Matematikk og kommunikasjon – en kraftig kombinasjon? En kvalitativ studie av elevers kommunikasjon i et Tenkende klasserom

Denne studiens tema er elevkommunikasjon under implementeringen av Tenkende klasserom. Gjennom en kvalitativ studie utviklet vi et rammeverk bestående av ti kategorier elevutsagn: korte svar og påstander, argumenter, utfordringer, evalueringer og avklaringer, forklaringer, spørsmål, forslag, resonnementer, kommentarer og ikke-faglig. Videre har vi sett på hvor ofte hver type utsagn oppsto blant tre elevgrupper i en Tenkende klasserom-undervisning, samtidig som vi har elevkommunikasjonens grad av utforsking. Våre funn tyder på at tilnærmet 40% av elevenes utsagn var av lav utforskingsgrad, 31% var av middels utforskende grad, og omtrent 21% av elevutsagnene hadde høy grad av utforsking. Studien viser at anvendelse av Tenkende klasserom-rammeverket ser ut til å tilrettelegge for utforskende kommunikasjon blant elever. Samtidig indikerer studien også at kulturen og normene som tilhører et Tenkende klasserom ikke umiddelbart blir fullt etablert. Elevene vi observerte bar preg av lite erfaring med denne undervisningstilnærmingen, noe som ble reflektert i måten de kommuniserte med hverandre på

Fra kaffediskusjon til produktinnovasjon. Hvordan kan ledelsen stimulere ansatte til produktinnovativ adferd?

Vårt bidrag er et rammeverk for stimuli av produktinnovativ adferd. Den eksisterende innovasjonslitteraturen preges av forskning på enkeltfaktorer, men det er begrenset med studier som søker et helhetlig bilde av hvilke ledelsesstimuli som kan utløse produktinnovativ adferd blant ansatte. I dette henseende har vi utviklet et rammeverk bestående av tre dimensjoner, herunder roller, kommunikasjon, og verktøy, hvor alle består av underfaktorer. I utforskelsen av produktinnovativ adferd ser vi på ansattes initiering, selektering, og implementering av produktinnovasjoner, hvor hver enkelt adferdstype kan indikere produktinnovativ adferd. Våre funn tyder på at ledelsen i casebedriften aktivt fasiliterte for at de ansatte skulle utøve produktinnovativ adferd gjennom autonomi. Rolledimensjonen var preget av at både ledelsen og ansatte forventet at ansatte tok eget initiativ vedrørende idegenerering. Vi så antydninger til at kommunikasjonsdimensjonen ble formet av ansattes autonomi, i den forstand at de kommuniserte slik de selv ønsket, som gjerne var ansikt til ansikt. Verktøysdimensjonen var preget av at ledelsen ikke anvendte omfangsrike verktøy for å fremme produktinnovativ adferd, og verktøyene som var tilstede var valgfrie for ansatte å anvende