Tiltaksrettet overvåking av Årdalsfjorden i henhold til vannforskriften. Overvåking for Hydro Aluminium Årdal Karbon, Hydro Aluminium Årdal Metallverk og Norsun

Alle de fem sedimentstasjonene klassifiseres til «moderat økologisk tilstand» og «ikke god kjemisk tilstand». Bunnfauna gir god tilstand, men overskridelser av EQS-verdien for flere vannregionspesifikke stoffer (hovedsakelig PAH-forbindelser) trekker tilstandsklassen ned til «moderat». Det var avtagende konsentrasjoner av disse stoffene i sedimentet med økende avstand fra utslippet. Samtlige sedimentstasjoner klassifiseres til å være i «ikke god kjemisk tilstand» pga. overskridelse av EQS-verdiene for EUs prioriterte miljøgifter, deriblant en rekke PAH-forbindelser, samt nikkel på den innerste stasjonen AR4. Alle biotastasjonene får også «ikke god kjemisk tilstand». Konsentrasjonen av kadmium i o-skjell overskrider EQS på alle stasjonene, samt PAH-forbindelser på G2 og G4. På biotastasjonene er det ikke gjort noen undersøkelser av biologiske kvalitetselementer, og økologisk tilstand kan ikke klassifiseres. Det er imidlertid overskridelser av flere vannregionspesifikke stoffer på alle stasjonene, bl.a. sink i o-skjell. Det var også overskridelser for kobber og arsen på flere stasjoner. Det var store overskridelser av EQS-verdien for PAH16 på de tre innerste stasjonene. For PAH-forbindelsene er det en tydelig konsentrasjonsgradient, med lavere konsentrasjoner med økende avstand fra utslippspunktet. Bunnfauna viste «god tilstand» på alle stasjoner. Faunaen var moderat til middels artsrik, og med normale individmengder. Faunasammensetningen besto bl.a. av flere tallrike sensitive arter. På stasjon R10 og ÅB11 var det noe større innslag av tolerante og opportunistiske arter enn på de tre øvrige. Totalt sett virker ikke bunnfaunaen å være påvirket av utslippene av suspendert stoff.Hydro Aluminium Årdal Karbon, Hydro Aluminium Årdal Metallverk og Norsu

Overvåking av Ytre Oslofjord 2019-2023. Bunnundersøkelser i 2023. Fagrapport

Prosjektleder: Anette EngesmoBunnprøver for analyse av bløtbunnsfauna ble tatt på fem stasjoner i Ytre Oslofjord i 2023. Stasjonene i Ringdalsfjorden (R-5), ved Breiangen (OF-5) og Haslau (S-9) hadde alle god økologisk tilstand for bløtbunnsfauna, mens stasjonen i Drammensfjorden (DD-1) og Tønsbergfjorden (TØ-1) fikk moderat tilstand (med nEQR-verdier akkurat på grensen mellom god og moderat). Stasjon R-5 i Ringdalsfjorden hadde høyt innhold av organisk karbon (TOC) i sedimentet, og hadde svært dårlig tilstand for organisk innhold. De øvrige stasjonene hadde god eller svært god tilstand. SPI-undersøkelsene (Sediment Profile Imaging) av bunnsedimenter i Ytre Oslofjord i 2023 viste at Drammensfjorden hadde gode oksygenforhold ned til 108m dyp rett på innsiden av Svelvik. For dybdegradientene i de andre undersøkte områdene så vi tegn til dårligere oksygenforhold på noen av de dypeste stasjonene, men det så ikke ut til å være anoksiske forhold.Fagrådet for Ytre OslofjordpublishedVersio

Bunnundersøkelser utenfor Kastet i Mørjefjorden, Vestfold

NIVA har gjennomført en undersøkelse av bunnforholdene ved Kastet i Mørjefjorden. Steinindustrien i området har utslipp til Mørjefjorden av steinslam fra avrenningsvann fra bruddene. Steinprodusenten Lundhs har utslipp via Mørjebekken som renner ut innerst i fjorden ved Sildevika, og ved Kastet har Larvik Granite utslipp til fjorden fra et rør i fjæra. Partiklene legger seg oppå det tyngre saltvannet og brer seg utover store deler av fjorden. Undersøkelsen omfattet bløtbunnsfauna og sediment, siktdyp, salinitet-, temperatur- og turbiditetsmålinger i vannmassene, samt en visuell vurdering av nedslamming på hardbunn. Resultatene viste at den økologiske tilstanden for bløtbunnsfauna ble klassifisert i henhold til vannforskriften til «god» på alle stasjonene, og bunnfaunaen hadde normal artssammensetning, høy artsdiversitet og normale individmengder. Dette tyder på at mengden partikler som sedimenterer ned til bunnen er såpass liten at bunnfauna ikke påvirkes negativt. Innhold av organisk karbon i sedimentet var svært lavt, og ga «svært god» tilstand på alle stasjonene. Det lave organiske innholdet skyldes sannsynligvis utslippet av uorganisk steinslam til fjorden. Undersøkelsen av hardbunnsområdene viste at fastsittende dyr og til dels alger hadde høy grad av nedslamming, og områdene med hardbunn synes å være noe påvirket av steinslam. Det var midlertid ikke store forskjeller mellom områdene tross en tendens til noe mer nedslamming i området nærmest utslippet ved Kastet. Den økologiske tilstanden for hardbunnsområdene kunne ikke bestemmes på grunnlag av denne undersøkelsen.Larvik GranitepublishedVersio

Oppfølgende undersøkelse av bløtbunnsfauna og sedimenter i Sandsfjorden i 2022

Prosjektleder Marijana Stenrud BrkljacicBløtbunnsfauna og sedimenter har blitt undersøkt på tre stasjoner utenfor Norsk Stein Jelsa sitt anlegg i Sandsfjorden i 2022. Hensikten med undersøkelsen har vært å se hvorvidt bedriftenes utslipp påvirker tilstanden for bløtbunnsfauna i resipienten. Økologisk tilstand for bløtbunnsfauna ble klassifisert til «svært god» på alle stasjonene, som var svært artsrike med totalt 98-114 registrerte arter per stasjon. Innholdet av organisk karbon i sedimentet var lavt og samtlige stasjoner ble klassifisert til «svært god» tilstand. Oksygenforholdene i bunnvannet var gode på alle stasjonene på tidspunktet for prøvetaking. Resultatene samsvarer med tidligere bløtbunnsundersøkelser fra 2013 og 2019, og viser at tilstanden er uendret. Det er ingenting som tyder på at bunnsfauna på de undersøkte stasjonene påvirkes negativt av bedriftens deponering av finpartikulært mineralsk materiale i sjøen.Norsk Stein ASpublishedVersio

Long-term response of marine benthic fauna to thin-layer capping with powdered activated carbon in the Grenland fjords, Norway

The Grenland fjords in Norway have a long history of contamination by large emissions of dioxins and mercury. As a possible sediment remediation method in situ, thin-layer capping with powdered activated carbon (AC) mixed with clay was applied at two test sites at 30 m and 95 m depth in the Grenland fjords. This study presents long-term effects of the AC treatment on the benthic community structure, i.e. nine years after capping. Capping with AC significantly reduced the number of species, their abundance and biomass at the two test sites, compared to uncapped reference sites. At the more shallow site, the dominant brittle star species Amphiura filiformis disappeared shortly after capping and did not re-establish nine years after capping. At the deeper site, the AC treatment also caused long-lasting negative effects on the benthic community, but some recovery was observed after nine years. Ecological indices used to assess environmental status did not capture the impaired benthic communities caused by the capping. The present study is the first documentation of negative effects of powdered AC on marine benthic communities on a decadal scale. Our results show that the benefits of reduced contaminant bioavailability from capping with AC should be carefully weighed against the cost of long-term detrimental effects on the benthic community. More research is needed to develop a thin-layer capping material that is efficient at sequestering contaminants without being harmful to benthic species.publishedVersio

Havet som karbonlager: Potensial for økt karbonlagring, aktuelle tiltak og relevante interessenter

Denne rapporten ble skrevet på oppdrag for Klimautvalget 2050. Rapporten er delt i 2 deler, hvor del 1 beskriver potensialet for økt karbonlagring i hav, og hvilke tiltak som kan bidra til å øke karbonopptaket. Del 2 beskriver hvilke interessenter som potensielt vil bli påvirket av tiltak for økt karbonlagring. Tareskoger, tang, ålegrasenger og tidevannseng og -sump er marine økosystemer som lagrer karbon. Det skilles mellom kortidslagret karbon som er karbon lagret i levende biomasse, og langtidslagret karbon som er karbon lagret i sedimenter på havbunnen. Det mangler forskning som estimerer potensialet for karbonlagring i hav, samt hvor mye som lagres per år i de forskjellige økosystemene. På verdensbasis utgjør tang og tare de største marine økosystemene. Karbonlagring i Norge kan potensielt spille en større rolle enn andre steder i verden, da det kalde klimaet bidrar til å senke nedbrytningshastigheten. Det er flere tiltak som kan gjøres for å redusere tap av lagret karbon og øke opptaket av karbon. Blant annet vil restaurering, redusere beitetrykk fra kråkeboller, redusere avrenning fra land, redusere marin utbygging og redusere bunntråling være tiltak som kan være positiv for karbonlagringen i havet. Havnæringen er en viktig del av norsk næringsliv og i mange kystsamfunn utgjør havnæringen en viktig del av arbeidsplassene. Fiskeri og havbruk vil potensielt kunne kombinere taredyrking med akvakultur, samtidig som nyetablerte tareskoger vil kunne gi habitat til en rekke arter som således vil være positivt for fritidsfiske. Utslipp fra akvakultur kan potensielt tilføre mye næringssalter og tiltak om å redusere utslipp av næringssalter vil således ramme havbruksnæringen. Redusert utbygging vil kunne ramme havbruksnæringen. Naturmiljø vil stor sett være positivt påvirket av tiltak som øker karbonlagring og reduserer tap. Skipsfart har stort sett liten interessekonflikt med tiltak. Havvind vil potensielt påvirkes mest i utbyggingsfasen, særlig ved bunnfast havvind nær kysten. Oljenæringen vil kunne påvirke det langtidslagret karbonet på havbunnen, når det bores etter olje. Mineralutvinning og georessurser vil kunne påvirke marine økosystemer om mineralutvinningen skjer nærme kysten. Ved mineralutvinning lengre ut til havs kan langtidslagret karbon påvirkes og tilføres vannmassene. Reise og friluftslivs vil kunne påvirkes positivt ved at naturopplevelser bevares, samtidig som de vil kunne rammes av reguleringer i utslipp og utbygging. Kulturminner og kulturmiljø vil potensielt komme i konflikt med restaureringer av marine økosystemer, men ellers være positivt påvirket av redusert utbygging og redusert bunntråling. Infrastruktur i havet, slik som undersjøiske kabler vil kunne gi en interessekonflikt spesielt under utbyggingt ved at det påvirker marine økosystemer og langtidslagret karbon, men vil være positivt påvirket av redusert bunntråling, da det reduserer faren for at infrastrukturen ødelegges.Havet som karbonlager: Potensial for økt karbonlagring, aktuelle tiltak og relevante interessenterpublishedVersio

Revisjon av fjæreindeksen i Nordsjøen sør – Norskehavet sør, og av referanseverdier for bløtbunnsfauna i Skagerrak

Prosjektleder: Janne GitmarkDe reduserte artslistene som benyttes for å beregne fjæreindeksen (RSLA/RSL) i økoregionene Nordsjøen sør, Nordsjøen nord og Norskehavet sør er revidert basert på fjæresonedata fra 356 stasjoner (totalt 663 undersøkelser). Tester viste at de reviderte artslistene kan benyttes uten å endre de eksisterende klassegrensene. Det er gjort nye beregninger av referanseverdiene for tilstandsklassifisering av bløtbunn, hvor trålpåvirkning er oppgitt som en faktorvariabel. Analysene er gjort med utgangspunkt i de samme datasett og modeller som ble benyttet for å beregne grenseverdiene gitt i Veileder 02:2018. Resultatene tilsier at det ikke er behov for å endre på referanse- og grenseverdiene.MiljødirektoratetpublishedVersio

Miljøundersøkelser i Tysfjorden for The Quartz Corp, Drag

Prosjektleder: Dag Øystein HjermannRevidert utgave av 7751-2021NIVA har undersøkt biologiske og kjemiske kvalitetselementer i Tysfjord ved The Quartz Corp sitt anlegg i Drag (Hamarøy/Hábmera kommune, Nordland fylke), samt undersøkt giftigheten av produktet Duomeen CD (bestående av 90-100% N-Kokos-1,3-diaminpropan). Hardbunnsstasjonen som ligger nærmest bedriften (Tysfjorden 1) hadde «svært god» tilstand i 2018 og «god» tilstand de tidligere undersøkelsesårene. Bløtbunnsfauna ble klassifisert til «svært god» økologisk tilstand, og de tre stasjonene nærmest utslippet var artsrike med omkring 60 arter i gjennomsnitt per grabbprøve. pH ble klart påvirket av bedriftens virksomhet, men bare for 1.5% av målingene var pH-avviket på 0.75 enheter eller mer, eller pH lavere enn pH var under 7.5. Duomeen CD ble påvist på de tre stasjonene nærmest utslippet (inntil 320 m fra utslippet) med konsentrasjoner på opptil 0.33 mg/kg tørrvekt. I labforsøk med fjæremark (Arenicola sp.) viste det seg at både de observerte konsentrasjonene av Duomeen CD, samt konsentrasjoner ned til 1/10 av dette, førte til meget høy dødelighet (93% etter 10 dager). Stoffet viste også toksiske effekter på en marin planktonalge (Skeletonema pseudocostatum) ved konsentrasjoner over 0.0125 mg/L, men hadde ingen toksiske effekter på den marine hoppekrepsen Tisbe battagliai.The Quartz Corporation, Drag, TysfjordpublishedVersio

Undersøkelse av hydrografiske og biologiske forhold i Indre Oslofjord Årsrapport 2022

Prosjektleder: André StaalstrømDen økologiske tilstanden i vannmassene er «moderat» på alle stasjoner for perioden 2020-2022. Den utslagsgivende parameteren er dårlige oksygenforhold, som kan knyttes til overgjødsling som fører til for mye nitrogen i vannmassen. I bassenget Håøybukta er det bedre oksygenforhold enn i resten av fjorden, og reketettheten viste seg å være mer enn dobbelt så høy som på de øvrige stasjonene. Helsetilstanden til blåskjell i Indre Oslofjord er ikke tilfredsstillende og ansees for å være sterkt stresset. Dette kan skyldes stor forekomst av giftige alger av slekten Dinophysis som ble observert i 2022. Det var forekomst av trådformede ettårige alger (lurv) på de syv undersøkte stasjonene, og indeksen for nedre voksegrense ga moderat tilstand for alle stasjoner som ble klassifisert, og ved Steilene er det dokumentert en negativ trend. Samlet sett så gir overvåkningen i 2022 et enda tydeligere signal enn tidligere om at konsentrasjon av nitrogen i vannmassene må reduseres.Fagrådet for vann & avløpsteknisk samarbeid i indre OslofjordpublishedVersio

Undersøkelser i kystvann i Østfold 2016 - Hunnebotn og Vauerkilen

Formålet med undersøkelsen er å beskrive den økologiske tilstanden i vannforekomstene Hunnebotn og Vauerkilen basert på de biologiske kvalitetselementene ålegras og bløtbunnsfauna. Undersøkelsen ble gjennomført 5. og 6. september 2016. I Hunnebotn ble det observert lite ålegras og mye begroing i selve pollen, og i Talbergsundet vokste det tett ålegras, men i et smalt belte. I Vauerkilen vurderes ålegrasforekomsten til å være i god tilstand, med høyt og tett ålegras. Nedre voksedyp ble målt til 4,5 m. Den økologiske tilstanden for bløtbunnsfauna var «svært dårlig» på begge stasjonene i Hunnebotn og på den innerste stasjonen i Vauerkilen. Faunaen var artsfattig og det ble kun registrert noen få individer. De to øvrige stasjonene i Vauerkilen hadde en noe mer artsrik fauna med 10-14 registrerte arter, hvorav en del var typiske brakkvannsarter som tåler lav salinitet. Tilstanden ble klassifisert til «moderat» og «dårlig». Innholdet av organisk karbon i sedimentet var svært høyt både i Hunnebotn og Vauerkilen, og tilstanden ble klassifisert til «dårlig» og «svært dårlig» for organisk innhold. Sedimentet luktet av H2S og var på noen stasjoner nesten helt svart.Fylkesmannen i ØstfoldpublishedVersio