Some Characteristics of the Vansjø-Hobøl (Morsa) Catchment

This report gives an overview of some characteristics of the Vansjø-Hobøl (Morsa) catchment in Southern Norway. The catchment is one of the most studied catchments in Norway in terms of water quality, partly because it has been a pilot project for the implementation of the EU Water Framework Directive (WFD), partly because eutrophication and harmful algal blooms have been a problem in the latter years. Information from the catchment has until now been scattered in several different papers and reports, and most of these have been written in Norwegian.publishedVersio

Resolution of financial distress : determinants of restructuring outcome in the Norwegian bond market

This thesis analyses possible determinants explaining restructuring outcomes for financially distressed firms in the Norwegian bond market. This includes both Norwegian firms and foreign firms issuing bonds in the Norwegian market, restricted to bonds issued or matured in the seven year period between January 1st 2005 and December 31st 2011. Our findings indicate that firms resolving financial distress only by postponing obligations have better financial performance, are larger measured in total assets and sales, and have significantly lower interest expenses to sales than all other firms involved in a credit event. Further, liquidated firms are financed by significantly more public debt, and more of their debt is senior secured than firms succeeding to restructure. They also have significantly less intangible assets than debt restructuring firms. Fewer of the liquidated firms have access to bank financing, but given that a firm has access to such financing we found no substantial difference either in levels or the importance of determinants compared to firms without bank debt. Somewhat surprisingly, firms restructuring by selling assets have significantly more convertible debt. As opposed to previous research on U.S. firms, we find no significant effect of the level of trade credit, current ratios or leverage measured by debt level. This may be due to a limited sample size

Ecological status assessment of clay rivers with naturally enhanced water phosphorus concentrations

The species composition of benthic algae changes as water phosphorus concentrations increase, and these changes can be used for ecological status assessment according to the Water Framework Directive. Natural background phosphorus concentrations in rivers and streams that are unaffected by anthropogenic impacts are usually low. Running waters draining catchments with deposits of marine clay, however, may have enhanced phosphorus concentrations, because the clay is naturally rich in apatite. Almost all clay rich areas have been cultivated for centuries, however, and fertilization has increased the soil phosphorus levels. It has, therefore, been difficult to disentangle natural from anthropogenically enhanced phosphorus in streams draining clay rich areas. We compared water phosphorus concentrations, and the Periphyton Index of Trophic Status PIT, between clay and non-clay, impacted and unimpacted rivers in Norway. We found that water phosphorus concentrations and the PIT index were higher in unimpacted clay rivers than in unimpacted non-clay rivers, indicating that natural phosphorus concentrations in clay rivers are indeed enhanced compared to rivers without deposits of marine clay. In addition, phosphate-P contributed 18–23% to total phosphorus in unimpacted clay rivers, but 33–37% in unimpacted and impacted non-clay rivers and clay rivers affected by agriculture. This indicates that the total phosphorus in unimpacted clay rivers is less bioavailable than in non-clay rivers and in impacted clay rivers. Water total phosphorus concentrations in unimpacted clay rivers significantly increased with catchment clay cover. Based on these findings, we derived new status class boundaries for the PIT index in clay rivers. Clay rivers are suggested to be assessed in only two status classes, i.e., “good or better” or “moderate or worse”, respectively. The good/moderate status class boundary for the PIT index was shown to increase with increasing catchment clay cover.publishedVersio

Trender i vannkvalitet i elver og innsjøer i Vannområde Glomma Sør: Trender frem til 2021

Trender i næringsstoff, partikler, klorofyll a og organisk materiale er undersøkt i elvene Hæra og Rakkestadelva, og innsjøene Isesjø, Lundebyvannet, Tunevannet, Lyseren, Ertevatnet og Skinnerflo. Det ble ikke funnet statistisk signifikante trender i elvene. I innsjøene ble det funnet nedgang i totalfosfor og klorofyll a i Lundebyvannet (2000-2021) og klorofyll a i Isesjø (2000-2021). I Lyseren økte konsentrasjonen av totalfosfor (1983 -2021), og i Skinnerflo økte konsentrasjonen av klorofyll a (2011-2021). Det var høye konsentrasjoner av tarmbakterien E. coli særlig i Hæra, og kilder til forurensingen bør identifiseres. Det anbefales en fortsatt høy innsats for miljøtiltak i disse vannforekomstene i Vannområde Glomma Sør.publishedVersio

Tiltaksorientert overvåking i jordbruksdominerte vassdrag i Norge. Resultat av kartlegging i utvalgte vannområder

Rapporten presenterer en gjennomgang av norsk tiltaksovervåking i jordbruksdominerte nedbørfelt i henhold til Vannforskriften. Vannområder med tilnærmet lik problematikk mht. jordbruksbelastning kan ha vidt forskjellig overvåkingsdesign, både når det gjelder stasjonstetthet, valg av kvalitetselementer og frekvens. Overvåkingen organiseres fra lokalt plan, med begrenset sentral eller regional styring. Det anbefales at den tiltaksorienterte overvåkingen i Norge harmoniseres bedre.publishedVersio

EUs Rammedirektiv for vann

Bioforsk Jord og Miljø har bred ekspertise på Vanndirektivet. Vi rådgir forvaltningen og utfører FoU og oppdrag innen blant annet miljøovervåking, tilførselsberegninger og tiltaksanalyser. Vi har kompetanse på både overflatevann og grunnvann.publishedVersio

Foreløpig karakterisering av vannforekomster på Østlandet. Sluttrapport for karakteriseringsarbeidet våren 2004

Årsliste 2004NIVA har våren 2004 utført en foreløpig karakterisering av vannforekomster på Østlandet. Karakteriseringsarbeidet omfattet en foreløpig inndeling i vannforekomster med tilhørende vanntype innsamling og sammenstilling av lett tilgjengelige data om vannforekomstene (inndeling/typifisering, påvirkning og kvalitet) identifisering av vannforekomster som åpenbart har god miljøstatus og identifisering av vannforekomster som er kandidater til å være sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF). Østlandet var definert som området fra Halden i øst til og med Skiensvassdraget i vest (vassdragsområdene 001-016, samt 309-314) med tilhørende marine kystområder ut til grunnlinjen pluss 1 nautisk mil. Resultatet av ferskvannskarakteriseringen omfatter 2263 registrerte vannforekomster på Østlandet. Av disse var 1108 åpenbart gode - eller ikke "at risk", mens 210 ble karakteriserte som sterkt modifiserte vannforekomster. Resultatet av kystvannskarakteriseringen ga til sammen 75 vannforekomster, ingen av disse var åpenbart gode.Statens forurensningstilsyn (SFT

Trær langs jordbruksvassdrag: Fordeler og ulemper

Trær og busker langs vannkanten i jordbruksvassdrag kan ha både fordeler og ulemper. Den naturlige vegetasjonen kan bidra til et høyt biomangfold både på land og i elva, men kan også tiltrekke seg skadedyr og -insekter som kan redusere matproduksjonen. Trerøtter kan armere elvekantene og beskytte mot graving, erosjon og ras, men røttene kan også tette til og ødelegge dreneringsrør og grøfter. Naturlig kantvegetasjon kan fungere som et rensefilter på næringsstoffer og plantevernmidler som renner av fra jordbruksareal, men kan også bidra til å spre ugras inn på åkeren. I dette Faktaarket oppsummerer vi erfaringer fra norske og internasjonale undersøkelser om temaet.publishedVersio

Utprøving av endret manøvreringsreglement i Vansjø - Resultater fra sommeren 2008

Vannkvaliteten i Vansjø og Mosseelva sommeren 2008 er vurdert i forhold til manøvreringen av innsjøen. Sommeren 2008 var meget spesiell med store ras og derfor høy partikkeltilførsel til innsjøen. Det er derfor vanskelig å avgjøre hvilke forhold som har ført til en bedre vannkvalitet. Imidlertid tyder data fra en sensor ved Mossefossen på at temperaturen og pH reduseres når gjennomstrømningen øker, noe som tyder på redusert algeproduksjon i denne delen av innsjøsystemet. Problemalgene i Vanemfjorden og Mosseelva (Microcystis sp. og Anabaena sp.) trives dessuten best ved høye temperaturer og relativt stabil sjiktning. Ettersom fordelene ved det endrete reglementet er undersøkt anbefales det å se nærmere på eventuelle ulemper knyttet til høy vannstand om våren, som kan gi økt næringstilførsel og også økt fare for skadeflom.publishedVersio

Load and Source Orientated Approaches for Quantifying Nutrient Discharges and Losses to Surface Waters. May the methodologies of and synergies between the two approaches be improved?

Årsliste 2006Statens Forurensningstilsyn