Treffsikkerhet i Forsvaret - hvordan treffer Forsvaret på sine kostnadsestimater i investeringsprosjekter?

I Forsvaret investeres det for omtrent 12,1 milliarder kroner hvert år. I en tid med stort fokus på effektivisering og økonomisering rettes også fokuset mot investeringsprosjekter og de prosessene som hører til. Denne oppgaven er initiert av investeringsavdelingen i Forsvarsmateriell (FMA/Inv), og dreier seg om treffsikkerheten til kostnads- og usikkerhetsanalysen i prosjekter. FMA ønsker at disse analysene gjøres grundig og at de gir Forsvaret forutsigbarhet i forhold til hva den endelige kostnaden blir. Problemstillingen for oppgaven er: Hvor godt treffer Forsvaret på sine kostnadsestimater i investeringsprosjekter? Vi har besvart oppgaven ved å se på estimert kostnad for etatens styringsmål opp imot faktisk kostnad. Styringsmålet er beregnet slik at det er 50% sannsynlig at et prosjekt vil treffe målet eller underforbruke, og kalles P(50). Vi har gjort en utvalgsundersøkelse med 110 prosjekter. Datagrunnlaget vi har benyttet er Forsvarets Investeringsdatabase (FID) og prosjektenes termineringsrapporter. Resultatet av analysen viser at vi ikke treffer som forventet ut ifra teorien. Det var hele 80% som underforbrukte i forhold til etatens styringsmål, og gjennomsnittlig avvik ble 11,17% i underforbruk. Utvalget hadde en venstreskjev kurve, med hovedtyngde nært opptil styringsmålet. Gjennom to korrelasjonsanalyser fant vi også at det ikke var sammenheng mellom prosjektenes størrelser (i kroner) og avviket fra styringsmålet. Samme resultat fikk vi når vi sjekket om det var sammenheng mellom oppstartstidspunktet for prosjektet og avviket fra styringsmålet. Konklusjonen på problemstillingen er at Forsvaret ikke treffer godt på sine kostnadsestimater i investeringsprosjekter. Veldig kort oppsummert er dette på bakgrunn av at 80% av prosjektene hadde et underforbruk i forhold til estimatet for etatens styringsmål. Dersom våre resultater viser et korrekt bilde av virkeligheten tyder dette på at Forsvaret enten er dårlige på kostnads- og usikkerhetsanalyser eller kostnads- og usikkerhetsstyring. Dette kan medføre et eller flere av følgende forhold: 1. Redusert ytelse 2. Sløsing med midler 3. Prosjekter som burde blitt gjennomført, blir ikke gjennomført fordi det ikke er tilgjengelige midler

Forskjeller i opplevd autonomi mellom ledere i offentlig og privat sektor En casestudie om barnehagestyrere i Bergen kommune

Oppgaven er en casestudie om temaet forskjeller i opplevd autonomi mellom daglige ledere i offentlig og privat sektor. Problemstillingen er som følger: Opplever barnehagestyrere i offentlige barnehager i Bergen at de står mindre fritt til å ta avgjørelser enn styrere i private barnehager? Bakgrunnen for oppgaven er vår opplevelse av at den offentlige sektor gjerne blir ansett som overbyråkratisert og at offentlige ledere drukner i reformer. Formålet med oppgaven er derfor å utforske hvorvidt strukturelle forskjeller i eierskap påvirker den daglige lederens opplevde autonomi. Vi har valgt å studere dette i barnehagesektoren da vi vurderer at bedriftene er sammenlignbare med hverandre uavhengig av eierform. Innledningsvis starter oppgaven med å gi en innføring i konteksten og omgivelsene til barnehagene. Deretter presenteres relevant teori, før metoden redegjøres for. Vi har valgt ulike former for forskningsdesign, herunder kvantitativ metode for innhenting av data fra daglige ledere, dokumentstudier, intervju og e-post-dialog med relevante aktører i sektoren. Avslutningsvis vil oppgaven presentere, analysere og drøfte de funn vi har gjort. Vår undersøkelse viste en svak antydning til at styrere i offentlig sektor hadde en noe mindre opplevelse av frihet. Ettersom vi også fant store likheter i opplevd frihet på tvers av sektorene, konkluderte vi likevel med at vi ikke har empirisk grunnlag for å verken avkrefte eller bekrefte vår problemstilling om at barnehagestyrere i offentlige barnehager i Bergen står mindre fritt til å ta avgjørelser enn styrere i private barnehager

Forskjeller i opplevd autonomi mellom ledere i offentlig og privat sektor En casestudie om barnehagestyrere i Bergen kommune

Oppgaven er en casestudie om temaet forskjeller i opplevd autonomi mellom daglige ledere i offentlig og privat sektor. Problemstillingen er som følger: Opplever barnehagestyrere i offentlige barnehager i Bergen at de står mindre fritt til å ta avgjørelser enn styrere i private barnehager? Bakgrunnen for oppgaven er vår opplevelse av at den offentlige sektor gjerne blir ansett som overbyråkratisert og at offentlige ledere drukner i reformer. Formålet med oppgaven er derfor å utforske hvorvidt strukturelle forskjeller i eierskap påvirker den daglige lederens opplevde autonomi. Vi har valgt å studere dette i barnehagesektoren da vi vurderer at bedriftene er sammenlignbare med hverandre uavhengig av eierform. Innledningsvis starter oppgaven med å gi en innføring i konteksten og omgivelsene til barnehagene. Deretter presenteres relevant teori, før metoden redegjøres for. Vi har valgt ulike former for forskningsdesign, herunder kvantitativ metode for innhenting av data fra daglige ledere, dokumentstudier, intervju og e-post-dialog med relevante aktører i sektoren. Avslutningsvis vil oppgaven presentere, analysere og drøfte de funn vi har gjort. Vår undersøkelse viste en svak antydning til at styrere i offentlig sektor hadde en noe mindre opplevelse av frihet. Ettersom vi også fant store likheter i opplevd frihet på tvers av sektorene, konkluderte vi likevel med at vi ikke har empirisk grunnlag for å verken avkrefte eller bekrefte vår problemstilling om at barnehagestyrere i offentlige barnehager i Bergen står mindre fritt til å ta avgjørelser enn styrere i private barnehager