Electroencephalography (EEG) in the Study of Equivalence Class Formation. An Explorative Study

To access publisher's full text version of this article, please click on the hyperlink in Additional Links field or click on the hyperlink at the top of the page marked FilesTeaching arbitrary conditional discriminations and testing for derived relations may be essential for understanding changes in cognitive skills. Such conditional discrimination procedures are often used within stimulus equivalence research. For example, the participant is taught AB and BC relations and tested if emergent relations as BA, CB, AC and CA occur. The purpose of the current explorative experiment was to study stimulus equivalence class formation in older adults with electroencephalography (EEG) recordings as an additional measure. The EEG was used to learn about whether there was an indication of cognitive changes such as those observed in neurocognitive disorders (NCD). The present study included four participants who did conditional discrimination training and testing. The experimental design employed pre-class formation sorting and post-class formation sorting of the stimuli used in the experiment. EEG recordings were conducted before training, after training and after testing. The results showed that two participants formed equivalence classes, one participant failed in one of the three test relations, and one participant failed in two of the three test relations. This fourth participant also failed to sort the stimuli in accordance with the experimenter-defined stimulus equivalence classes during post-class formation sorting. The EEG indicated no cognitive decline in the first three participants but possible mild cognitive impairment (MCI) in the fourth participant. The results suggest that equivalence class formation may provide information about cognitive impairments such as those that are likely to occur in the early stages of NCD. The study recommends replications with broader samples.Oslo and Akershus University Colleg

Atferdsanalytisk forskning på demens: fokus på hvordan betingete diskriminasjonsprosedyrer kan anvendes

Demens er en samling sykdommer som rammer omtrent 3% av befolkningen over 65 år. Av de som er 85 år eller eldre blir 20% diagnostisert med sykdommen. I denne artikkelen beskriver vi demens, samt hvordan man kartlegger om personer har demens eller ikke. Deretter diskuterer vi eksempler på typer av rehabilitering og beskriver betingete diskriminasjonsprosedyrer og kompleks atferd. Videre diskuterer vi delayed matching-to-sample (DMTS) og stimulusekvivalens og vi redegjør mer inngående inn på enkelte eksperimenter som er gjennomført med demenspasienter. Vi argumenterer for at betingete diskriminasjonsprosedyrer kan være nyttige når det gjelder (1) å kartlegge sykdommens progresjon og (2) å vedlikeholde de ferdigheter som blir betegnet som hukommels

Global patient outcomes after elective surgery: prospective cohort study in 27 low-, middle- and high-income countries.

BACKGROUND: As global initiatives increase patient access to surgical treatments, there remains a need to understand the adverse effects of surgery and define appropriate levels of perioperative care. METHODS: We designed a prospective international 7-day cohort study of outcomes following elective adult inpatient surgery in 27 countries. The primary outcome was in-hospital complications. Secondary outcomes were death following a complication (failure to rescue) and death in hospital. Process measures were admission to critical care immediately after surgery or to treat a complication and duration of hospital stay. A single definition of critical care was used for all countries. RESULTS: A total of 474 hospitals in 19 high-, 7 middle- and 1 low-income country were included in the primary analysis. Data included 44 814 patients with a median hospital stay of 4 (range 2-7) days. A total of 7508 patients (16.8%) developed one or more postoperative complication and 207 died (0.5%). The overall mortality among patients who developed complications was 2.8%. Mortality following complications ranged from 2.4% for pulmonary embolism to 43.9% for cardiac arrest. A total of 4360 (9.7%) patients were admitted to a critical care unit as routine immediately after surgery, of whom 2198 (50.4%) developed a complication, with 105 (2.4%) deaths. A total of 1233 patients (16.4%) were admitted to a critical care unit to treat complications, with 119 (9.7%) deaths. Despite lower baseline risk, outcomes were similar in low- and middle-income compared with high-income countries. CONCLUSIONS: Poor patient outcomes are common after inpatient surgery. Global initiatives to increase access to surgical treatments should also address the need for safe perioperative care. STUDY REGISTRATION: ISRCTN5181700

En oversikt over atferdsanalytisk bidrag som er knyttet til forbedring av livskvalitet hos personer med demens

Med økende gjennomsnittsalder i befolkningen blir det flere som får aldersrelaterte sykdommer som demens. Denne gruppe sykdommer kjennetegnes av progredierende begrensninger i individets kognitive fungering. Det vil si at personen blant annet glemmer tidligere erfaring og kunnskap og blir som regel stadig mer avhengig av støtte fra andre når sykdommen utvikler seg. Per dags dato finnes det ikke medikamentell behandling som kan stoppe sykdommen. Dette betyr at det er stort behov for effektiv behandling som ikke baserer seg kun på legemidler. I den forbindelse har det blitt påpekt at økt livskvalitet bør være hovedmål når intervensjoner utarbeides. Utfordringen er at livskvalitet som begrep refererer til ulike typer av atferd og en subjektiv vurdering av hvilke typer av atferd som er viktigst. Forskere har foreslått at god livskvalitet er for eksempel å være i godt humør, å delta i hyggelige aktiviteter, samt være selvstendig i dagliglivets ferdigheter. Formålet med denne artikkelen er å identifisere publiserte studier der prosedyrer basert på atferdsanalyse er brukt for å endre atferd som passer inn i disse nevnte livskvalitetskategoriene. Søket førte til 14 publiserte artikler. Oppsummert fant vi flere intervensjoner som baserer seg på atferdsanalyse som kan brukes for å øke atferd som ligger til grunn for det som betegnes som god livskvalitet

Atferdsanalytisk forskning på demens: fokus på hvordan betingete diskriminasjonsprosedyrer kan anvendes

Demens er en samling sykdommer som rammer omtrent 3% av befolkningen over 65 år. Av de som er 85 år eller eldre blir 20% diagnostisert med sykdommen. I denne artikkelen beskriver vi demens, samt hvordan man kartlegger om personer har demens eller ikke. Deretter diskuterer vi eksempler på typer av rehabilitering og beskriver betingete diskriminasjonsprosedyrer og kompleks atferd. Videre diskuterer vi delayed matching-to-sample (DMTS) og stimulusekvivalens og vi redegjør mer inngående inn på enkelte eksperimenter som er gjennomført med demenspasienter. Vi argumenterer for at betingete diskriminasjonsprosedyrer kan være nyttige når det gjelder (1) å kartlegge sykdommens progresjon og (2) å vedlikeholde de ferdigheter som blir betegnet som hukommels

Økt utføring av hverdagsaktiviteter gjennom atferdsavtaler

Atferdsavtaler blir ofte benyttet for å motivere til å gjennomføre hensiktsmessige aktiviteter og gjøremål. Atferdsavtaler kan være en strukturert og oversiktlig måte å arrangere gode betingelser for atferdsendringer på, gjennom prinsippene for differensiell forsterkning. To uavhengige studier ble gjennomført hvor formålet var å etablere stabil utføring av aktiviteter i dagliglivet ovenfor to voksne personer med lett grad av utviklingshemning. Begge studiene benyttet en multippel-baseline design over ulike gjøremål for å dokumentere eventuell sammenheng mellom iverksetting av atferdsavtaler og endring av målatferder. I den første studien ble det iverksatt en atferdsavtale for å øke gjennomføring av tre ulike hverdagsaktiviteter, og i den andre studien ble slike aktiviteter inkludert i en allerede eksisterende atferdsavtale. Begge studiene ga gode resultater ved at samtlige aktiviteter økte gjennom tiltaksperioden

Kuluttajabarometri maakunnittain 2000, 2. neljännes

Suomen virallinen tilasto (SVT

Use of failure-to-rescue to identify international variation in postoperative care in low-, middle- and high-income countries: a 7-day cohort study of elective surgery

This was an investigator-initiated study funded by Nestle Health Sciences through an unrestricted research grant and by a National Institute for Health Research (UK) Professorship held by R.P. The study was sponsored by Queen Mary University of London