«Ytringsfridom skal det vere». Fortellinger fra kommunale arbeidsplasser

Denne studien har undersøkt problemstillingen: I hvilken grad beskriver arbeidstakere i kommunal sektor opplevelsen av ytringsfrihet? Problemstillingen er belyst gjennom disse forskningsspørsmålene: • På hvilken måte beskriver informantene opplevelsen av å ha ytret seg? • På hvilken måte beskriver informantene at deres opplevelse av å ha ytret seg har påvirket deres opplevelse av ytringsklimaet i organisasjonen? Studiens hensikt: Studiens hensikt er å bidra til økt kunnskap og forståelse om hva som spiller inn når arbeidstakere i kommunal sektor beskriver sin opplevelse av ytringsfrihet. Videre har studien til hensikt å utforske hvordan opplevelsene som beskrives påvirker arbeidstakere når de vurderer egen mulighet til å ytre seg i fremtiden. Til sist ønsker studien med sine funn å inspirere deltagere i offentlig kommunal sektor til å inkludere ny innsikt når de i fremtiden gjør seg vurderinger og valg ved situasjoner hvor ytringsfriheten berøres. Metode: Det er blitt benyttet semistrukturerte dybdeintervju i arbeidet med å undersøke i hvilken grad arbeidstakere beskriver sin opplevelse av ytringsfrihet. Videre ble datamaterialet analysert og fortolket ved å benytte Malterud sin systematiske tekstkodensering (2017). Funn fra undersøkelsen: 4 hovedkategorier og 10 subgrupper. De 4 hovedfunnene er: Hovedkategori 1: Maktens betydning Hovedkategori 2: Følelsesmessige reaksjoner Hovedkategori 3: Ingen er uerstattelig Hovedkategori 4: Arbeidsplassens samspillsmønster Reflekterende oppsummering: Gjennom drøftingen av funnene synliggjøres det hvordan opplevelsen av ytringsfrihet er sammenvevd av elementer fra de ulike hovedkategoriene. Konsekvenser av vonde erfaringer kan dempes når arbeidstakere opplever anerkjennelse gjennom en åpen dialog og at dette skaper rom for håp. Funnene utfordrer også ulike diskurser som preger arbeidslivet, og åpner opp for å forstå det relasjonelle systemet på arbeidsplassen på nye måter

Changes in Plasma Pyruvate and TCA Cycle Metabolites upon Increased Hepatic Fatty Acid Oxidation and Ketogenesis in Male Wistar Rats

Altered hepatic mitochondrial fatty acid β-oxidation and associated tricarboxylic acid (TCA) cycle activity contributes to lifestyle-related diseases, and circulating biomarkers reflecting these changes could have disease prognostic value. This study aimed to determine hepatic and systemic changes in TCA-cycle-related metabolites upon the selective pharmacologic enhancement of mitochondrial fatty acid β-oxidation in the liver, and to elucidate the mechanisms and potential markers of hepatic mitochondrial activity. Male Wistar rats were treated with 3-thia fatty acids (e.g., tetradecylthioacetic acid (TTA)), which target mitochondrial biogenesis, mitochondrial fatty acid β-oxidation, and ketogenesis predominantly in the liver. Hepatic and plasma concentrations of TCA cycle intermediates and anaplerotic substrates (LC-MS/MS), plasma ketones (colorimetric assay), and acylcarnitines (HPLC-MS/MS), along with associated TCA-cycle-related gene expression (qPCR) and enzyme activities, were determined. TTA-induced hepatic fatty acid β-oxidation resulted in an increased ratio of plasma ketone bodies/nonesterified fatty acid (NEFA), lower plasma malonyl-CoA levels, and a higher ratio of plasma acetylcarnitine/palmitoylcarnitine (C2/C16). These changes were associated with decreased hepatic and increased plasma pyruvate concentrations, and increased plasma concentrations of succinate, malate, and 2-hydroxyglutarate. Expression of several genes encoding TCA cycle enzymes and the malate–oxoglutarate carrier (Slc25a11), glutamate dehydrogenase (Gdh), and malic enzyme (Mdh1 and Mdh2) were significantly increased. In conclusion, the induction of hepatic mitochondrial fatty acid β-oxidation by 3-thia fatty acids lowered hepatic pyruvate while increasing plasma pyruvate, as well as succinate, malate, and 2-hydroxyglutarate.publishedVersio

Impaired NDRG1 functions in Schwann cells cause demyelinating neuropathy in a dog model of Charcot-Marie-Tooth type 4D

Mutations in the N-myc downstream-regulated gene 1 (NDRG1) cause degenerative polyneuropathy in ways that are poorly understood. We have investigated Alaskan Malamute dogs with neuropathy caused by a missense mutation in NDRG1. In affected animals, nerve levels of NDRG1 protein were reduced by more than 70% (p < 0.03). Nerve fibers were thinly myelinated, loss of large myelinated fibers was pronounced and teased fiber preparations showed both demyelination and remyelination. Inclusions of filamentous material containing actin were present in adaxonal Schwann cell cytoplasm and Schmidt-Lanterman clefts. This condition strongly resembles the human Charcot-MarieTooth type 4D. However, the focally folded myelin with adaxonal infoldings segregating the axon found in this study are ultrastructural changes not described in the human disease. Furthermore, lipidomic analysis revealed a profound loss of peripheral nerve lipids. Our data suggest that the low levels of mutant NDRG1 is insufficient to support Schwann cells in maintaining myelin homeostasis. (C) 2020 The Author(s). Published by Elsevier B.V. This is an open access article under the CC BY license

Kommunale psykososiale kriseteam – tilfeldige eller godt planlagde tenester?

Denne masteroppgåva har tittelen: Kommunale psykososiale kriseteam – tilfeldige eller godt planlagde tenester? Problemstillinga mi er: Korleis opplever deltakarar i kommunale psykososiale kriseteam dei organisatoriske rammene for arbeidet og korleis opplever deltakarane seg ivaretekne i etterkant av hendingar? Forskingsspørsmåla dreiar seg om kva som kjenneteiknar kriseteamarbeidet, kva faktorar som fremmer eller hemmar arbeidsvilkår og samarbeid i kriseteam, samt kva oppfølging frå leiar deltakarane har behov for i etterkant av aktivering, både på kort og lang sikt. Forskingsdesignet er ein teoriinformert kvalitativ studie med fokusgruppeintervju av kriseteam i fire små og mellomstore kommunar i Sogn og Fjordane. Vitskapsteoretisk grunnlag for studien er eit sosialkonstruktivistisk perspektiv med bruk av hermeneutikk og den hermeneutiske sirkel i analyseprosessen. Teorigrunnlag er transformasjonsleiing, utvikling og samarbeid i team, samt litteratur om samstyring, integrasjon og differensiering. Funn i studien viser at kriseteamarbeidet kan karakteriserast som uføresette krisehendingar med påfølgande behov for samarbeid med ulike aktørar i svært varierande kontekstar. Tidsaspektet og høge forventningar frå omgjevnadane forsterkar krav til innhald og utforming av denne kommunale tenesta. Omtale av kriseteamarbeid i media vert av informantane opplevd å forsterke forventningane. Deltakarane har ikkje formell beredskap men kan aktiverast kor tid som helst året rundt. Studien synleggjer at deltakarar i kommunale kriseteam tek stort personleg ansvar for beredskap og organisering av kriseteamarbeidet. Informantane opplever ansvaret høgre i sårbare periodar som høgtider og ferier, ut frå mindre tilgang på fagfolk som kan aktiverast. Fremmande faktorar for kriseteamdeltaking er klar ansvarsfordeling, struktur og planar for arbeidet og eit støttande og trygt fellesskap i kriseteamet, saman med ein aktivt deltakande leiar som tek ansvar for administrering og koordinering av kriseteamarbeidet i den akutte fasa. Behov for oppfølging frå leiar i etterkant av aktivering på kort og lang sikt er møtepunkt før, under og etter aktivering for å bygge tillit og samhald med kvarandre i teamet og kunne snakke saman kring utfordrande opplevingar. Anna viktig behov denne studien syner er samordning av kriseteamarbeidet i høve eigen ordinære arbeidsplass og arbeidsoppgåver med moglegheit for tilrettelegging og restitusjon etter krevjande arbeidsperiodar. Dette er særleg viktig når aktivering for kriseteamarbeid kjem hyppig

Feit frigjøring; et karneval på egne premiss

Hvem er den overvektige kvinnen i komedien? I denne oppgaven skal jeg se på hvordan den ulydige kvinnen framstilles i lys av forskjelle filmskapere med grunnlag i feministiske teoreier samt teorier om latter og det groteske

Characterization and exploitation of a marine microbial culture collection: – a special focus on carotenoid producing heterotrophic bacteria

Marine microorganisms are regarded promising sources of bioactive molecules. For this reason, a marine heterotrophic bacterial collection from the sea surface microlayer had been established intending to identify molecules with potential commercial interest. To exploit this bacterial collection, rational screening procedures have to be developed. A high-throughput LC-MS protocol was established for screening of pigmented bacteria, rapidly characterizing the UV/Vis properties of the pigments. Between one and ten distinct pigments were identified in each bacterial isolate, with the majority of isolates producing three to five pigments. Carotenoids were the focus of this study, in particular carotenoids absorbing light in the upper UVA/visible light area. This type of carotenoids can be valuable as sunscreen agents, complementing the protection where conventional sunscreens offer low or no protection. In this study, several potential producer strains were identified. Among several bright yellow colored bacterial strains from the culture collection, one formed more intensively colored colonies than the others did. The isolate, designated Otnes7 was determined to be a Micrococcus luteus strain, and LCMS analysis of extracted pigments revealed the C50 γ-cyclic sarcinaxanthin as the major accumulated carotenoid. In silico screening of the genomic sequence data of M. luteus strain NCTC2665 resulted in identification of a putative carotenoid biosynthesis gene cluster. The genes in this cluster were putatively encoding for GGPP synthase (CrtE), phytoene synthase (CrtB), phytoene desaturase (CrtI), lycopene elongase (CrtE2), C50 γ- cyclase subunit (CrtYg), C50 γ-cyclase subunit (CrtYh), and glycosyl transferase (CrtX). The complete crt gene cluster was cloned from strain Otnes7 and NCTC2665 in Escherichia coli hosts, and the sarcinaxanthin biosynthetic pathway was experimentally elucidated. Partial expression of the gene clusters were performed to reveal the single steps in the sarcinaxanthin biosynthesis. Carotenoid analysis from the resulting strains by LC-MS and NMR revealed that sarcinaxanthin is synthesized from the precursor farnesyl pyrophosphate via the intermediates lycopene, nonaflavuxanthin and flavuxanthin. Eventually 10-20 % of the sarcinaxanthin is glycosylated by CrtX. Heterologous expression of the genes in E. coli by using the adjustable Pm promoter resulted in up to 10-fold higher sarcinaxanthin production levels compared to the levels obtained by M. luteus strains under comparable laboratory conditions. Flavuxanthin is also an intermediate in the biosynthesis of the structurally related ε- cyclic decaprenoxanthin. In an attempt to understand the specific difference between the biosynthetic pathway of sarcinaxanthin and decaprenoxanthin, a hybrid gene cluster combining the lycopene elongase gene (crtE2) from M.luteus Otnes7 with the two genes encoding for C50 carotenoid cyclase subunits (crtYe and crtYf) in the decaprenoxanthin producing organism Corynebacterium glutamicum was constructed. Surprisingly, three different C50 carotenoids were identified in this construct; decaprenoxanthin, sarcinaxanthin and a new C50 carotenoid denominated sarprenoxanthin. These data contribute to new insight into the diverse and multiple functions of bacterial C50 carotenoid cyclases and these cyclases should therefore provide attractive targets for pathway diversification and directed genetic engineering to generate novel carotenoids. In an effort to develop rational screening tools for identification of novel pigment producers in the marine bacterial collection, MALDI-TOF-MS was explored as a dereplication tool. MALDI-TOF-MS analysis and subsequent creation of similarity based dendrogram from nearly 400 strains from the bacterial collection showed that the bacterial collection is a diverse collection of marine heterotrophic bacteria. The pigmented bacteria showed greater diversity than the non-pigmented bacteria. Pigment extracts from a selection of the pigmented strains was analyzed with LC-DAD-MS. A dendrogram based on their pigment profiles was created. The pigment profile dendrogram was then linked to the corresponding MALDI-TOF MS dendrogram. These results show that pigment profiles can be used as taxonomic markers when the isolates produce at least three different pigments. In addition, MALDI-TOF MS can be used as dereplication tool to avoid redundant analysis without compromising the diversity of the collection when screening for novel pigmentation

Digitalisering som driver for organisatorisk endring: en casestudie av et offentlig digitaliseringsprosjekt

I denne masterutredningen har vi undersøkt de organisatoriske effektene av digitaliseringsprosjektet Mine pasientreiser. Prosjektet innebar en overgang fra manuell til automatisk saksbehandling av pasientreiser uten rekvisisjon. En pasientreise er pasientens transport til og fra et behandlingssted, og kan deles inn i reiser med og uten rekvisisjon som henholdsvis er reiser bestilt gjennom et pasientreisekontor, eller reiser organisert av pasienten selv. Pasientreiseområdet består av pasientreisekontorer og den nasjonale enheten Pasientreiser HF. Pasientreiseområdet for reiser uten rekvisisjon benyttet per mars 2017 145,8 årsverk og behandlet i 2016 4,3 millioner reiser. I denne utredningen har vi benyttet en eksplorativ tilnærming, med dybdeintervjuer av personer i ulike deler av pasientreiseområdet som hovedkilde. Vi har definert seks elementer i pasientreiseområdet for reiser uten rekvisisjon som vi mener har blitt påvirket av digitaliseringsprosjektet. De seks elementene er (1) regelverk, (2) økonomi, (3) teknologi, (4) ansatte, (5) struktur og (6) oppgaver og verdiskaping. Vi ser også at omgivelsene til prosjektet, som vi har definert som politiske føringer og digitale trender, har påvirket elementene på ulik måte. Teknologien har vært utgangspunkt for å drive frem endring i flere av de andre elementene. I løpet av studien har vi funnet at påvirkningen elementene har hatt på hverandre er direkte eller indirekte. Omorganiseringen (struktur) i pasientreiseområdet for reiser uten rekvisisjon kan forklares gjennom innføring av ny teknologi. Den nye teknologiske løsningen har muliggjort målet om automatisk behandling av refusjonskrav, noe som har ført til en reduksjon i behovet for antall ansatte. På bakgrunn av det reduserte behovet for ansatte har pasientreiser uten rekvisisjon gått fra å bli behandlet ved tolv lokale, til fire regionale pasientreisekontor (struktur). Underveis i studien har vi avdekket utfordringer knyttet til prosjektets påvirkning på ansatte. Prosjektledelsen har lagt opp til involvering i prosjektet, men det ser ut til at manglende følelse av reell påvirkning på beslutninger har skapt misnøye og tendenser til forsvar om egen arbeidsplass.nhhma