Strømforhold i Førdefjorden utenfor Engebøfjellet. Tredimensjonal modellering av strømforholdene i vannsøylen ved endring av bunntopografi.

Målet i dette prosjektet har vært å gi en beskrivelse av hvordan strømforholdene påvirkes av endringer i bunntopografien ved deponi av avgangsmasse fra gruvedrift i fjorden utenfor Engebø. Dette har blitt gjort ved bruk av havmodellen ROMS som ble satt opp for Førdefjorden. Modellen har blitt validert mot både strømmålinger i overflatelaget og bunnlaget. Modellresultatene sannsynliggjør at terskelen i Ålasundet (55 m dyp) skaper aktivitet fra indre bølger ned til omtrent 200 m dyp. Under forhold utenom dypvannsfornyelser, vil en hevning av bunnen utenfor Engebø øke strømstyrken langs bunnen, spesielt på vestsiden av deponiområdet. Dersom bunnen heves opp fra omtrent 300 m (dagens situasjon) til 215 meter på det høyeste er økningen liten. 90-persentilen av strømstyrken økes da fra omtrent 2.5 cm/s til 3.9 cm/s ved nippflo og fra omtrent 3.8 til 4.8 cm/s ved springflo midt i Førdefjorden utenfor Engebøkaia. Dersom bunnen heves opp til 150 meter på det høyeste er virkningen større: 90-persentilen av strømstyrken økes da opp til 8.4 cm/s ved nippflo og opp til 10.3 cm/s ved springflo på samme området. De økte strømstyrkene er ikke så store at erosjon av partikler fra bunnen vil øke, men små partikler som er allerede svever i vannet langs bunn vil i større grad blir transportert vekk. Under stagnerte forhold blir det mer bevegelsesenergi i vannmassene når bunnen heves. Dette fører til at den vertikale blandingen vil øke noe i Engebøbassenget under 55 m når masse deponeres. Et resultat av dette vil være en økning i hyppigheten av dypvannsfornyelser, men modellberegninger alene er ikke tilstrekkelig for å si noe om størrelsen av økningen. Det vil da også være nødvendig å overvåke sjiktningen i dypvannet over ti

Sammenstilling av miljø- og algedata og modellering av brakkvannets tykkelse fra utvalgte lokaliteter i ulike fjordområder i Sogn og Fjordane

Fra prosjektet «Samordning av skjelnæringa i Sogn og Fjordane» (SAMS) gjennomført i perioden 2001-2003 er data for potensielle giftproduserende alger, algetoksiner og miljødata fra 10 ulike lokaliteter fra indre fjordområder til ytre kyststrøk fra nord til sør i Sogn og Fjordane presentert i form av kurver og tekst som beskriver de ulike parameternes utvikling under prosjektperioden. Fra hver lokalitet er det framstilt isopletdiagram som viser utviklingen over tid for temperatur, salinitet, tetthet, oksygenkonsentrasjon, oksygenmetning og in-situ klorofyll a fluorescens. Brakkvannets tykkelse er framstilt både på grunnlag av reelle målinger og modellberegninger. For de lokalitetene hvor strøm er målt, er strømdata presentert. Fra alle stasjoner er det laget kurver over forekomsten av potensielt toksinproduserende alger og tilsvarende forekomst av algetoksiner i prosjektperioden. For Nordfjord viser resultatene at problemet med toksiner i algene var størst på innerste stasjon Frøholmen i Stryn hvor skjellene kun i korte perioder hadde toksinnivå under faregrensene. Om våren skapte den PSP-produserende dinoflagellaten Alexandrium tamarense problemer, mens om sommeren og høsten var DSP problemet med dinoflagellaten Dinophysis acuta som toksinprodusent. Videre utover i Nordfjorden avtok toksinproblemene jo lengere ut i fjorden en kom, og ved Nakkeneset på Vågsøy var det de samme artene som forårsaket toksiner i skjellene, men toksiner over eller nær grensenivåene i skjell forekom kun i korte perioder. Også i Høydalsfjorden, Førdefjorden og Dalsfjorden ble de høyeste PSP-konsentrasjonene i skjell funnet om våren. DSP ble i disse fjordene registrert oftest om sommeren og høsten, men her var det i forbindelse med høye forekomster av D. acuminata. I Sognefjorden var bildet mye det samme som i Nordfjord, men både alge- og toksinkonsentrasjonene var lavere. YTX som produseres av dinoflagellaten Protoceatium reticulatum, ble funnet i skjellene på alle lokaliteter, men i konsentrasjoner som ligger under dagens faregrensenivå. ASP ble registrert i lav konsentrasjon kun ved en måling.Sogn og Fjordane Fylkeskommun

Konsekvenser av sjødeponi i Repparfjorden for anadrom laksefisk. Delutredning i KU program for planlagt gruvedrift i Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune

Utredningen tar for seg mulige konsekvenser av sjødeponi for anadrom laksefisk i Repparfjorden basert på foreliggende grunnlagsundersøkelse og resultater fra andre delutredninger i henhold til planprogrammet. Laksesmolten fra Repparfjordelva vandret ut i perioden fra 20. juni til 15. juli sesongen 2010, og bruker kort tid i elvemunningen.. Majoriteten av aure og røye bruker Repparfjorden som oppvekstområde i hele den marine fasen av sin livssyklus. Av individer av aure og røye merket med dybdesensorer, viste all fisk hovedsakelig opphold på dybder < 2 meter. Konsentrasjonene av partikler i vannsøylen, som spres fra utslippet på 57 m’s dyp, vil sannsynlig ligge under det som kan gi påvirkning av vekst og overlevelse for fisk. Toksisitetsmodellering, for ulike saliniteter, viser at de Cu verdier som kan forventes løst i vannmassen under driftsperioden ligger langt under både akutte og kroniske grenseverdier for laksefisk. Planområdet har stor verdi for anadrom laksefisk. For laks vurderes tiltaket å ha lite negativt omfang og en liten negativ konsekvens (-). I forhold til aure og røye vurderer en tiltaket til å ha et middels negativ omfang, der det trolig er auren som er den laksefisken som vil bli mest påvirket av tiltaket grunnet forringelse av oppvekstområdet gjennom mulig redusert næringstilgang. Samlet konsekvensvurdering for anadrom laksefisk gir Liten/ middels negativ konsekvens (-/--)