Incentive Contracts for Public Health Care Provision under Adverse Selection and Moral Hazard

The author will in this paper analyse the issue of payment reforms for a public health care system, where public hospitals offer treatment. Any health care system should provide treatment so as to maximise expected social welfare. The implementation of this outcome, through the way private og public health care providers or hospitals are compensated for the cost of providing services, has been a policy issue in a number of countries. Many payment reforms are now based on a (high-powered) DRG-price system, so as to induce cost consciousness. The hospitals are privately informed about the diseases of each patient and offer treatment with a stochastic outcome, while cost control cannot be verified. Ex post outcome and realised cost of treatment can be verified, with cost depending on treatment intensity, cost-reducing effort and the type of disease. With a disease-contingent transfer, the hospital is able to capture a rent, which has a social cost due to tax distortions and because rent has no direct weight in the welfare function. When type of treatment can be verified, treatment should be less intensive than under complete information, if marginal cost of treatment is disease-dependent. However, rent extraction is accomplished not only by a less aggressive treatment (which has a negative impact on the likelihood for recovery), but also by offering a cost-reimbursement scheme, without any recovery-contingent bonus. When treatment is unverifiable, induced treatment should again be below the first-best level. This solution is implemented through a combination of a recovery-contingent bonus (declining in severity) and cost sharing (with the fraction of cost being reimbursed by the government being increasing in severity).Public health care; hospital expenses

Environmental regulation, asymmetric information and foreign ownership

Regulating an export firm (or a homogeneous industry) with private information about emission technology is analysed, when the firm, owned partly by foreigners, has an option to bypass domestic regulation through costly relocation. If the firm chooses to relocate, it will set up a new plant in a region practicing environmental dumping, at a cost that is correlated with emission efficiency, so as to make the firm’s reservation utility type-dependent. We characterise the set of optimal contracts offered by the uninformed, domestic government under different ownership structures, when domestic taxation is distortive, and when welfare is the sum of consumers’ surplus and the share of the firm’s rent accruing to domestic residents. With complete information, ownership has no real effects. When information is incomplete, ownership matters, due to rent extraction, being of greater significance when ownership rights are shifted towards foreigners. Rent extraction is accomplished by offering contracts with lower output and higher net emissions to a subset of the most efficient types (being induced to stay), whereas a subset of the least efficient types should be induced to relocate. A demand for environmental dumping is being induced by the domestic government’s concern for national interests. When barriers towards foreign ownership are lowered, and then shifting the distribution of ownership rights in the favour of foreigners, more pollution will be generated for types of the firm that do not exit, whereas a larger fraction of the firm types should be induced to relocate

Nyanser av grått. En narrativ tilnærming til voldtekt og gråsoneerfaringer

Denne oppgaven retter søkelys mot kvinners erfaringer med seksuelle krenkelser som av ulike grunner vanskelig lar seg definere. Dette er erfaringer som oppfattes som uønsket og mer eller mindre ufrivillig, men som ikke udiskutabelt erkjennes som voldtekt. Disse erfaringene bærer i seg en ambivalens og et ubehag, og er viktige å belyse fordi de viser til noe problematisk, noe det strides om. De forstås i den foreliggende analysen som et brudd med den dominerende forståelsen av både «sex» og «voldtekt». De er «gråsoneerfaringer». Gjennom intervjuer med sju kvinner med slike gråsoneerfaringer, undersøker jeg hvordan kvinnene opplever og forstår sine erfaringer med seksuelle krenkelser og hvilken mening de gir disse erfaringene. Målet for analysen er å forstå de kulturelle og samfunnsmessige betingelsene som gir mening til informantenes erfaringer. Oppgaven fokuserer dermed på betydningsdannelse og vilkår for forståelse, identitetsproduksjon, og forholdet mellom vår kulturs ideer og normer, og hvordan de representeres og manifesteres gjennom fortellinger om selvet. Problemstillingen er todelt. 1) Hvordan oppleves og tolkes seksuelle erfaringer som av ulike grunner oppleves som vanskelige, men som ikke nødvendigvis lar seg definere som voldtekt? Hvordan uttrykkes de? 2) Hvordan kan en språklig og narrativ tilnærming få dette fram på en ny måte? Med konstitutiv teori som vitenskapsteoretisk forståelsesramme fokuserer jeg på forholdet mellom diskursiv praksis, og fenomen og erfaring. Jeg anlegger en narrativ analytisk tilnærming til gråsoneerfaringene, og plotline og den rettslige idealfortellingen om voldtekt anvendes som komparative verktøy for å gjøre rede for hva erfaringene i materialet består i. Hva som gjør dem «grå»? Jeg undersøker hvilke ideologier og diskurser som representeres og manifesteres gjennom fortellingene, og videre hvilke subjektposisjoner som konstitueres. Jeg ser også på hvordan et kontinuumperspektiv kan være fruktbart for forståelsen av seksuelle krenkelser og «grå» erfaringer? Analysen viser at de dominerende forestillingene om voldtekt, og det rettslige språket voldtektsdiksursen er tufta på, både styrer de utsattes opplevelser av erfaringer og gjør dem vanskelige å forstå. Samtidig som analysen viser at dominerende forståelser av voldtekt kan hindre utsatte i å forstå erfaringen som voldtekt, synes det også som patriarkalske ideologier og diskurser om kjønn og heteroseksuell kroppslig utveksling fordrer at kvinner forstår seg selv og sine kropper som seksuelt sårbare. Videre synes de å pålegge kvinnene et ansvar og gi dem en forståelse av egenskyld. Den maktskjevheten som kan oppleves i den seksuelle relasjonen, kan synes som et utslag av diskurser som er nedfelt i kropper, og diskursenes makt fungerer slik sett disiplinerende, men også mobiliserende av motstand. Når kvinnene nedtoner en krenkelses betydning til «grå», eller forsterker overgrepskarakteren ved en hverdagslig hendelse til «voldtekt», så uttrykker de seg i subjektposisjonen som utøvere av en kulturell protest mot den dominerende forståelsen av voldtekt. Slik sett kan fortellingene forstås som motfortellinger og subjektposisjonene som motstandsposisjoner. Jeg identifiserer tre ulike subjektposisjoner der vedkommende plasserer seg selv som a) rammet, uskyldig offer, b) ansvarlig aktør, eller c) ambivalent, en veksling mellom a) og b). Den juridiske voldtektsdiskursen synes som den dominante diskursen rundt voldtekt, og gråsoneerfaringene italesettes også som fortellinger som kretser rundt skyldspørsmålet. Rettsliggjøringsperspektivet dominerer fortellingene og hindrer på så vis andre fortellinger i å komme fram. Resultatet av analysen viser behovet for utenomrettslige samtaler om voldtekt og seksuelle krenkelser. Oppgaven åpner et kontinuumperspektiv som et alternativt perspektiv til det den rettslige diskursen. Dette kan gjøre det lettere å gripe de ambivalente erfaringene, og slippe til andre sider ved subjekterfaringen enn det den rettslige diskursen tillater. Gjennom å snakke om gråsoneerfaringer og et kontinuum av tvang i heteroseksuelle kroppslige utvekslinger, åpnes det opp for andre erstattende diskurser. Disse kan gi opphav til nye måter å forstå seg selv, og være et verktøy for nye måter å håndtere seksuelle konflikter på. Den konstitutive og språklige tilnærmingen tydeliggjør hvordan erfaringer henger sammen med muligheter for mening, og videre hvordan rettslige og feministiske voldtektsdiskurser kan stå i fare for å reprodusere forhold de forsøker å bekjempe. Tilnærmingen åpner videre for alternative måter å håndtere de konfliktfylte relasjonene på både juridisk, sosialt, terapeutisk og epistemologisk, uten at overgrep som skjer i samhandling mellom mennesker reduseres til rene abstraksjoner og diskursive effekter

Domestic Environmental Policy under Asymmetric Information: The role of foreign ownership, outside options and market power

We analyse environmental policy under asymmetric information in a context where a homepolluting firm, selling its final output solely in a foreign market with some market power, has an option to bypass domestic regulation through setting up new plants in a jurisdiction offering lenient environmental standards. The hidden characteristics are emission intensity and outside option, assumed perfectly correlated, so that the firm has a type-dependent reservation utility. There is mixed ownership to the firm; a fraction is owned by foreigners whose welfare does not enter the home government’s objective function. The home government has a limited set of policy instruments; in fact only net emissions can be taxed. The familiar trade-off between efficiency and rent extraction will involve over-pollution, with (possibly) a subset of the most emission-intensive firm types being induced to relocate. This effect is reinforced by increased foreign ownership, as the cost of leaving rent then increases. (Ownership has no real impact under complete information.) Weaker market power, due to increased competition at the world market, will work in the same direction, but now there is a counteracting effect due to a lower outside option.Asymmetric information; environmental regulation; globalisation

Reform i skolen - der plan møter praksis.

Vi har gjennomført en casestudie for å utforske hva skoleledere kan gjøre for å skape endring i skolen ved innføring av nye reformer. Fenomenet i casestudien er endring. For å få svar på problemstillingen har vi intervjuet tre erfarne skoleledere. Intervjuene har gitt oss innsikt i hvordan det har vært i praksisfeltet etter hvert som den ene læreplanen har avløst den andre. Våre informanter har gitt et sammensatt bilde av sine erfaringer gjennom mange år i skolen. Funnene våre viser at det ikke har vært enkelt å innføre nye læreplaner i skolen. Opplevelsene har variert fra nysgjerrig interesse hos lærere til å aktivt dukke for nye læreplaner. Samtidig har de politiske føringene ofte medført krav om nye måter å jobbe på i skolen. Det er i dette spenningsfeltet informantene våre beveger seg i. Det første av våre to hovedfunn er at det er en bevegelse fra handling til samhandling i skolers endringsprosesser, sett ut fra de dataene vi har tilgjengelige. Denne bevegelsen handler både om perspektivet om kunnskapsutvikling og læring i organisasjonen. Det er en fordel når skoleledere har evnen til å fasilitere gode prosesser slik at organisasjonen kan utvikle læringsprosesser som kan gi varig endring i praksis. Det andre hovedfunnet vårt er at når en skoleleder makter å ta hensyn til organisasjonens eksisterende kultur, og organisasjonens «autopilot», er det lettere å realisere et endringsarbeid. Å arbeide i det nevnte spenningsfeltet krever at man som skoleleder opparbeider tillit, både hos ansatte, elever og foresatte. God og konstruktiv dialog har betydning for å kunne påvirke til endring. Vi har utledet tre praktiske implikasjoner og en teoretisk implikasjon fra funnene våre. De praktiske implikasjonene er først å bygge tillit gjennom blant annet god kommunikasjon og dialog. Videre er skolelederes forståelse for betydningen av skolekultur og skolens autopilot. Og siste praktiske implikasjon er at som skoleleder oppnår man mer ved å endre prosessene i skolen fra handling til samhandling. Dette er så tydelige praktiske implikasjoner at vi har utledet en teoretisk implikasjon der vi drister oss til å gjøre kulturens betydning større enn Jacobsen & Thorsvik (2013) gjør i sin organisasjonsmodell