Tidlig samtale om alkohol og levevaner – FRIDA

Rapporten handler om pilotprosjektet FRIDA som er en utprøving av et tilbud om tidlig samtale for gravide om alkohol og levevaner. Prosjektet ble gjennomført av KoRus vest, Stavanger på oppdrag fra Helsedirektoratet og startet opp i fem kommuner i Rogaland i 2012 (Sandnes, Sola, Klepp, Gjesdal og Hå). Første pulje med jordmødre hadde opplæring i oktober og startet med samtaler i månedsskiftet nov./des. samme år. Tre nye kommuner kom med i henholdsvis mars (Time) og mai 2013 (Karmøy og Haugesund). Evalueringen gir informasjon og formidler erfaringer fra pilotprosjektet og dets gjennomføring ved å påpeke styrker og svakheter i opplegget slik at tilbudet kan videreutvikles. Evalueringen belyser hvordan gravide opplever tidlig samtale og om gravide og helsepersonell er trygge og positive til den metodiske tilnærmingen i pilotprosjektet. Mål for pilotprosjektet er å utvikle og utprøve en tidlig samtale om alkoholbruk og levevaner i graviditet. Hensikten er at gravide skal få en tidlig samtale med helsepersonell hvor de får informasjon og veiledning om alkohol og det som kan skade fosteret.Helsedirektorate

Ryfylkemodellen: Midtveisevaluering av et forsøk med kvalifisering til helsefagarbeider for voksne innvandrere

Denne rapporten er en midtveis- og følgeevaluering av et forsøk med 4-årig kvalifisering som helsefagarbeider for voksne innvandrere gjennomført ved Ryfylke læringssenter (RLS). I 2015 startet en gruppe med 17 kandidater opp med kvalifisering til helsefagarbeider etter Ryfylkemodellen, i samråd med skoleeier. Modellen kombinerer praksis i helsefag med undervisning i programfag og norsk gjennom hele fireårsløpet. Én klassekontakt ved RLS har hovedansvar for gjennomføringen, med rektor som støttespiller. På praksisplassene blir det utpekt individuelle veiledere for hver kandidat som følger opp kandidatene. NAV garanterer ytelser til livsopphold. Vi har intervjuet kandidatene, nøkkelpersonell ved læringssenteret, NAV, veiledere på praksisplassene, virksomhetsledere og representant fra Rogaland fylkeskommune, som er eier av forsøket. Intervjuene har foregått etter ett og to år ut i forsøket. Fokuset har vært på fire hovedområder: 1. Innhold, organisering og vurdering på skolen og på praksisplassene 2. Motivasjon og gjennomstrømming 3. Modellens bærekraft 4. Følger for integrering av innvandrere i lokalmiljøetRyfylke Læringssenter/ Helsedirektorate

Hvorfor øker bruken av spesial undervisning i grunnopplæringen?

Spesialundervisningen øker på tross av uttalte politiske målsettinger om at den skal reduseres. Spesialundervisningen er kostnadskrevende og ressursene til skole, inkludert spesialundervisning, må ses i sammenheng med kommunesektorens totale ressurssituasjon der skole er en av flere velferdstjenester som trenger ressurser. På bakgrunn av dette har KS ønsket å utforske mulige drivere bak økningen

Hvorfor øker bruken av spesial undervisning i grunnopplæringen?

Spesialundervisningen øker på tross av uttalte politiske målsettinger om at den skal reduseres. Spesialundervisningen er kostnadskrevende og ressursene til skole, inkludert spesialundervisning, må ses i sammenheng med kommunesektorens totale ressurssituasjon der skole er en av flere velferdstjenester som trenger ressurser. På bakgrunn av dette har KS ønsket å utforske mulige drivere bak økningen.KS Kommunesektorens organisasjo

Ryfylkemodellen: Sluttevaluering av et forsøk med kvalifisering til helsefagarbeider for voksne innvandrere

I januar 2015 startet 17 kandidater med innvandrerbakgrunn opp med kvalifisering til helsefagarbeider etter Ryfylkemodellen. Forsøket ble igangsatt av og drevet ved Ryfylke Læringssenter (RL) i samråd med Strand kommune som skoleeier. Forsand og Hjelmeland kommuner var også involvert i prosjektet. Hovedmålet har vært fagbrev som helsefagarbeider. Majoriteten av kandidatene hadde flyktningbakgrunn, en var arbeidsinnvandrer og en familiegjenforent. Ryfylkemodellen kombinerer arbeidspraksis med undervisning i helsefag og norsk gjennom et fireårig løp. En klassekontakt ved RL har hatt hovedansvaret for gjennomføringen, med rektor som støttespiller. På praksisplassene ble det utpekt individuelle veiledere for hver kandidat. NAV garanterte ytelser til livsopphold. Målet var fagbrev som helsefagarbeider, men man håpet også på tettere tilknytning til arbeidslivet i perioden, og økt integrering i lokalmiljøet. 12 av kandidatene har deltatt på hele løpet. Dataene som sluttrapporten særlig bygger på er produsert i to omganger, en i november 2017 og en rundt desember 2018. Vi har også dratt noe veksler på datagrunnlaget fra midtveisevalueringen (Vedøy & Nødland 2017)

Ryfylkemodellen: Midtveisevaluering av et forsøk med kvalifisering til helsefagarbeider for voksne innvandrere

Denne rapporten er en midtveis- og følgeevaluering av et forsøk med 4-årig kvalifisering som helsefagarbeider for voksne innvandrere gjennomført ved Ryfylke læringssenter (RLS). I 2015 startet en gruppe med 17 kandidater opp med kvalifisering til helsefagarbeider etter Ryfylkemodellen, i samråd med skoleeier. Modellen kombinerer praksis i helsefag med undervisning i programfag og norsk gjennom hele fireårsløpet. Én klassekontakt ved RLS har hovedansvar for gjennomføringen, med rektor som støttespiller. På praksisplassene blir det utpekt individuelle veiledere for hver kandidat som følger opp kandidatene. NAV garanterer ytelser til livsopphold. Vi har intervjuet kandidatene, nøkkelpersonell ved læringssenteret, NAV, veiledere på praksisplassene, virksomhetsledere og representant fra Rogaland fylkeskommune, som er eier av forsøket. Intervjuene har foregått etter ett og to år ut i forsøket. Fokuset har vært på fire hovedområder: 1. Innhold, organisering og vurdering på skolen og på praksisplassene 2. Motivasjon og gjennomstrømming 3. Modellens bærekraft 4. Følger for integrering av innvandrere i lokalmiljøe

Ryfylkemodellen: Sluttevaluering av et forsøk med kvalifisering til helsefagarbeider for voksne innvandrere

I januar 2015 startet 17 kandidater med innvandrerbakgrunn opp med kvalifisering til helsefagarbeider etter Ryfylkemodellen. Forsøket ble igangsatt av og drevet ved Ryfylke Læringssenter (RL) i samråd med Strand kommune som skoleeier. Forsand og Hjelmeland kommuner var også involvert i prosjektet. Hovedmålet har vært fagbrev som helsefagarbeider. Majoriteten av kandidatene hadde flyktningbakgrunn, en var arbeidsinnvandrer og en familiegjenforent. Ryfylkemodellen kombinerer arbeidspraksis med undervisning i helsefag og norsk gjennom et fireårig løp. En klassekontakt ved RL har hatt hovedansvaret for gjennomføringen, med rektor som støttespiller. På praksisplassene ble det utpekt individuelle veiledere for hver kandidat. NAV garanterte ytelser til livsopphold. Målet var fagbrev som helsefagarbeider, men man håpet også på tettere tilknytning til arbeidslivet i perioden, og økt integrering i lokalmiljøet. 12 av kandidatene har deltatt på hele løpet. Dataene som sluttrapporten særlig bygger på er produsert i to omganger, en i november 2017 og en rundt desember 2018. Vi har også dratt noe veksler på datagrunnlaget fra midtveisevalueringen (Vedøy & Nødland 2017).Ryfylke Læringssenter / Helsedirektorate

Kompetansemegling i kommunal sektor

Denne rapport omhandler et pilotprosjekt i tre fylker i Norge. Mellommenn, såkalt kompetansemeglere, arbeider for å stimulere forskningsbaserte innovasjonsaktiviteter i kommunal sektor. Forskning viser at kommunene i Norge engasjerer seg i mange innovative prosjekter, men at det er lite samarbeid med forskningsinstitusjoner. Prosjektet studerer den potensielle rollen kompetansemeglere kan ha for å tilrettelegge for slik samarbeid, og søker samtidig å utvikle hensiktsmessige teoretiske modeller for kompetansemegling.Regionalt forskingsfond Vestlande

Kompetansemegling som virkemiddel for å fremme forskningsbasert innovasjon i kommunesektoren: erfaringer fra tre fylker

Denne rapport omhandler et pilotprosjekt i tre fylker i Norge. Mellommenn, såkalt kompetansemeglere, arbeider for å stimulere forskningsbaserte innovasjonsaktiviteter i kommunal sektor. Forskning viser at kommunene i Norge engasjerer seg i mange innovative prosjekter, men at det er lite samarbeid med forskningsinstitusjoner. Prosjektet studerer den potensielle rollen kompetansemeglere kan ha for å tilrettelegge for slik samarbeid, og søker samtidig å utvikle hensiktsmessige teoretiske modeller for kompetansemegling

Incidence and severe outcomes from COVID-19 among immigrant and minority ethnic groups and among groups of different socio-economic status: A systematic review

Innledning Covid-19 pandemien påvirker hele verden, inkludert den norske befolkningen. Det har blitt rapportert at det å tilhøre innvandrer- og minoritetsgrupper eller grupper med lav sosioøkonomisk status kan ha sammenheng med økt risiko for infeksjon og med dårligere prognose fra covid-19. Metode Våre inklusjonskriterier var: Populasjon: Innvandrere og minoritetsgrupper og grupper med ulik sosioøkonomisk status. Eksponering: covid-19 pandemien. Sammenligning: Ingen begrensing. Endepunkt: covid-19 infeksjon, covid-19 relaterte innleggelser på sykehus, covid-19 relatert bruk av respirator og covid-19 relatert død. Studiedesign: Systematiske oversikter og primærstudier. Setting: Primæranalysen vår inkluderte studier fra Norge og andre land med svært likt velferdssystem: Danmark, Finland, Island og Sverige. Den utvidede analysen omfattet land med lignende velferdssystem: Belgia, Nederland, New Zealand og Østerrike. Studier fra land med velferdssystem som har likheter med den nordiske modellen ble presentert i tabell: Australia, Irland, Storbritannia og Tyskland. Vi søkte etter litteratur i EndNote-databasen til FHI sitt kart over koronaforskning den 30. november 2020, og etter grå litteratur i et utvalg websider fra Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige den 10. desember 2020. Vi fulgte PRISMA-reglene for inklusjon av studier. Grunnet heterogenitet i tidsperioder for datainnsamling, forskjellige justeringer for covariater og stor variasjon i innførte smitteverntiltak har vi vurdert at det ikke er fornuftig med meta-analyser. Resultatene er deskriptivt presentert og vi har brukt GRADE til å vurdere vår tillit til resultatene. Resultater Vi inkluderte 64 publikasjoner (fra 7675 identifiserte) i denne systematiske oversikten. For land med velferdssystem som i stor grad ligner på det norske inkluderte vi én studie fra Danmark (med data til september 2020) og ni studier fra Sverige (med data hovedsakelig til mai 2020) i tillegg til to studier fra Norge (data frem til november 2020). Studiene fra de skandinaviske landene hadde utført analysene etter fødeland. I Norge var relativ risikoøkning (RRI) for covid-19 infeksjon høyest blant innbyggere som var født i Somalia (780 %), Pakistan (711 %), Irak (494 %), Afghanistan (427 %) og Tyrkia (395 %). I Danmark var RRI høyest for innbyggere født i Somalia (1191 %), Pakistan (899 %), Marokko (603 %), Libanon (404 %) og Tyrkia (306 %). I Sverige var RRI for COVID-19 høyest for innbyggere født i Tyrkia (298 %), Etiopia (293 %), Somalia (249 %), Chile (230 %) og Irak (217 %). Yrkesgruppene med høyest andel covid-19 smittede var forskjellig i de ulike bølgene av pandemien. I den første bølgen i Norge var det helsearbeidere og sjåfører, i den andre bølgen var det ansatte i serveringsbransjen og blant ansatte i passasjertrafikk. Fra Danmark ble COVID-19 insidensen rapportert for yrke og opprinnelsesland kombinert. Yrkene med flest antall tilfeller per 100 000 var som følger: helse- og sosialarbeidere: 874 (for ikke-vestlig 1931, vestlige 1093 og for danske 7729), offentlig administrasjon, forsvar og politi: 468 (for ikke-vestlige 2115, vestlige 1043 og danske 395) og for transport: 436 (ikke-vestlige 1815, vestlige 405 og danske 238). For nesten alle yrkesgrupper i Danmark var det en høyere andel covid-19 smittede blant personer med ikke-vestlig fødeland enn med dansk og annet vestlig fødeland. Yrkesgruppen med høyest (absolutt) antall både ikke-vestlige ansatte og covid-19 smittede var helse- og sosialtjenesten. I tillegg hadde ikke-vestlige transportarbeidere syv ganger høyere infeksjonsrate sammenlignet med danske transportarbeidere, og var den yrkesgruppen som sto for den største relative forskjellen mellom gruppene. I Norge og Danmark var andelen covid-19 relaterte sykehusinnleggelser høyere for personer med ikke-vestlig fødeland enn for personer med norsk- og dansk opprinnelse. I Norge var antall sykehusinnleggelser per 100 000 høyest for personer født i Pakistan (510) etterfulgt av Somalia (424) og Tyrkia (235) sammenlignet med personer født i Norge (27). I Danmark, der personer født i ikke-vestlige land utgjør 8,9 % av befolkningen, utgjorde disse gruppene 15,3 % av covid-19 relaterte innleggelser på sykehus. Det er 1,7 ganger flere innleggelser enn for personer født i Danmark. I Stockholm (det var ikke rapportert for Sverige) var risikoen for sykehusinnleggelse høyere for folk som ikke var i arbeid (Hazard Ratio (HR) 1,25 [95 % CI 1,12 til 1,38]), for folk som måtte være til stede på jobb minst 50 % av tiden (HR 1,24 [95 % CI 1,12 til 1,36]) og for ansatte i helsevesenet (HR 1,68 [95 % CI 1,47 til 1,92]) sammenlignet med folk som kunne jobbe hjemmefra (juserter for kjønn, alder, fødeland, bosted og utdanning). Antall covid-19 relaterte dødsfall i Norge og Danmark var for lavt til å konkludere om variasjon etter fødeland, men det kan se ut som det i Norge var høyere risiko for død blant personer født i Afrika og Asia enn for norskfødte. I Sverige var risiko for covid-19 relatert død høyere blant folk født i lav- og middelsinntektsland sammenlignet med svenskfødte (HRmenn: 2.20 [95 % CI 1.81 til 2.69] and HRkvinner: 1.66 [95 % CI 1.32 til 2.09]). Lav sosioøkonomisk status målt ved utdannelse og inntekt predikerte en mulig økt risiko for covid-19 relatert død. Diskusjon De inkluderte epidemiologiske studiene var metodisk godt utført og basert på pålitelige datakilder. Studiene fra de ulike landene hadde forskjellige data-innsamlingsperioder, og det var stor forskjell på hvilke smitteverntiltak som ble gjennomført i de forskjellige landene og til hvilken tid. Dette betyr at resultatene ikke er direkte overførbare mellom landene. Insidensen av covid-19 infeksjon var rapportert for hvert fødeland i de skandinaviske landene. men kun Sverige hadde studier som inkluderte opplysninger om ulike sosioøkonomiske grupper målt ved utdanning og inntekt. En styrke ved systematiske oversikter generelt er den systematiske og transparente tilnærmingen til arbeidet. En iboende svakhet er derimot at de kan bli utdaterte så snart litteratursøket er utført, fordi nye studier kontinuerlig blir publisert. Det har blitt publisert tre nye studier fra Norge etter at vårt søk ble utført. De nye studiene rapporterer resultater som pekte i samme retning som resultatene i denne systematiske oversikten. Problemstillingene i denne oversikten omhandler en pågående pandemi, og det er fremdeles behov for mer forskning av god kvalitet om mange aspekter ved denne pandemien. Særlig vil det være behov for kunnskap om tiltak som kan bidra til å redusere den høye insidensen av covid-19 smitte blant innvandrer- og mioritetsgrupper og grupper med lav sosioøkonomisk status. Konklusjon Alle de skandinaviske studiene finner en økt risiko for covid-19 smitte og sykehusinnleggelse i flere innvandre- og etniske minoritetsgrupper. Gruppene med høyest risiko var i stor grad de samme på tvers av landene. Disse gruppene hadde også høyere risiko for covid-19 relatert død i Sverige, tallmateriale fra Norge og Danmark var for lite til at det kunne konkluderes. I Danmark var det for nesten alle yrkesgrupper en høyere andel av covid-19 smittede blant personer med ikke-vestlig fødeland enn for danske og personer med annen vestlig opprinnelse. Kun Sverige hadde studier som inkluderte opplysninger om ulike sosioøkonomiske grupper målt ved utdanning og inntekt. Resultater fra disse studiene viste økt risiko for covid-19 relatert sykehusinnleggelse og død i grupper med lav sosioøkonomisk status, mens insidensen av covid-19 smitte ikke hadde en tydelig sammenheng med utdanning og inntekt