Kunnskapsutvikling i oppdrettsnæringen: En casestudie av innovasjonssystemet i oppdrettsnæringen i Trøndelag

Denne oppgaven omhandler forhold som påvirker kunnskapsutvikling og innovasjon i lakseoppdrettsnæringen. St. meld. nr. 16 (2014-2015) lanserer en ambisjon om femdobling av næringen innen 2050. Økt vekst og volum i oppdrettsnæringen krever nye løsninger på dagens utfordringer, spesielt innenfor områder som laksesykdommer, lus og rømming. En fortsatt økt vekst er avhengig av ny kunnskap, innovasjon og samhandling mellom en rekke aktører. Målet med studien er å bidra med innsikt i hvordan kunnskapsutvikling skjer i oppdrettsnæringen, og myndighetenes rolle i dette. Med utgangspunkt i at innovasjon skapes i interaksjon mellom aktører, vil innovasjonssystem være en overordnet teoretisk tilnærming til forskningsspørsmålet. Tidligere studier har i liten grad sett på myndighetenes rolle i et innovasjonssystem. Denne studien tar for seg hvordan to aktørgrupper, næringen og myndighetene, samhandler om kunnskapsutvikling i oppdrettsnæringen. Min antakelse er at en bedre forståelse av disse forholdene kan ha betydning for videre policy-utvikling. Det viktigste bidraget fra denne studien er hvordan aktørenes kunnskapsbaser påvirker kunnskapsutvikling. I studiet av de to aktørgruppene, synes deres ulike tilnærminger til kunnskapsutvikling å være interessant i forståelsen av kunnskapsutvikling i næringen. Aktørene i oppdrettsnæringen i Trøndelag er tett integrert og samarbeider godt, men ulikt fokus i hvordan kunnskapsutvikling skal skje i næringen kan være et hinder for innovasjon. Tradisjonelt har oppdrettsnæringen vært erfaringsbasert. Kjennetegnet på dette er at kunnskapsutvikling foregår stegvis, gjennom problemløsning og learning-by-doing. Myndighetenes fokus i kunnskapsutvikling er først og fremst på forskningsbasert kunnskap i utvikling av oppdrettsnæringen. Et slikt fokus synes å være gjeldende både med hensyn til virkemidler og i politiske målsetninger for næringen. Et hovedargument er at en kombinasjon av ulike kunnskapsbaser bør benyttes bedre for å øke næringens innovasjonsevne i fremtiden. Et område til forbedring er å ta i bruk møtearenaene i næringen for å skape en felles forståelse av næringens behov, slik at dette også kan danne grunnlag i policy-utvikling for næringen

A Study of the Effect of Humor in Advertising on Symbolic and Functional Brand Concepts, and which Effect this Interaction has on High-involvement Products

Denne masteroppgaven tar for seg hvordan humor i reklame for høyinvolveringsprodukter påvirker forbrukernes holdning til annonsen og holdning til merket, samt hvordan denne effekten påvirkes av forskjellige merkekonsepter – funksjonell og symbolsk. Oppgavens formål var å teste om humor og merkekonsept alene, og interaksjonen mellom disse, hadde en påvirkning på forbrukernes AAD og AB. Vi antok med grunnlag i det teoretiske rammeverket at både humor og merkekonsept alene ville ha en positiv effekt på variablene. Vi predikerte også at overføringseffekten mellom AAD og AB ikke eksisterte for hverken humor eller merkekonsept. Ved oppgavens hoved-hypotese ble det predikert at interaksjonen mellom merkekonsept og humor skulle ha like stor effekt for symbolsk vinkling som for funksjonell som motstrider majoriteten av eksisterende teori. Gjennom kvantitativ tilnærming og et 2 (humor vs. ikke-humor) x 2 (funksjonelt vs. symbolsk) eksperiment undersøkte vi studiens fire hypoteser. Manipulasjonen besto av fire ulike fiktive statiske reklamer for Apple’s MacBook Air. Forstudiene testet at manipulasjonen var vellykket, men eksperimentet oppnådde ikke predikert effekt på humor og merkekonsept alene. Humor hadde en negativ effekt på respondentenes holdning til reklamen (AAD) og ingen effekt på deres holdning til merket (AB). Dette vil si at vi kan konkludere med at humor i reklame hadde en negativ effekt på forbrukernes holdning til annonsen i denne studien. Merkekonsept utgjorde ingen forskjell på respondentenes AAD og AB. Vi kan derfor ikke konkludere med hvilken effekt merkekonsept har på forbrukernes holdning til annonsen og merket. Overføringseffekten var ikke eksisterende på lik linje med teorien lagt frem i denne studien. Interaksjonen mellom humor og merkekonsept utgjorde heller ingen forskjell på forbrukernes AAD og AB. Effekten av humor er derfor like stor for symbolske merkekonsepter som for funksjonelle, og strider dermed mot eksisterende teori om interaksjonen. Studiens viktigste innsikt er at effekten av humor i reklame ikke alltid er like effektiv. Dette antas å ha bakgrunn i at ved kjøp av produkter med høy involveringsgrad benyttes sentral rute i informasjonsprosessering. I denne kognitive prosessen er virkemidler som humor irrelevant for forbruker i vurdering av påvirkningsforsøket. Oppgaven bidrar med et nytt perspektiv i et bredt utforsket område, humor og merkekonsept, og finner også at forskjellen mellom bruk av humor i en reklame med symbolsk appell er like stor som for en reklame med funksjonell appell. Denne studien er verdifull for å vise at humor ikke alltid er et effektivt virkemiddel, samt at virkemiddelet kan ha like stor effekt på tvers av merkekonseptene

Temps et histoire : normes, concepts, expériences

Sabina Loriga, directrice d’étudesOlivier Abel, professeur à la Faculté libre de théologie protestante de ParisStefano Bory, chargé de recherche à l’Université Federico II de NaplesDavid Schreiber, professeur agrégé à l’ENSIsabelle Ullern, directrice adjointe du Centre de formation professionnelle initiatives Temps, mémoires, histoire Cette année, nous avons abordé la question des figures de la fin, à travers la lecture de trois ouvrages classiques : Frank Kermode, The Sense of an Ending (196..

Temps et histoire : normes, concepts, expériences

Sabina Loriga, directrice d’étudesOlivier Abel, professeur à la Faculté libre de théologie protestante de ParisStefano Bory, chercheur à l’Université Federico II de NaplesDavid Schreiber, professeur agrégé à l’ENSIsabelle Ullern-Wéité, directrice adjointe du Centre de formation professionnelle Initiatives Temps, mémoires, histoire Notre point de départ a été le diagnostic sur la crise du grand récit, proposé par Jean-François Lyotard dans La condition postmoderne. Rapport sur le savoir, Paris..

Histoire des institutions (XVIIIe-XIXe siècles)

Sabina Loriga, maître de conférences Histoire et biographie Cette année nous avons abordé deux figures centrales dans la réflexion historiographique, et plus en général dans les sciences sociales, du XIXe siècle : celle du héros et celle de la foule. L’œuvre classique de Thomas Carlyle, Ralph Waldo Emerson et Victor Cousin nous a permis d’analyser le processus de dépersonnalisation de la grandeur. Au contraire du héros cornélien, analysé par Paul Bénichou, qui vise l’épanouissement du soi et ..

Metoder for gjennomføring og oppfølging av kompetansekartlegginger i Oppdal/Rennebu og Frøya/Hitra.

Regjeringen arbeider med en nasjonal kompetansestrategi. Kunnskapsdepartementet har i den sammenheng invitert Sør-Trøndelag Fylkeskommune og fire andre fylkeskommuner til å delta i et pilotprosjekt med kompetansebehovet i regionalt nærings- og arbeidsliv som tema. Sør-Trøndelag Fylkeskommune har valgt å se på hvordan lokale kartlegginger kan bidra til ny kunnskap om arbeidslivets behov for kompetanse. Fylkeskommunen valgte å gjennomføre lokal kompetansekartlegging i fire kommuner: Oppdal/Rennebu og Frøya/Hitra. Formålet med prosjektet har vært å utvikle gode metoder for slik kompetansekartlegging. SINTEF har vært rådgiver for Sør-Trøndelag Fylkeskommune og de lokale aktørene i forbindelse med gjennomføring av pilotprosjektet i de nevnte fire kommunene. Prosjektet har utviklet og testet metoder for planlegging, gjennomføring og oppfølging av lokal kompetansekartlegging.publishedVersio

Histoire des institutions, XVIIIe-XIXe siècles

Sabina Loriga, maître de conférencesOlivier Abel, professeur à la Faculté libre de théologie protestante de ParisDavid Schreiber, professeur agrégé à l’ENSIsabelle Ullern-Weité Temps, mémoires, histoire Cette année, nous avons continué à travailler la question du lien entre les responsabilités politiques de la pensée et la dynamique d’une œuvre ou d’une recherche, spécifiquement inscrite dans une discipline de pensée (comme l’histoire, la philosophie, les sciences humaines, etc.). Nous avons ..

Histoire des institutions, XVIIIe-XIXe siècles

Sabina Loriga, maître de conférencesOlivier Abel, professeur à la Faculté libre de théologie protestante de ParisDavid Schreiber, professeur agrégé à l’ENSIsabelle Ullern-Weité Temps, mémoires, histoire Cette année, nous avons continué à travailler la question du lien entre les responsabilités politiques de la pensée et la dynamique d’une œuvre ou d’une recherche, spécifiquement inscrite dans une discipline de pensée (comme l’histoire, la philosophie, les sciences humaines, etc.). Nous avons ..

Histoire des institutions, XVIIIe-XIXe siècles

Sabina Loriga, directrice d’étudesStefano Bory, chercheur à l’Université Federico II de NaplesMichèle Leclerc-Olive, chargée de recherche au CNRS Le temps : expériences, récits, concepts Les « figures » du temps ont toujours été une clé essentielle de la confrontation culturelle, qu’il s’agisse des manières de le concevoir et de le raconter ou des régimes de temporalités. Cette année, nous avons analysé, en particulier, deux de ces confrontations, dans une perspective biographique et historiq..

Histoire des institutions, XVIIIe-XIXe siècles

Sabina Loriga, maître de conférencesStefano Bory, chargé de recherche à l’Université de NaplesMichèle Leclerc-Olive, chargée de recherche au CNRS Le temps : expériences, récits, concepts Le premier axe de travail du séminaire concerne la conceptualisation du temps. Notre point de départ a été le texte de Norbert Elias sur le temps. Si l’objectif de cet ouvrage est de poser la question « de savoir dans quel but les hommes ont besoin de déterminer le temps », il nous conduit également à nous in..