Skader og problemer forbundet med bruk av alkohol, narkotika og tobakk

usmiddel- og tobakksbruk er forbundet med et bredt spekter av helseskader og sosiale problemer. Rapporten beskriver noen av de vanligste skadene og problemene knyttet til bruk/misbruk av de tre substansene alkohol, narkotika og tobakk. Vi har brukt ulike indikatorer – både basert på registerdata og data fra spørreundersøkelser – for å beskrive omfanget av rusmiddel- og tobakksrelaterte skader og problemer her i Norge. Vi kan likevel ikke gi et helt dekkende bilde. For bedre å kunne beskrive omfanget av de mange ulike skadene og problemene knyttet til bruk av forskjellige substanser, og å følge utviklingen på området over tid, er det behov for å arbeide videre med å utvikle gode indikatorer på utbredelsen. Vi ser nærmere på tre former for sosiale problemer (først og fremst knyttet til bruk av alkohol og narkotika): vold, barn som lider under foreldres rusmiddelmisbruk og negative konsekvenser for arbeidslivet. Felles for disse problemene er at de rammer andre enn dem som inntar substansene. I tillegg til å se de ulike substansene hver for seg, spør vi hvilke av de tre substansområdene alkohol, narkotika og tobakk som medfører størst belastning for samfunnet. De helsemessige konsekvensene kan blant annet uttrykkes i form av noen enkle mål som dødsfall og tap av friske leveår. Slike mål tyder på at tobakk står for en større andel av sykdomsbyrden i høyinntektsland (som Norge) enn det alkohol gjør, som igjen står for en større andel enn narkotika. Når det gjelder de sosiale konsekvensene, har vi vesentlig dårligere grunnlag for å sammenligne den relative betydningen av de ulike substansene. Det kan imidlertid se ut til at alkoholbruk utgjør en viktigere faktor i voldsutøvelse enn hva narkotikabruk gjør. Flere barn, partnere og andre nære pårørende vil, på grunn av større utbredelse, også rammes av alkoholmisbruk enn av narkotikamisbru

Utviklingstrekk på rusmiddelfeltet : Grunnlagsmateriale til regjeringens stortingsmelding om rusmiddelpolitikken

Underlagsmateriale til ny stortingsmelding I forbindelse med den kommende stortingsmeldingen om rusmiddelpolitikken, fikk SIRUS i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å bidra med en oppsummering og analyse av nasjonale og internasjonale utviklingstrekk på rusmiddelfeltet. Grunnlagsmaterialet som er oversendt departementet er samlet i SIRUS-rapport nr 3/2011: Utviklingstrekk på rusmiddelfeltet - Grunnlagsmateriale til regjeringens stortingsmelding om rusmiddelpolitikken. Bred dekning av problemstillinger Rapporten består av tre deler. Del 1 omhandler ulike problemstillinger som gjelder så vel alkohol som narkotika. Eksempelvis gis det gjennomgang av utviklingen når det gjelder tjenestetilbudet til rusmiddelmisbrukere. Videre drøftes begrepsbruken på rusmiddelfeltet, hva som er avhengighet, ulike sider ved skadereduksjon, ulike skader og problemer ved rusmiddelbruk, hva som gjøres når det gjelder barn som pårørende av rusmiddelmisbrukere og kartleggingsverktøy for rusmiddelmisbrukere i behandling. Det gis også en drøfting av utfordringene knyttet til økte krav om at behandling for rusmiddelmisbruk skal være evidensbasert og problemene med å beregne samfunnsøkonomiske kostnader av rusmiddelbruk. Alkohol- og narkotikapolitikk Del 2 omhandler alkoholpolitikk og utvikling i konsum og alkoholrelaterte skader. Når det gjelder alkoholpolitikk, gis det en kort gjennomgang av utviklingen i norsk og internasjonal alkoholpolitikk og virkemidlene i den statlige og kommunale styringen av den norske alkoholpolitikken. Det gis videre en oversikt over utviklingen i alkoholforbruket i Norge og alkoholrelaterte skader og problemer. Del 3 ser på utviklingen når det gjelder bruk og misbruk av narkotika og narkotikarelaterte skader. Videre gis det en drøfting av narkotikasituasjonen i Norge sett i et europeisk perspektiv og det stilles spørsmål om hvorvidt Norge beveger seg i retning av en mindre restriktiv narkotikapolitikk enn hva som var tilfeller på 1990-tallet. Det gis også en oversikt over utviklingen når det gjelder bruk av vanedannende legemidler

Ullersmoprosjektet: "Scared straight" i Norge 1992-1996

See abstract in article

Osloungdom og rusmiddelbruk

Rapporten beskriver bruken av ulike rusmidler blant Osloungdom og ser på potensialet for å forebygge problematisk rusmiddelbruk. Datamaterialet omfatter 1025 Osloungdommer i aldersspennet 13-19 år som deltok i den landsomfattende spørreskjemaundersøkelsen "Ung i Norge 2002". Rapporten er skrevet på oppdrag fra rusmiddeletaten i Oslo kommune. Resultatpresentasjonen er todelt. I første del beskriver vi hvordan bruken av ulike rusmidler varierer med demografiske bakgrunnsvariabler som alder, kjønn og etnisk bakgrunn. Videre ser vi på sammenhengen mellom rusmiddelbruk, problematferd og skoletilpasning. Vi ser også på endringer i utbredelsen fra 1996 til 2002, og om Osloungdom skiller seg fra unge i resten av landet når det gjelder bruk av rusmidler. I del to av rapporten ser vi på potensialet for å forebygge problematiske rusvaner gjennom å redusere ungdoms tilgang til rusmidler og intervensjon rettet mot foreldre og i jevnaldermiljøet

Andel av Befolkningen i Norge Med et Risikofylt Alkoholkonsum Målt Gjennom Alcohol Use Disorders Identification Test (AUDIT)

AIMS - To estimate the proportion of the Norwegian population that according to the World Health Organization (WHO) guidelines should be followed up by primary health care, based on three levels of risk drinking. We also investigated the relationship between risky drinking and demographic variables (gender, age and education). MATERIALS & METHODS - In 2012 and 2013 Statistics Norway conducted 4048 telephone interviews on a random sample of the population aged 16-79 (55.3% response rate). The Alcohol Use Disorders Identification Test (AUDIT), a screening instrument for primary health care, was used to identify potential problem drinking. We used descriptive statistics and linear regression analysis. RESULTS - Approximately 17% of the sample scored within the WHO-recommended limits for simple advice and/or further monitoring. Of these, 2% scored above the limit for the two most serious risk categories. Risky drinking was most prevalent among men, especially those aged 16-50. Among women, there was most risky drinking in the 16-30 age group. The regression analysis showed that age, gender and education predicted AUDIT sum scores. CONCLUSION - A large proportion scored within the least serious risk group, where simple advice to cut down on alcohol is the recommended measure. This group mostly consisted of younger respondents (16-30 years), and a large majority were men (age categories 20 and older). These are individuals who do not necessarily have an alcohol problem, but are at increased risk for negative consequences such as injury during intoxication, and/or developing misuse or dependence over time

Så feil kan man ta!

No abstrac