PENGEMBANGAN PROGRAM PEMBELAJARAN KETERAMPILAN OTOMOTIF PADA SISWA TUNAGRAHITA KELAS XII DI SKhN 02 LEBAK

Pembelajaran keterampilan otomotif pada siswa tunagrahita tingkat SMAKh telah dilaksanakan dengan baik di SKh Negeri 02 Lebak, akan tetapi masih terdapat beberapa hal yang perlu dikembangkan. Program pembelajaran yang selama ini digunakan diadopsi dari kurikulum yang belum disesuaikan dengan kemampuan siswa. Sehingga berbagai kesulitan dialami oleh siswa tunagrahita dalam mengikuti pelaksanaan pembelajaran dan kompetensi yang dicapai tidak optimal. Untuk itu penulis melakukan ekplorasi dan analisis terhadap pelaksanaan pembelajaran keterampilan otomotif pada siwa kelas XII di SKhN 02 Lebak. Kemudian merumuskan dan melaksanakan program pembelajaran keterampilan otomotif pada siswa tunagrahita di SKhN 02 Lebak. Diharapkan dapat membantu guru dalam pelaksanaan pembelajaran keterampilan otomotif pada siswa tunagrahita kelas XII di SKhN 02 Lebak dan kompetensi yang dicapai siswa lebih optimal. Metode yang digunakan dalam penelitian ini adalah researchand development, dengan dua tahapan penelitian. Tahap pertama perumusan program dan tahap kedua pelaksanaan program. Hasil implementasi program yang telah dilaksanakan menunjukan bahwa program tersebut dapat bermanfaat dan berguna bagi guru dan siswa tunagrahita kelas XII di SKhN 02 Lebak. Adapun manfaat bagi guru antara lain: program ini dapat digunaan sebagai acuan dalam proses pembelajaran; program ini dapat membantu guru dalam perencanaan, pelaksanaan, dan evaluasi pembelajaran; dan program ini dapat membantu guru dalam merencanakan tindak lanjut setelah pelaksanaan pembelajaran. Sedangkan dari sisi siswa, setelahmengikuti pelaksanaan program keterampilan otomotif inisiswa memperoleh bekal keterampilan dalam: mencuci motor, tambal ban, dan mengganti ban sepeda motor. Hasil penelitian ini diharapkan dapat menjadi acuan dan bahan pertimbangan bagi guru dalam memberikan pembelajaran keterampilan otomotif pada siswa tunagrahita. --- Automotive skills learning process on students with mental disability has been implemented well at SKhN 02 Lebak but there are several issues that needs to be developed. Learning program that has been utilized, adopted from the curriculum that has not been adjusted to students’ capacity. Hence, there are some difficulties, which students with mental disability have to face in conducting the learning process and the targeted competency is cannot be reached optimally. For this reason, the writer conducted exploration and analysis towards the implementation of automotive skill learning process on twelfth grader students with mental disability at SKhN 02 Lebak. The writer formulated and conducted automotive skill learning process on twelfth grader students with mental disability at SKhN 02 Lebak. It is expected that this research can help the teachers in implementing automotive skill learning process on twelfth grader students with mental disability at SKhN 02 Lebak and the students’ competency can be reached optimally. The method used on this research is research and development with two steps of research. The first step is program formulation and the second step is the implementation of the research. The result of program implementation that has been conducted has proven useful and helpful for students with mental disability at SKhN 02 Lebak. The advantage of this program for the teachers is helping them to plan, implement, and evaluate the learning process. For the students, this program helps them to achieve the skill in washing the motorbike, patch tires (tambal ban), change motorbike’s tire. The result of this research is expected to be a benchmark and consideration for the teachers in giving automotive skill learning process on students with mental disability

A comparison of lead-based and lead-free bullets for shooting sambar deer (Cervus unicolor) in Australia

Context. In response to the toxic health threats posed by lead (Pb), there is currently a focus on transitioning to lead-free bullets for shooting wild animals. Aim. We aimed to quantify the killing efficiency and animal welfare outcomes of lead-based and lead-free (copper-based) bullets for ground-based shooting of sambar deer (Cervus unicolor) in Victoria, south-eastern Australia. Methods. We used shooter-collected data from recreational diurnal hunting and professional nocturnal culling during 2020–2021. Shooters recorded rifle calibre, cartridge type, bullet mass, bullet type, shooting outcomes (miss, wound or kill), shooting distance, flight distance (the distance between where the animal was shot and where it died) as an assumed positive correlate of time to incapacitation, anatomical zones struck by bullets, and frequency of bullet exit wounds. We used flight distance as our response variable, assuming that it is positively correlated with time to incapacitation. To examine the role of several predictor variables (including bullet type) potentially influencing flight distance, the dataset was reduced to those deer killed with a single thoracic shot. Key results. Our data captured shooting events involving 276 deer, with 124 deer shot at with lead-based bullets and 152 with copper-based bullets. Most (87%) of the deer were killed with a single shot. The frequency of non-fatal wounding was <4% for both bullet types and there was no distinct difference in the probability of a single shot kill for deer shot with either bullet type. For those deer killed with a single thoracic shot (n = 198), there was no evidence that bullet energy or shooting distance influenced flight distance. After accounting for differences in terminal kinetic energy, the mean flight distance of deer shot with lead-free bullets (35 m) was 56% greater than that of deer shot with lead-based bullets (22 m). Conclusions. Lead-based and lead-free bullets produced similar animal welfare outcomes for shooting sambar deer. Implications. A transition to lead-free ammunition for shooting sambar deer would have minimal impact on efficiency or animal welfare outcomes. animal welfare, culling, human dimensions, invasive species, population control, recreational hunting, toxicology, wildlife management.publishedVersio

Miljøovervåkingsprogram for Ormen Lange landanlegg. Overvåking av hjorteviltbestanden 2010 - 2012 - sluttrapport

Ormen Lange landanlegg på øya Gossa ble satt i drift i 2007 med A/S Norske Shell som oper-atør. Anlegget er plassert i et område som ifølge Norsk Hydro sin egen konsekvensutredning (2002) er i konflikt med hjortetrekket til og fra fastlandet. Spesielt gjelder dette et viktig trekk som er konsentrert rundt Steinsvika i den nordøstlige delen av landanlegget. Konsekvensutredningen konkluderte forøvrig med at anlegget er plassert i et område som hadde middels betydning for hjorteviltbestandene (Norsk Hydro konsekvensutredning 2012). For å kunne dokumentere even-tuelle effekter av landanlegget på hjorteviltbestandene ble det i 2008 gjennomført en grunnlags-undersøkelse som skulle danne utgangspunktet for et overvåkingsprogram av hjorteviltbestan-dene i årene 2010–2012. Denne rapporten presenterer resultatene fra overvåkingsprogrammet. I overvåkingsprogrammet var det et hovedmål å få bedre estimater på utvikling i bestandstetthet og hvis mulig estimater på bestandsstørrelse. Det var også viktig å evaluere hvorvidt og i så fall hvordan hjorteviltet ble påvirket av landanlegget og virksomheten der. For å oppnå dette var det nødvendig å forbedre metodikken til mer komplekse tilnærminger. I denne studien er det derfor anvendt direkte og indirekte metoder for bestandsestimeringer som kan gi noen svar på disse spørsmålene. På Gossa er det livskraftige bestander av både hjort og rådyr. Transekttellinger viser at kjønns- og aldersstrukturen til begge bestandene er forholdsvis lik de man finner i tilsvarende bestander som høstes gjennom jakt. Estimeringen av bestandstettheter viser at det som forventet var langt mer rådyr enn hjort på øya. Det var rimelig god overensstemmelse mellom viltnemndas og mine tellinger, noe som indikerer at man ved forholdsvis enkle tellinger av dyr langs faste ruter kan registrere trender i hjorteviltbestander. Dersom det er behov for å estimere antall individer i be-stander, kreves det mer tidkrevende metoder som distance sampling og møkkdungetellinger slik som i denne studien. Det var stor forskjell mellom tetthetsestimatene basert på distancetilnær-mingen og møkkdungetellingene. Som gjennomsnittsverdi for studieperioden foreslo distancetil-nærmingen at det var 5,4 rådyr/km2 mens møkkdungetellingene tilsa 12,5 rådyr/km2. Tilsvarende tettheter for hjort var hhv. 0,7 hjort/km2 og 3,4 hjort/km2. Estimatforskjellene mellom metodene kan skyldes flere faktorer, men tett kantvegetasjon langs transektene reduserte siktbarheten svært mye slik at transektlengden ble veldig stor i forhold til antall observasjoner. Estimatene fra distancetilnærmingen ble derfor sannsynligvis kunstig lave. Imidlertid synes det rimelig sikkert at rådyrbestanden har minket etter 2010. Analysen antyder at også hjortebestanden har minket i løpet av studietiden, men dette må tolkes med forsiktighet på grunn av lite datamateriale. For-søksvis anvendte jeg mitt begrensede datamateriale fra møkkdungetellingene til å estimere to-talbestander av hjort og rådyr på Gossa. Estimeringen foreslår at rådyrbestanden minket fra rundt 700 til 400 dyr i løpet av studietiden. Tilsvarende tall for hjort var en reduksjon fra rundt 200 til 80 individer. Disse tallene er meget usikre, men de rimer forholdsvis bra overens med fellingsstatistikken. For å vurdere eventuelle effekter av virksomheten ved landanlegget på hjorteviltet ble Gossa delt inn i to soner, en østlig og en vestlig del. Bestandstetthetene av hjortevilt i den østlige delen ved landanlegget var ikke forskjellig fra den vestlige delen. Med andre ord, dyretettheten ved landanlegget var ikke forskjellig fra andre steder på Gossa. Gossa, Aukra, Møre og Romsdal fylke, oljeindustri, prosessanlegg, Nyhamna, Ormen Lange, hjorteviltovervåking, transekt, habitat-seleksjon, distance sampling, Monte Carlo simulering, møkkdunge-tellinger, bestandstetthet, rådyr, hjor

Hjortevilt på Nyhamna. Estimering av bestanden i november 2019 og mulige bestandsregulerende tiltak.

Stokke, S. 2020. Hjortevilt på Nyhamna. Estimering av bestanden i november 2019 og mulige bestandsregulerende tiltak. NINA Rapport 1779. Norsk institutt for naturforskning. A/S Norske Shell sitt landanlegg på Nyhamna ble i 2012 permanent innegjerdet. Innenfor gjerdet er det et totalt friareal (se forklaring i 1 innledning) på ca. 1 km2 hvor en del rådyr og hjort ble innesperret når gjerdet var ferdigstilt. Etter innesperringen økte hjorteviltbestandene faretruende fort og det ble åpenbart at noe måtte gjøres for å unngå avmagring og sultedød på grunn av ressursmangel. Det ble derfor i løpet av årene 2014 og 2015 gjennomført uttak av hjortevilt i den hensikt å desimere bestandene av rådyr og hjort. Det ble tatt ut 35 rådyr og 2 hjorter. Imidlertid ble uttaksprosessen stoppet før alle dyra var tatt ut. Basert på observasjoner gjort under uttaket ble det antatt at det kunne være rundt 20 rådyr og 1 hjortehind innenfor gjerdet etter kalving i 2016. Etter inventeringen våren 2017 viste det seg noe overraskende at antall rådyr var redusert. En sannsynlig årsak til dette var at gjerdet i løpet av 2015 – 2016 var blitt lagt ned på 3 plasser samt at rådyra hadde lært seg å krype gjennom bommene. Det ble antatt at det etter kalving i 2017 kunne være omtrent 20 rådyr og en hjortehind innenfor gjerdet. Etter som bommene deretter ble modifisert slik at rådyr ikke kunne passere ble NINA forespurt om å foreta en ny hjortevilttelling i 2019. Feltarbeidet ble gjennomført i perioden 4. til og med 8. november 2019. For å vurdere bestands-størrelsene i 2019 ble 2 ulike tilnærminger anvendt, direkte observasjon som primærmetodikk og forsøksmessig Distance metoden. Det ble ikke observert hjort eller sett spor som kunne bekrefte tilstedeværelse av arten. Imidlertid kan ikke dette utelukkes da det i 2017 helt sikkert var 1 hjort på området. Det største antallet rådyr som ble observert på en transektkjøring var 28 dyr. Kjønnsraten var 0,8 bukker per geit og kalveraten var 1,8 kalver per geit. Kjønnsraten er noe jevnere enn i populasjoner som høstes, mens kalveraten er mer typisk for en populasjon som er næringsbegrenset. Telleresultatet er rimeligvis et underestimat ettersom sannsynligheten for å observere alle dyra i et område er minimal når kun en andel av området gjennomgås. Distance-tilnærmingen foreslår flere dyr, men estimatet er for usikkert til at det kan vektlegges. Med basis i de direkte observasjonene er det ikke urimelig å anta at det kan være mellom 30 og 40 rådyr innenfor gjerdet på Nyhamna. Estimatet synes heller ikke urimelig ettersom bestanden var omtrent 20 dyr før reproduksjon våren 2018 og at man iberegner at tetthetsavhengige faktorer deretter kan ha medført økt kalvedødelighet og utsatt førstegangs reproduksjon for unge rågeiter. Erfaringene fra uttaket i 2014 – 2015 viser dessuten at en rådyrbestand på over 40 dyr fører til signifikant avmagring av dyra. I og med den pågående fjerningen av skog og buskvegetasjon forverres situasjonen for hjorteviltet ytterligere fordi områdets kvalitet som hjortevilthabitat reduseres. Resultatet tilsier at man i prinsippet har to muligheter for videre forvaltning av hjorteviltet innenfor gjerdet. Enten fjernes alle dyra eller så holdes stammen på et bærekraftig nivå over tid. Fjerning av dyr gjøres med fellinger basert på erfaringene fra de siste uttakene. For å holde populasjonen på et bærekraftig nivå kan man forsøke en eller to ulike tilnærminger. Den ene tillater at dyr kan gå ut og inn fra området mens den andre kun slipper dyr ut. Eventuelt kan disse metodene kombineres med fellinger ettersom man ikke vet hvor effektive disse tiltakene kan bli. Å slippe rådyr ut og inn kan enkelt gjøres ved å lage spalter i gjerdet med størrelse tilsvarende spilebredden i de gamle bommene som rådyra gikk ut og inn igjennom. Ved å bygge en plattform («jum-pout») fra bakkenivå opp til toppen av gjerdet kan man få rådyr til å bestige plattformen for så å hoppe ned til utsiden, men de vil ikke kunne hoppe tilbake. Ved hjelp av disse innretningene kan man oppnå en selvregulerende effekt som minker behovet for å ta ut dyr ved fellinger. Begge de foreslåtte tiltakene kan med fordel plasseres nær hovedporten hvor man har god oversikt og kontinuerlig oppsyn over installasjonene

Hjortevilt på Nyhamna. Estimering av bestanden i november 2019 og mulige bestandsregulerende tiltak.

Stokke, S. 2020. Hjortevilt på Nyhamna. Estimering av bestanden i november 2019 og mulige bestandsregulerende tiltak. NINA Rapport 1779. Norsk institutt for naturforskning. A/S Norske Shell sitt landanlegg på Nyhamna ble i 2012 permanent innegjerdet. Innenfor gjerdet er det et totalt friareal (se forklaring i 1 innledning) på ca. 1 km2 hvor en del rådyr og hjort ble innesperret når gjerdet var ferdigstilt. Etter innesperringen økte hjorteviltbestandene faretruende fort og det ble åpenbart at noe måtte gjøres for å unngå avmagring og sultedød på grunn av ressursmangel. Det ble derfor i løpet av årene 2014 og 2015 gjennomført uttak av hjortevilt i den hensikt å desimere bestandene av rådyr og hjort. Det ble tatt ut 35 rådyr og 2 hjorter. Imidlertid ble uttaksprosessen stoppet før alle dyra var tatt ut. Basert på observasjoner gjort under uttaket ble det antatt at det kunne være rundt 20 rådyr og 1 hjortehind innenfor gjerdet etter kalving i 2016. Etter inventeringen våren 2017 viste det seg noe overraskende at antall rådyr var redusert. En sannsynlig årsak til dette var at gjerdet i løpet av 2015 – 2016 var blitt lagt ned på 3 plasser samt at rådyra hadde lært seg å krype gjennom bommene. Det ble antatt at det etter kalving i 2017 kunne være omtrent 20 rådyr og en hjortehind innenfor gjerdet. Etter som bommene deretter ble modifisert slik at rådyr ikke kunne passere ble NINA forespurt om å foreta en ny hjortevilttelling i 2019. Feltarbeidet ble gjennomført i perioden 4. til og med 8. november 2019. For å vurdere bestands-størrelsene i 2019 ble 2 ulike tilnærminger anvendt, direkte observasjon som primærmetodikk og forsøksmessig Distance metoden. Det ble ikke observert hjort eller sett spor som kunne bekrefte tilstedeværelse av arten. Imidlertid kan ikke dette utelukkes da det i 2017 helt sikkert var 1 hjort på området. Det største antallet rådyr som ble observert på en transektkjøring var 28 dyr. Kjønnsraten var 0,8 bukker per geit og kalveraten var 1,8 kalver per geit. Kjønnsraten er noe jevnere enn i populasjoner som høstes, mens kalveraten er mer typisk for en populasjon som er næringsbegrenset. Telleresultatet er rimeligvis et underestimat ettersom sannsynligheten for å observere alle dyra i et område er minimal når kun en andel av området gjennomgås. Distance-tilnærmingen foreslår flere dyr, men estimatet er for usikkert til at det kan vektlegges. Med basis i de direkte observasjonene er det ikke urimelig å anta at det kan være mellom 30 og 40 rådyr innenfor gjerdet på Nyhamna. Estimatet synes heller ikke urimelig ettersom bestanden var omtrent 20 dyr før reproduksjon våren 2018 og at man iberegner at tetthetsavhengige faktorer deretter kan ha medført økt kalvedødelighet og utsatt førstegangs reproduksjon for unge rågeiter. Erfaringene fra uttaket i 2014 – 2015 viser dessuten at en rådyrbestand på over 40 dyr fører til signifikant avmagring av dyra. I og med den pågående fjerningen av skog og buskvegetasjon forverres situasjonen for hjorteviltet ytterligere fordi områdets kvalitet som hjortevilthabitat reduseres. Resultatet tilsier at man i prinsippet har to muligheter for videre forvaltning av hjorteviltet innenfor gjerdet. Enten fjernes alle dyra eller så holdes stammen på et bærekraftig nivå over tid. Fjerning av dyr gjøres med fellinger basert på erfaringene fra de siste uttakene. For å holde populasjonen på et bærekraftig nivå kan man forsøke en eller to ulike tilnærminger. Den ene tillater at dyr kan gå ut og inn fra området mens den andre kun slipper dyr ut. Eventuelt kan disse metodene kombineres med fellinger ettersom man ikke vet hvor effektive disse tiltakene kan bli. Å slippe rådyr ut og inn kan enkelt gjøres ved å lage spalter i gjerdet med størrelse tilsvarende spilebredden i de gamle bommene som rådyra gikk ut og inn igjennom. Ved å bygge en plattform («jum-pout») fra bakkenivå opp til toppen av gjerdet kan man få rådyr til å bestige plattformen for så å hoppe ned til utsiden, men de vil ikke kunne hoppe tilbake. Ved hjelp av disse innretningene kan man oppnå en selvregulerende effekt som minker behovet for å ta ut dyr ved fellinger. Begge de foreslåtte tiltakene kan med fordel plasseres nær hovedporten hvor man har god oversikt og kontinuerlig oppsyn over installasjonene

Uttak av hjortevilt på Nyhamna. En dokumentasjon av hjort- og rådyruttaket 2013–2014

Stokke, S. 2015. Uttak av hjortevilt på Nyhamna. En dokumentasjon av hjort- og rådyruttaket 2013–2014. - NINA Rapport 1111. 56 s. Denne rapporten omhandler en aksjon som ble iverksatt for å fjerne rådyr og hjort fra det innesperrede landanlegget på Nyhamna som mottar ubehandlet gass fra Ormen Lange-feltet i Norskehavet. Anlegget, som ligger på øya Gossa, var fra begynnelsen i 2003 omgitt av et gjerde som var åpent mot sjøsiden. I 2012 ble imidlertid et nytt og kraftigere gjerde reist på utsiden av det eksisterende gjerdet. Men denne gangen ble også adgangen mot sjøsiden stengt. Dette medførte at minst 30 hjortevilt ble permanent innesperret på landanlegget. Derved oppsto en uholdbar situasjon i og med hjorteviltet formerte seg i friarealet innenfor gjerdet. For å unngå en dyrevelferdsmessig uheldig situasjon hvor dyr på grunn av ressursmangel på sikt ville avmagres og dø, var Shell nødt til å iverksette tiltak for å hindre en slik utvikling. Flere tilnærminger for å løse problemet ble vurdert, blant annet oppretting av eget jaktvald, permanent fjerning av alle dyrene og hjorteoppdrett. Oppretting av eget jaktvald lot seg ikke gjøre fordi det i Norge er et innarbeidet forvaltningsprinsipp at man ikke kan drive jakt, fangst eller fiske på dyr som holdes i fangenskap. Som en følge av dette ga Aukra viltnemd Shell to alternativer for håndtering av dyrene. Det var å felle alle dyrene innen 1, april 2014, eller starte hjorteviltoppdrett innenfor gjerdet. Etter nøye vurdering av alternativene bestemte Shell seg for å fjerne alle dyrene ved hjelp av skytevåpen. Prosessen benevnes heretter som "uttak", etter som den avviker fra bestemmelsene som gjelder for ordinær jakt. Dette krevde imidlertid en tillatelse fra det lokale mattilsynet på grunn av ovenfor nevnte forvaltningsprinsipp. Da tillatelsen forelå kunne Shell starte planleggingen av hjorteviltuttaket. Etter en del møtevirksomhet internt og eksternt med Aukra viltnemd kom man fram til en uttaksstrategi som man mente ville fungere. For å imøtekomme sikkerhetskravene på Nyhamna ble det lagt strenge sikkerhetsrutiner på uttaksprosessen. Det ble vedtatt at det skulle brukes én jeger for å få sikrest mulig kommunikasjon og kontroll. Jegeren måtte tilfredsstille alle krav som stilles til storviltjegere samt ha lang erfaring. Jaktriflen måtte ha lyddemper for å minske munningsflammen, som kan være en brannkilde. Det ble lagt ut 8 skyteplasser som definerte snevre områder hvorfra fellinger skulle skje innen sikre sektorer. I disse områdene er det gode kulefang med små muligheter for rikosjetter, samt at skytingen alltid ville være rettet bort ifra fabrikkområ- det. I tillegg ble det opprettet strenge rutiner med kontroll for innførsel av våpen og ammunisjon til fabrikkområdet. Det ble også forsøkt med utlegging av åte for å lokke dyra til skyteplassene. Før uttaket ble iverksatt ble det opprettet en avtale med Aukra ettersøksring om tilgang til ettersøkshund med fører. Hjorteviltuttaket startet 17. januar 2014 og ble avsluttet siste dag i mars 2014. Skutte dyr ble fraktet ut av anleggsområdet til et egnet sted for slakting. Slakta ble levert til Øre vilt for godkjenning av veterinær og partering. Under hele prosessen ble det samlet inn data som kunne anvendes til å evaluere kvaliteten på fellingene sett i et dyrevelferdsmessig perspektiv. I tillegg ble det innsamlet prøver av lever- og muskelvev for å se om konsentrasjonene av tungmetaller i dyra var innen normale grenser for hjortevilt. Mellom 17. januar og 17. mars ble det felt 22 rådyr og en hjortehind. Av de felte rådyra var det 12 geiter og 10 bukker. Rådyra var magre med gjennomsnittlige slaktevekter for kalv, ungdyr og voksne på henholdsvis 6,3 kg, 8,6 kg og 9,6 kg. Hjortehinda derimot hadde normal slaktevekt på 57,8 kg. For å felle de 23 dyra ble det løst 24 skudd (dødskudd ikke medregnet). Ei rågeit fikk et oppfølgingsskudd etter et mindre bra plassert førsteskudd. Skuddholdene varierte mellom 12 og 70 meter med 46,4 meter som snittverdi. Ved skuddløsning sto alle dyra i ro i en gunstig sidestilling som medførte gjennomskyting av begge kroppshalvdeler. Hos alle dyra var en eller flere vitale blodrike organer (hjerte/lunger/store blodkar) gjennomtrengt. Slike treff gir stor forblødning med hurtig bevissthetstap og død. Dette gir en intuitiv forståelse av at fellingene har vært utført på en dyrevelferdsmessig god måte. For å få en tallfesting av kvaliteten på fellingene ble den nyutviklede skadeskytingsmodellen til Stokke mfl. (2012) anvendt. Skadeskytingsmodellen definerer forventede fluktstrekninger for gode treff sentralt i hjerte-lungeregionen i forhold til levendevekt for pattedyr. De oppmålte fluktstrekkningene til de felte dyra på Nyhamna er i god overensstemmelse med de predikerte strekningene som modellen foreslår. Det tilsier at fellingene på Nyhamna har vært utført på en dyrevelferdsmessig god og human måte. Konsentrasjonen av tungmetallene kadmium (Cd), kobber (Cu), kvikksølv (Hg), bly (Pb), selen (Se) og sink (Zn) i leverprøver fra de felte dyrene på Nyhamna var som forventet og på linje med nivåer som er rapportert fra Program for terrestrisk naturovervåking (TOV). I muskelvev fra de samme dyra var konsentrasjonsnivåene av kadmium (Cd), kvikksølv (Hg), bly (Pb) og arsenikk (As) lave og tilsier ingen begrensning på inntak av kjøttet. Imidlertid er det stor variasjon mellom prøver og dessuten har grenseverdiene for hvor mye man bør innta av visse tungmetaller (som f.eks. Cd og Pb) stadig gått nedover. Man bør derfor være oppmerksom på nivåene av kadmium i lever og kvikksølv i kjøtt fra dyra på Nyhamna, spesielt med tanke på at kvikksølv er et restprodukt ved forbrenning av fossilt materiale. Med de strenge rammebetingelsene som foreligger for hjorteviltuttaket på Nyhamna er 23 felte dyr et godt resultat, selv om intensjonen om å ta ut alle dyra ikke er oppfylt. Men dyrebestanden ble mer enn halvert slik at mattilgangen for de gjenværende dyra ble aksepterbar. Reproduksjon etter uttaket, hvor flere rågeiter med tvillingkalver er observert, tyder på at de har hatt rimelig greie næringsforhold. Erfaringene fra det første uttaksforsøket er at fellingskvaliteten ikke kan forbedres, men effektiviteten (felte dyr per tidsenhet) kan forbedres. I evalueringsprosessen er det derfor foreslått noen endringer for å forbedre fellingseffektiviteten. De viktigste forslagene er at: 1) jegeren ikke lenger er bundet til skyteplassene for å felle dyr, 2) skuddholdsgrensen er økt til 100 meter og 3) enkle drev vil bli utprøvd. Uansett vil imidlertid ambisjonen om å ta ut alle dyra bli meget krevende, noe som også er erfart andre steder hvor tilsvarende aksjoner er prøvd under gunstigere betingelser.Stokke, S. Culling of deer at Nyhamna, a documentation of the culling experience of roe and red deer 2013 – 2014. - NINA report 1111. 56 pp. This report deals with an operation aiming to remove roe- and red deer from the enclosed plant area at Nyhamna where untreated gas from Ormen Lange in the Norwegian Sea is refined. A/S Norske Shell owns the factory at Nyhamna. The plant is situated at the island Gossa and was initially from 2003 enclosed by a fence that was open towards the seaside. In 2012 a new and stronger fence was erected substituting the older one. However, this time the opening towards the seaside was closed as well, completely enclosing the plant- and additionally 1 km2 of open land inhabited by some roe- and red deer. It is assumed that at least 30 roe and red deer were holed up due to this fence. This created an untenable situation because population growth inside the fence would ultimately deplete resources, resulting in starvation, and death of animals. To avoid a critical animal welfare situation, Shell needed to implement some measures to mitigate this drastic scenario. Several approaches were considered as possible solutions to the problem, such as establishing a local hunting unit intended for yearly harvesting, permanent removal of animals and finally deer farming. However, in Norway it is a well-established management principle that one should not hunt, trap or fish in enclosed areas. Because of this, the local hunting authority gave Shell two options: either kill all the animals before April 2014 or start raising red deer inside the fence. Having considered these two alternatives, Shell decided to kill all the animals by using approved hunting rifles. I refer to this process as culling, since it is not a regular hunting process. Due to the general negative attitude to harvest animals in enclosures, the Norwegian Food Safety Authority had to approve the culling before implementation of the culling process. Internal discussions at Shell and with the local hunting authority conducted to an agreement on an initial culling strategy. Rigid safety rules regulated the culling process due to the very high levels of security at Nyhamna. To ensure safe communication and control, one rifleman does all culling. The rifleman is experienced and complies with all demands requested for big game hunting. It is mandatory that the rifle is equipped with a silencer to reduce nozzle flare and noise. The rifleman could only open fire at eight locations (firing places), regarded to be safe in relation to the plant concerning firing direction and ricocheting. Firing range was restricted to 50 meter to ensure secure culling without accidental wounding. Due to obvious safety reasons, one cannot carry weapon and ammunition into the enclosed area. The rifleman therefore needed to pass the security control to register and get his work allowance signed before entering the culling area. Before the culling process started, the rifleman made an appointment with an owner of an approved tracker dog. This is mandatory in Norway to elevate the possibility of retrieving wounded animals. The culling operation started 17 January 2014 and proceeded until the end of April 2014. "Øre vilt", an abattoir, approved the quality of the meat and processed it for consumption. Sampling of necessary data intended to enable an evaluation of the culling process sustained during the whole process. To ensure that the concentrations of heavy metals in animal tissue were within acceptable safety limits, we delivered samples of muscle- and liver tissue to the Norwegian university of science and technology (NTNU) for proper analyses. The amount of culled roe deer was 22 animals (12 females and 10 males). Whereas only one female red deer was culled. Flayed and disemboweled roe deer calves, yearlings and adults weighted 6.3, 8.6 and 9.6 kg respectively. These weights indicate skinny animals. The red deer female, on the other hand, weighted 57.8 kg, which is normal for red deer in the area. The rifleman fired 24 rounds to cull 23 animals. The excess round is due to a follow up shot after a bad first hit. Firing ranges varied between 12 and 70 meters with 46.4 as medium range. Upon firing, the bullet path was approximately perpendicular in relation to the longitudinal axis of the animals in the vertical plane, thus allowing sideways and complete penetration of the coelenteron. This assures bullet penetration of blood rich organs such as heart, lungs and/or large blood vessels. The result is devastating hemorrhage resulting in rapid comatose and death. Intuitively this suggests a culling process accomplished in a proper manner concerning animal welfare. However, to quantify the quality of the culling, I applied a new model approach by Stokke et al. (2012). The model defines expected flight distances for mammals (≥ fox) after penetration of both lungs in relation to body weight. Flight distance for an animal is (in our definition) the length of its track between two locations, where the first is the spot where the animal was when the first bullet hit it and the second is where the animal fell to the ground and could not move any further. The measured flight distances from Nyhamna complies well with those predicted from the model, thus supporting the intuitive interpretation that the culling conforms to accepted animal welfare principles. The concentrations of the heavy metals cadmium (Cd), copper (Cu), mercury (Hg), selenium (Se) and zinc (Zn) in liver tissue from the culled animals at Nyhamna were as expected and corresponding to comparative levels elsewhere in Norway. The levels of concentrations of cadmium (Cd), mercury (Hg), lead (Pb) and arsenic (As) in muscle tissue was low and suggests that there is no need to limit intake of meat from the culled animals. However, the variation among samples was rather large and the levels of Provisional Tolerable Weekly Intake (PTDI) has typically declined in recent years. One should thus be aware of concentration levels of cadmium in liver tissue and mercury in meat from animals at Nyhamna, especially because mercury is a residual product from combustion of fossil fuel. Overall, keeping the rigid safety precautions at Nyhamna in mind, one should be quite satisfied with a culling success of 23 animals for the present period, even though we did not manage to cull all the animals as intended. However, the reduction of the enclosed population exceeded 50%, ensuring that available resources for the remaining animals probably will be satisfactory until the next culling season. The take home message from the present culling experience is that the quality of the shooting of animals is as good as it can be whereas the culling rate can be improved. Thus, the evaluation team suggest the following changes: 1) culling is no longer restricted to the original 8 firing places but can commence in adjacent areas as long as firing direction is away from the factory and some secure bullet butt is present, 2) firing range is extended to 100 meter and 3) some drives will be allowed to increase firing opportunities. Anyway, the goal to cull all the animals is very ambitious and might be rather difficult. Something that seem to be the experience other places as well even under more favorable conditions.© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse

Hjortevilt på Nyhamna. Estimering av bestanden våren 2017 og mulige bestandsregulerende tiltak.

Stokke, S. 2017. Hjortevilt på Nyhavna. Estimering av bestanden våren 2017 og mulige bestandsregulerende tiltak. – NINA Kortrapport 77. 16 s. A/S Norske Shell sitt landanlegg på Nyhamna ble i 2012 permanent innegjerdet. Innenfor gjerdet er det et friareal på ca. 1 km2 hvor en del rådyr og hjort ble innesperret når gjerdet var ferdigstilt. Etter innesperringen økte hjorteviltbestandene faretruende fort og det ble åpenbart at noe måtte gjøres for å unngå avmagring og sultedød på grunn av ressursmangel og stress blant dyra. Det ble derfor i løpet av årene 2014 og 2015 gjennomført uttak av hjortevilt i den hensikt å desimere bestandene av rådyr og hjort. Det ble tatt ut 35 rådyr og 2 hjorter. Imidlertid ble uttaksprosessen stoppet før alle dyra var tatt ut. Basert på observasjoner gjort under uttaket ble det antatt at det kunne være rundt 20 rådyr og 1 hjortehind innenfor gjerdet etter kalving i 2016. Med dette som bakgrunn ble jeg kontaktet av Shell for å vurdere hvorvidt dette estimatet var rimelig korrekt med tanke på videre uttak i 2017. For å vurdere bestandsstørrelsene anvendte jeg 3 ulike tilnærminger for å sikre en bredest mulig databasis som grunnlag for estimeringen: 1) observasjon, snøsporing og transekter, 2) registre-ring av dyremøkk i rektangler langs transekter og 3) nattransekt med hjelp av spotlys. Feltarbeid ble gjennomført i periodene 10 til 14 oktober 2016 og 20 til 23 mars 2017. Av disse tilnærmingene ble snøsporingen på nysnø vurdert til å gi det mest korrekte estimatet av bestandene fordi denne tilnærmingen eliminerer muligheten for gjentatte observasjoner samtidig som man har god kon-troll over dyrenes bevegelser. De andre tilnærmingene ble vurdert til å være underestimater av bestandene. Imidlertid ble barmarksobservasjonene kombinert med resultatet fra snøsporingen til å estimere kjønns- og alderssammensetningen for rådyrbestanden til å være 5 voksne råbuk-ker, 6 voksne rågeiter, 3 fjorårsbukker og 1 fjorårsgeit. Det betyr at det etter reproduksjon i 2017 kan befinne seg et 20-talls rådyr, samt en hjortehind, på friarealet innenfor gjerdet. Hjortehinden skaper ingen problemer i og med at den vil dø om noen år. Eventuelt kan man ta ut den for å utnytte kjøttresursen. Imidlertid har situasjonen for rådyra endret seg fordi det nylig er oppdaget at de kryper ut og inn under/gjennom bommene. Dette betyr at den totale tilgjengelige matressursen innenfor gjerdet ikke blir like kritisk begrensende for bestanden, faren for innavl reduseres og dyr kan vandre ut og derved redusere bestandstettheten. Omfanget av denne atferden er imidlertid ukjent, men det er sannsynlig at flere dyr over tid kan lære å passere bommene. Dette medfører at det vil være vanskelig å ta ut alle rådyra på en permanent basis fordi nye dyr vil kunne komme inn. Det synes derfor som om man har to muligheter når det gjelder forvaltningen av rådyrbestanden. Den første muligheten er å modifisere bommene slik at de blir ″rådyrsikre″ og ta ut alle rådyra og satse på at ingen kommer inn igjen over tid. Den andre muligheten er å la rådyra krype under/gjennom bommene, overvåke bestanden og ta ut dyr ved behov. Uansett hvilket valg man gjør kan det, som en ekstra forsikring, være lurt å bygge en enkel vegetasjonsdekket ″hjortevilt-trapp″ på innsiden av gjerdet slik at dyra kan gå opp til toppen av gjerdet og hoppe ned på utsiden. Slike trapper fungerer som en enveisport etter som dyra ikke kan anvende trappa for å komme tilbake innenfor gjerdet