Vinn-vinn for kraft og miljø. Vannkraft og vassdragsforvaltning - både vedre miljø og mer vannkraft?

Årsliste 2008Prosjektets mål er å bidra til at vannkraft som energibærer forvaltes bedre og mer balansert enn tilfellet er i dag når fremtidig norsk kraftproduksjon vurderes og vannressursforvaltningen operasjonaliseres. Virkemidler for å oppnå målet er systematiske faglige utredninger av problemstillinger og vektlegging av formidling av resultater i artikler i fagtidsskrifter, innlegg i media og foredrag. Rapporten drøfter generelt og ved hjelp av konkrete eksempler muligheter ved prosjektendringer/utvidelser av eksisterende vannkraftverk på en slik måte at endringer bedrer både vassdragsmiljø og øker/opprettholder vannkraftproduksjonen. Behandlingen av problemstillingene er dels gjort på generelt grunnlag og dels gjennom bruk av 8 konkrete eksempler. 5 utvalgte utfordringer og muligheter er drøftet: 1) EUs rammedirektiv for vann og norsk forvaltningspraksis, 2) Helhetlig vannressursforvaltning vs konsesjonsbehandling av enkeltsaker, 3) Både verneinteresser og vannkraft i verna vassdrag?, 4) Ressursutnyttelse. Ett stort vs flere små kraftverk? og 5) Redusert miljøkvalitet i en vannforekomst vs bedring i en annen? De 8 prosjekteksemplene som illustrerer konkrete vinn–vinn muligheter for kraft og miljø belyser samtidig en eller flere av de utvalgte utfordringer og muligheter. De 8 prosjektene er (navn, fylke og energiselskap/regulant) 1) Surna, Møre og Romsdal, Statkraft 2) Aura, Møre og Romsdal, Statkraft 3) Kjennsvatn, Nordland, Statkraft 4) Helleland, Rogaland, Dalane Energi 5) Moisåni, Rogaland, Dalane Energi 6) Bygdin, Oppland, Glommen og Laagen Brugseierforening 7) Aurland, Sogn og Fjordane, ECO-vannkraft og 8) Numedalslågen, Buskerud og Vestfold, flere regulanter/energiselskaper. Prosjektinformasjon foreligger for 7 prosjekter som innsatte brosjyrer i lomme bakerst i rapporten (unntatt Numedalslågen). I vedlegg foreligger utfyllende prosjektinformasjon for 4 av prosjektene. Det er ikke gitt klare konklusjoner eller anbefalinger fra drøftingene på de 5 utvalgte utfordringene/mulighetene. Problemstillingen løftes frem og problematiseres og det legges til rette for å gå videre med utvalgte problemstillinger. Eksemplene viser konkrete muligheter som kan bearbeides videre av de aktuelle energiselskaper. Vi håper også andre selskaper vil finne nyttig informasjon og impulser til å finne flere vinn-vinn muligheter.Olje- og energidepartemente

Experimental Animal Models in Periodontology: A Review

In periodontal research, animal studies are complementary to in vitro experiments prior to testing new treatments. Animal models should make possible the validation of hypotheses and prove the safety and efficacy of new regenerating approaches using biomaterials, growth factors or stem cells. A review of the literature was carried out by using electronic databases (PubMed, ISI Web of Science). Numerous animal models in different species such as rats, hamsters, rabbits, ferrets, canines and primates have been used for modeling human periodontal diseases and treatments. However, both the anatomy and physiopathology of animals are different from those of humans, making difficult the evaluation of new therapies. Experimental models have been developed in order to reproduce major periodontal diseases (gingivitis, periodontitis), their pathogenesis and to investigate new surgical techniques. The aim of this review is to define the most pertinent animal models for periodontal research depending on the hypothesis and expected results

Pre-treatment of Malaysian agricultural wastes toward biofuel production

Various renewable energy technologies are under considerable interest due to the projected depletion of our primary sources of energy and global warming associated with their utilizations. One of the alternatives under focus is renewable fuels produced from agricultural wastes. Malaysia, being one of the largest producers of palm oil, generates abundant agricultural wastes such as fibers, shells, fronds, and trunks with the potential to be converted to biofuels. However, prior to conversion of these materials to useful products, pre-treatment of biomass is essential as it influences the energy utilization in the conversion process and feedstock quality. This chapter focuses on pre-treatment technology of palm-based agriculture waste prior to conversion to solid, liquid, and gas fuel. Pre-treatment methods can be classified into physical, thermal, biological, and chemicals or any combination of these methods. Selecting the most suitable pre-treatment method could be very challenging due to complexities of biomass properties. Physical treatment involves grinding and sieving of biomass into various particle sizes whereas thermal treatment consists of pyrolysis and torrefaction processes. Additionally biological and chemical treatment using enzymes and chemicals to derive lignin from biomass are also discussed

Vannkraft og vassdragsforvaltning - både bedre miljø og mer vannkraft?

Prosjektets mål er å bidra til at vannkraft som energibærer forvaltes bedre og mer balansert enn tilfellet er i dag når fremtidig norsk kraftproduksjon vurderes og vannressursforvaltningen operasjonaliseres. Virkemidler er systematisk faglig utredning av problemstillinger og vektlegging av formidling av resultater i artikler i fagtidsskrifter, innlegg i media og foredrag. Med utgangpunkt i en evaluering av Statkrafts arbeid med vannkraftprosjektene i Muligheter Helgeland i Vefsnavassdraget i Nordland og viktige utviklingstrekk knyttet til vannkraften som fornybar energikilde i Norge, er det gjort analyser, vurderinger og trukket foreløpig konklusjoner om følgende hypoteser/ problemstillinger: 1) Følge evaluering av Muligheter Helgeland, 2) Vinn vinn situasjoner for kraft og miljø er mulig, 3) Teknologinøytralitet eller størrelsesnøytralitet for vannkraftprosjekter er mest miljøvennlig og gir best ressursutnyttelse, 4) Verneverdier i vernede vassdrag og vannkraftutbygging kan kombineres bla gjennom forvaltningsplanene i EUs vanndirektiv og 5) Sammenlikning av vind og vannkraft går i retning av at vannkraften under ellers like forhold er mer miljøvennlig. Prosjektet har hatt karakter av et forprosjekt og vurderinger og konklusjoner er foreløpige. Prosjektarbeidet vil bli ført videre og temaene blir utdypet og konkretisert

Vassdragsvern eller kraftutbygging - er Vefsna et eksempel hvor begge deler er mulig? Evaluering av "Felles planprogram" som del av prosjektutviklingen for vannkraftprosjektet "Muligheter Helgeland i Vefsna"

Årsliste 2004Prosess og innhold av "Felles planprogram" (FP) er evaluert som en del av prosjektutviklingen for vannkraftprosjektet "Muligheter Helgeland" i Vefsna. FP ble bl.a. igangsatt på bakgrunn av at NVE i januar 2003 innstilte på at Vefsna ikke skulle vernes i forbindelse med arbeidet med supplering av verneplanen for vassdrag og at Oed sa seg interessert i å trekke FP inn i arbeidet med proposisjonen om verneplanen. Evalueringen går frem til Regjeringens fremlegg av supplering av verneplanen i juni 2004 hvor det ble foreslått at Vefsna ikke skulle vernes nå. Evalueringen omfatter miljøfaglige vurderinger, lokale og sentrale prosesser rundt FP. Miljøfaglige vurderinger er tilfredsstillende utført enkelte mangler er påpekt og anbefales ivaretatt under evt. konsesjonsbehandling. Lokale prosesser, (evaluert av Nordlandsforskning) har gitt gode muligheter for innspill, gitt betydelig tilfang av ny kunnskap og bidratt til å redusere konfliktnivået, selv om vernetilhengerne valgte ikke å delta i prosessen. Sentrale prosesser konkluderer med at FRP har hatt avgjørende betydning for at Vefsna ikke er foreslått vernet nå. Det er positive holdninger til FP generelt den har bidratt til en mer åpen og strukturert prosess og har overføringsverdi til andre saksområder. FP har ikke belyst de nasjonale verneverdier i Vefsna. Det er gitt generelle anbefalinger om vannkraftforvaltning: verneplanene bør gjennomgåes på nytt sammen med en oversikt over gjenværende vannkraftressurser. En omlegging og oppmykning av regimet for vannkraftforvaltning vil kunne gi både bedre miljø og mer kraft en potensiell "vinn-vinn" både for miljø og kraftproduksjon. Det anbefales bl.a. på se behovet for å rydde opp i gamle "harde" reguleringer i sammenheng med nye utbyggingsmuligheter. Vefsna er godt egnet for å illustrere nasjonale problemstillinger i vannkraftforvaltningen.EBL Kompetanse A