17 research outputs found
Evaluering av Puggandplay II
Rapporten presenterer en evaluering av Puggandplay, gjennomført på
oppdrag fra Høgskolen i Hedmark, avdeling for lærerutdanning våren 2003.
Puggandplay er tenkt som et lærings- og leksehjelpprogram i fagene matematikk,
naturfag, samfunnsfag og norsk i 5. til og med 7. klasse. Hovedmålet med
evalueringen var å få erfaring med Puggandplay som et redskap i faglige
læringsprosesser på mellomtrinnet og pedagogiske muligheter som ligger i konseptet.
Informanter var elever og lærere i tre klasser i grunnskolen og faglærere ved
Høgskolen i Hedmark. Puggandplay forsøkte å støtte klassenes arbeid gjennom ulike
perioder med elevprosjekter. Det ble lagt ut fagstoff og lenker til klassene på
Puggandplays hjemmesider og spørsmål fra klassene ble forsøkt gitt en viss prioritet i
spørrekassa. I tillegg ble det produsert fire tv-sendinger til to av elevprosjektene.
Resultatene tyder på at en stor andel av elevene ønsker seg sendinger med mindre
prating i studio, mer demonstrasjoner, reportasjer og filminnslag. Lærerne etterspør
bedre og tidligere sendeplaner og søkbare utsnitt fra sendingene på hjemmesiden. Når
det gjelder nettstedet, er to av klassene fornøyd med fagstoffet som de finner der. Men
en generell kritikk mot nettstedet er at fagstoffet gir en for passiv brukerrolle.
Puggandplay kunne stimulert mer til eksperimentering og utforsking, lagt mer vekt på
diskusjon og kritisk vurdering, og gitt elevene større anledning til selv å være
produsenter. Alle disse læringsaktivitetene ville gitt en mer aktiv innfallsvinkel til
fagstoffet, og flere av dem etterlyses av brukergruppen.English: This report presents the results of an evaluation of Puggandplay. The
evaluation was carried out at Hedmark College, Faculty of Teacher Education in
Spring 2002. Puggandplay is a learning- and home study program in four subjects;
Norwegian, Natural Science, Social Sciences and Mathematics from the 5th to 8th
grade. The purpose of this study was to gain experience with Puggandplay as a tool in
different learning processes in school, and to see which pedagogical opportunities it
opens up. The informants were pupils and teachers in tree classes in primary schools,
and lecturers at Hedmark College. Puggandplay tried to support the project works in
the classes through a period of tree months. Material and links for the pupils were
published on the website and questions from the pupils were given priority in the
digital reference service. In addition, four TV-programs were produced for two of the
projects. The results of the survey indicate that the pupils want programs with less
talking in studio, more demonstrations, reportages and films. The teachers ask for
better and earlier schedules, and clips from the programs on the website. Regarding
the website, two of the classes are satisfied with the material they find there. However,
the users wish to play a more active part. Puggandplay could stimulate more
experiencing and exploring, focus more attention to discussion and critical assessment,
and give the pupils good opportunities to be producers. All these activities would
enable the pupils to play a more active part in the learning process. The users ask for a
number of them
Evaluering av puggandplay
Rapporten presenterer en evaluering av Puggandplay,
gjennomført på oppdrag fra Høgskolen i Hedmark, avdeling for
lærerutdanning våren 2002. Puggandplay er tenkt som et lærings- og
leksehjelpprogram i fagene matematikk, naturfag og norsk i 5. til og med
7. klasse. Hovedmålet med evalueringen var å få fram berørte gruppers
erfaringer med og betraktninger vedrørende den pedagogiske verdien av
Puggandplay. Informanter var elever og lærere i grunnskolen (brukere) og
studenter og faglærere ved Høgskolen i Hedmark (formidlere). Blant
formidlerne er det et klart flertall som framholder at arbeidet med
Puggandplay har ført til læring for egen del. TV-sendingene ser i all
hovedsak ut til å ha appellert til målgruppen. Kritikken mot sendingene
kommer primært fra faglærerne, og går på et for oppjaget tempo og at
presentasjonen av stoffet blir for grunn og gir for liten mulighet til
refleksjon. Nettstedet framholdes som et trygt og godt oppslagsverk for
målgruppen. Det beskrives av elevene selv som innholdsrikt og til dels
morsomt. Et stort flertall av de intervjuede elevene synes fornøyd med de
svarene de har fått fra svartjenesten. Studentene som har arbeidet med
svartjenesten er imidlertid i tvil om den egentlig er god leksehjelp. Ulike
forslag til forbedringer framsettes
Når leken blir skolemoden
Norsk: Rapporten setter fokus på lekens plass i småskolen. Problemstillingen som drøftes er: Hvordan kan lek som arbeidsmetode integreres i småskolens pedagogikk? Leken sees på både som en avgrenset virksomhet og som en mental
holdning. Disse to innfallsvinklene drøftes hver for seg. I realiteten har de selvsagt mye felles. I drøftingen av lek som en avgrenset virksomhet står rammelek sentralt. Drøftingen bygger på følgende materiale: 1) fem FoU-arbeider, 2) data fra intervju av fire lærere om deres erfaringer med lek i småskolen og 3) en utprøving av rammelek i en 6-årsgruppe.English: The report focuses on the role of play in the Primary School. The question discussed is: How can play as a method be integrated in the educational work in Primary School? Play is seen both as a limited activity and as a mental attitude. These two angles are separately discussed. In reality, the two angles have of course a lot in common. In the discussion of play as an activity, “frame play” is central. The
discussion is based upon this material: 1) Five research and development projects, 2) data from interviews of four teachers about their experiences with play in Primary School and 3) a testing of “frame play” in a group of 6-year old children
Konstruksjon av identitetsfortellinger i barns sosiale lek
Denne studien undersøker hvordan barn konstruerer identitetsfortellinger i sosial lek. Etter inspirasjon fra YuvalDavis (2010, 2011) legges et sosiologisk perspektiv til grunn for behandling og drøfting av identitetsbegrepet. Det er prosessen med å konstruere identitetsfortellinger i leken som vektlegges. Datamaterialet består av videoobservasjoner av lekende samspill fra én barnehageavdeling (3–6 år), tatt over tre semestre. Konstruksjonen av kollektive identitetsfortellinger står fram i materialet. Sentralt i disse er barnas bygging av vi-fellesskap. Bygging av vi-fellesskap kan hovedsakelig knyttes til tre trekk ved barnas samspill: kongruens, fysisk nærhet og en lyttende og åpen kroppsholdning. De kollektive identitetsfortellingene kan imidlertid også forbindes med forskjellige former for grensedragninger. Skjult i konstruksjonen av et «vi» ligger konstruksjonen av et «dem». En annen grensedragning kan knyttes til hvilke sider ved aktørene det gis aksept for innenfor et felles «vi». Spesielt i grensedragningene ligger det noen pedagogiske utfordringer. (Finansiert av NordForsk, 85644, og UiS.)publishedVersio
The multicultural kindergarten in rural areas
Norsk: I denne rapporten presenteres resultater fra en surveyundersøkelse
gjennomført i barnehager i rurale strøk i sju fylker høsten 2009.
525 pedagogiske ledere og 288 styrere svarte på undersøkelsen. Undersøkelsen
har hatt som mål å innhente kunnskaper om hva som kjennetegner
flerkulturelle
barnehager i rurale strøk. Kun 18 av Norges 430 kommuner faller
utenfor den definisjonen vi har brukt av rural. Surveyen kan slik sees som relevant
for kunnskap om profesjonsutøvelse i barnehager i store deler av Norge.
I undersøkelsen er det lagt særlig vekt på å kartlegge profesjonsutøveres
arbeid med minoritetsspråklige barn og deres familier, og bakgrunnstall som
kan skildre et bilde av en del kontekstuelle forhold for pedagogisk virksomhet.
Det er blant annet innhentet kunnskap om hvilke språk som er representert,
hvordan barnehagen arbeider med språk og kartlegging av språk, hvilket
innhold som presenteres i strukturerte aktiviteter, personalets utdanning og
språk, og foreldresamarbeid. Det er gjort frekvensanalyser av svarene på alle
spørsmålene i spørreskjemaene. Videre er det gjort variansanalyse på noen
av spørsmålene. Rapporten vektlegger i stor grad å presentere resultater fra
undersøkelsen. Disse er slik vi forstår det interessante for videre systematisk
arbeid for å heve kompetansen blant personalet i barnehager. De er også
interessante sett opp mot Kunnskapsdepartementets fokus på kvalitet på innholdet
i barnehagen. Resultatene viser at det i alle kommuner i de sju fylkene
finnes minoritetsspråklige barn i barnehage. 84 prosent av styrerne svarer at
det i dag går flerspråklige barn i deres barnehage. De resterende 16 prosent
har arbeidet med minoritetsspråklige barn de siste tre årene. Det er imidlertid
få barn med flere språk i hver barnehage, i ca. 31 prosent går det ett eller to barn med flerspråklig kompetanse og i ca 27 prosent av barnehagene går
tre eller fire flerspråklige barn. Omtrent 80 prosent av minoritetsspråklige
barn i barnehager i rurale områder, har enten polsk, somalisk, arabisk eller
somalisk som morsmål. Et sentralt funn er at det kun er 3 prosent av profesjonsutøvere
i undersøkelsen som har fordypning og/eller videreutdanning i
flerkulturell pedagogikk eller liknende. Dette ser ut til å gjenspeile seg i den
praksisen som respondentene rapporterer. Et eksempel er hva slags innhold
som velges i strukturerte aktiviteter i barnegrupper. Det ser også ut til at
styreres utdanningsbakgrunn i flerkulturell pedagogikk har betydning for den
pedagogiske praksisen barn og foreldre møter i barnehagen i rurale områder.
Videre er fraværet av minoritetsspråkene i de rapporterte pedagogiske praksiser
slående. Det ser ut til at norsk dominerer, både når det gjelder kulturelle
uttrykk og innhold, og når det gjelder språk. Norsk i denne sammenheng kan
se ut til å bevege seg innenfor en monokulturell betydning.English: This report presents results from a survey that was carried out
in kindergartens in rural areas in Norway 2009, and where 525 preschool
teachers and 288 head teachers of kindergartens were the respondents. The
data from this survey provide knowledge of how kindergartens work with a diverse
group of children, and thus functions as a ground from which to critically
plan future educational policies for the field of early childhood education in a
multicultural society. For clarification, a multicultural kindergarten was defined
in the survey as a kindergarten where children from linguistic and cultural minorities
attend. The respondents were asked about various topics and pedagogical
practices related to how they worked with children and families from
linguistic and cultural minorities in their institutions. They were asked questions
or asked to respond to statements about their educational backgrounds, how
they worked with linguistic minorities to learn Norwegian and to support home
languages in formal and informal activities, in what ways they cooperated with
parents, who is responsible for the various language learning activities, which
topics that were most often used in formal pedagogical situations and what
cultural context they were based on (for example, Norwegian, Somali, Polish),
thoughts regarding the role of play, etc. They were also asked more informative
contextual questions letting us imagine some of the premises of practices
in rural areas.
The survey aimed at creating knowledge about how staff in kindergartens in
rural districts work to cater for the learning and participation of children from
linguistic and cultural minorities, and some of the conditions they work under.
The reported practices can also say something about how all the children are
exposed to the fact that Norway is understood as a multicultural society. The
survey is part of a larger project were also qualitative methods are used. In short, the results that is presented in this report show that most preschools
in rural areas have a low number of children and parents with minority backgrounds,
very few of the professional staff have formal multicultural education,
when working with language it is the Norwegian language that seem to be
taken up, local/Norwegian culture is dominating when preschool teachers are
taking part in meaning making with the children, etc.Kunnskapsdepartementet, Praksisrettet FOU barnehage, grunnopplæring og lærerutdannin
Den flerkulturelle barnehagen i rurale områder:Nasjonal surveyundersøkelse om minoritetsspråklige barn i barnehager utenfor de store byene
Norsk: I denne rapporten presenteres resultater fra en surveyundersøkelse
gjennomført i barnehager i rurale strøk i sju fylker høsten 2009.
525 pedagogiske ledere og 288 styrere svarte på undersøkelsen. Undersøkelsen
har hatt som mål å innhente kunnskaper om hva som kjennetegner
flerkulturelle
barnehager i rurale strøk. Kun 18 av Norges 430 kommuner faller
utenfor den definisjonen vi har brukt av rural. Surveyen kan slik sees som relevant
for kunnskap om profesjonsutøvelse i barnehager i store deler av Norge.
I undersøkelsen er det lagt særlig vekt på å kartlegge profesjonsutøveres
arbeid med minoritetsspråklige barn og deres familier, og bakgrunnstall som
kan skildre et bilde av en del kontekstuelle forhold for pedagogisk virksomhet.
Det er blant annet innhentet kunnskap om hvilke språk som er representert,
hvordan barnehagen arbeider med språk og kartlegging av språk, hvilket
innhold som presenteres i strukturerte aktiviteter, personalets utdanning og
språk, og foreldresamarbeid. Det er gjort frekvensanalyser av svarene på alle
spørsmålene i spørreskjemaene. Videre er det gjort variansanalyse på noen
av spørsmålene. Rapporten vektlegger i stor grad å presentere resultater fra
undersøkelsen. Disse er slik vi forstår det interessante for videre systematisk
arbeid for å heve kompetansen blant personalet i barnehager. De er også
interessante sett opp mot Kunnskapsdepartementets fokus på kvalitet på innholdet
i barnehagen. Resultatene viser at det i alle kommuner i de sju fylkene
finnes minoritetsspråklige barn i barnehage. 84 prosent av styrerne svarer at
det i dag går flerspråklige barn i deres barnehage. De resterende 16 prosent
har arbeidet med minoritetsspråklige barn de siste tre årene. Det er imidlertid
få barn med flere språk i hver barnehage, i ca. 31 prosent går det ett eller to barn med flerspråklig kompetanse og i ca 27 prosent av barnehagene går
tre eller fire flerspråklige barn. Omtrent 80 prosent av minoritetsspråklige
barn i barnehager i rurale områder, har enten polsk, somalisk, arabisk eller
somalisk som morsmål. Et sentralt funn er at det kun er 3 prosent av profesjonsutøvere
i undersøkelsen som har fordypning og/eller videreutdanning i
flerkulturell pedagogikk eller liknende. Dette ser ut til å gjenspeile seg i den
praksisen som respondentene rapporterer. Et eksempel er hva slags innhold
som velges i strukturerte aktiviteter i barnegrupper. Det ser også ut til at
styreres utdanningsbakgrunn i flerkulturell pedagogikk har betydning for den
pedagogiske praksisen barn og foreldre møter i barnehagen i rurale områder.
Videre er fraværet av minoritetsspråkene i de rapporterte pedagogiske praksiser
slående. Det ser ut til at norsk dominerer, både når det gjelder kulturelle
uttrykk og innhold, og når det gjelder språk. Norsk i denne sammenheng kan
se ut til å bevege seg innenfor en monokulturell betydning
Vurdering av ClassFronter
Norsk: Rapporten presenterer resultatene av en vurdering av studienettet ClassFronter.
Vurderingen ble gjennomført ved lærerutdanningen, Høgskolen i Hedmark i 2001.
Målet var å få fram erfaringer og betraktninger angående bruken av ClassFronter i en
pedagogisk sammenheng. Informanter var lærere og studenter ved lærerutdanningen i
Elverum og Hamar. Det har vært brukt spørreskjema overfor lærergruppen og
gruppeintervju overfor studentene.
Resultatene viser en i all hovedsak positiv holdning til studienettet i begge
informantgruppene. I begge gruppene er det imidlertid et stort flertall som ønsker seg
en mer brukertilpasset opplæring på ClassFronter. Mange av lærerne tar i tillegg til
orde for mer faglig debatt rundt bruken av ClassFronter i undervisningen. Et stort
flertall av studentene synes at lærerne burde tatt ClassFronter mer i bruk i
undervisningen. Studienettet kan, slik de ser det, være et nyttig verktøy både til å
administrere studiet og til å formidle fagstoff. Lærerne på sin side rapporterer om
knapphet på tid. Mange trenger mer tid både til å gjøre seg kjent med ClassFronter
som et dataverktøy og dets pedagogiske muligheter. De påpeker også at det tar tid å
bearbeide og legge ut fagstoff og informasjon til studentene på ClassFronte
Å finne veien i en «jungel av klikk»
Rapporten presenterer en evaluering av Puggandplay,
gjennomført på oppdrag fra Høgskolen i Hedmark, avdeling for
lærerutdanning våren 2002. Puggandplay er tenkt som et lærings- og
leksehjelpprogram i fagene matematikk, naturfag og norsk i 5. til og med
7. klasse. Hovedmålet med evalueringen var å få fram berørte gruppers
erfaringer med og betraktninger vedrørende den pedagogiske verdien av
Puggandplay. Informanter var elever og lærere i grunnskolen (brukere) og
studenter og faglærere ved Høgskolen i Hedmark (formidlere). Blant
formidlerne er det et klart flertall som framholder at arbeidet med
Puggandplay har ført til læring for egen del. TV-sendingene ser i all
hovedsak ut til å ha appellert til målgruppen. Kritikken mot sendingene
kommer primært fra faglærerne, og går på et for oppjaget tempo og at
presentasjonen av stoffet blir for grunn og gir for liten mulighet til
refleksjon. Nettstedet framholdes som et trygt og godt oppslagsverk for
målgruppen. Det beskrives av elevene selv som innholdsrikt og til dels
morsomt. Et stort flertall av de intervjuede elevene synes fornøyd med de
svarene de har fått fra svartjenesten. Studentene som har arbeidet med
svartjenesten er imidlertid i tvil om den egentlig er god leksehjelp. Ulike
forslag til forbedringer framsettes
Fra Pokémon til Digimon : en etisk analyse av to populære TV-serier
Norsk: Rapporten presenterer en analyse av to sentrale TV-serier for barn: Pokémon og Digimon. Analysen tar utgangspunkt i verdier sentrale i Rammeplan for barnehagen og Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen:
• likestilling og kvinnesyn
• respekt og toleranse mellom grupper med ulike levesett
• solidaritet
• respekt for liv og forvalteransvar overfor naturen
Analysen av de to seriene synes å vise at spesielt når det gjelder kvinnesynet, kan det spores en viss positiv utvikling fra Pokémon til Digimon 2. Når det gjelder de tre andre områdene, er imidlertid bildet mer sammensatt. Den viktigste innvendingen mot Digimon er dens til tider uklare karaktertegning, man blir usikker på om skikkelsene er å oppfatte som gode eller onde. Dette gjør at utviklingen fra Pokémon til Digimon totalt sett, ikke synes å ha vært entydig positiv
«Det går an å lage ganske mye morsomt ut av læring»
Rapporten presenterer en evaluering av Puggandplay, gjennomført på
oppdrag fra Høgskolen i Hedmark, avdeling for lærerutdanning våren 2003.
Puggandplay er tenkt som et lærings- og leksehjelpprogram i fagene matematikk,
naturfag, samfunnsfag og norsk i 5. til og med 7. klasse. Hovedmålet med
evalueringen var å få erfaring med Puggandplay som et redskap i faglige
læringsprosesser på mellomtrinnet og pedagogiske muligheter som ligger i konseptet.
Informanter var elever og lærere i tre klasser i grunnskolen og faglærere ved
Høgskolen i Hedmark. Puggandplay forsøkte å støtte klassenes arbeid gjennom ulike
perioder med elevprosjekter. Det ble lagt ut fagstoff og lenker til klassene på
Puggandplays hjemmesider og spørsmål fra klassene ble forsøkt gitt en viss prioritet i
spørrekassa. I tillegg ble det produsert fire tv-sendinger til to av elevprosjektene.
Resultatene tyder på at en stor andel av elevene ønsker seg sendinger med mindre
prating i studio, mer demonstrasjoner, reportasjer og filminnslag. Lærerne etterspør
bedre og tidligere sendeplaner og søkbare utsnitt fra sendingene på hjemmesiden. Når
det gjelder nettstedet, er to av klassene fornøyd med fagstoffet som de finner der. Men
en generell kritikk mot nettstedet er at fagstoffet gir en for passiv brukerrolle.
Puggandplay kunne stimulert mer til eksperimentering og utforsking, lagt mer vekt på
diskusjon og kritisk vurdering, og gitt elevene større anledning til selv å være
produsenter. Alle disse læringsaktivitetene ville gitt en mer aktiv innfallsvinkel til
fagstoffet, og flere av dem etterlyses av brukergruppen