Indikatorer for klimatilpasning av arealer, bygninger og infrastruktur i kommuner. Testing i Trondheim kommune

Denne rapporten oppsummerer resultater i prosjektet Testing av indikatorer for klimatilpasning. Det er Trondheim kommune som har fått støtte fra Miljødirektoratet for å gjennomføre prosjektet. Prosjektet knyttet til seg en sommerstudent og SINTEF har vært forskningspartner. Prosjektet bygger på et rammeverk med indikatorer for klimatilpasning av bygninger og infrastruktur for kommuner, og i dette prosjektet har et utvalg av disse indikatorene blitt testet ut av relevante fagenheter i Trondheim kommune. Basert på erfaringene fra uttestingen ble det gjort en revisjon og oppdatering av rammeverket og foreslått nye indikatorer. Det er videre samlet inn data og beregnet indikatorverdier for de utvalgte indikatorene. Indikatorsettet i denne rapporten er utviklet i tett dialog og samspill med representanter fra klimatilpasningsgruppa i Trondheim kommune. Indikatorene har blitt vurdert etter ulike kriterier for egnethet, deriblant at indikatorene skal ha relevans for andre kommuner. Vi håper at små, mellomstore og store kommuner kan ta dette rammeverket i bruk, for å kunne følge opp og måle effekten av klima-tilpasningsarbeidet som gjøres i kommunen.publishedVersio

Metodeutvikling for modellering av høyere fartsgrenser

Rapporten beskriver en utvidelse av gjeldende metodikk for estimering av kjørefart og utslipp i verktøy for modellering av transport (RTM) og nytte/kostnadsanalyser (EFFEKT). Bakgrunnen for prosjektet er et behov for å gjøre beregninger for veger med fartsgrense som er høyere enn de som finnes på norske veger i dag, med hovedfokus på 120 km/t. Arbeidet er todelt, hvor den første delen fokuserer på å estimere gjennomsnittlig kjørefart i høyere fartsgrenser basert på datainnsamling fra tilsvarende veger i utlandet, samt en vurdering av fartsnivå ved norske forhold. Den andre delen av arbeidet omhandler modellering av drivstofforbruk og utslipp, og spesielt innføring av virkningsgradsfunksjoner som erstatning for virkningsgradskonstanter. Dette arbeidet er basert på utslippsmålinger fra europeisk typegodkjenning.publishedVersio

Klimatilpasning i arealplanlegging. Eksempler fra Trondheim

Hensikten med denne rapporten er å finne ut hvordan klimatilpasning er hensyntatt i et utvalg av planer fra Trondheim kommune og noen eksempler fra Oslo kommune. Metodisk er det sett på samlet 24 reguleringsplaner fra kommuneplanens arealdel, kommunedelplaner og detaljreguleringsplaner. Det har vært prioritert å gå gjennom nyere planer (2021- 2004) og med beliggenhet i mer utsatte områder. Kommunens kartverktøy er benyttet for å få oversikt over vannveier, flomutsatte områder og forsenkninger i terreng, samt kystnære områder utsatt for oversvømmelse ved havnivåstigning, stormflo og bølger Et viktig funn i rapporten er at det uavhengig av plannivå går igjen at det er få konkrete bestemmelser som sikrer spesifikke tiltak for å redusere klimarisiko. Planer for større områder har i større grad hatt overordnede mål om klimavennlig bydel i utarbeidelse av planen. Det går igjen i de gjennomgåtte detaljreguleringsplanene at det er få bestemmelser med fokus på klimatilpasning av bygg. Det stilles krav til utforming og materialer med tanke på kulturmiljø, estetikk eller energibruk, men ikke robusthet mot klimaendringer. Dette er overlatt til teknisk forskrift (TEK17). I hvor stor grad klimatilpasning har vært et tema og blitt formidlet i plandokumentene har variert. De fleste planene omtaler overvann, skred og flom, men kun 10 av 24 har fremstilt det som en problemstilling knyttet til klimaendringer. Det er i denne studien sett på krav til klimatilpasning på ulike plannivå. Det kan i videre arbeid være interessant å undersøke hvordan kravene gitt i arealplan følges opp i byggesak og kontrollere hva som faktisk har blitt bygget

Klimatilpasning i arealplanlegging. Eksempler fra Trondheim

Hensikten med denne rapporten er å finne ut hvordan klimatilpasning er hensyntatt i et utvalg av planer fra Trondheim kommune og noen eksempler fra Oslo kommune. Metodisk er det sett på samlet 24 reguleringsplaner fra kommuneplanens arealdel, kommunedelplaner og detaljreguleringsplaner. Det har vært prioritert å gå gjennom nyere planer (2021- 2004) og med beliggenhet i mer utsatte områder. Kommunens kartverktøy er benyttet for å få oversikt over vannveier, flomutsatte områder og forsenkninger i terreng, samt kystnære områder utsatt for oversvømmelse ved havnivåstigning, stormflo og bølger Et viktig funn i rapporten er at det uavhengig av plannivå går igjen at det er få konkrete bestemmelser som sikrer spesifikke tiltak for å redusere klimarisiko. Planer for større områder har i større grad hatt overordnede mål om klimavennlig bydel i utarbeidelse av planen. Det går igjen i de gjennomgåtte detaljreguleringsplanene at det er få bestemmelser med fokus på klimatilpasning av bygg. Det stilles krav til utforming og materialer med tanke på kulturmiljø, estetikk eller energibruk, men ikke robusthet mot klimaendringer. Dette er overlatt til teknisk forskrift (TEK17). I hvor stor grad klimatilpasning har vært et tema og blitt formidlet i plandokumentene har variert. De fleste planene omtaler overvann, skred og flom, men kun 10 av 24 har fremstilt det som en problemstilling knyttet til klimaendringer. Det er i denne studien sett på krav til klimatilpasning på ulike plannivå. Det kan i videre arbeid være interessant å undersøke hvordan kravene gitt i arealplan følges opp i byggesak og kontrollere hva som faktisk har blitt bygget.publishedVersio