Forebyggende tiltak mot rovviltskader. Rovdyrsikker inngjerding

Med rovdyrsikker inngjerding menes gjerder som fysisk hindrer rovvilt fra å komme inn på beiteområdene for husdyr. Som oftest innebærer denne rovviltsikringen en eller annen form for elektrisk inngjerding. Erfaringer med elektriske gjerdeanlegg overfor rovvilt i Norge og Sverige viser at dette er et meget effektiv forebyggende tiltak. Et velfungerende gjerde setter imidlertid store krav til oppsett og vedlikehold.publishedVersio

Tidlig lamming som forebyggende tiltak mot tap av lam til rovvilt

Det foreligger fra før lite data om tiltaket tidlig lamming som et forebyggende tiltak mot rovdyrtap. Undersøkelsen bygger på to bruk i Tana i Finnmark som har prøvd denne metoden de siste fire år. Reduksjon i tap og økte inntekter ved å ha slaktemodne lam tidlig på høsten dekker merkostnadene ved økt fôrforbruk pga lengre innefôringstid etter lamming, og gir i tillegg et positivt økonomisk bidrag til merarbeid og ekstra huskostnader. Datagrunnlaget er basert i hovedsak på resultatet fra 2006, der de to forsøksbrukene er sammenlignet med et kontrollbruk i samme område.publishedVersio

Tidlig lamming som forebyggende tiltak mot tap av lam til rovvilt

Selv om de økonomiske beregningene viser at tidlig lamming på grunn av behov for ekstra avlastningsareal kommer til kort overfor tradisjonell drift, er det ikke alt som kan måles i kroner og ører. Det må i vurderingene tas med at dyrevelferden har økt ved redusert lidelse/tap på beite. Også bondens oppfatning av situasjonen betyr mye. Dersom man slipper unødig engstelse for dyrenes velferd på beite, er dette positive element som bør vektlegges. Det ligger også et inntjeningspotensial ved denne driftsmåten i form av redusert behov for tilsyn med flokken i forbindelse med uro og tap (ikke tatt med i regnskapet). Vår oppfatning er at bruk 1 og 2 har vært svært fornøyd med ordningen med tidlig lamming, også mht produksjonsresultater.publishedVersio

Effects of Anacetrapib in Patients with Atherosclerotic Vascular Disease

BACKGROUND: Patients with atherosclerotic vascular disease remain at high risk for cardiovascular events despite effective statin-based treatment of low-density lipoprotein (LDL) cholesterol levels. The inhibition of cholesteryl ester transfer protein (CETP) by anacetrapib reduces LDL cholesterol levels and increases high-density lipoprotein (HDL) cholesterol levels. However, trials of other CETP inhibitors have shown neutral or adverse effects on cardiovascular outcomes. METHODS: We conducted a randomized, double-blind, placebo-controlled trial involving 30,449 adults with atherosclerotic vascular disease who were receiving intensive atorvastatin therapy and who had a mean LDL cholesterol level of 61 mg per deciliter (1.58 mmol per liter), a mean non-HDL cholesterol level of 92 mg per deciliter (2.38 mmol per liter), and a mean HDL cholesterol level of 40 mg per deciliter (1.03 mmol per liter). The patients were assigned to receive either 100 mg of anacetrapib once daily (15,225 patients) or matching placebo (15,224 patients). The primary outcome was the first major coronary event, a composite of coronary death, myocardial infarction, or coronary revascularization. RESULTS: During the median follow-up period of 4.1 years, the primary outcome occurred in significantly fewer patients in the anacetrapib group than in the placebo group (1640 of 15,225 patients [10.8%] vs. 1803 of 15,224 patients [11.8%]; rate ratio, 0.91; 95% confidence interval, 0.85 to 0.97; P=0.004). The relative difference in risk was similar across multiple prespecified subgroups. At the trial midpoint, the mean level of HDL cholesterol was higher by 43 mg per deciliter (1.12 mmol per liter) in the anacetrapib group than in the placebo group (a relative difference of 104%), and the mean level of non-HDL cholesterol was lower by 17 mg per deciliter (0.44 mmol per liter), a relative difference of -18%. There were no significant between-group differences in the risk of death, cancer, or other serious adverse events. CONCLUSIONS: Among patients with atherosclerotic vascular disease who were receiving intensive statin therapy, the use of anacetrapib resulted in a lower incidence of major coronary events than the use of placebo. (Funded by Merck and others; Current Controlled Trials number, ISRCTN48678192 ; ClinicalTrials.gov number, NCT01252953 ; and EudraCT number, 2010-023467-18 .)

Tapsundersøkelser. Dødsårsak blant lam i "Klubben og Kjeipen" beiteområde, Hemnes kommune 2001

Tapsundersøkelser på lam ved hjelp av mortalitetssendere (”dødsvarslere”) har blitt gjennomført en rekke steder i landet de senere år. Disse har gitt god kunnskap om årsakene til og tidspunktene for lammetap i de ulike forsøksområdene de spesifikke år. Denne undersøkelsen kartlegger dødsårsakene blant lam i Klubben og Kjeipen beiteområde i Hemnes 2001.publishedVersio

Elgbeitetaksering på halvøya mellom Straumbotn og Utskarpen i Rana kommune 2006

Takseringsmetoden ”overvåkingstakst” ble benyttet på halvøya mellom Utskarpen og Straumbotn i Rana kommune våren 2006 for å kartlegge områdets verdi som vinterbeiter for elgen og få en oversikt over elgens vinterbeiteuttak. Elgbeitetakseringen viste at elgens prioriterte vinterdiett stort sett består av rogn, osp, selje, vier og bjørk. På den sør-vestlige delen av haløya, ut mot Ranfjorden, ble det også registrert betydelige beiteskader på granplantene. Takseringen viser at beitingen på artene rogn, osp og selje har vært så hard at det går utover den årlige produksjonen. Kvistuttaket av bjørk fører ikke til redusert produksjon på lang sikt. Kvistuttaket av vier kan føre til redusert beiteproduksjon på lang sikt. Størrelsen på elgstammen er ikke forenelig med kvalitetsproduksjon av granskog i de mest beitede områdene. Dersom en ønsker å opprettholde produksjonen av vinterbeiteplanter for elgen på lang sikt, bør størrelsen på vinterstammen av elg reduseres noe. I vintre med vanskelige snøforhold bør tiltak som krattrydding og tynning av lauvtrær med over 4 meters høyde kunne øke tilgangen produksjonen av vinterbeite for elgen.Elgbeitetaksering på halvøya mellom Straumbotn og Utskarpen i Rana kommune 2006publishedVersio

Monitoring lamb mortality in grazing area no. 5 in Beiarn, Nordland 2002

Årsakene til lammetap på utmarksbeite ble sommeren 2002 kartlagt i fire besetninger i rode 5 i Beiarn sausankerlag i Beiarn kommune i Nordland, ved hjelp av radiohalsbånd (”dødsvarslere”) og radiotelemetri. Det ble peilet daglig i beiteområdet fra utslipp på utmarksbeite i begynnelsen av juni og frem til hovedsankingen av sau i midten av september. De fire besetningene mistet til sammen 84 av 300 lam, dette tilsvarer et lammetap på 28 %. Av de 53 radiomerkede lammene som ble funnet omkommet og undersøkt av den lokale rovviltkontakten fra SNO Nordland, ble 30 (57 %) dokumentert tatt av jerv, 8 (15 %) ble antatt drept av jerv, ett (2 %) ble antatt drept av kongeørn, 3 (6 %) havnet i gruppen ”ikke rovvilt”, 3 (6 %) døde av ulykker, 3 (6 %) av sykdom/sult, mens 5 (9 %) havnet i gruppen ”ukjent dødsårsak”. Tilveksten mellom fødsel og utslipp hos lam som ble tatt av jerv var større enn tilveksten på overlevende lam og på lam som omkom av andre årsaker (P = 0.002). Lam som ble tatt av jerv hadde også høyere vekt ved utslipp på utmarksbeite enn de to andre gruppene, men denne forskjellen var ikke statistisk signifikant. Lammets kjønn påvirket ikke dødeligheten, men lam med mødre som var eldre enn ett år hadde lavere dødelighet enn lam med gimrer (”ettåringer”) til mødre (P = 0.03). Tvillinglam hadde også lavere dødelighet enn enklinger og trillinger (P = 0.03). Tapene var relativt små i starten av beitesesongen, men akselererte kraftig etter ca. 25. august på grunn av at tapene til jerv økte etter denne datoen. Tapene var konsentrert i spesielle deler av beiteområdet, som dekket tilsammen drøyt 30 km2. Tidlig nedsanking, felling av jerv, og bruk av vokterhund på patrulje sammen med tilsynsfører er anbefalt som forebyggende tiltak i området. Bruken av dødsvarslere er diskutert i et dyrevelferdsmessig perspektiv.Tapsundersøkelse for lam på utmarksbeite i rode 5 i Beiarn kommune, NordlandMonitoring lamb mortality in grazing area no. 5 in Beiarn, Nordland 2002publishedVersio

Evaluering av gaupeklaver på lam som forebyggende tiltak

Rovdyrklaver, også kalt gaupeklaver, har vært benyttet på lam som forebyggende tiltak siden starten på 1990-tallet. Mange fylker har vært involvert i slike prosjekt, men det er kun i Buskerud, Sør-Trøndelag og i Nord-Trøndelag bruken av gaupeklaver har blitt fulgt opp i mer enn to år. Grunnen til at mange har avsluttet prosjektene sine etter ett til to år er mangel på en klar forebyggende effekt av tiltaket. Variasjonen i lammetap har vært stor både mellom områder og mellom år i samme område. Det samme gjelder variasjon i lammetap med hensyn på hvilken type klave som har blitt benyttet. Til tross for dette viser denne undersøkelsen at de aller fleste forsøkene har ført til at lam med klaver har hatt lavere dødelighet i forhold til lam uten klaver, både i og mellom besetninger.publishedVersio

Experiences with electric fencing towards predators in Norway

Planteforsk Tjøtta fagsenter har på oppdrag fra DN gjort en evaluering av ordningen med rovdyrsikre gjerder som forebyggende tiltak mot rovviltskader i Norge. Datamateriale fra 21 sauebrukere med til sammen 17 gjerdeanlegg i Nord-Trøndelag, Hedmark, Akershus og Østfold inngår i studien. Ulike gjerdetyper, deres effekt overfor ulike rovviltarter, hjortevilt og friluftsliv, samt tiltakets driftsmessige konsekvenser for sauedrifta er beskrevet. Kartleggingen indikerer at rovdyrsikre gjerder er et godt forebyggende tiltak, selv om gjerdene ikke er 100% rovviltsikre. Et velfungerende gjerdeanlegg setter imidlertid store krav til oppsett og vedlikehold, noe som er svært tidkrevende. Kritiske punkter er særlig spenningsfall grunnet vegetasjon, overhøyder på utsiden av gjerdet, for stor avstand mellom bakken og nederste tråd eller mellom de nederste trådene, og et svakt jordingsanlegg. Utformingen av gjerdene må tilpasses den enkelte rovviltart. Det anbefales at gjerdeapparatene har overvåkingsfunksjoner for utgående og inngående spenning, lagret energi og jordingsanlegg, som alle er koplet til en alarm. Planlagt skiftebeiting, beitekultiverende tiltak og et godt snyltebehandlingsregime er avgjørende for å oppnå tilfredsstillende tilvekst på lammene. De fylkesvise føringene for støtte til rovdyrsikre gjerder over ordningen ”forebyggende tiltak mot rovviltskader på bufe” bør samordnes.Erfaringer med rovdyrsikre gjerder i NorgeExperiences with electric fencing towards predators in NorwaypublishedVersio

Tapsundersøkelser. Dødsårsak blant lam i rode 5 i Beiarn 2002

Tapsundersøkelser på lam ved hjelp av mortalitetssendere (”dødsvarslere”) har blitt gjennomført en rekke steder i landet de senere år. Disse har gitt god kunnskap om årsakene til og tidspunktene for lammetap i de ulike forsøksområdene de spesifikke år. Denne undersøkelsen kartlegger dødsårsakene blant lam i rode 5 i Beiarn beitesesongen 2002.publishedVersio