PERTUNJUKAN KESENIAN TERBANG DI KECAMATAN CIATER KABUPATEN SUBANG DAN BENTUK PELESTARIANNYA SEBAGAI BAHAN AJAR PELATIHAN EKSTRAKURIKULER DI SMA

Logita Embang. 2105 “Pertunjukan Kesenian Terbang dan Bentuk Pelestariannya Sebagai Bahan Ajar Pelatihan Ekstrakurikuler Di SMA” Sekolah Pasca Sarjana UPI. Latar belakang: keberadaan pertunjukan kesenian terbang asli yang hampir tidak diminati oleh generasi muda yang beranggapan merupakan kesenian yang bertradisi lama. Masalah penelitian: Bagaimana bentuk pertunjukan kesenian terbang? Bagaimana struktur teks yang terkandung dalam lagu-lagu? Bagaimana ko-teks dan konteks dan fungsi pada pertunjukan kesenian terbang? Bagaimana bentuk pelestarian di SMA? Tujuan dari penelitian: mendeskripsikan pertunjukan kesenian terbang, menyajikan ancangan buku panduan pelatihan ekstrakurikuler di SMA. Teori yang digunakan: teori kebudayaan, tradisi lisan, bentuk dan struktur teks, kajian semantik, bunyi dan teori isi tradisi lisan. Penelitian ini menggunakan metode deskriptif kualitatif. Teknik pengumpulan data: teknik observasi partisipatif, wawancara, dan dokumentasi. Instrumen penelitian: peneliti sendiri dan dibantu dengan pedoman wawancara, observasi, catatan lapangan, tape recorder, dan kamera. Sumber datanya: pertunjukan kesenian terbang, teks lagu-lagu dan konteks. Analisis data dan pembahasan mengenai pertunjukan kesenian terbang, bentuk, analisis struktur semantik dan formula bunyi, ko-teks dan konteks dari lagu-lagu pertunjukan kesenian terbang, Teks lagu-lagu dalam pertunjukan kesenian terbang memiliki struktur semantik yang beragam. Formula bunyinya berupa pengulangan bunyi kata, baik dalam baris, maupun antar baris dengan irama yang dinamis. Konteks dari pertunjukan kesenian terbang ini tidak terikat oleh ruang dan waktu, namun harus mempertimbangkan suasana. Fungsi dari pertunjukan kesenian terbang selain sebagai penghibur juga sebagai unsur pendidikan, pranata kehidupan sosial, fungsi keagamaan. Upaya pelestarian dari pertunjukan kesenian terbang, yaitu melalui pembuatan bahan ajar berupa ancangan buku panduan pelatihan kegiatan ekstrakurikuler di SMA.----------Logita Embang. 2015 “Arts Terbang Performance and Instructional Material As a preservation From Extracurricular Training in School”. Post Graduate of UPI. Background: Young generations are not interested in existence of the original art terbang performance, they thought that it is old tradition. The research problem: how is form of art terbang performance? How the structure of the text contained in the songs? How co-text and context of the function of to show art terbang? What are the forms of preservation in high school? The purpose of the research: to describe art terbang performance, presenting definition guidebook extracurricular training in high school. The used theory: the theory of culture, oral traditions, the shape and structure of the text, the study of semantics, the sound and content of the theory of oral tradition. This research used qualitative descriptive method. Data collection techniques: technique of participant observation, interviews, and documentation. Instrument of the research: the researchers themselves and assisted with interview, observation, field notes, tape recorder, and camera. Source of data: art terbang performance of songs and context. Data analysis and discussion of art terbang performance, to analyze the shape, structure, semantic, and sound formula, co-text and context of art performance songs terbang. Text songs of art terbang performance have a diverse semantic structure. Formula repetition of sound such as the sound of the word, both in rows with a dynamic rhythm. Context of art terbang performance is not bound by the cast and the time, but must consider the atmosphere. The function of the art terbang performance as an entertainer also other than as a component of education, social life institution, a religious function. Conservation effort of art terbang performance is through making material definition guide book training extracurricular in high school

Production cost and competitiveness in major salmon farming countries 2003–2018

publishedVersio

Analyse marint restråstoff, 2014 Analyse av tilgang og anvendelse for marint restråstoff i Norge

Rapporten gir en oversikt over mengder med restråstoff som oppstod fra norsk fiskeri- og havbruksnæringen i 2014, hvor mye som ble utnyttet og hvordan restråstoffet ble anvendt til ulike produktgrupper og formål. I 2014 oppstod det 885 000 tonn restråstoff fra en råstoffbase på 3,4 millioner tonn fisk og skalldyr. Omtrent 70 % utnyttes (626 000 tonn) og anvendes i hovedsak til for til fisk, husdyr, pelsdyr og kjæledyr eller som produkter til humant konsum (sjømatprodukter tran, ekstrakter). På grunn av veksten i torskefiskeriene har konsumandelen øket siste år, mens mengden forutnyttelse har nedgang pga. svikt i sildelandingene. I størrelsesorden 260-270 000 tonn, hovedsakelig fra hvitfisksektoren, utnyttes ikke ved at fisken sløyes eller prosesseres ombord uten at biproduktene bringes på land. Totalt volum tilgjengelig restråstoff øker fra 2013 til 2014 (+24 000 tonn), som er et resultat av økning i tilgjengelig restråstoff fra havbrukpublishedVersio

Analyse marint restråstoff, 2016 - Tilgang og anvendelse av marint restråstoff i Norge

Rapporten gir en oversikt over mengder med restråstoff som oppstod fra norsk fiskeri- og havbruksnæringen i 2016, hvor mye som ble utnyttet og hvordan restråstoffet ble anvendt til ulike produktgrupper og formål. I 2016 oppstod det ca. 914 000 tonn restråstoff fra en råstoffbase på 3,3 millioner tonn fisk og skalldyr. Omtrent 75 % utnyttes (689 000 tonn) og anvendes som ingredienser (oljer, proteiner, tilskudd/premikser) inn i for til fisk, husdyr, pelsdyr og kjæledyr eller som produkter til humant konsum (sjømatprodukter, tran, ekstrakter). I størrelsesorden 210-230 000 tonn, hovedsakelig fra hvitfisksektoren, utnyttes ikke ved at fisken sløyes eller prosesseres om bord uten at biproduktene bringes på land. Mengden tilgjengelig restråstoff gikk litt opp fra 2015 til 2016.publishedVersio

Analyse marint restråstoff, 2015 Analyse av tilgang og anvendelse for marint restråstoff i Norge

Rapporten gir en oversikt over mengder med restråstoff som oppstod fra norsk fiskeri- og havbruksnæringen i 2015, hvor mye som ble utnyttet og hvordan restråstoffet ble anvendt til ulike produktgrupper og formål. I 2015 oppstod det ca. 890 000 tonn restråstoff fra en råstoffbase på 3,44 millioner tonn fisk og skalldyr. Omtrent 76 % utnyttes (678 000 tonn) og anvendes som ingredienser (oljer, proteiner, tilskudd/premikser) inn i for til fisk, husdyr, pelsdyr og kjæledyr eller som produkter til humant konsum (sjømatprodukter, tran, ekstrakter). I størrelsesorden 210- 220 000 tonn, hovedsakelig fra hvitfisksektoren, utnyttes ikke ved at fisken sløyes eller prosesseres om bord uten at biproduktene bringes på land. Mengden tilgjengelig restråstoff er stabil fra 2014 til 2015.Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfondpublishedVersio

Analyse marint restråstoff 2019

Rapporten gir en oversikt over mengder restråstoff som oppstod fra norsk fiskeriog havbruksnæringen i 2019. Hvor mye som ble utnyttet og hvordan restråstoffet ble anvendt til ulike produktgrupper og formål. Nytt for året er at rapporten har samlet et utvalg FoU-prosjekter som arbeider, eller har arbeidet, med å løfte verdiskapingen av restråstoff som ikke utnyttes – og det som utnyttes - i dag. I 2019 oppstod det ca. 964 000 tonn restråstoff fra tilgjengelig råstoff på 3,55 millioner tonn fra fiskeri- og havbruksnæringen. Omtrent 84 % utnyttes (812 000 tonn) og anvendes som ingredienser inn i ulike typer fôr, som produkter til humant konsum eller biogass/energi. I størrelsesorden 154 500 tonn, hovedsakelig fra hvitfisksektoren, utnyttes ikke ved at fisken sløyes eller prosesseres om bord på fartøyene uten at restråstoffet bringes på land

Cost development in farming of Norwegian Salmon

Kostnadene i norsk lakseoppdrett fortsetter å vokse. Denne kostnadsøkningen bekymrer både næringen selv, aksjonærer og finansinstitusjoner. Denne rapporten er den første fra et treårig prosjekt som følger kostnads¬utviklingen år for år, og som hvert år skal se nærmere på viktige enkeltfaktorer som bidrar til kostnads¬utviklingen. Produksjonskostnadene for laks sank jevnt fra næringens start og fram til 2005. Fra 2005 til 2016 er kostnadene om lag doblet målt i nominelle verdier. Selv om vi tar høyde for inflasjon er kostnadsøkningen i overkant av 60 prosent. Økte fôrkostnader og økte kostnader til overvåking, forebygging og behandling av lus er de viktigste forklaringene på kostnadsøkningen. Lusekostnadene er fortsatt høye, rundt 5 milliarder per år, men veksten i lusekostnader har avtatt. Forebyggingen mot lus og medikamentfrie behandlinger øker, men med sterk reduksjon i badbehandlinger mot lus kan det se ut til at lusekostnadene reduseres i 2017.Cost development in farming of Norwegian SalmonpublishedVersio

Analyse marint restråstoff 2021

Rapporten gir en oversikt over mengder restråstoff som oppstod fra norsk fiskeri- og havbruksnæringen i 2021. Hvor mye som ble utnyttet og hvordan restråstoffet ble anvendt til ulike produktgrupper og formål. I 2021 oppstod det ca. 1,1 million tonn restråstoff fra tilgjengelig råstoff på 3,76 millioner tonn fra fiskeri- og havbruksnæringen. Omtrent 83 % er beregnet utnyttet (906 000 tonn) og anvendes som ingredienser inn i ulike typer humant konsum, fôr, eller biogass/energi. I størrelsesorden 183 000 tonn, hovedsakelig fra hvitfisksektoren, utnyttes ikke ved at fisken sløyes eller prosesseres om bord på fartøyene uten at restråstoffet bringes på land

Analyse marint restråstoff, 2013 Analyse av tilgang og anvendelse for marint restråstoff i Norge

Rapporten gir en oversikt over mengder med restråstoff som oppstod fra norsk fiskeri- og havbruksnæringen i 2013, hvor mye som ble utnyttet og hvordan restråstoffet ble anvendt til ulike produkter. I 2013 oppstod det 867 000 tonn restråstoff ut fra en råstoffbase pa 3,07 millioner tonn fisk og skalldyr. Ca 69 % utnyttes (600 000 tonn) og anvendes som ingredienser (oljer, proteiner, tilskudd/premikser) inn i for til fisk, husdyr, pelsdyr og kjæledyr eller som produkter til humant konsum (sjømatprodukter, tran, ekstrakter). I størrelsesorden 260- 280 000 tonn, hovedsakelig fra hvitfisksektoren, utnyttes ikke. Mengden restråstoff avtar fra 2012 til 2013, hovedsakelig på grunn av nedgang i pelagiske fiskerier og derved også tilgang på restråstoff fra denne sektoren.Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfondpublishedVersio