Admissions to acute adolescent psychiatric units: a prospective study of clinical severity and outcome

<p>Abstract</p> <p>Background</p> <p>Several countries have established or are planning acute psychiatric in-patient services that accept around-the-clock emergency admission of adolescents. Our aim was to investigate the characteristics and clinical outcomes of a cohort of patients at four Norwegian units.</p> <p>Methods</p> <p>We used a prospective pre-post observational design. Four units implemented a clinician-rated outcome measure, the Health of the Nation Outcome Scales for Children and Adolescents (HoNOSCA), which measures mental health problems and their severity. We collected also data about the diagnoses, suicidal problems, family situations, and the involvement of the Child Protection Service. Predictions of outcome (change in HoNOSCA <it>total score</it>) were analysed with a regression model.</p> <p>Results</p> <p>The sample comprised 192 adolescents admitted during one year (response rate 87%). Mean age was 15.7 years (range 10-18) and 70% were girls. Fifty-eight per cent had suicidal problems at intake and the mean <it>intake </it>HoNOSCA <it>total score </it>was 18.5 (SD 6.4). The largest groups of main diagnostic conditions were <it>affective </it>(28%) and <it>externalizing </it>(26%) <it>disorders</it>. Diagnoses and other patient characteristics at intake did not differ between units. Clinical psychiatric disorders and developmental disorders were associated with severity (on HoNOSCA) at intake but not with outcome. Of adolescents ≥ 16 years, 33% were compulsorily admitted. Median length of stay was 8.5 days and 75% of patients stayed less than a month. Compulsory admissions and length of stay varied between units. Mean change (improvement) in the HoNOSCA <it>total score </it>was 5.1 (SD 6.2), with considerable variation between units. Mean discharge score was close to the often-reported outpatient level, and <it>self-injury </it>and <it>emotional symptoms </it>were the most reduced symptoms during the stay. In a regression model, unit, high HoNOSCA <it>total score </it>at intake, or involvement of the Child Protection Service predicted improvement during admission.</p> <p>Conclusions</p> <p>Acute psychiatric in-patient units for adolescents effectively meet important needs for young people with suicidal risks or other severe mental health problems. These units may act in suicide prevention, stabilizing symptom severity at a lower level within a short stay. It is important to explore the differences in outcome, compulsory admissions, and length of stay between units.</p

Psykisk helsearbeid som kunnskaps- og kompetansefelt

Det er behov for et paradigmeskifte i synet på hvordan tilbudet til mennesker med psykiske lidelser skal utformes, mot et kontekstuelt kunnskapssyn forankret i det kommunale psykiske helsearbeidet. Paradigmeskiftet vil blant annet utspille seg rundt kunnskap og kompetanse. Både finansielt, bemanningsmessig og forskningsmessig domineres tilbudet nå av spesialisthelsetjenesten. Tilhengere av et slikt skifte må ha en strategi for å tydeliggjøre, myndiggjøre, gyldiggjøre og synliggjøre psykisk helsearbeid. Et avgjørende element i å styrke det psykiske helsearbeidet som fag- og praksisfelt er å involvere brukerne rutinemessig, på individ- og systemnivå, i evaluering av tjenestene. Fagmiljøene må framover stimulere kompetanseheving som ivaretar både alliansen mellom fagperson og bruker samt bred metodisk kompetanse. Vår oppgave som kompetansesenter i psykisk helsearbeid blir blant annet å styrke det kontekstuelle perspektivet lokalt både kunnskapsmessig og modellmessig. Det er derfor viktig å stimulere til arenaer for utveksling av erfaring, kunnskap og kompetanse, hvor både forskning og praksiseksempler inngår

Psykisk helsearbeid må videre - om teoretisering, standardisering, akademisering og ressurser

Bokkapittel som beskriver utfordringer ved akademiseringen av psykisk helsearbeid.Forfatteren tar opp kunnskapsbegrepet i psykisk helsearbeid, hvor målet er brukerorienterte tjenester som er preget av recovery- og mestringsperspektiv

Erfaringer fra arbeid med individuell plan ved bruk av verktøyet Individuell plan psykisk helse (IPPH)

STF78 A045020 &nbsp; Rapporten inneholder erfaringer og anbefalinger fra arbeid med individuell plan for voksne personer med psykiske lidelser. En viktig erfaring er at individuell plan er et ledelsesansvar. Det må legges til rette for at fagpersoner kan jobbe med individuell plan og særlig utøve koordineringsfunksjonen. Dette krever at ledere ved de instanser som skal samarbeide om å gi tjenester til brukere, enten disse er kommunale eller gis fra helseforetak, må gå sammen om opplæring, utvikling av rutiner og bli enige om samarbeidsformer hvor ansvar og oppgaver fordeles. &nbsp; Individuelt planarbeid handler om samhandling mellom bruker og fagpersoner. I dette samarbeidet skal brukeren formidle til fagpersoner (tjenesteytere) sine mål, ressurser og behov for tjenester innen ulike områder For å lykkes i dette arbeidet er det viktig med en god dialog mellom fagperson og bruker. I rapporten beskrives dette ved å vise eksempler på hva verdier som tillit, åpenhet og likeverd betyr i denne dialogen. Erfaringene som beskrives understreker at å jobbe med individuell plan handler om at fagpersoner viser respekt for brukerens ståsted i møte med hjelpeapparatet og at fagpersoner evner å la brukerens tempo og behov styre planprosessen framfor egne eller andres forventninger til individuelt planarbeid. Også brukeren har et ansvar for å delta i planarbeidet.&nbsp; Rapporten drøfter erfaringer og eksempler fra individuelt planarbeid som for eksempel: initiativ til oppstart av individuelt planarbeid, informasjon til bruker om individuell plan, innhenting av samtykke, begreps- og språkbruk, valg av samarbeidsformer, tilrettelegging for pårørende-deltagelse, kartlegging av brukerens mål, ressurser og behov, vurdering av behov for bistand, gjennomføring og evaluering av tiltak, samordning og koordinering av planarbeid og tjenester, revisjon av planen og bruk av dataverktøy. Dette krever evne hos fagperson, og særlig hos den som har koordineringsansvaret, til å jobbe med bredt fokus på brukerensErfaringer fra arbeid med individuell plan ved bruk av verktøyet Individuell plan psykisk helse (IPPH

Evaluering av Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring ved kronisk sykdom

Referansegruppen for Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring ved kronisk sykdom ba i juni 2005 om en ekstern evaluering av NKLMS som ledd i den videre drøftingen av senterets framtidige virksomhet. Tre miljøer ble kontaktet, og hvert av miljøene leverte en skisse til hvordan de tenkte å løse en slik oppgave. SINTEF Helse ble valgt, og gitt i oppdrag å gjennomføre en evaluering av senteret. Evalueringen er gjennomført i perioden november 2005 til mars 2006. Evalueringen belyser tre hovedtema av arbeidsoppgaver ved Nasjonalt kompetansesenter; forskning og fagutvikling, kompetansespredning og kvalitetssikring. Disse behandles hver for seg, i tillegg har evalueringen et eget punkt om organisatoriske og ressursmessige forhold. For hvert av områdene gjennomgås aktiviteten gjort ved Nasjonalt kompetansesenter, det gjøres en vurdering av aktiviteten og det anbefales hvordan temaet bør følges opp videre.  Hovedkonklusjonen er at Nasjonalt kompetansesenter har lyktes i å forankre læring og mestring som nasjonal aktivitet. Framover bør senteret prioritere forskning og fagutvikling, både i egen regi og særlig som koordinator. For å oppnå dette må en allokere større ressurser til drift av senteteret. Det foreslås også at det utvikles en styringsmodell hvor alle RHF i større grad inngår som likeverdige. Det foreslås videre at Nasjonalt kompetansesenter geografisk og organisatorisk skilles fra Aker LMS, og at senteret får direkte kommunikasjonslinje til Helse Øst RHF .publishedVersio

Evaluering av Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring ved kronisk sykdom

Referansegruppen for Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring ved kronisk sykdom ba i juni 2005 om en ekstern evaluering av NKLMS som ledd i den videre drøftingen av senterets framtidige virksomhet. Tre miljøer ble kontaktet, og hvert av miljøene leverte en skisse til hvordan de tenkte å løse en slik oppgave. SINTEF Helse ble valgt, og gitt i oppdrag å gjennomføre en evaluering av senteret. Evalueringen er gjennomført i perioden november 2005 til mars 2006. Evalueringen belyser tre hovedtema av arbeidsoppgaver ved Nasjonalt kompetansesenter; forskning og fagutvikling, kompetansespredning og kvalitetssikring. Disse behandles hver for seg, i tillegg har evalueringen et eget punkt om organisatoriske og ressursmessige forhold. For hvert av områdene gjennomgås aktiviteten gjort ved Nasjonalt kompetansesenter, det gjøres en vurdering av aktiviteten og det anbefales hvordan temaet bør følges opp videre.  Hovedkonklusjonen er at Nasjonalt kompetansesenter har lyktes i å forankre læring og mestring som nasjonal aktivitet. Framover bør senteret prioritere forskning og fagutvikling, både i egen regi og særlig som koordinator. For å oppnå dette må en allokere større ressurser til drift av senteteret. Det foreslås også at det utvikles en styringsmodell hvor alle RHF i større grad inngår som likeverdige. Det foreslås videre at Nasjonalt kompetansesenter geografisk og organisatorisk skilles fra Aker LMS, og at senteret får direkte kommunikasjonslinje til Helse Øst RHF

Evaluering av LMS Helse Nord

SINTEF Rapport STF78 A68

Tilgjengelighet av tjenester for barn og unge - Opptrappingsplanens effekt på psykisk helsearbeid i kommunene

STF78 A035005&nbsp;Prosjektet studerer virkninger av Opptrappingsplanen for psykisk helse i forhold til tilgjengelighet av tjenester for barn og unge med psykisk problemer. Hovedfokus er rettet mot den bistand som ytes ved sentrale kommunale hjelpeinstanser overfor denne gruppen. Viktige delmål er å vurdere omfanget av, - og kjennetegn ved barn og unge med psykiske problemer som er brukere av disse instansene, hvilke tilbud og tiltak de mottar, og om dette endres i løpet av opptrappingsperioden. I tillegg vil en søke å identifisere faktorer som påvirker tilgjengeligheten av tjenestene. Prosjektet er basert på tre datakilder.&nbsp;En spørreskjemaundersøkelse omfatter 1773 barn og unge med psykiske problemer som har mottatt tjenester fra PP- tjenesten eller helsesøstervirksomhet i ca 40 kommuner. Det er i tillegg gjennomført intervju i tre kommuner med ansatte ved disse tjenestene, samt ved det kommunale barnevernet og ved barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP). Studien gjør også bruk av et nasjonalt datasett over pasienter og aktivitet i BUP. Rapporten beskriver situasjonen i 2002. Dette materialet vil danne ”baseline” for videre oppfølging i 2002 og 2004 av tilgjengeligheten av tjenester for barn og unge med psykiske problemer.&nbsp;Resultatene viser en betydelig variasjon mellom kommuner i forhold til volumet av barn og unge med psykiske problemer som mottar et hjelpetilbud. Slik variasjon kan være et uttrykk for at tilgjengeligheten av tjenester for denne gruppen barn varierer med egenskaper ved kommunen, eller med forhold som er spesifikke for den enkelte tjeneste. Analyser av sosiodemografiske faktorer viser blant annet at nær 70 pst. av barn som inngår i studien har en kjent risikofaktor i sitt oppvekstmiljø. Gutter i alderen 6-12 år en dominerende brukergruppe ved PP- tjenesten, mens jenter over 12 år er den største brukergruppen ved helsesøstervirksomheten. Barn som mottar tilbud fra PP- tjenesten er oftest henvist for atferdsproblemer, og omlag 40 pst av disse baTilgjengelighet av tjenester for barn og unge - Opptrappingsplanens effekt på psykisk helsearbeid i kommunen