Nedbemanning fra arbeidsgivers perspektiv

Hensikten med denne oppgaven er å få bedre innsikt i fenomenet nedbemanning fra arbeidsgivers perspektiv. Nedbemanning er en av de mest upopulære arbeidsoppgavene på en arbeidsplass, og det vil av den grunn være interessant å undersøke hva man kan gjøre for å bedre situasjonen. Undersøkelsen tar for seg de som får oppgaven med å si opp andre, og hvordan denne arbeidsoppgaven påvirker deres arbeidshverdag og privatliv. Feltet er lite forsket på i norsk kontekst, og vi har derfor som mål at våre funn kan bidra til mer forskning på området. Vår problemstilling er som følger: “Hvordan blir nedbemanningsagenter påvirket av arbeidsoppgaven nedbemanning?” For å undersøke denne problemstillingen har vi valgt en kvalitativ metode. Vi har gjennomført en kvalitativ innholdsanalyse som en forstudie til undersøkelsen, i tillegg til at vi har samlet inn primærdata fra dybdeintervjuer av 13 informanter. Den empiriske dataen er systematisert i kategorier og utgjør grunnlaget for våre tre funn. Funnene er videre diskutert opp mot det teoretiske rammeverket, og det finnes både forskjeller og likheter mellom teori og empiri. Resultatene fra denne studien tyder på at det å måtte si opp andre oppleves som en tung oppgave. Nedbemanningsagenter blir likevel påvirket i forskjellig grad når det gjelder arbeidsoppgaven nedbemanning, og det er flere faktorer som kan innvirke på påvirkningsgraden. Videre tyder studien på at det juridiske perspektivet har fått for stor plass i nedbemanningsprosesser, og det kan argumenteres for at det er nødvendig å legge større vekt på opplæring i det mellommenneskelige aspektet. Avslutningsvis viser studien at en beste praksis på feltet er fraværende og at det kan være fordelaktig å bygge opp en beste praksis med hjelp av HR. Dette kan føre til at en nedbemanningsagent er mindre utsatt for negativ påvirkning og dermed er bedre rustet til å håndtere en nedbemanning

Rain Intrusion through Horizontal Joints in Façade Panel Systems - Experimental Investigation

Façade panel systems with horizontal open joints are commonly used on larger buildings in Nordic countries. Excessive water intrusion through open joints may cause deterioration of the façade, a concern exacerbated by climate change. Previous studies have shown that current design recommendations for open-joint façade panel systems may not be optimal to prevent water intrusion. It is therefore of interest to investigate the watertightness of different design solutions for horizontal joints to inform recommendations for more durable façades. Large-scale measurements are conducted in a driving rain apparatus. Façade panel systems with different joint solutions are tested according to NS-EN 1027:2016. In total, 72 unique tests are conducted, investigating the impact of the four parameters: panel types, joint widths, joint profiles, and bevelled joint designs. All designs performed differently for the different types of panels, making it difficult to draw general conclusions. Smooth panels consistently exhibit higher water intrusion rates than rough panels, because runoff concentrates in streams on a smooth surface, causing localized, great intrusion in the horizontal joints. Modifications of the joints or the insertion of aluminium profiles may reduce or increase water intrusion. The most watertight among the investigated solutions involves an h-shaped profile. Bevelled joints improve overall watertightness but may direct more water towards the wind barrier. For open joints, a narrower joint width was found to decrease water intrusion to the wind barrier. In general, a barrier is needed to protect the joints against water intrusion. However, the effectiveness of protection measures depends on their design and mounting. Some protection measures led to greater water intrusion than no barrier at all.publishedVersio

Utfordringer og beslutningstaking i skikkethetsvurdering

Denne kvalitative studien undersøkte hvordan institusjonsansvarlige ved norske institusjoner for høyere utdanning vurderer studenters skikkethet for yrket, samt hva de opplever som utfordrende ved disse vurderingene. Vurderingen er preget av skjønn, så systematisk og usystematisk variasjon ved vurderingene kan forventes. Studien var eksplorerende, med en dualistisk modell av kognisjon for beslutningstaking som bakteppe. 12 erfarne institusjonsansvarlige deltok i et semistrukturert intervju. Resultatene ble analysert gjennom refleksiv tematisk analyse. De fire hovedtemaene som framkom var: 1. Å sikre bedre vurderinger, 2. Forskjeller i alvorlighetsgrad, 3. Interaksjonen med studenten og 4. Tidligere erfaring og ny læring. Funnene tilsier at skikkethetsvurdering kan ansees som et eget ekspertdomene med mange kompliserende elementer som vanskeliggjør vurdering, for eksempel å måtte vekte forskjellig informasjon, forholde seg til mange følelser og strenge dokumentasjonskrav. Det ble fortalt om både bevisste og ubevisste grep for å overkomme utfordringer, blant annet systematisering, bruk av samarbeidspartnere og spesifikke holdninger til vurderingen. Funnene diskuteres med hensyn til hvordan de kan påvirke systematisk og usystematisk variasjon ved vurderingene. Implikasjoner er relevant for videre forskning på fagområdet, for eksempel med hypotesetestende design

Unemployment and disability pension-an 18-year follow-up study of a 40-year-old population in a Norwegian county

<p>© 2012 Støver et al; licensee BioMed Central Ltd.</p><p>This is an Open Access article distributed under the terms of the Creative Commons Attribution License (http://creativecommons.org/licenses/by/2.0), which permits unrestricted use, distribution, and reproduction in any medium, provided the original work is properly cited.</p

Freestyle Dressage : an equipage riding to music

This thesis is a study of freestyle dressage as a specific case of music related movement. Freestyle dressage is performed by horse and rider in competitions, and is ridden with music. The music is a part of the performance and music and movement is supposed to be related. The aims of the thesis is to (a) shed light on what influence the music has on the equipage (b) how this affect the audience and judges (c) whether the synchronicity between horse and rider is real or imagined. The symbiosis of what we hear and see is what makes the performance spectacular, but it is also the reason why we very quickly sense when something is not synchronized. These strong links between sound and movement is something the audience is aware of, but do we still get spellbound? This thesis tries to reveal to what degree our senses presume that events are synchronous, and at the same time tries to establish whether the music and movements are related. The thesis is divided into three parts, the first part is theoretical and the two following are both empirical. The methods used here are a literature study and an empirical study with qualitative analysis of relationships between motion and sound and interviews of a selected group of people with different backgrounds. The thesis concludes that the music does make a difference to the audience and the rider. The rider has to pay attention to the music and the audience gets a spectacular show when music is part of the freestyle dressage program

Norsk høyreekstremisme på Facebook

This master thesis considers the prevailing definition of right-wing extremist ideology in relation to right-wing extremism in Norway. The aim is to evaluate whether the definition applies in the Norwegian context, or if extremists in Norway share special characteristics which are considered far-right in Norway, which thus ought to be incorporated into a definition of right-wing extremists in Norway. Far-right communities and organisations are no longer visible in the form of street demonstrations, but activity can to a high degree be registered through the internet - in particular on social media. In order to assess Norway in this case study, three far-right organisations active on Facebook were chosen. The presumption was that high activity in the form of comments on Facebook would provide insight into the characteristics of Norwegian far-right communities considering the applicable definition of right-wing extremism. The study is based on theory originally introduced by the political scientist, Cas Mudde, which theory has become a truth among several scientists focusing on extremism worldwide. The theory provides that, to define something as extreme right-wing ideology, specific characteristics must be present. The comments sections of three far right organisations found on publicly open Facebook pages have been considered in order to evaluate the topic of this thesis, and the chosen organisations are considered as extreme right-wing in scientific literature and by the media. This assessment is a comparative study which looks at findings from other countries to set the context of the paper and evaluate whether Norway has unique characteristics within the definition of right-wing extremism. In order to illustrate the far-right organisations in Norway, the analysis is built on 172 351 comments from the relevant Facebook pages which have been downloaded through Netvizz and managed by data analysis and text programme NVivo. The findings from the analysis signals that far-right organisations in Norway have special characteristics. Accordingly, extreme right-wing ideology should be treated differently in the Norwegian context. The findings suggest that, even though Norwegian right-wing extremists have several of the characteristics required to fall within the prevailing definition of right-wing extremism, additional factors need to be considered when looking at Norwegian right-wing extremism in conjunction with right-wing extremism in other countries

De stille stemmene

Denne kvalitative studien har fokus på hvordan unge innagerende mennesker opplever sin atferd og livssituasjon. Formålet med studien er å få frem de stille stemmene, og se hvilke tanker, opplevelser og meninger de har om sitt eget liv og atferd. Problemstillingen som skal belyses i studien er Hvordan opplever unge innagerende mennesker sin egen livssituasjon? For å besvare dette har jeg anvendt internettforskning og hentet ut datamateriell publisert på hjelpesiden klaraklok.no. Ved bruk av analyse og tolkning av empirien som er anvendt i denne studien kom det frem at de mest sentrale funnene var mangel på tilhørighet og nedstemthet over egen situasjon. Dette ble videre utformet til tre kategorier kalt: sosialt samspill, psykisk helse og livskvalitet. Kategorien sosialt samspill tar for seg informantenes erfaringer med å delta i sosiale situasjoner, deres evne til selvhevdelse og sosial kompetanse. Kategorien psykisk helse bygger på informantenes opplevelse av sin egen psykiske helse, og deres forsøk på å finne en løsning på de vanskene de opplever i hverdagen. Den siste kategorien livskvalitet tar for seg utsagn fra informantene som sier noe om hvilke faktorer som påvirker deres livskvalitet. Funnene blir til slutt sett i lys av Lunds (2012) fire dimensjoner for menneskets eksistens for å se hvordan disse påvirkes