Et litteraturstudie om mobbing og kjønnsforskjeller : Hva vet vi om mobbing og kjønnsforskjeller?

1. PROBLEMOMRÅDE: Mobbing hos barn og unge har lenge vært et omdiskutert fenomen, både i norden og internasjonalt. Mobbing som et samfunnsproblem fremdeles er i medias søkelys, noe som er en indikasjon på at fenomenet ikke vil forsvinne med det første. Fokuset for denne oppgaven er den mobbing som forekommer blant barn og unge. Mange skoler opplever den stadig økende mobbeproblematikken som en stor utfordring. Med bakgrunn i dette hadde regjeringen Bondevik som målsetting å arbeide for en nulltoleransepolitikk i forhold til den mobbing som forekommer i skoler rundt om i landet. Samarbeidet med ulike aktører resulterte i et manifest mot mobbing. Hva ligger så i begrepet mobbing? I litteraturen foreligger det ulike beskrivelser av begrepet. Enkelte forskere definerer mobbing som et gruppefenomen, der flere er sammen om å mobbe èn, mens andre betrakter mobbing som enten et individuelt fenomen eller et gruppefenomen. Det vil si at èn eller flere er delaktige enten som mobbere eller ofre. Det de fleste definisjoner i sin helhet har til felles er en beskrivelse av en negativ handling rettet mot en eller flere andre personer over en lengre tidsperiode. Kjønnsforskjeller i mobbeatferd er et sentral innfalsvinkel i denne fremstillingen. Med støtte i undersøkelser både i grunnskolen og videregående skole er målet først og fremst å redegjøre for forekomsten av mobbing, og deretter synliggjøre eventuelle kjønnsforskjeller i forekomst. Dessuten blir kjennetegnet på mobbere og ofre, holdningene til disse, negative og- eller positive selvfølelsen disse utvikler, samt de reaksjoner på og helsemessige konsekvensene av mobbing drøftet med bakgrunn i forskjell blant kjønn. Det å iverksette ulike pedagogiske tiltak med den hensikt å ansvarliggjøre og bevisstgjøre mobbere, og skjerme om og styrke ofre er også av betydning i denne oppgaven. I lys av disse momenter er min problemstilling som følger: ”Hva vet vi om mobbing og kjønnsforskjeller?” 2. METODE: Oppgavens problemstilling belyses gjennom et litterært teoristudium. Jeg har tatt utgangspunkt i eksisterende litteratur på mobbing og anerkjente internasjonale og nordiske forskeres teori og empiri. Disse har blitt funnet gjennom søk på stikkordene mobbing og kjønnsforskjeller, samt forebyggende tiltak i databasene på bibsys. 3. KILDEBRUK: Vurderingene i oppgaven bygger i hovedsak både på primær og sekundær kilder. Fremstillingen støtter seg på litteratur skrevet av anerkjente mobbeforskere som blant annet Dag Olweus ”Mobbing i skolen: hva vi vet og hva vi kan gjøre”, Paul Greiff ” Mobbing, selvoppfatning og psykisk helse: teoretisk gjennomgang og resultater fra en undersøkelse i Namdalen blant elever i sjette og niende klasse høsten 2002”, Erling Roland ”Pluss 70% mobbing. Andre hovedkilder for oppgaven er med på å belyse mobbere og ofres selvfølelse, mens andre igjen fokuserer på forebyggende tiltak for ofre og mot mobbere. Christina Salmivallis ”Not only bullies and victims: participation in harassment in school classes: some social and personality factors”, Richard J Hazlers ” Breaking the cycle of violence: interventions for bullying and victimization” kan nevnes som andre sentrale kilder. Fremstillingen er i hovedsak basert på psykologiske og pedagogiske fagbøker om mobbing, dokumenter fra Norsk skoleblad og Utdanning, samt diverse artikler fra nettet. 4. HOVEDKONKLUSJONER: Sammenhengen mellom mobbing og kjønn blir forsøkt besvart ved å drøfte ulike momenter som synes å være av betydning for denne oppgaven. Forskningen er relativ tydelig når det gjelder hvilke mobbeformer som foretrekkes av kjønnene. Gutter generelt bruker direkte fysiske metoder overfor ofre mens jenter til forskjell fra gutters synlige mobbeatferd tar i bruk indirekte skjulte former for mobbing. Simmons (2002) har pekt på at rapporterte kjønnsforskjeller i mobbeform kan være en sosial konstruksjon og et uttrykk for voksne og- eller samfunnets behov for å sortere eller definere hva som er særegent for mobbere av begge kjønn. På tross av klare ulikheter i mobbeatferd synes begge kjønn å ha adoptert visse trekk ved hverandres atferd. Det er grunn til å etterspørre grundigere forskning på jenters aggressivitet da det (så vidt jeg er kjent med) foreligger mangelfulle resultater på eventuelle avvik. Videre blir resultater fra fem ulike empiriske studier forsøkt belyst og diskutert. Tre av undersøkelsene er med på å kartlegge noen forekomsttall fra grunnskolen mens to av undersøkelsene har som mål å avdekke prosentandelen av mobbere og ofre i den videregående skole. På tross av begrensede forskningsresultater i den videregående skole, kan en ved å betrakte resultater fra grunnskolen og den videregående skole, konkludere med at det foreligger varierende resultater både med hensyn til trinn, kjønn og hyppighet av mobbing. Visse studier understreker en nedgang i mobbing hos begge kjønn fra barnetrinnet til høyere trinn, mens funn fra andre studier peker på en økning. Samtidig kan det fastslås at det også er stor konsensus om de ulikheter som finnes mellom kjønn. Hovedtendensen er at undersøkelser der begge kjønn er representert peker i retning av at gutter generelt til forskjell fra jenter, oftere er delaktig i mobbing, både som mobbere og ofre. Barn og unge som mobber har i likhet med mobbeofre enkelte særegne trekk. Mobbere karakteriseres som aggressive, fysisk sterke gutter/ jenter med varierende mellommenneskelige evner, intelligens og selvfølelse. Ofre generelt har lav selvfølelse, liten tiltro til egne evner, er urolige, lite populære, har få venner og mestrer ikke å stå imot mobberen.En kombinasjon av personlighetsstil og miljømessige komponenter synes å være en forklaring på hvorfor disse barn har de rollene de har. De holdninger mobbere og ofre møter hos jevnaldrende gutter og jenter viser seg å være like, begge kjønn har en negativ innstilling til mobbing. Samtidig har jenter i større grad enn gutter større sympati for ofre, og har begrenset toleranse overfor mobbere. Forskning peker i retning av at jenter og gutter som regelmessig blir utsatt for mobbing som oftest benytter seg av likegyldighet som reaksjon mot mobbing. Hjelpeløshet og motangrep tolkes som enten passiv eller defensiv i sin form, benyttes i mindre grad enn likegyldighet og er lite konstruktiv. Mobbeofre av begge kjønn har uavhengig av responsform både psykologiske og fysiologiske plager. Jenteofre ble rapportert å ha flere og alvorligere helseproblemer enn gutteofre, men årsaken til dette funn er uvisst. En sammensetning av blant annet lav selvfølelse, angst og frykt, samt visse personlighetstrekk regnes å være de mest synligste årsaker til disse barns dårligere helse. Mobbere i lik grad med ofre også har fysiske og psykiske plager, men årsaken til dette også viser seg å være avhengig av flere faktorer. Oppsummert tyder resultatene på at det foreligger visse klare forskjeller hos gutter og jenter som mobber og blir utsatt for trakassering. Samtidig synes ikke forskning rundt mobbing og kjønn å være prioritert i den grad det er ønskelig, og det er grunn til å etterspørre mer forskning på området. Forebyggende tiltak rettet overfor barn og unge som er involvert i mobbing, enten som mobbere eller ofre bør i følge forskere starte med at skolen satser på en nulltoleransepolitikk mot mobbing. En skole bør fremme trygghet, øke elevenes sosiale kompetanse, være handlekraftig og legge sanksjoner overfor elever som ikke klarer å innordne seg etter bestemte regler og normer. Forskere også synes å presisere at mobbeprogrammer bør ta i betraktning de kjønnsforskjeller som er avdekket. For at det forebyggende arbeidet skal være suksessfull bør skoler legge til rette for et godt samarbeid med foreldre og medelever

Når du faller utenfor flokken: Hva er mobbing og på hvilke måter kan mobbingen håndteres i grunnskolen?

Sosialt arbeid, sosionom BSV5-300 Mai 201

Den videregående skoles påvirkning på mobbing : hvordan kan den videregående skolen som institusjon redusere og forebygge mobbing?

Mobbing er et kjent fenomen som de aller fleste har kjennskap til. Mobbing kan gi store konsekvenser, både for den som blir utsatt for mobbing og for samfunnet som helhet. Mange som er utsatt for mobbing kan få senskader som påvirker livet deres negativt. I denne oppgaven blir det stilt spørsmål om hvordan den videregående skolen som institusjon kan redusere og forebygge mobbing. Det er utført intervjuer ved to videregående skoler i Vestfold og Telemark hvor en leder ved hver av skolene har deltatt, samt to elever på den ene skolen og en elev på den andre. Disse skolene viser ganske gjennomsnittlige resultater når det kommer til det psykososiale miljøet på skoler i kartleggingsundersøkelsen «Elevundersøkelsen». Tidligere forskning, aktivitetsplikten, teori om organisasjonskultur, institusjonsvariabler og endringsprosesser blir fremstilt og diskutert. Det blir sett på hvordan de deltagende skolene handler i forhold til disse faktorene. Det er ifølge forskning mange aspekter som kan påvirke omfanget av mobbing og mye tyder på at skolen som institusjon har mulighet til å redusere og forebygge mobbing i videregående skole. Likevel er dette vanskelig å måle og bevise ut ifra en studie med begrenset størrelse. For å få bedre svar på dette ville det vært interessant å kunne sammenligne tall over flere år, hvor det gjennom perioden utføres undersøkelser med fokus på arbeidsmetoder og kulturen innenfor institusjonen

Utenforskap og retten til et «godt» psykososialt skolemiljø: Analyse av rettighetens virkning mot utenforskap og bidrag til et velfungerende skole-hjem-samarbeid

Avhandlingen er delt inn i to hovedproblemstillinger. Den første problemstillingen handler om hvordan retten til et «godt» psykososialt skolemiljø i opplæringsloven sikrer at barn og unge ikke havner i utenforskap. I denne sammenheng vil det problematiseres hvordan ordlyden «godt» skal tolkes, og hva det er som kan regnes som godt nok – etter gjeldende rett. Den andre problemstillingen tar for seg skole-hjem-samarbeidet, hvor det reises spørsmål om hvor grensene går mellom foreldrenes og skolens ansvar for at barn skal ha det bra

"Det er jo et psykisk spill...". En kvalitativ forskningsstudie om elevers opplevelse av digital mobbing, og deres tanker om hvordan dette kan forebygges i skolen

Selv om digital mobbing er et forholdsvis nytt fenomen, har interesse fra forskere økt de siste årene. Mobbing på nett har fått en større plass i media, men uenighet om hvordan digital mobbing skal defineres og forstås, er med og kompliserer forskningen på fenomenet. Formålet med denne studien er å få kunnskap om elevenes opplevelser og erfaringer med digital mobbing, og samtidig få et innblikk i hvordan skoler forebygger mobbing på nett og hvilke tiltak elevene selv mener burde vært igangsatt i det forebyggende arbeidet. For å kunne besvare ”Hvordan opplever elever digital mobbing, og hvordan mener de dette kan forebygges i skolen?” ble kvalitative dybdeintervju av ni skoleelever i alderen 15-17 år fra seks ulike skoler gjennomført. Oppgaven har et metodisk induktivt design, hvor teori er basert på informantenes utsagn. For å forstå digital mobbing kreves det innsikt i tradisjonell mobbing, og mobbing kan ses i sammenheng med proaktiv aggresjon. Funnene fra denne studien tyder på at digital mobbing er på vei til å ta over for den tradisjonelle mobbingen. Informantenes fortellinger viser at mobbing på nett er mer utbredt enn man kanskje skulle tro, hvor det i hovedsak er jentene som både mobber og er mest usatt for digital mobbing. Anonymiteten beskrives både som et kjennetegn og et krav i digital mobbing. Dette begrunnes med at krenkelser som sendes på nett med avsenders navn ikke regnes som digital mobbing, men mer som tradisjonell mobbing fordi man bruker sitt digitale ansikt i møtet med offeret. Informantene skildrer videre mobbing på nett som et gruppefenomen, hvor alle kan være et potensielt offer. Samtidig indikerer studien at flere av dagens unge mangler medie- og digital kompetanse. Informantenes fortellinger tyder også på at skolen og lærerne har for lite kunnskap og kompetanse om digital mobbing. Dette er grunnen til at elevene ikke ønsket å si ifra til skolene dersom de ble utsatt for mobbing på nett. Elevene ønsker selv mer fokus rundt digital mobbing, gjerne i form av foredrag som er realistisk og gripende. Både lærere, foreldre og elever har behov for mer kunnskap og kompetanse om fenomenet. Samtidig kan det virke som et godt samarbeid mellom skole og hjem er viktig, både for å avdekke mobbing og for å forebygge digital mobbing. Målet med denne studien er å øke kunnskapen om og forståelsen av fenomenet digital mobbing, slik dagens ungdommer opplever det. Studien bidrar også med forslag til hvordan skoler kan jobbe forebyggende mot digital mobbing

Mobbing Et marginalt unntaksfenomen eller en godt etablert styringskunst?

Tematikken for denne oppgaven er mobbing undersøkt som et sosialt fenomen. Formålet er å utforske alternative måter å nærme seg og forstå hva mobbing er. Dette er en teoretisk oppgave hvor hovedproduktet er en teoretisk forankret diskusjon av mobbing. Det teoretiske grunnlaget for oppgaven baserer seg på flere av Foucault sine verker, med hovedvekt på regjering og styringskunst, og overvåkning og straff. Oppgavens innledende del består av en introduksjon til mobbing som tema hvor ulike sentrale perspektiver blir redegjort for. Metodisk inspirasjon, valg og betraktninger blir presentert i oppgavens innledning, sammen med oppgavens oppbygning og problemstilling. I diskusjonen drøftes blant annet mulige problematikker knyttet til både tidligere og nåtidige konseptualiseringer av mobbing. Mobbing drøftes også i sammenheng med moderne styringskunst, disiplinering, normalitet, avvik, kryssdiskriminering, sosial orden og sosiale institusjoner. Håpet er at en teoretisk diskusjon skal kunne bidra med å skape nye verktøy for innsikt og forståelse, og hjelpe oss i arbeidet med å stille nye og bedre spørsmål i debatten om hvordan vi skal forstå og håndtere mobbing som et dagsaktuelt samfunnsproblem.The theme of this thesis is bullying investigated as a social phenomenon. The purpose is to explore alternative ways to approach and understand what bullying is. This is a theoretical assignment where the main product is a theoretically grounded discussion of bullying. The theoretical basis for the thesis is based on several of Foucault's works, with the main emphasis on governmentality and the art of government, and surveillance and punishment. The introductory part of the thesis consists of an introduction to bullying as a topic where different key perspectives are explained. Methodological inspiration, choices and considerations are presented in the introduction to the thesis together with the thesis' structure and problem. The discussion consists of, among other things, possible issues related to both past and present conceptualisations of bullying. Bullying is also discussed in the context of modern management art, discipline, normality, deviations, cross-discrimination, social order and social institutions. The hope is that a theoretical discussion will be able to contribute to creating new tools for insight and understanding, and help us in the work of asking new and better questions in the debate on how we should understand and deal with bullying as a current societal problem

Tiltaksplaner mot mobbing: alibi eller verktøy? : En undersøkelse om skolers tiltak mot mobbing på ungdomstrinnet

MPED-SPPE

Jeg forsøker å være et godt forbilde…

Hensikten med denne bacheloroppgaven var å belyse hvordan lærere jobber med å forebygge mobbing ut fra sine relasjoner. Sentrale temaer er altså relasjoner og mobbing. Problemstillingen ble derfor «På hvilken måte mener to lærere på 2. trinn at de, ut fra sine relasjoner med elevene, jobber forebyggende mot mobbing?» Teorien om mobbing er hovedsakelig ut fra Erling Roland sin forskning, som belyser definisjonen samt hvorfor mobbing skjer. Teori om relasjoner er tilknytningsteori av Bowlby. Bandura sin teori om observasjonslæring er også viktig. Bakgrunnen for studien er manglende kunnskap om hvordan forebyggende arbeid mot mobbing skjer i skolen. Kunnskapen vil komme godt med i læreryrket. For å undersøke problemstillingen er brevmetoden brukt, som er en kvalitativ metode. To lærere skrev et brev om sine tanker rundt temaet. Det viste seg at de to informantene i stor grad ble styrt av ytre rammer i sitt arbeid. De viser også til at de legger stor vekt på at relasjoner til enkelt elev er viktig. Dette gjør at elever føler trygghet og i mindre grad har behov for å mobbe for å føle på makt eller tilhørighet til en gruppe. I tillegg bruker de relasjonene når elevene har tatt dårlige valg, som kan oppleves krenkende eller mobbende av andre. De kan da få elevene på en annen kurs, vekk fra en krenkende atferd. Informantene og har fokus på å lære elevene god atferd, og gode holdninger og verdier gjennom å fungere som modeller for elevene. Dette gjør at mobbing vanskeligere lar seg legitimere.The purpose with this Bachelor Thesis was to illuminate how teachers work preventive against bullying. The key themes for this task is relations and bullying. The bachelor thesis question is "In what way do teachers in the second grade mean that they work preventively against bullying, based on the relations with their students?" The theory about bullying I have used is mainly from the Professor Erling Roland’s study, which illuminate his definition of bullying, but also facts about why it happens. Theory about relations is the Attachment theory of Bowlby. Bandura’s theory about social learning is also important. The background for this study is lack of knowledge about how teachers work preventive against bullying in their daily work. The knowledge is useful when you work as a teacher. To investigate the bachelor thesis question, I have used the “letter-method”, which is a qualitative method. Two teachers wrote a letter for me about their thoughts about relations and bullying. It shows out that external frames largely control the two teachers. They also write about the importance of a good relationship between the teacher and the student. This make the students feel secure, and lesser extend to bully other students to feel power or belonging to a group. They also use the relationships when the student have make bad choices that can be perceived as bullying for others. The teachers can guide the students on anther course, away from their unfortunate behaviour. The two teachers also have a focus on good behaviour and good values through acting like models for the students. This makes bullying more difficult to legitimize

Effekten av anti-mobbetiltak på skolebarn

Mobbing har stor utbredelse i skolen og mobbing kan bidra til store helseproblemer for de som rammes av den. Mange anti-mobbeprogram har blitt implementert i skolen, men få har blitt evaluert med fokus på hvilket tiltaksnivå som er mest effektivt. I denne artikkelen presenteres hvilke antimobbetiltak som har mest effekt på ulike nivåer i tre utvalgte oversiktsartikler. Resultatet fra disse oversiktsartiklene viste at tiltak som rettes mot både individ og miljø har mest effekt mot mobbing. Intensive og vedvarende skolebaserte tiltak der lærer og elever sammen med andre samarbeidspartnere deltar, viser best effekt. Det er behov for mer forskning om nettmobbing og på tverrfaglig samarbeid med hjem og skole