Hvordan kan sykepleiere bruke livshistorie som verktøy for å fremme personsentrert omsorg hos sykehjemsbeboere med demens?

Problemstilling: Hvordan kan sykepleiere bruke livshistorie som verktøy for å fremme personsentrert omsorg hos sykehjemsbeboere med demens? Metode: Litterær oppgave som tar utgangspunkt i eksisterende forskning og relevant litteratur. Funn: Funnene viser at bruk av livshistorie gjorde det lettere å se personen bak demensdiagnosen, forstå personens verdier og preferanser, samt at det var en metode for å lette kommunikasjonen. Utfordringer med livshistoriearbeidet er innhentingen av informasjonen, hvor også sensitiv informasjon kan komme frem. Drøfting: Drøftingen tar for seg Kitwoods forståelse av behov for personer med demens: Trøst, tilknytning, sosial inkludering, beskjeftigelse og identitet. Konklusjon: Livshistoriearbeid vil gjøre at personer med demens blir hørt og får medvirke i egen hverdag og omsorgsrutiner, blir sett og forstått som personen bak demensdiagnosen, og vil være med på å skape emosjonelle og meningsfulle relasjoner mellom helsepersonell og personer med demens. Samtidig krever livshistoriearbeid tid, engasjement og kunnskap

Effekt av vekst av psykrotrofe bakterier i fløte og syrningstemperatur på rømmekvalitet

Denne studien undersøkte kvaliteten til Seterrømme for å forstå hvordan råvarekvalitet, prosessparametere og lagring påvirker de kjemiske, mikrobiologiske, reologiske og sensoriske egenskapene. Hensikten var å undersøke effekt av vekst av psykrotrofe bakterier i fløte og ulike syrningstemperaturer på rømmekvalitet under produksjon og lagring. Sett-type rømme med 35 % fett ble produsert med to-trinns homogenisering (50 bar/30 bar). For å sikre en dårlig fløtekvalitet, ble det tilsatt den psykrotrofe bakterien Pseudomonas spp. etter termisering, der en andel gikk direkte inn i produksjon som «god fløte», mens resten ble lagret ved 6 oC i 6 dager. For å se effekt av syrningstemperaturen, ble det valgt 21 oC og 25 oC. Rømmeprøvene ble analysert etter 0, 3 og 5 ukers lagring, med sensorisk analyse utført etter 3 uker for rømme av dårlig fløte og 4 uker for rømme av god fløte. Resultatene viste at syrningstemperatur og fløtekvalitet hadde stor effekt på syrningstiden. En økning i temperatur fra 21 oC til 25 oC reduserte syrningstiden med 6 timer, mens dårlig fløte økte tiden med ytterligere 3 timer. Dårlig fløte hadde høyere av peptider og mindre frie aminosyrer, mens rømme av dårlig kvalitet hadde høyere innhold av både peptider og frie aminosyrer. Samlet sett ble metabolismen til syrekulturen påvirket av både fløtekvalitet og syrningstemperatur, noe som kan skyldes ulik utvikling av syrekultursammensetningen eller påvirkning av syrekulturens metabolske aktivitet. Dette førte til rømme av ulik kvalitet. Rømme av dårlig fløte fikk en grovere gel, mens gelstrukturen for rømme av god fløte var mer påvirket av syrningstemperaturen. Kald syrningstemperatur ga en profil av mer ønskelig kvalitet, som at den var blankere, glattere, hadde tynnere konsistens og var ikke melen eller sandete. Rømme av ulik fløtekvalitet var av salgbar kvalitet etter 3-4 uker, til tross for ulikheter i profil. Studien konkluderer med at fløtekvalitet og syrningstemperatur påvirker sluttproduktets kvalitet, noe som understreker viktigheten av prosessjusteringer og streng kontroll av råvarekvaliteten i meieriindustrien.This study examined the quality of full fat sour cream (Seterrømme) to understand how raw material quality, process parameters and storage affect the chemical, microbiological, rheological, and sensory properties. The purpose was to investigate the effect of psychrotrophic bacterial growth in cream and different fermentation temperatures on sour cream quality during production and storage. Set-type sour cream with 35% fat was produced with two-stage homogenization (50 bar/30 bar). To ensure poor cream quality, the psychrotrophic bacterium Pseudomonas spp. was added after thermization, where a proportion went directly into production as "good cream", while the rest was stored at 6 oC for 6 days. To see the effect of the fermentation temperature, 21 oC and 25 oC were chosen. The sour cream samples were analysed after 0, 3 and 5 weeks of storage, with sensory analysis performed after 3 weeks for sour cream of poor cream and 4 weeks for sour cream of good cream. The results showed that fermentation temperature and cream quality had a major effect on the fermentation time. An increase in temperature from 21 oC to 25 oC reduced the fermentation time by 6 hours, while poor cream increased the time by a further 3 hours. Poor cream had a higher content of peptides and less of free amino acids, while bad sour cream had a higher content of both peptides and free amino acids. Overall, the metabolism of starter culture was affected by both cream quality and fermentation temperature, which may be due to different development of starter culture composition or influence on the metabolic activity of the starter culture. This led to sour cream of varying quality. Sour cream of bad cream received a coarser gel, while the gel structure for sour cream of good cream was more affected by the fermentation temperature. Cold fermentation temperature produced a profile of more desirable quality, such as being shinier and smoother, having a thinner consistency and not being floury or grainy. Sour cream of different cream quality was of marketable quality after 3-4 weeks, despite differences in profile. The study concludes that cream quality and fermentation temperature affect the quality of the final product, underlining the importance of process adjustments and strict control of raw material quality in the dairy industry

Digitale praksisar på nettsidene til to sentrale kulturaktørar i Noreg : ein multimodal analyse av Stiklestad Nasjonale Kultursenter og Stiklestad Hotell AS og Peer Gynt as

Mastergradsoppgave i språk, kultur og digital kommunikasjon, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, Høgskolen i Hedmark, 2009Norsk: Denne masteroppgåva bidreg med analyse av eit utval digitale tekster sett frå eit humanistisk perspektiv. Eg vil forsøke, gjennom ein deskriptiv analyse, å finne ut kva som skjer når to sentrale kulturaktørar innan kunst- og kulturskaping i Noreg går på nett for å vise fram kva dei har å tilby. Det finst mange ulike måtar å formidle stoff digitalt. Målet mitt er å sjå på korleis meiningsskapinga til Stiklestad Nasjonale Kultursenter og Stiklestad Hotell AS og Peer Gynt as blir formidla i ein kontekst som speglar kulturen til desse aktørane. Teorigrunnlaget i kapittel 4 er henta frå sosialsemiotikken, som er ein del av multimodalitetsteorien og diskursteorien. Professor Gunther Kress (2003) og professor Theo van Leeuwen (2005) har utvikla ein grammatikk for visuell design som kan nyttast på mange representasjonsformar. I arbeidet med multimodale tekster, bidreg van Leeuwen med ein modell for multimodalt samspel, der rytme, komposisjon, dialog og informasjonslenking er viktige prinsipp. Samtidig bidreg Roland Barthes (1977, 1991) med teoriar om myteskaping i tekster. Ulike diskurskategoriar, som professor Martin Engebretsen (2007) bruker i sine analysar av skandinaviske nettaviser, gir grunnlag for ein pragmatisk diskursanalyse av ulike praksisar på desse nettsidene. For å næranalysere tekstene, har eg brukt Teun A. van Dijk (1997) sine tre universelle diskursdimensjonar og drøfta den informative, den sosiale og den estetiske dimensjonen i tekstutvalet. Å observere, beskrive og tolke digitale tekster er utfordrande, ettersom desse gjerne forsvinn raskt. Ettersom oppgåva handlar om multimodalt samspel, har eg vald å ta med eit stort bildemateriale, både som dokumentasjon og illustrasjon. I kapittel 3 beskriv eg metoden og konsekvensane med å ”fryse” eit utval tekster for analyse. Observasjonane og funna fortel om digitale fleirbruksarenaer i utvikling. I kapittel 5 beskriv eg frontsida til Stiklestad og vurderer korleis det blir skapt eit multimodalt samspel. Store fotografi, minimalt med tekst, aktualitetsblokk, logo og grafikk dominerer sida. Visuelle rim, kontrast i fargebruk, og informasjonskoplinga mellom tekst og bilde i ein bildeserie, skaper eit fint multimodalt samspel med forankring i Noregs-historia. I kapittel 6 spør eg korleis Stiklestad nyttar nettsidene til formidling av Olavshistoria ved bruk av mange ulike semiotiske ressursar. I dette tidsrommet var gjenoppbygginga av Stiklastadir ein viktig temasak som vart presentert på ein fagleg måte ved bruk av tekst, bilde, artiklar, lysbildeseriar og film. Her er spanande utnytting av grafikk som set informasjonen inn i ein historisk kontekst. Slik framstår desse nettsidene som grundige og saklege formidlarar av kulturarven. Kulturinstitusjonen har fått fleire avdelingar og arbeider med å utvikle felles profil. I slutten av kapittel 6 gjer eg meg nokre refleksjonar over korleis lik tekststruktur på heimesidene til dei ulike aktørane skapar rytme og tilhøyre sett i eit mutimodalt perspektiv. I kapittel 7 tek eg for meg ein webkampanje på nettsidene til Peer Gynt as og vurderer korleis dei, gjennom eit multimodalt samspel, tilbyr kunstnariske opplevingar med forankring i Ibsen og i Gudbrandsdalen. Plasseringa av ein webkampanje fremst på nettsidene, fortel om målretta sal. Viktige sider ved den sosiale dimensjonen er tilbodet om billettkjøp og konkurranse. Kulturaktøren nyttar målforma nynorsk og dialektinnslag, og tilbyr informasjon om kulturprodukta på ein direkte måte, gjennom kortfatta språk, store illustrerande bildeseriar og grafikk. I kapittel 8 gjer eg ein multimodal analyse av eit digitalt stemneprogram for Peer Gynt-stemnet 2009. Her ser eg på korleis kjerneverdiane ”ekte, ope og lækje” kjem til uttrykk i det multimodale samspelet og finn forførande collagebilde og eit toppbanner med Ibsensitat og bildeillustrasjonar. Funna i stemneprogrammet viser det potensial som ligg i nettmediet til å kunne tilby eit stort spekter med informasjon, sett inn i ei kunstnarisk ramme med naturen og Ibsen som medspelar. Eksterne lenker med medieomtale frå nettaviser og TV aktualiserer hendingane og skaper rike opplevingar på nettsidene. Webkampanjen og stemneprogrammet er eksempel på korleis Peer Gynt oppnår breidde, viktigheit, tilgjengelegheit og stemning på nettsidene sine. Funna mine viser kulturaktørar som må vera både ”børs og katedral”.English: This thesis is a contribution seen from a humanistic perspective. In my descriptive analysis of two influential cultural actors in Norway within the field of art and culture, I wanted to find out what happens when these two actors present their information digitally through their web sites. There are many ways of presenting important information. My aim is to show how Stiklestad Nasjonale Kultursenter og Stiklestad Hotell AS and Peer Gynt as inform about their cultural heritage on their web sites. I am basing my theoretical work, presented in chapter 4, on multimodal theory and discourse theory, funded on social semiotic sign research. Professor Gunther Kress (2003) and professor Theo van Leeuwen (2005) contribute with a grammar of visual design, which can be used in many forms of representation. In my multimodal analysis van Leeuwen contributes with a model for multimodal cohesion to form multimodal texts, in which rhythm, composition, information linking and dialogue are integrated. In addition, Roland Barthes (1977, 1991) adds theory of myths in different texts. Professor Martin Engebretsen (2007) has through his research on Scandinavian online newspapers developed different discourse categories, which I am using as point of departure, when looking at the practices on the web sites. In my selected text material I have used van Dijk (1997) with his three universal discourse categories, the informative-, the social- and the esthetic dimension. My intention of presenting a large selection of web pictures is for documenting and illustrating purposes. Observing, describing and analyzing digital texts is a challenge, since these digital texts disappear quickly. In chapter 3 I describe the method and the consequences of “freezing” my selected texts. My observations and findings illustrate developing complex digital arenas. I am describing the front page of the website of Stiklestad in chapter 5, discussing the multimodal cohesion of the different elements related to the historic heritage of Norway. Large-scale photos, small text fragments, a block presenting news, logos and graphics are dominating elements on this front page. Visual rhyme, colour, contrast, information linking in a series of several pictures form a balanced multimodal cohesion. In chapter 6 I pose the question how Stiklestad informs us about the Olav history through many semiotic resources. In that period the reconstruction of Stiklastadir was the top story presented in a very informing way through text, pictures, articles, slideshow and video. Here I found creative use of graphics presented in a historic context. These web sites give a thorough account of the Norwegian heritage. This institution is administrating many departments and is in the process of forming a common profile. In the end of chapter 6 I reflect on how structural similarities in front pages unite seen in a multimodal perspective. In chapter 7 I follow a web campaign on the Peer Gynt web sites. Here I consider how Peer Gynt uses different semiotic functions to form multimodal cohesion anchored in Ibsen and in Gudbrandsdalen. Placing a web campaign in front on the home pages underlines strategic sale. Ticket service and competition are part of the social dimension in this campaign. This cultural actor uses New Norwegian and dialectal phrases, and offer information about their cultural products in a direct way, through large and illustrating picture series and graphics. In chapter 8 I do a multimodal analysis of a digital festival program of the Peer Gynt-stemnet 2009. I consider how their core values “real, open and playful” are expressed in the multimodal cohesion and find seducing collage pictures and a top banner with quotations from Ibsen with picture illustrations. My findings show the potential in the digital media to offer a large spectrum of information, put into an artistic frame with reference to natural sceneries and to Ibsen. External links to press coverage of their activities from online papers and TV make the social events on the web sites even more topical and rich to explore. The web campaign and the festival program are examples how Peer Gynt makes information accessible and topical in a good atmosphere

Assistent i BPA-ordningen: Med lua i hånda?

Erfaringsbasert master, 90 studiepoeng.Assistenter i BPA-ordningen kan være en gruppe som har utfordrende arbeidsforhold. Regelen er et ansettelsesforhold i en organisasjon eller kommune, men i hovedsak finnes det et ledd imellom, i form av bruker selv, eller en nærstående som står for den daglige ledelse og drift. Dette kan føre til lang avstand mellom arbeidsgiver og arbeidstager. Det er utfordrende å være leder. Hvis leder selv er i fokus for den tjeneste som ytes, forsterkes utfordringene. I tillegg utfører assistenten arbeidet i brukers hjem og på bruker premisser, og ofte alene som arbeidstager. Hensikten med oppgaven er å undersøke assistentenes situasjon innenfor BPA-ordningen. Spørsmålet vi har stilt oss, og som også er problemstillingen for oppgaven er: «Hvordan er arbeidsforholdene for assistenter i BPA-ordningen? Samsvarer arbeidsforholdene til assistenter i BPA-ordningen med den norske arbeidslivsmodellen.» Basert på et utvalg av teorier og arbeidsmiljøloven tegner oppgaven er bilde av hva som antas å være akseptable rammer og forventninger til et arbeidsforhold dagens Norge, og sammenligner dette med de funn som vi gjør underveis i arbeidet med oppgaven. For å få kunnskap om assistentenes situasjon og hverdag, bruker oppgaven kvalitative forskningsintervjuer med en bred fenomenologisk metode inspirert av Grounded theory for å finne assistentenes opplevelse av sin situasjon. Det er gjennomført individuelle intervjuer med seks personer som jobber som assistenter, geografisk spredt over hele Sør-Norge. Respondentene er et tilfeldig utvalg. Studien viser at på tross av denne geografiske spredningen er det overaskende samsvar mellom de historiene som fortelles. To tema beskriver studiens hovedfunn trygghet samt anerkjennelse og utviklingsmuligheter. Temaene drøftes hver for seg og studien konkluderer avslutningsvis med et relativ entydig svar på problemstillingen

Hva om Hunderørret var laks

Storørret defineres som en selvreproduserende stamme med regulær forekomst av store fiskespisende individer, ofte med et nisjeskift og markert vekstomslag ved overgangen til fiskediett. Den mest kjente storørretstammen her i landet er den storvokste Hunderørreten som gyter og vokser opp i nedre del av Gudbrandsdalslågen og bruker Mjøsa som matfat. Til tross for likhetstrekkene med laks, er forvaltningen av Hunderørreten svært forskjellig fra moderne lakseforvaltning. Vi foreslår derfor at prinsippet med forvaltning etter gytebestandsmål også brukes for Hunderørreten. Det vandrer inntil 700 storørret forbi fisketrappa i Hunderfossen kraftverk årlig. Strekningen ovenfor Hunderfossen kraftverk og opp til Harpefossen representerer et stort potensial for naturlig rekruttering. Ved å øke oppvandringen forbi Hunderfossen ved hjelp av fangst og transport av gytefisk, er det mulig å øke bestanden betydelig basert på naturlig rekruttering. Vi mener det er realistisk å øke oppvandringen til 2000 fisk årlig, noe som vil sikre bevaring av bestanden og øke avkastningen i fremtiden.publishedVersio

Trapping for invasive crayfish: comparisons of efficacy and selectivity of baited traps versus novel artificial refuge traps.

Non-native crayfish can dominate the invertebrate biomass of invaded freshwaters, with their high ecological impacts resulting in their populations being controlled by numerous methods, especially trapping. Although baited funnel traps (BTs) are commonly used, they tend to be selective in mainly catching large-bodied males. Here, the efficacy and selectivity of BTs were tested against an alternative trapping method based on artificial refuges (ARTs) that comprised of a metal base with several tubes (refuges) attached. The target species was signal crayfish Pacifastacus leniusculus in an upland river in southwest England. Trapping was completed in April to October over two consecutive years. In total, 5,897 crayfish were captured, with 87 % captured in ARTs. Comparison of the CPUE between the trapping methods in the same 24 hour periods revealed significantly higher CPUE in ARTs than of BTs. ARTs fished for 6 consecutive days had higher catches than both methods over 24 hours. Whilst catches in BTs were significantly dominated by males (1.49M:1F), the sex ratio of catches in ARTs was 0.99M:1F. The mean carapace length of crayfish was also significantly larger in BTs (43.2 ± 0.6 mm) than in ARTs (33.6 ± 0.2 mm). Thus, ARTs had higher CPUE over 24 hour and 6 day periods versus BTs and also captured a greater proportion of smaller and female individuals. These results indicate that when trapping methods are deployed for managing invasions, the use of ARTs removes substantial numbers of crayfish of both sexes and of varying body sizes

Worm control practice against gastro-intestinal parasites in Norwegian sheep and goat flocks

<p>Abstract</p> <p>Background</p> <p>Anthelmintic treatment is the most common way of controlling nematode infections in ruminants. However, several countries have reported anthelmintic resistance (AR), representing a limitation for sustainable small ruminant production. The knowledge regarding worm control management represents a baseline to develop a guideline for preventing AR. The aim of the present study was therefore to improve our knowledge about the worm control practices in small ruminant flocks in Norway.</p> <p>Methods</p> <p>A questionnaire survey regarding worm control practices was performed in small ruminant flocks in Norway. Flocks were selected from the three main areas of small ruminant farming, i.e. the coastal, inland and northern areas. A total of 825 questionnaires, comprising 587 sheep flocks (return rate of 51.3%) and 238 goat flocks (52.6%) were included.</p> <p>Results</p> <p>The results indicated that visual appraisal of individual weight was the most common means of estimating the anthelmintic dose used in sheep (78.6%) and goat (85.1%) flocks. The mean yearly drenching rate in lambs and ewes were 2.5 ± 1.7 and 1.9 ± 1.1, respectively, whereas it was 1.0 (once a year) in goats. However, these figures were higher in sheep in the coastal area with a rate of 3.4 and 2.2 in lambs and ewes, respectively. Benzimidazoles were the predominant anthelmintic class used in sheep flocks (64.9% in 2007), whereas benzimidazoles and macrocyclic lactones were both equally used in dairy goat flocks. In the period of 2005-2007, 46.3% of the sheep flocks never changed the anthelmintic class. The dose and move strategy was practiced in 33.2% of the sheep flocks.</p> <p>Conclusions</p> <p>The present study showed that inaccurate weight calculation gives a risk of under-dosing in over 90% of the sheep and goat flocks in Norway. Taken together with a high treatment frequency in lambs, a lack of anthelmintic class rotation and the common use of a dose-and-move strategy, a real danger for development of anthelmintic resistance (AR) seems to exist in Norwegian sheep and goat flocks. This risk seems particularly high in coastal areas where high treatment frequencies in lambs were recorded.</p