkraft for kollaps i sjøørretbestander i Norge? – Eksempelstudie fra midt-norske sjøørretvassdrag. Bestander av sjøørret i Norge viser langvarig nedgang, og det observeres mer eller mindre sammenbrudd i bestander for noen kystområ-der og i regioner av landet. Økt dødelighet i marin fase av livssyklusen hos sjøørret har blitt fremhevet som hovedårsak til utviklingen. Årsakene til bestandsnedgangen synes imidler-tid vesentlig mer sammensatt. Nedgangen kan ha startet for flere tiår siden, men manglende betsandsdata og endringsblindhet kan ha kamu-flert utviklingen. En gradvis forringelse av sjøørretens produksjonsområder, spesielt etter andre verdenskrig og fram til i dag, har gitt et redusert produksjonspotensial i mange mindre vassdrag. Samlet sett kan kritiske grenser for å produsere levedyktige sjøørretbestander nå være nådd. Dette forsterkes av lavere sjøover-levelse i tillegg. I denne studien foreslår vi enkle metoder for å kvantifisere endringer i areal og produksjonskapasitet for små sjøørretvassdrag ved å bruke Trondheim kommune, Midt-Norge, som en case-studie. Fra å ha en tilgjengelig vass-dragslengde for sjøørreten på nesten 57 km i 37 bekker og små elver, med et vanndekt areal på mer enn 187 000 m², gjenstår kun 17 km og rundt 59 000 m² i dag. Dette gir et lengde- og arealtap på ca. 70%. Redusert vann- og habitat-kvalitet i de gjenværende vassdragstrekningene fører til ytterligere tap, fra 70% til ca. 90%. Årsaken er gradvis økende samlet menneskelig belastning. Situasjonen synes lik for andre kystområder i regionen og i Norge fra midt- Norge og sørover. Vi konkluderer med at den gradvise, vedvarende nedgangen i gode gyte- og oppvekstområder for sjøørret i små vassdrag samlet sett kan bidra vesentlig i det observerte sammenbruddet av sjøørretbestander i noen regioner i Norge. En eventuell økt dødelighet i den marine fasen forsterker dette, og gir det o bserverte sammenbruddet hos enkelte sjø-ørretbestander i dag. Samtidig med fortsattfokus på utfordringer med sjøoverlevelse, må det gjøres betydelig større restaureringsinnsats i norske vassdrag enn i dag for å snu utviklingen. Det er umiddelbart behov for omfattende, storskala restaureringer av små og store vass-drag, og vesentlig økt fokus på bedre forvaltning og vern av de få lite berørte og gjenværende sjøørretvassdragene. Vår tilnærming kan bidra til å etablere økt kunnskap om den faktiske r eferansetilstanden for små sjøørretvassdrag. Videre bidrar metodene til gode prioriteringer av restaureringstiltak for aktuelle vassdrag. Samlet sett vil dette være avgjørende for å snu den negative utviklingen sjøørretbestandene, både lokalt, regionalt og nasjonalt, og kan bidra til at sjøørreten igjen kan oppnå livskraftige bestandsnivåer.publishedVersio

Tiltaksrettet overvåking av Årdalsfjorden i henhold til vannforskriften. Overvåking for Hydro Aluminium Årdal Karbon, Hydro Aluminium Årdal Metallverk og Norsun

Alle de fem sedimentstasjonene klassifiseres til «moderat økologisk tilstand» og «ikke god kjemisk tilstand». Bunnfauna gir god tilstand, men overskridelser av EQS-verdien for flere vannregionspesifikke stoffer (hovedsakelig PAH-forbindelser) trekker tilstandsklassen ned til «moderat». Det var avtagende konsentrasjoner av disse stoffene i sedimentet med økende avstand fra utslippet. Samtlige sedimentstasjoner klassifiseres til å være i «ikke god kjemisk tilstand» pga. overskridelse av EQS-verdiene for EUs prioriterte miljøgifter, deriblant en rekke PAH-forbindelser, samt nikkel på den innerste stasjonen AR4. Alle biotastasjonene får også «ikke god kjemisk tilstand». Konsentrasjonen av kadmium i o-skjell overskrider EQS på alle stasjonene, samt PAH-forbindelser på G2 og G4. På biotastasjonene er det ikke gjort noen undersøkelser av biologiske kvalitetselementer, og økologisk tilstand kan ikke klassifiseres. Det er imidlertid overskridelser av flere vannregionspesifikke stoffer på alle stasjonene, bl.a. sink i o-skjell. Det var også overskridelser for kobber og arsen på flere stasjoner. Det var store overskridelser av EQS-verdien for PAH16 på de tre innerste stasjonene. For PAH-forbindelsene er det en tydelig konsentrasjonsgradient, med lavere konsentrasjoner med økende avstand fra utslippspunktet. Bunnfauna viste «god tilstand» på alle stasjoner. Faunaen var moderat til middels artsrik, og med normale individmengder. Faunasammensetningen besto bl.a. av flere tallrike sensitive arter. På stasjon R10 og ÅB11 var det noe større innslag av tolerante og opportunistiske arter enn på de tre øvrige. Totalt sett virker ikke bunnfaunaen å være påvirket av utslippene av suspendert stoff.Hydro Aluminium Årdal Karbon, Hydro Aluminium Årdal Metallverk og Norsu

Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anleggog driftsfasen

-Bygging og drift av vei kan påføre vannmiljøet en rekke ulike belastninger. Her har vi tatt for oss forurenset veivann fra anleggs- og driftsfasen som vil kunne forringe vannmiljøet. Ofte benyttes begrepet sårbar resipient (vannforekomst) når man vurderer en belastning som vannmiljøet utsettes for. Begrepet er sjeldent definert, og kriteriene som ligger til grunn for å vurdere sårbarheten mangler. I denne rapporten har vi definert sårbarhet som: «En vannforekomst sin evne til å tåle og eventuelt restitueres etter aktiviteter eller endringer i miljøforholdene». Med bakgrunn i vannforskriften, naturmangfoldloven og vannfaglig kompetanse har vi samlet kriterier som vi mener er viktige for å vurdere en vannforekomst sin sårbarhet for avrenningsvann fra vei. Kriteriene som bygger på vannforskriften og naturmangfoldloven har blitt sammenstilt i to Excel-baserte regneark, utformet som to matriser. Etter angitte føringer gis hvert kriterium poengscore 1, 2 eller 3, og avhengig av gjennomsnittlig poengscore, klassifiseres vannforekomsten videre i en av tre sårbarhetskategorier: «Lav», «Middels» eller «Høy». Informasjon for vurdering av sårbarhetskriteriene for den aktuelle vannforekomst hentes i hovedsak fra www.Vann- Nett.no, www.Vannportalen.no, www.Naturbase.no og www.artskart.artsdatabanken.no. Matrisene kan benyttes i ulike planleggingsfaser for vurdering av behov for avbøtende tiltak for vannmiljøet under anleggs- og driftsfasen av veiprosjekter. Sårbarhetskriteriene i matrisene er utviklet for bekker, elver og innsjøer, ikke kystvann og grunnvann. Verktøyet (matrisene og rapporten) er beregnet for personer som jobber med vannfaglige problemstillinger i veiplanlegging knyttet til anleggs- og driftsfase

Jostedøla - Fiskebiologiske undersøkelser i 2023 og forslag til habitatforbedrende tiltak i utvalgte sidebekker

I forbindelse med bestilling fra Statkraft (Nr. 4500396648), har NORCE LFI overvåket tettheter av ungfisk i Jostedøla i 2023 og gjennomført en problemkartlegging av de tre sidebekkene Kverneelvi ved Høgamoen, Kverneelvi ved Alsmo og Myten. Målsettingen for disse undersøkelsene er å følge opp tidligere ungfiskundersøkelser og avdekke behov for aktuelle nye habitattiltak og gjøre en evaluering av allerede gjennomførte tiltak (Gabrielsen & Skår 2022, Gabrielsen & Skår 2023). Resultatene fra ungfiskundersøkelsen er sammenlignet med tidligere års resultater.Jostedøla - Fiskebiologiske undersøkelser i 2023 og forslag til habitatforbedrende tiltak i utvalgte sidebekkerpublishedVersio

Towards an automatic characterization of riverscape development by deep learning

Riverscapes are under pressure from anthropogenic development, and this challengesthe conservation of biodiversity, hydromorphology and land types. To assess changesand restoration potential, an understanding of alteration to rivers overtime is necessary.This can be challenging due to lack of data, shortcomings in methods and data formatsthat are not easily incorporated into the assessment process. Historical aerial imageryexists for rivers prior to modification, but the manual classification is time-consuming.Deep learning is increasingly used in image processing, and here we outline how a con-volutional neural network can be used to automatically classify black and white aerialimagery from the database of the Norwegian mapping authority into habitat types. It isdemonstrated how historical imagery can be used to develop maps that can beprocessed further in a GIS to evaluate natural versus anthropogenic changes over time.Riverscapes are under pressure from anthropogenic development, and this challenges the conservation of biodiversity, hydromorphology and land types. To assess changes and restoration potential, an understanding of alteration to rivers overtime is necessary. This can be challenging due to lack of data, shortcomings in methods and data formats that are not easily incorporated into the assessment process. Historical aerial imagery exists for rivers prior to modification, but the manual classification is time-consuming. Deep learning is increasingly used in image processing, and here we outline how a convolutional neural network can be used to automatically classify black and white aerial imagery from the database of the Norwegian mapping authority into habitat types. It is demonstrated how historical imagery can be used to develop maps that can be processed further in a GIS to evaluate natural versus anthropogenic changes over time.publishedVersio

Elveovervåkingsprogrammet 2023. Klassifisering av økologisk og kjemisk tilstand i norske elver i tråd med vannforskriften

Prosjektleder: Maia Røst KileElveovervåkingsprogrammet er en videreføring av Elvetilførselsprogrammet som NIVA, NIBIO og NVE har vært ansvarlige for siden 2004. Målsetningen med undersøkelsen har vært å klassifisere økologisk tilstand i henhold til vannforskriften. To til tre vannforekomster i nedre del av 14 utvalgte elver er klassifisert med tanke på økologisk tilstand. For kjemisk tilstand er nedre del (1-2 vannforekomster) av de fleste elvene klassifisert, her er åtte metaller i vannsøyla analysert. I en totalvurdering av økologisk tilstand ble seks vannforekomster klassifisert til å være i «svært god» tilstand, 22 i «god», seks i «moderat», to i «dårlig» og tre i «svært dårlig» tilstand. Konsentrasjoner av metaller i vannsøyla som inngår i fastsetting av kjemisk tilstand var i tilstandsklasse «god». Konsentrasjonene av disse metallene var godt under grenseverdiene.MiljødirektoratetpublishedVersio

Sikringstiltak i Stokkbekken – effekter på vannkvalitet, bunndyr og fisk

Prosjektleder: Asle ØkelsrudNorges vassdrags- og energidirektorat (NVE) utførte sikringstiltak mot erosjon i ravinedaler med bekkeløp i kvikkleiresoner på Rødde i 2021 og 2022. Sikringsarbeidet inkluderte erosjonssikring av to bekker, Stokkbekken og Hørsdalsbekken. Sprengsteinen ble hentet fra et lokalt pukkverk på Sjøla, og besto i all hovedsak av lokal grønnstein. NIVA utførte, i 2022, en undersøkelse med formål om å kvantifisere mengden partikler, beskrive partikkelmorfologi, utlekking av nitrogen (nitrat/ammonium) og metaller, samt undersøke endringer i bunndyrsamfunnet og mulige fysiologiske skader på fisk. Resultatet indikerer at innslaget av sprengsteinpartikler utgjør en liten andel av den totale partikkelmengden på stasjon nedstrøms sikringsarbeid. Resultater både fra bekken og et forsøk på utlekking av nitrogen og metaller fra sprengstein, viser at konsentrasjonene avtar raskt nedstrøms, og utgjør liten risiko for toksiske effekter på fisk og bunndyr. Det var ingen tydelige effekter på fisk målt som hemoglobinverdier (proxy for oksygenopptak), avsetning av partikler på gjeller eller histopatologiske endringer på gjeller (mekaniske skader) på stasjon nedstrøms sikringsarbeid. Arbeidene med erosjonssikring i vassdragene vil trolig ha en forbigående effekt på bunndyrsamfunnene, hvor tidligere sikrede deler av bekken raskt koloniseres fra oppstrøms upåvirkede bekkestrekninger. Med bakgrunn i de innsamlede data, framstår effektene på bunndyr og fisk som følge av erosjonssikringen av Stokkbekken/Hørsdalsbekken som marginale og forbigående.Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)publishedVersio

Vurderinger vedrørende utslipp av suspendert stoff fra Rekefjord Stone

Prosjektleder Hilde C. TrannumRekefjord Stone har utslipp av suspenderte partikler til resipienten i Rekefjorden. Effekter av slike partikler på fisk, skalldyr og bunnmiljøet i fjorden er vurdert. Vurderingen er basert på data fra to feltinnsamlinger, analyser av partikler i vannmassene og bunnsediment sammenholdt med eksisterende kunnskap fra litteraturen. Partikler fra pukkverket ble observert både i vannmassene og på bunnen. Partikkelanalysen viste dominans av avlange partikler i alle prøvene. Selv om slike partikler i utgangspunktet kan medføre skade, var partikkelmengdene såpass lave at sannsynligheten for negativ effekt på fisk og skalldyr er ansett å være liten.Rekefjord Stone ASpublishedVersio

Kulvertoppføringer i anadrome vassdrag: En undersøkelse av hvordan holdninger og praksis hos involverte aktører påvirker resultatet

Økt kunnskap om betydningen av naturlige og upåvirkede vassdrag har ført til betydelig innsats for fjerning og utbedring av vandringshindre- og barrierer i vassdrag i Europa og Nord Amerika. Blant annet har kulverter fått stor oppmerksomhet fordi de ved feil utforming kan fragmentere vassdrag og utilgjengeliggjøre viktige habitat for fisk, med negative konsekvenser for produksjonsgrunnlaget Det har vært betydelig nedgang i bestander av sjøørret og ål, der vandringshindre i vassdrag er definert som en av flere viktige påvirkningsfaktorer. Oppføring og oppgradering av infrastruktur med kulvertrør under veikryssinger i små vassdrag har gitt stor påvirkning totalt. Til tross for kunnskap om dette utføres det fortsatt tiltak der løsningene blir uheldig for fiskens frie gang Fysiske tiltak i vassdrag reguleres av en rekke lovbestemmelser som setter krav til økosystemtilnærming, aktsomhetsplikt og planleggerkompetanse hos involverte aktører. De gir blant annet forvaltningsmyndighetene hjemmel til å sette vilkår og krav til tiltak, slik at de utføres i tråd med bestemmelsene. Formålet med denne oppgaven er å undersøke hvordan holdninger og praksis hos aktører involvert i fysiske tiltak i anadrome vassdrag påvirker fiskens frie gang ved kulvertoppføringer. Det ble derfor gjennomført en casestudie av to ulike tiltak i to vassdrag i Trøndelag fylke, der dokumentanalyser og intervju av involverte aktører har satt lys på planleggings, godkjennings og utførelsesfasen i tiltakene. Resultatene viser at fysiske tiltak i vassdrag innebærer samspill mellom aktører med ulik bakgrunn og agenda. Manglende kompetanse eller kunnskap, økonomihensyn og uavklart ansvarsfordeling fører til ansvarsfragmentering og mangelfull kvalitetssikring gjennom prosessene. Dette fører til dårlige kulvertløsninger med manglende hensyntaking av strømsvake arter og størrelsesgrupper av fisk. Samtidig fører en sektorisert vassdragsforvaltning i skjæringspunktet mellom tradisjonell sektorstyring og nettverksstyring til uklarheter og mangelfull myndighetsutøvelse fra vassdragsmyndigheten.Increased knowledge about the importance of natural and unaffected watercourses has led to effort to remove obstacles for fish migration in Europe and North America. Culverts have received attention because they, if incorrectly designed, can fragment the streams and make important habitats unavailable for fish with negative effects on fish production. Norway has experienced a decline in seatrout population, along with a global decline in eel occurence. Migration obstacles and barriers in streams are one of several important factors. Construction and upgrading of infrastructure with culvert pipes under road crossings in small rivers and streams has had a big impact overall. Despite knowledge about this, culverts are still being constructed to a detrimental outcome for fish migration. Construction work in streams is regulated by legislation which sets requirements for an ecosystem approach, duty of care and planning competence in each of the planning, approval and execution phases. It also empowers authorities to set requirements, to make sure projects are carried out in line with the provisions. The purpose of this thesis is to investigate how attitudes and practices among actors involved in construction work in anadromous streams affect fish migration with culvert construction. A casestudy was conducted, focusing on two projects in two smaller rivers in Trøndelag county. Document analysis and interviews of actors involved have shed light on the project`s planning, approval and execution phases. Results show that culvert construction in watercourses often involve actors with different backgrounds and agendas. Lack of competence or knowledge, finacial considerations and unclear division of responsibilities leads to fragmentation of responsibility and insufficient quality assurance throughout. This results in poor culvert solutions with lack of consideration for fish species and size groups of fish less capable of passing strong currents. At the same time, sectorized management at the intersection between traditional hierarchical steering and network steering lead to deficient exercise of authorit