Internasjonalt salg av oppdrettslaks. Avtalemekanismene mellom norsk selger og utenlandsk kjøper

Postponed access: the file will be accessible after 2022-05-10MasteroppgaveJUS399MAJURMAJUR-

Specialized Learning in Antlions (Neuroptera: Myrmeleontidae), Pit-Digging Predators, Shortens Vulnerable Larval Stage

Unique in the insect world for their extremely sedentary predatory behavior, pit-dwelling larval antlions dig pits, and then sit at the bottom and wait, sometimes for months, for prey to fall inside. This sedentary predation strategy, combined with their seemingly innate ability to detect approaching prey, make antlions unlikely candidates for learning. That is, although scientists have demonstrated that many species of insects possess the capacity to learn, each of these species, which together represent multiple families from every major insect order, utilizes this ability as a means of navigating the environment, using learned cues to guide an active search for food and hosts, or to avoid noxious events. Nonetheless, we demonstrate not only that sedentary antlions can learn, but also, more importantly, that learning provides an important fitness benefit, namely decreasing the time to pupate, a benefit not yet demonstrated in any other species. Compared to a control group in which an environmental cue was presented randomly vis-à-vis daily prey arrival, antlions given the opportunity to associate the cue with prey were able to make more efficient use of prey and pupate significantly sooner, thus shortening their long, highly vulnerable larval stage. Whereas “median survival time,” the point at which half of the animals in each group had pupated, was 46 days for antlions receiving the Learning treatment, that point never was reached in antlions receiving the Random treatment, even by the end of the experiment on Day 70. In addition, we demonstrate a novel manifestation of antlions' learned response to cues predicting prey arrival, behavior that does not match the typical “learning curve” but which is well-adapted to their sedentary predation strategy. Finally, we suggest that what has long appeared to be instinctive predatory behavior is likely to be highly modified and shaped by learning

Dokumentasjon av kommunetabeller over folkemengdens bevegelse 1906-1968

Det viktigste formålet med dette notatet var å dokumentere det statistiske materialet, seinere omtalt som ‘KomTab’, hentet fra nylig digitaliserte, eldre kommunetabeller over folkemengdens bevegelse 1906–1968. Statistikken basert på materialet er tilgjengelig i Statistikkbanken i Statistisk sentralbyrå (SSB). Tall for de mest sentrale variablene fins som tabell 10759 den offentlige (eksterne) delen av statistikkbanken, mens alt detaljert materiale ligger i den interne statistikkbanken, i tabell 10468. Det nye ved dette statistiske materialet er kommunetall for folkemengdens bevegelse før 1951, og at det for fødte inneholder detaljerte opplysninger. Hovedtallene tilbake til 1931 samsvarer, med få unntak, svært godt med publiserte fylkes- og landstall i NOS Folkemengdens bevegelse, mens eldre tall oftest avviker en del, mest på grunn definisjonsulikhet. Under arbeidet med sammenlikninger og overordnet dokumentasjon har det vist seg at det fins lite, og til dels misvisende, trykt dokumentasjon på dette statistikkområdet, noe som lett kan føre til feiltolkning eller i beste fall til usikkerhet om tallenes omfang og fullstendighet. Det gjelder særlig dokumentasjonen av tall for levendefødte på 1920- og 1930-tallet, publisert i NOS Folkemengdens bevegelse. Disse tallene er langt fra så mye for lave som fotnotetekster kan gi inntrykk av i en tid med treg innrapportering. På 1920-tallet er for øvrig KomTab-tallene de som er minst for lave. Arkivert, utrykt materiale har vært nyttig for avklaringen av tallomfang.publishedVersio

Dokumentasjon av kommunetabeller over folkemengdens bevegelse 1906-1968

Det viktigste formålet med dette notatet var å dokumentere det statistiske materialet, seinere omtalt som ‘KomTab’, hentet fra nylig digitaliserte, eldre kommunetabeller over folkemengdens bevegelse 1906–1968. Statistikken basert på materialet er tilgjengelig i Statistikkbanken i Statistisk sentralbyrå (SSB). Tall for de mest sentrale variablene fins som tabell 10759 den offentlige (eksterne) delen av statistikkbanken, mens alt detaljert materiale ligger i den interne statistikkbanken, i tabell 10468. Det nye ved dette statistiske materialet er kommunetall for folkemengdens bevegelse før 1951, og at det for fødte inneholder detaljerte opplysninger. Hovedtallene tilbake til 1931 samsvarer, med få unntak, svært godt med publiserte fylkes- og landstall i NOS Folkemengdens bevegelse, mens eldre tall oftest avviker en del, mest på grunn definisjonsulikhet. Under arbeidet med sammenlikninger og overordnet dokumentasjon har det vist seg at det fins lite, og til dels misvisende, trykt dokumentasjon på dette statistikkområdet, noe som lett kan føre til feiltolkning eller i beste fall til usikkerhet om tallenes omfang og fullstendighet. Det gjelder særlig dokumentasjonen av tall for levendefødte på 1920- og 1930-tallet, publisert i NOS Folkemengdens bevegelse. Disse tallene er langt fra så mye for lave som fotnotetekster kan gi inntrykk av i en tid med treg innrapportering. På 1920-tallet er for øvrig KomTab-tallene de som er minst for lave. Arkivert, utrykt materiale har vært nyttig for avklaringen av tallomfang

Klare geografiske forskjeller i levealder mellom bydeler i Oslo : befolkningsstatistikk

Folk som bor i ytre Oslo vest blir vesentlig eldre enn særlig de som bor i de indre østlige bydelene. Forskjellene i levealder slår tydeligst ut for menn, og den mannlige befolkningen i Sagene bydel kommer dårligst ut. Forskjellen i levealder mellom vestkanten og østkanten i Oslo har økt. Men det er mange måter å feiltolke disse forskjellene på ..

Klare geografiske forskjeller i levealder mellom bydeler i Oslo : befolkningsstatistikk

Artiklene i Samfunnsspeilet er tilgjengelige fra SSBs nettsider: http://www.ssb.no/ssp/Folk som bor i ytre Oslo vest blir vesentlig eldre enn særlig de som bor i de indre østlige bydelene. Forskjellene i levealder slår tydeligst ut for menn, og den mannlige befolkningen i Sagene bydel kommer dårligst ut. Forskjellen i levealder mellom vestkanten og østkanten i Oslo har økt. Men det er mange måter å feiltolke disse forskjellene på ..