What can five-, six- and seven-year-olds tell us about the transition from mathematics in kindergarten to that in school in Norway?

International audienceAs we grow from small children to adults, we experience several transitions. This paper focuses on children’s voices on the transition from mathematics in kindergarten to that in school. What are their thoughts on going from one institution to another with a different curriculum, culture and values regarding mathematical learning? This paper reports answers from focus group interviews with children, ages five, six and seven, about mathematical learning. The study was situated within a research and development project SUM at UiT The Arctic University of Norway. The findings show that even though the transition is clear for teachers, both in kindergarten and school, we need to discuss how to present mathematical activities to children such that these activities help to ease the transition from one level of education to another

Likestillingsarbeid i barnehagen = Menn i barnehagen?

Fylkesmannen i Troms utfordret Førskolelærerutdanningen ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP), fakultet for Humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL) ved Universitetet i Tromsø, til å gjøre et prosjekt på tema likestilling i barnehagen våren 2010. Prosjektperioden varte et godt år, og den ble avsluttet med konferansen “Likestillingskonferanse for barnehagesektoren i Troms 17.november 2011 i regi av Fylkesmannen i Troms og Universitetet i Tromsø, der Ingrid Frenning deltok i programkomiteen. Prosjektet har hatt to hovedfokus; 1. Likestilling i barnehagen på det helt konkrete plan 2. Rekruttering av menn i barnehagen Denne rapporten er basert på en vurdering av det totale arbeidet. Aksjonsforskning/- læringsprosjektet sammen med de ansatte i barnehagen, gav innsikt i ansattes refleksjoner rundt likestilling på to nivå. Videre gav det også innblikk i barnehagen som organisasjon, en erfaringsutveksling vi takker for. Spørreundersøkelsen fikk dessverre bare 42 prosent svar, men sidestilles resultatet med landsomfattende undersøkelse med samme svarprosent, kan resultatene gi en viss pekepinn på situasjonen i barnehagene i Tromsø kommune. Hensikten med rapporten er først og fremst å fremvise arbeidet med prosjektet LIKESTILLING I BARNEHAGEN, men det er selvfølgelig et håp om at den kan være til inspirasjon for videre arbeid med likestilling og rekruttering av menn i barnehagen

What can five-, six- and seven-year-olds tell us about the transition from mathematics in kindergarten to that in school in Norway?

International audienceAs we grow from small children to adults, we experience several transitions. This paper focuses on children’s voices on the transition from mathematics in kindergarten to that in school. What are their thoughts on going from one institution to another with a different curriculum, culture and values regarding mathematical learning? This paper reports answers from focus group interviews with children, ages five, six and seven, about mathematical learning. The study was situated within a research and development project SUM at UiT The Arctic University of Norway. The findings show that even though the transition is clear for teachers, both in kindergarten and school, we need to discuss how to present mathematical activities to children such that these activities help to ease the transition from one level of education to another

Digitale ferdigheter og dysfunksjoner i skolen : en pilotundersøkelse

Ved innføring av fem basisferdigheter i Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) ble digital kompetanse innført som den femte basisferdigheten. Dette sidestiller bruk av digitale verktøy med lesing, skriving, muntlig aktivitet og regning. Forskningsarbeidet som ligger til grunn for denne boka har hatt som overordnet mål å finne indikasjoner på digitale dysfunksjoner. Gjennom arbeid med elever og IKT har forfatterne erfart at en del elever har vansker med digitale verktøy som ikke umiddeltbart lar seg forklare. Problemstillingene i denne undersøkelsen er generelt knyttet til begrepet digital kompetanse og digitale ferdigheter. Spesielt er det i denne sammenhengen vektlagt å finne indikatorer på digitale dysfunksjoner. Følgende forskningsspørsmål ble derfor formulert: 1. Hvordan kan vi beskrive ulike grader av digitale kompetanser og ferdigheter hos et utvalg av elever i grunnskolen? 2. Hvilke sammenhenger er det mellom ulike grader av digital kompetanse og kompetanser i de øvrige skolefag? 3. Hva forteller elever som selv oppfatter seg som lavkompetente om sin databruk? Implisitt i disse spørsmålene er det muligheter for at digitale funksjoner kan bestå av ulike ferdigheter som har lite med hverandre å gjøre. Hvis det er mulig å gradere digitale kompetanser og ferdigheter hos elever og definere digital kompetanse som et eget kompetanseområde, blir det følgelig interessant å undersøke nærmere elever som har lav digital kompetanse. Det har ikke vært mulig å finne tidligere forskning på spesifikke lærevansker knyttet til teknologi. Den teoretiske tilnærmingen i dette pilotprosjektet er derfor gjort gjennom teori om digital kompetanse og digital literacy. Det er også brukt teorier om problemløsning og strukturerte problemer som et grunnlag i forståelsen av elevers bruk av datamaskiner. Til slutt vises det til teori om lærevansker med spesielt blikk på dysleksi. Det argumenteres for at problemstillingen vil bli best besvart gjennom en kombinasjon av kvantitative og kvalitative metoder. Hele undersøkelsen bygger på en kartlegging av elevenes ferdigheter og holdninger til IKT. Kartleggingen bygger på en spørreundersøkelse. Dataene fra denne ble videre analysert gjennom flere statistiske tilnærminger for å kunne utlede et mål for digital kompetanse. Det ble foretatt et utvalg fra gruppen med lave ferdigheter og gode holdninger til IKT. For å kvalitetssikre svarene fra kartleggingen ble det gjennomført en praktisk ferdighetstest av denne gruppen. Resultatene fra denne testen viste at det er grunnlag for en videre analyse av intervjuene. Undersøkelsen gir, gjennom bruk av faktoranalyse, et grunnlag for å si at digital kompetanse kan deles inn i 3 faktorer som er innbyrdes uavhengige. Disse faktorene er: 1. Sosial/internett 2. Mestring (computer-efficacy) 3. Språk/verktøy Korrelasjonsanalysene i undersøkelsen viser at det er lite samsvar mellom skoleprestasjonene til elevene og egenrapportert digital kompetanse fra kartleggingen. Dette styrker antagelsen om at digital kompetanse kan være et eget kompetanseområde. Etter en vurdering av resultatene fra samtlige tester og intervjuer, er det tre elever som skiller seg ut, med mulige digitale dysfunksjoner. På bakgrunn av erfaringene som er gjort underveis i prosjektet gis det avslutningsvis noen didaktiske og forskningsmessige refleksjoner

Visualisation of shapes and use of technology in kindergarten

International audienceIn 2006, the Norwegian government added mathematics and technology as a subject in the national guidelines for kindergartens in Norway. The activity in this case is a visualisation task about the connection between 2D and 3D shapes. The activity starts with a short introduction from one of the researchers, where she together with children explored different 3D shapes with collapsible folding shapes. After a while, iPads were taken into the activity, using an application where they could see 3D shapes fold and unfold. The activity lasted for around 50 minutes where the children freely combined the work on the concrete folding shapes and the ones at the iPads. Preliminary findings indicate that the children were focused on the appearance more than the characteristics of the shapes. Further, technology gave some new opportunities, but also some limitations due to tactile feelings

Spontaneous activities in kindergarten as inquiry-based mathematics

International audienc

Cyber Harassment and Quality of Life

Research on bullying and harassment in Scandinavia has been going on for several decades, and is appearing in new frameworks and forms since the new categories of “cyber harassment” or “cyberbullying” has been introduced. Bullying is a phenomenon of great importance, as it seems to affect persons negatively in their everyday functioning. We designed a questionnaire on cyber harassment, which was answered by pupils, at five schools in Tromsø (N=878). This questionnaire included a section of questions concerning traditional forms of harassment and bullying, as well as a set of quality of life (QoL) questions. The main questions asked here are: 1) What is the prevalence in percentages of classical bullying and cyberbullying; 2) Are there gender and/or age differences; 3) What percentage of children bullied classically were also cyber-bullied; 4) In what way was the quality of life affected for those that were classically bullied or cyber-bullied? Our main finding is that students who report being cyber-harassed or cyber-bullied, report a significantly lower QoL-score than their non-harassed peers, and thus share the same negative characteristics in relation to quality of life as classical harassment and bullying. Cyberbullying is less common than classical bullying, but it now affects some 3.5% of the pupils, and nearly half of the cyberbullying comes in addition to traditional bullying