Barns levekår og hverdagsliv i Agder. Delrapport 2. En kartlegging av barns levekår og hverdagsliv i Arendal, Froland, Grimstad, Mandal og Lindesnes

I denne rapporten presenteres andre sett av de første analysene fra prosjektet «Barns levekår og hverdagsliv», som er finansiert av Sørlandets kompetan-sefond, Aust-Agder kompetansefond og Senter for likestilling ved Universi-tetet i Agder. Prosjektet springer ut fra forskning som viser at Agder har særlige utfordringer knyttet til levekår og likestilling, og at denne situasjonen har vart over tid. Formålet med prosjektet er å belyse barns situasjon i et le-vekårsperspektiv, både her og nå og med tanke på fremtiden. Levekår sees i denne sammenheng i et ressursperspektiv, og forstås ut fra Allardts velferds-begrep, der dimensjonene å ha (materielle ressurser), å være (deltakelse og kulturelle ressurser) og å elske (sosiale ressurser) legges til grunn. Datainnsamlingen har blitt gjennomført i to runder, og det foreligger en egen rapport fra første runde (Nilsen et al. 2012). Datamaterialet fra undersøkel-sens andre runde, som denne rapporten er basert på, består av 549 spørre-skjema som er besvart av femteklassinger ved 25 skoler i kommunene Aren-dal, Froland, Grimstad, Mandal og Lindesnes. Datainnsamlingen ble gjen-nomført i løpet av skoletiden mens det var en forsker til stede. Kommunene i utvalget varierer i størrelse og beliggenhet/sentralitet, og er lokalisert i to ulike regioner i Agder, hhv Østre Agder (Arendal, Froland og Grimstad) og Lindesnes regionen (Mandal og Lindesnes). Det har i tillegg blitt samlet inn spørreskjema fra barnas foresatte. I denne rapporten er det imidlertid kun barneskjemaene fra datainnsamlingens andre runde, som ble gjennomført fra januar til mars 2012, som legges til grunn. Svarprosenten i dette datamateria-let er på 60%. Problemstillingene som belyses er hvordan hverdagslivet arter seg for barn i de fem Agder-kommunene, med fokus på dimensjonene å ha, å være og å elske, og hvorvidt det kan identifiseres noen systematiske sammenhenger mellom barnas bosted og kjønn, og hvordan hverdagslivet arter seg langs de samme dimensjonene. Rapporten består hovedsakelig av bivariate analyser mellom ulike forhold knyttet til levekårsdimensjonene og variablene bosted (kommune) og kjønn.publishedVersio

Boligsosialt utviklingsprogram i Moss kommune - en foranalyse

Agderforskning har på oppdrag fra Moss kommune gjennomført en foranalyse av det boligsosiale arbeidet i Moss og innhentet og sammenliknet enkelte nøkkeldata som beskriver situasjonen.Foranalysen er initiert av kommunens deltakelse i Husbankens boligsosiale utviklingsprogram,som pågår fram til mai 2014. Våre analyser og vurderinger er gjort med utgangspunkt i følgende: - Intervjuer med nøkkelpersone på rådmanns/enhetslederniv i Moss, Rygge, Råde og Våler - Et fellesmøte med nøkkelpersoner fra Moss kommune og brukerrepresentanter - Tilgjengelig statistikk og data - Relevante nasjonale og kommunale styringsdokumenter, NOU-er og annen relevant forskningslitteratu

Recommendations for initiation and cessation of enzyme replacement therapy in patients with Fabry disease: the European Fabry Working Group consensus document.

To access publisher's full text version of this article, please click on the hyperlink in Additional Links field or click on the hyperlink at the top of the page marked Files. This article is open access.Fabry disease (FD) is a lysosomal storage disorder resulting in progressive nervous system, kidney and heart disease. Enzyme replacement therapy (ERT) may halt or attenuate disease progression. Since administration is burdensome and expensive, appropriate use is mandatory. We aimed to define European consensus recommendations for the initiation and cessation of ERT in patients with FD.A Delphi procedure was conducted with an online survey (n = 28) and a meeting (n = 15). Patient organization representatives were present at the meeting to give their views. Recommendations were accepted with ≥75% agreement and no disagreement.For classically affected males, consensus was achieved that ERT is recommended as soon as there are early clinical signs of kidney, heart or brain involvement, but may be considered in patients of ≥16 years in the absence of clinical signs or symptoms of organ involvement. Classically affected females and males with non-classical FD should be treated as soon as there are early clinical signs of kidney, heart or brain involvement, while treatment may be considered in females with non-classical FD with early clinical signs that are considered to be due to FD. Consensus was achieved that treatment should not be withheld from patients with severe renal insufficiency (GFR < 45 ml/min/1.73 m(2)) and from those on dialysis or with cognitive decline, but carefully considered on an individual basis. Stopping ERT may be considered in patients with end stage FD or other co-morbidities, leading to a life expectancy of <1 year. In those with cognitive decline of any cause, or lack of response for 1 year when the sole indication for ERT is neuropathic pain, stopping ERT may be considered. Also, in patients with end stage renal disease, without an option for renal transplantation, in combination with advanced heart failure (NYHA class IV), cessation of ERT should be considered. ERT in patients who are non-compliant or fail to attend regularly at visits should be stopped.The recommendations can be used as a benchmark for initiation and cessation of ERT, although final decisions should be made on an individual basis. Future collaborative efforts are needed for optimization of these recommendations.Ministry of Health (ZonMw

Påvirker arbeidsbelastning og omfang effekten av deltakelse i en endringsprosess?

Masteroppgaven, med tema deltakelse, omfang og arbeidsbelastning i en endringsprosess er en kvantitativ undersøkelse utført ved NAV Skien, NAV Porsgrunn og NAV Bamble. I takt med de økende endringene organisasjoner stadig konfronteres med, øker litteraturen om hvordan en motvirker manglende oppslutning, og skaper en forpliktelse mellom de ansatte og endringen. I store deler av endringslitteraturen fremstilles deltakelse som den ultimate løsningen. Deltakelse omtales som en slags trylleformel som automatisk vil skape forpliktelse til endring dersom det benyttes, og det er denne direkte effekten jeg stiller spørsmålstegn ved i denne oppgaven. Er det virkelig slik at bare en lar de ansatte få delta i endringsprosessen, så vil de bli forpliktet til den? Vi lever i en altfor nyansert verden til å kunne hevde noe slikt. Deltakelse foregår ikke i isolasjon fri fra påvirkning, men derimot i samspill med en rekke forhold. I denne undersøkelsen har jeg tatt for meg to slike forhold som jeg antar vil ha stor innvirkning på hvilken effekt deltakelse får; arbeidsbelastning og omfang. Den konkrete problemstillingen for denne oppgaven lyder derfor: Påvirker arbeidsbelastning og omfang effekten av deltakelse i en endringsprosess? Formålet med undersøkelsen er å kartlegge hvilken effekt deltakelse får når den sees i sammenheng med endringens omfang for den enkelte og opplevd arbeidsbelastning. Ved bruk av spørreundersøkelser innhentes informasjon fra respondentene om hvor forpliktet de føler seg til endringen, og sees i sammenheng med hvor berørt de føler seg av endringen, hvor stor arbeidsbelastning de opplever, og hvor mye de har deltatt. Funnene i denne oppgaven viser imidlertid at både arbeidsbelastning og omfang påvirker effekten av deltakelse, og at reell deltakelse i seg selv ikke har en effekt på dannelsen av forpliktelse. Deltakelse må derfor sees i samspill med de forholdene som vil kunne påvirke deltakelsen. I tillegg har alder en positiv effekt på normativ forpliktelse, som tilsier at jo høyere alder, jo høyere normativ forpliktelse, mens utdannelse har en negativ effekt på affektiv forpliktelse, som betyr at jo høyere utdannelse jo lavere affektiv forpliktels

Fra ensomme globale ryttere til klyngesamarbeid

Denne rapporten presenterer resultatene av en studie Agderforskning har gjennomført for å beskrive EYDE som næringsklynge, avdekke hva slags type innovasjoner og innovasjonsmåter som dominerer i klyngen, og hvordan det innovasjonssystemet EYDE er en del av ser ut. Klyngen er beskrevet gjennom en nettverksanalyse hvor vi har tatt utgangpunkt i formelle økonomiske transaksjoner mellom medlemmene i EYDE, og deres kunder og leverandører. I denne forbindelse er det samlet inn kunde- og leverandørlister som viser medlemsbedriftenes innkjøp og salg de siste fem årene. I tillegg er det gjennomført dybdeintervju med en rekke ledere i medlemsbedriftene for å avdekke innovasjonstyper og innovasjonsmåter, og for å få en dypere forståelse av næringsklyngen og dens rolle i et innovasjonssystem. Det er gjennomført intervju med 34 personer fra 15 virksomhete

Fra ensomme globale ryttere til klyngesamarbeid

Denne rapporten presenterer resultatene av en studie Agderforskning har gjennomført for å beskrive EYDE som næringsklynge, avdekke hva slags type innovasjoner og innovasjonsmåter som dominerer i klyngen, og hvordan det innovasjonssystemet EYDE er en del av ser ut. Klyngen er beskrevet gjennom en nettverksanalyse hvor vi har tatt utgangpunkt i formelle økonomiske transaksjoner mellom medlemmene i EYDE, og deres kunder og leverandører. I denne forbindelse er det samlet inn kunde- og leverandørlister som viser medlemsbedriftenes innkjøp og salg de siste fem årene. I tillegg er det gjennomført dybdeintervju med en rekke ledere i medlemsbedriftene for å avdekke innovasjonstyper og innovasjonsmåter, og for å få en dypere forståelse av næringsklyngen og dens rolle i et innovasjonssystem. Det er gjennomført intervju med 34 personer fra 15 virksomheterProsjektet har blitt utført på oppdrag fra EYDE,publishedVersio

NEW Facts. Forprosjekt. Kartlegging av kvinner i prosess- og olje-/gassindustri på Sørlandet

I dette hovedprosjektet har vi arbeidet videre med dataene som ble generert i forprosjektet. Disse dataene hadde et stort uutnyttet analytisk potensiale. Spørreskjemaet vi har brukt i dette videre arbeidet - og som var rettet mot ansatte i våre bransjer - gikk ut til hoveddelen av kvinnene og store deler av de mennene som er midlertidig og/eller fast ansatte i bedriftene i de to nettverkene. Det webbaserte spørreskjemaet ble sendt ut via NODE og Eyde-nettverkets representanter i arbeidsgruppa. Den gikk ut til alle HR-ansvarlige i bedriftene oktober 2011, og ble bedt videresendt til de fast/midlertidig kvinnelige og mannlige ansatte som HR-ansvarlig hadde e-postadresse til (De ble også bedt om å videresende til eventuelle tilgjengelige private e-postadresser til ansatte uten e-postadresse på jobb). Vi spurte kvinnene og mennene spørsmål knyttet til: - En lang rekke bakgrunnsvariabler, blant annet alder, utdanning, ar-beidserfaring og familiesituasjon. - Valg av utdanning. - Arbeidssituasjon: Hvor en jobber, i hva slags stilling, arbeidstid, lønn med mer. - Hva en synes om arbeidssituasjonen sin og hvordan karrieremulig-hetene fremover ser ut. - Familie- og arbeidsliv på Sørlandet. - Ledelse. - Nettverk og styrer en inngår i. Kvinnene fikk også spørsmål om NEW. For nærmere beskrivelser av bakgrunnsvariablene, se forprosjektrapporten. Kartleggingen var i utgangspunktet kun tiltenkt kvinner i bransjene. Mennene ble imidlertid inkludert på bakgrunn av det økte analytiske potensialet dette ville gi. Siden kjønn er en selve kjernetemaet i forprosjektet, ville det selvfølgelig være fruktbart å kunne sammenligne kvinnenes svar med menns svar. Det er likevel kvinnene som står i sentrum i både for- og hovedprosjektet.publishedVersio

Mekanisk industri i Agder Status, utfordringer og forslag til tiltak

Sørlandet har et variert næringsliv med mange konkurranseutsatte bedrifter. Regionen har også landets høyeste eksport av bearbeidede varer og industrien i vår landsdel representerer en betydelig høyere andel av driftsinntekter og sysselsetting enn gjennomsnittet for landet for øvrig. Det har utviklet seg en stor variasjon i type industri, men det er et stort innslag av petroleumsrelaterte virksomheter, eller virksomheter som har leveranser til denne sektoren. En underskog av bedrifter, som her defineres som meka-nisk industri, har store leveranser til offshore-relatert virksomhet, men også andre spennende mekaniske bedrifter utgjør denne sektoren. Fremtidig konkurransekraft for industrien vil være avgjørende for verdiskaping og sysselsetting i Agder. I denne studien analyserer vi hva som hemmer eller fremmer konkurransekraft i mekanisk industri basert på kvantitative data fra 2006-2012, samt 20 dybdeintervjuer av ledere i de to nettverkene Lister Alliance og Sørlandsporten Teknologinettverk. Dette gir et godt grunlag for å identifisere trusler, styrker, svakheter og muligheter. Dette er aggregerte data, og vi må derfor presisere at fremstillingene er basert på et overordnet inntrykk og at den enkelte bedrift ikke vil kjenne seg igjen i alle beskrivelsene. Det er stor variasjon mellom bedriftene i utvalget, og derfor vil ikke alle kjennetegnene være relevante for alle, og noen vil kanskje kjenne seg igjen i få av dem. Rapporten presenterer et overordnet bilde av en del av mekanisk industri i Agder.Prosjektet har vært finanisert av Sørlandet Kompetansefond og Aust-Agder fylkeskommune. deltagelse fra Sørlandsporten Teknologinettverk og Lister Alliance.publishedVersio

Mekanisk industri i Agder Status, utfordringer og forslag til tiltak

Sørlandet har et variert næringsliv med mange konkurranseutsatte bedrifter. Regionen har også landets høyeste eksport av bearbeidede varer og industrien i vår landsdel representerer en betydelig høyere andel av driftsinntekter og sysselsetting enn gjennomsnittet for landet for øvrig. Det har utviklet seg en stor variasjon i type industri, men det er et stort innslag av petroleumsrelaterte virksomheter, eller virksomheter som har leveranser til denne sektoren. En underskog av bedrifter, som her defineres som meka-nisk industri, har store leveranser til offshore-relatert virksomhet, men også andre spennende mekaniske bedrifter utgjør denne sektoren. Fremtidig konkurransekraft for industrien vil være avgjørende for verdiskaping og sysselsetting i Agder. I denne studien analyserer vi hva som hemmer eller fremmer konkurransekraft i mekanisk industri basert på kvantitative data fra 2006-2012, samt 20 dybdeintervjuer av ledere i de to nettverkene Lister Alliance og Sørlandsporten Teknologinettverk. Dette gir et godt grunlag for å identifisere trusler, styrker, svakheter og muligheter. Dette er aggregerte data, og vi må derfor presisere at fremstillingene er basert på et overordnet inntrykk og at den enkelte bedrift ikke vil kjenne seg igjen i alle beskrivelsene. Det er stor variasjon mellom bedriftene i utvalget, og derfor vil ikke alle kjennetegnene være relevante for alle, og noen vil kanskje kjenne seg igjen i få av dem. Rapporten presenterer et overordnet bilde av en del av mekanisk industri i Agder

L'azote et la croissance de l'ananas

Effets de N sur la croissance de l'ananas. Carence. Besoins globaux. Chronologie des besoins. Besoins qualitatifs. Action sur la qualité du fruit et ses caractéristiques morphologiques. Exemple de fumure (Martinique). Diagnostics. Action sur K et