Developing and Testing Digital Twins for Vehicle Collision Prediction: A Machine Learning and Genetic Search Algorithm Approach

This thesis focuses on developing a digital twin which can predict and avoid collisions. The digital twin does this by using different machine learning models that are trained on data from the SVL Simulator. By harnessing the power of machine learning, the digital twin demonstrates promising abilities in collision prediction and prevention. Additionally, a genetic search algorithm is developed to generate specialized testing data, enabling comprehensive evaluation of the digital twin's performance. The central contribution of this research lies in exploring the viability of utilizing test data that is generated by a genetic search algorithm to evaluate the performance of the digital twin. By employing the genetic search algorithm to generate data resembling real collision scenarios, classified as collisions, an interesting evaluation framework is established. Through the evaluation process, which involves analyzing the number of accurately classified collisions by the digital twin, insights are gained into the model's effectiveness in predicting collisions. This contributes to the ongoing efforts in enhancing the accuracy of collision prediction systems, ultimately leading to improved safety measures in autonomous driving and intelligent transportation systems

Something rotten in the state of Denmark : eugenics and the ascent of the welfare state

Aineisto on Opiskelijakirjaston digitoimaa ja Opiskelijakirjasto vastaa aineiston käyttöluvist

The effect of different photoperiods on growth and smoltification in Atlantic salmon (Salmo salar)

Photoperiod has been implicated as an effective mediator of growth and smelting in Atlantic salmon (Salmo salar). To investigate this 0+ parr of Atlantic salmon were treated with three different photoperiods: 24Light:0Dark; 16L:8D; 8L:16D; held static during the experimental period. This preliminary report shows that growth was greatest under the continous light regime, followed by the 8L:16D photoperiod and the 8L:l6D regime. Several bloodparametres were measured as indicators of stress. These indicators showed no large differences between photoperiods. Thus, extended periods of light does not seem to stress the fish, on the contrary, manipulating photoperiods is an effective means of increasing growth and controlling smelting in Atlantic salmon

The effect of different photoperiods on growth and smoltification in Atlantic salmon (Salmo salar)

Photoperiod has been implicated as an effective mediator of growth and smelting in Atlantic salmon (Salmo salar). To investigate this 0+ parr of Atlantic salmon were treated with three different photoperiods: 24Light:0Dark; 16L:8D; 8L:16D; held static during the experimental period. This preliminary report shows that growth was greatest under the continous light regime, followed by the 8L:16D photoperiod and the 8L:l6D regime. Several bloodparametres were measured as indicators of stress. These indicators showed no large differences between photoperiods. Thus, extended periods of light does not seem to stress the fish, on the contrary, manipulating photoperiods is an effective means of increasing growth and controlling smelting in Atlantic salmon

Økte personalressurser - bedret tjenestetilbud? : en undersøkelse av effekten av 13 nye årsverk i Åpen omsorg - kommunedel Onsøy

Rapporten som er på 143 sider pluss vedlegg, omhandler en evalueringsstudie av effekten av tretten nye årsverk i kommunedel Onsøy. Undersøkelsen ble utført på oppdrag av Fredrikstad kommune. Undersøkelsen er retrospektiv og omfatter følgende elementer: Utforme en sakssvarende og pålitelig plan for evalueringsstudie i etterkant av tilførselen av tretten nye årsverk til hjemmesykepleien, inklusive identifisere best mulige effektindikatorer og en gjennomførbar og gyldig datainnsamling. Gjennomføre datainnsamling og analyse. Rapportere og drøfte funnene og vurdere troverdigheten av den retrospektive evalueringen. Rapporten inneholder en drøfting av problemene knyttet til å gjennomføre en retrospektiv evalueringsundersøkelse og utlegger de vurderinger og valg som ble foretatt for å sikre en forsvarlig evaluering. For å maksimere gyldigheten ble flere indikatorer valgt, inklusive kostnadseffektivitet, måleffektivitet og økt kvalitet med hensyn til rutiner for dokumentasjon, medikamenthåndtering og saksbehandling, samt direkte pasientkontakt. Videre ble effekten på arbeidsmiljø og trivsel inkludert. Valg av indikatorer er basert på en bred litteraturgjennomgang. Datamaterialet omfatter kvalitativ dybdeintervju med et utvalg på seks av personalet som var ansatt før endringen ble gjennomført, samt en spørreskjemaundersøkelse til alle som utførte direkte pleie ( 46 ). Inklusjon av brukerne ble vurdert, men forkastet pga en rekke metodiske og praktiske forhold. Funn Funnene er presentert gjennom en tematisk analyse av intervjumaterialet og en presentasjon av fordelingen på de kvantitative dataene ved hjelp av søylediagrammer. Funnene er drøftet i lys av hverandre og eksisterende litteratur. Den mest omfattende delen av undersøkelsen er knyttet til en vurdering av hvordan en del kvalitative kjennetegn ved virksomheten har endret seg. Undersøkelsens klareste funn knytter seg til bedring av en rekke rutiner og dokumentasjonsordninger. Beskrivelsene av medisinhåndtering er her et godt eksempel. Undersøkelsen kan gi et inntrykk av at det i dag brukes mer ressurser til internadministrasjon, særlig dokumentasjon og rutiner for å styrke kvaliteten på tjenestene. Det vurderes at dette snarere kan oppfattes som økt effektivitet. Dette begrunnes gjennom beskrivelser av hvordan dårlige rutiner og dokumentasjonsordninger har medført at ansatte har brukt unødvendig mye tid på å finne ut helt elementære opplysninger om pasientene. Dette viser at etablering av bedre rutiner og dokumentasjonsordninger kan bidra til tidsbesparelse og derigjennom økt kostnadseffektivitet. Undersøkelsen viser at har det vært en klar økning i kostnadseffektiviteten. Denne konklusjonen er på grunnlag av en analyse av antall brukere og antall brukerbesøk Den rapportering som virksomheten selv kommer med, tyder på at de mål med stillingsøkningen som ble skissert på forhånd er oppnådd. Stillingsøkningen har med det bidratt til en måleffektivitet. Særlig interessant er beskrivelsen av forskjellene mellom hvordan det er å arbeide på dagtid og på kvelds- og helgevakter. Det er tydelig at kvelds- og helgevakter preges av at man ikke har tid til å gjøre det man opplever som faglig forsvarlig. Det er en sentral utfordring for helse- og sosialsektoren å sørge for at personalet som helhet klarer å følge med i utviklingen og at det kontinuerlig foregår en faglig oppdatering og kompetanseutvikling. Undersøkelsens funn tyder på at organisasjonen har en del arbeid foran seg før man har fått gode rutiner på dette området. Undersøkelsen gir et bilde av en virksomhet med ansatte som uttrykker en høy grad av trivsel. Resultatene viser at trivselen er gjennomgående knyttet til arbeid med mennesker. De ansatte legger her vekt på muligheten til å få brukt seg selv og den gode opplevelsen det er å kunne være en støtte for hjelpetrengende mennesker

Undervisningssykehjem i Fredrikstad

Fredrikstad kommune og Høgskolen i Østfold, Avdeling for helse- og sosialfag, startet høsten 2000 opp et felles prosjekt ”Bruker- og kompetansesenter”. Prosjektet var et tre-årig prosjekt som ble avsluttet 30. juni 2003. Innenfor denne tidsrammen har det blitt initiert en rekke aktiviteter. I denne rapporten skal vi presentere de tiltakene som ble gjennomført som ledd i ”kompetansesenteret” som fra april 2001 fikk betegnelsen Undervisningssykehjem ( USP ) Fredrikstad. Selv om noen av tiltakene ikke forløp slik som vi hadde planlagt, vil vi med denne rapporten dokumentere at et samarbeid mellom kommunen og høgskolen har vært til gjensidig nytte. I dette første kapitlet vil vi kort gi en beskrivelse av bakgrunn, de to samarbeidspartene og siden gi en summarisk oversikt over de tiltakene som siden presenteres som egne kapitler. Vi avslutter dette kapitlet med å gi en kort beskrivelse av hvordan vi ser for oss at samarbeidet mellom kommunen og høgskolen kan fortsette. En slik modell for fremtidig samarbeid blir nærmere utdypet i siste kapitlet av denne rapporten. Prosjektet var begrunnet i et ønske om å se nærmere på i hvilken grad kommunen og høgskolen i fellesskap kunne være til gjensidig nytte for hverandre. For kommunen er det alltid en utfordring ha et personale med oppdatert kompetanse og å legge til rette for at de ansatte er i en kontinuerlig kompetanseutviklingsprosess. For høgskolen er utfordringene først og fremst knyttet til behovet for å ha nær kontakt med praksisfeltet både for å sikre gode læringssituasjoner for studentene og for å etablere praksisnær forskning og 11 fagutvikling. For begge parter er det grunnleggende at den kompetanse som skal utvikles bygger på en god forståelse av brukerne og deres behov. ”Bruker- og kompetansesenter” har derfor vært et prosjekt der kommunen og høgskolen har samarbeidet om å prøve ut en del samarbeidstiltak med sikte på å ivareta begge parters interesser. Brukerperspektivet i prosjekt ”Bruker- og kompetansesenter”, ble blant annet søkt ivaretatt gjennom opprettelsen av ”Senter for frivillige organisasjoner”. Denne delen av virksomheten er bare delvis presentert i denne rapporten, men blir nærmere utdypet i en egen rapport ( delrapport II )

Determinants of parasite distribution in Arctic charr populations: catchment structure versus dispersal potential

Parasite distribution patterns in lotic catchments are driven by the combined influences of unidirectional water flow and the mobility of the most mobile host. However, the importance of such drivers in catchments dominated by lentic habitats are poorly understood. We examined parasite populations of Arctic charr Salvelinus alpinus from a series of linear-connected lakes in northern Norway to assess the generality of lotic-derived catchment-scale parasite assemblage patterns. Our results demonstrated that the abundance of most parasite taxa increased from the upper to lower catchment. Allogenic taxa (piscivorous birds as final host) were present throughout the entire catchment, whereas their autogenic counterparts (charr as final hosts) demonstrated restricted distributions, thus supporting the theory that the mobility of the most mobile host determines taxa-specific parasite distribution patterns. Overall, catchmentwide parasite abundance and distribution patterns in this lentic-dominated system were in accordance with those reported for lotic systems. Additionally, our study highlighted that upper catchment regions may be inadequate reservoirs to facilitate recolonization of parasite communities in the event of downstream environmental perturbations

Determinants of parasite distribution in Arctic charr populations: catchment structure versus dispersal potential

Parasite distribution patterns in lotic catchments are driven by the combined influences of unidirectional water flow and the mobility of the most mobile host. However, the importance of such drivers in catchments dominated by lentic habitats are poorly understood. We examined parasite populations of Arctic charr Salvelinus alpinus from a series of linear-connected lakes in northern Norway to assess the generality of lotic-derived catchment-scale parasite assemblage patterns. Our results demonstrated that the abundance of most parasite taxa increased from the upper to lower catchment. Allogenic taxa (piscivorous birds as final host) were present throughout the entire catchment, whereas their autogenic counterparts (charr as final hosts) demonstrated restricted distributions, thus supporting the theory that the mobility of the most mobile host determines taxa-specific parasite distribution patterns. Overall, catchmentwide parasite abundance and distribution patterns in this lentic-dominated system were in accordance with those reported for lotic systems. Additionally, our study highlighted that upper catchment regions may be inadequate reservoirs to facilitate recolonization of parasite communities in the event of downstream environmental perturbations

Psychopathy, anxiety, and resiliency – Psychological hardiness as a mediator of the psychopathy–anxiety relationship in a prison setting

The literature on the association between psychopathy and anxiety is somewhat mixed, but it has been proposed that one possible advantage of psychopathy might be resiliency against anxiety. Another construct related to resiliency is psychological hardiness, and several studies have identified associations between psychological hardiness, anxiety responses, and physical and mental health effects of stress. The aim of the current study is to examine whether characteristics of psychological hardiness mediate the relationship between traits of psychopathy and experienced anxiety in a prison setting. The results showed a divergence in the psychopathy construct, since two underlying factors (the two-factor model of the PCL-R) had divergent relationships with anxiety. Through mediation analyses (PROCESS), we found this relationship to be partly mediated by the commitment dimension of psychological hardiness. To the best of our knowledge, this is the first study to explore the possible mediating effect of psychological hardiness on the relationship between psychopathy and anxiety. The relative immunity to anxiety previously linked to psychopathy could thus be partly explained by higher levels of hardiness commitment.publishedVersio