Party–Interest Group Ties and Patterns of Political Influence

Organizational ties between political parties and interest groups are common in contemporary democracies, but little is known about the political effects of such ties. This article examines whether the strength of organizational ties between parties and interest groups affects the probability of (1) interest group influence on parties, (2) party influence on interest groups, and (3) mutual party–interest group influence in decision-making. Using novel interest group survey data from six democracies, we are the first to systematically examine the relationship between organizational ties and perceived and attributed influence across multiple policy areas. The findings indicate that one-sided influence is more likely when the actors have stronger ties but that such ties also increase the likelihood of influence going both ways. Close party–interest group relationships hence likely involve give-and-take across policy issues. These findings shed important new light on the role of parties and interest groups as intermediaries in democracies.Party–Interest Group Ties and Patterns of Political InfluencepublishedVersio

Party‐interest group ties: the resource exchange model revisited

We examine the existence and strength of organizational ties between parties and interest groups by innovating on classic resource exchange theory. First, we propose that the nature of interest groups’ policy orientation and their general organizational capacity primarily explain the presence of ties, that is, ties are less likely to materialize when groups lack ideological policy goals and have limited organizational capacity. Second, the size and types of resources on offer from both sides are what principally account for the strength of existing ties. We hypothesize that resources from both parties and interest groups are positively associated with institutionalized relationships, but also that resources are hierarchically ordered, that is, resources that are exclusive for the transaction are particularly important for ties at higher levels of institutionalization. Using data from a novel organizational survey of parties and interest groups in seven Western democracies, we find support for the hypotheses using an integrated design of analysis

Mellom konflikt og integrasjon. En evaluering av Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene

Mellom konflikt og integrasjon. En evaluering av Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndigheten

Competition and interaction: Party ties to interest groups in a multidimensional policy space

Political parties and interest groups play a vital role in incorporating societal interests into democratic decision‐making. Therefore, explaining the nature and variation in the relationship between them will advance our understanding of democratic governance. Existing research has primarily drawn attention to how exchange of resources shapes these relationships largely neglecting the role of contextual conditions. Our contribution is to examine whether parties’ structured interactions with different categories of interest groups vary systematically with the pattern of party competition at the level of policy dimensions. First, we argue that higher party fragmentation in a policy space makes organisational ties to interest groups more likely, due to fears of voter loss and splinter groups. Second, we expect higher polarisation between parties on a policy dimension to make ties to relevant groups less likely due to increased electoral costs. We find support for both expectations when analysing new data on 116 party units in 13 mature democracies along nine different policy dimensions. Our findings underline the value of considering the strategic context in which parties and interest groups interact to understand their relationship. The study sheds new light on parties and interest groups as intermediaries in democracy and contributes to a new research agenda connecting interest group research with studies of parties’ policy positions and responsiveness.publishedVersio

Introducing the party-interest group relationships in contemporary democracies datasets

Few existing datasets on parties and interest groups include data from both sides and a wide variety of interest groups and parties. We contribute to filling this gap by making several interconnected new datasets publicly available. The PartyInterest Group Relationships in Contemporary Democracies (PAIRDEM) datasets include cross-national data from three different surveys of (1) central party organizations, (2) legislative party groups, and (3) interest groups. A fourth dataset based on coding of party statutes and party finance data was established together with the Political Party Database The datasets contain novel indicators on party-group relationships in up to 21 mature democracies. In this research note, we first present the main content of the datasets and the research design. Second, we present descriptive statistics documenting the extent of organizational ties between parties and groups in contemporary democracies. Third, we illustrate more advanced usage through a simple application

Massepartiet: demokratisk idealmodell på prøve? : søkelys på sammenhengen mellom partimodeller og demokrati

I denne hovedoppgaven rettes søkelyset mot sammenhengen mellom massepartimodellen og demokratiet. Oppgavens utgangspunkt er litteraturen om de vesteuropeiske partienes utvikling som institusjoner. På 1960-tallet lanserte partiforskeren Otto Kirchheimer tesen om at de tradisjonelle massepartienes tid var forbi. Den sosioøkonomiske utviklingen og massemedienes fremvekst hadde endret vilkårne for partienes virke. Først og fremst var den nye middelklassen stor, og hadde en uklar politisk profil. Forholdene lå ikke lenger til rette for politiske partier med forankring i en bestemt sosial eller kulturell gruppe, partier som presenterer omfattende og ideologiske partiprogrammer, er stramt organiserte, har mange medlemmer og er internt demokratiske. Framtida ville derfor bli preget av partier som appellerer til ulike interessegrupper, som har en pragmatisk politisk profil, er løst organiserte og elitestyrte. Hvorvidt de vesteuropeiske partiene om lag tretti år senere har gjennomgått en slik utvikling er langt fra klart. Det er likevel bred enighet om at massepartimodellen ikke lenger er et like godt bilde på partienes organisasjonsutforming og tilnærming til velgerne som før. Framfor alt mister partiene medlemmer Med hensyn til partienes rolle i demokratiet er svekkelsen av massepartiet svært interessant. Det idealtypiske massepartiet har på den ene siden blitt framholdt som overlegent i et demokratiperspektiv. På basis av en oppfatning av demokrati som flertallsstyre, og på bakgrunn av deltakerdemokratiske verdier, har det blitt forsvart som en demokratisk idealmodell i den statsvitenskapelige litteraturen om partiene. På den annen side har dets motsats også hatt sine klare talsmenn. Teoretikere med et pluralistisk og økonomisk demokratisyn har argumentert for et brobyggende, pragmatisk og løst organisert eliteparti. Koplingen mellom ulike partimodeller og demokratiske verdier har imidlertid ikke fått stor oppmerksomhet i partiforskningen. Mange har framholdt at det demokratiteoretiske grunnlaget for debatten om partiene og demokratiet ikke er spesielt velutviklet. Jeg tar derfor for meg følgende overordnede problemstilling i hovedoppgaven: Kan massepartimodellen knyttes til en bestemt demokratioppfatning? Med andre ord drøfter jeg om de politiske partiene vil holde i hevd bestemte demokratiske verdier når de organiseres og opptrer som massepartier. Er det en demokratisk idealmodell som eventuelt er i ferd med å gå tapt? Eller er massepartiets tid også forbi i et demokratiperspektiv? Styrkes kanskje demokratiet med svekkelsen av massepartiet? Eller er ikke sammenhengen mellom partimodeller og demokratiske verdier under noen omstendighet så klar? For å kunne svare på problemstillingen, drøfter jeg først hvilke oppgaver partiene bør utføre for å fremme realiseringen av ulike demokratisyn. Analysen har følgelig et teorirelativistisk sikte. Jeg søker ikke å vurdere om massepartiet er en «rett» eller «gal» partimodell i egentlig forstand, men anvender konkurrerende normative utsagn om partienes oppgaver som analyseredskap Jeg tar utgangspunkt i mer innholdsrike og helhetlige demokratibegreper enn det partilitteraturen normalt har lagt til grunn. To slike politisk-teoretiske hovedposisjoner finnes i et liberalt demokratiperspektiv satt opp mot et deliberativt demokratisyn. De to demokratioppfatningene har til dels røtter i ulike teoretiske tradisjoner, med svært forskjellige innfallsvinkler til demokratispørsmålet. Mens den liberale demokratioppfatningen springer ut av den liberale demokratitradisjonen, og tar utgangspunkt i individuelle interesser og konflikt, har den deliberative demokratioppfatningen primært røtter i den republikanske tradisjon, der politikkens basis er kollektive verdier og aksentuering av enighet. De to demokratiperspektivene har fellesstrekk med de demokratidefinisjonene som har ligget til grunn for debatten om massepartiet og demokratiet i litteraturen. Derfor er det ikke vanntette skott mellom presentasjonen av de tradisjonelle vurderingene og min analyse. De sentrale argumentene fra partilitteraturen blir også referert og evaluert underveis. Metoden jeg anvender er metodisk argumentasjon: Begreper og formuleringer skal være presise, begrunnelser utførlige og konklusjoner følge logisk av premissene i resonnementet. Drøftingen foregår på teoretisk nivå. Empirisk kunnskap blir brukt for å støtte opp om de premisser i resonnementene som handler om hvordan massepartier vil fungere i forhold til de gitte normative kravene. Analysens empiriske gyldighetsområde er avgrenset til Vest-Europa. I kapittel 2 diskuteres først begrepet «parti». Dernest presenteres massepartiets forhistorie og kjennetegn mer i detalj, og forsøkes oppsummert og avgrenset langs fire variabler: Velgertilnærming (appeller til én bestemt gruppe) Partiprogram (mål, virkemidler, ideologi) Utenomparlamentarisk organisasjon (permanent og sentralisert) Medlemsorganisering (partiinternt demokrati) Jeg redegjør til slutt mer detaljert for de tradisjonelle oppfatningene av sammenhengen mellom massepartiet og demokratiske verdier i partilitteraturen. I kapittel 3 rettes fokus mot demokratibegrepet. Jeg presenterer først for de to alternative demokratiperspektivene, og drøfter dernest hvordan partiene kan fremme de forskjellige settene av demokratiske verdier. I kapittel 4, 5, 6 og 7 analyseres i tur og orden massepartiets kjennetegn, på basis av de ulike demokratisynene og forventningene til partiene. Utgangspunktet for vurderingene er den hypotetiske situasjon at partiene i en gitt stat generelt er massepartier. Kapittel 8 oppsummerer og sammenligner vurderingene på basis av de to demokratiperspektivene, og jeg drøfter hva analysen har fortalt om forholdet mellom massepartimodellen som helhet og demokratiet. Dernest redegjør jeg for hvorfor mine vurderinger eventuelt skiller seg fra de tradisjonelle oppfatningene av massepartiet i partilitteraturen. Til slutt diskuterer jeg kort om konklusjonene kan kaste lys over de utfordringer dagens vesteuropeiske partier står overfor i demokratisammenheng

Forvaltning av bruks- og verneinteresser på Søndre Jeløya

Landskapsvernet på Søndre Jeløy har i liten grad begrenset naturbaert næringsutnyttelse i området. Vernet framstår som vellykket fordi området fortsatt er ubebygd på tross av sterkt utbyggingspress i kommunen. Skjøtsel har også greid å vedlikeholde kulturlandskapet i deler av området. Fylkesmannen har relativt god oppslutning gjennom en åpen og fleksibel forvaltning. Mindre inntjeningsmuligheter i landbruket har imidlertid medført ønsker om ny bruk av eiendommene som ikke er forenlig med verneformålet. Dette har gitt nye og sterkere konflikter mellom fylkesmannen og grunneierne

Nye medvirkningsformer i norsk sentralforvaltning

Last ned gratis Notatet presenterer en kartleggingsstudie av nye medvirkningsformer i norsk sentralforvaltning i stortingsperioden 1997-2001. Studien gir en oversikt over og drøfter bl.a. ulike former og tiltak for medvirkning som finnes i tilknytning til sentralforvaltningen, antall medvirkningstiltak, variasjoner mellom departementene når det gjelder tiltakenes utbredelse og omfang. Videre medvirkningens mulighet for innflytelse, departementenes begrunnelser for iverksetting av tiltaken og videre forskningstema

The New Politics of the Welfare State? A Case Study of Extra-Parliamentary Party Politics in Norway

According to the literature on the ‘new politics of the welfare state’, party politics plays a minor role in welfare policy outputs today. In this article, we ask what the degree of politicisation is below the level of government. Focusing on two specific policy areas –pension reform and anti-poverty policy – and both substantive and procedural aspects of politicisation in the case of Norway, we identify party policies and map intra-party decision-making prior to the 2005 general election. We first conclude that neither policy area seemed to be strongly politicised, but nonetheless, there were limits to the ‘depoliticisation’ of welfare policy even in a consensual state like Norway. Hence, we show – or confirm – that counter-forces might exist between and within political parties in advanced industrial societies, yet to varying degrees across welfare policy fields.acceptedVersio

Local governance, finances and service delivery in Tanzania

This is a summary of three more extensive reports that are supposed to contribute to a baseline for the local government reform programme in Tanzania