Experiences when implementing VIPS practice model

Tittel: Opplevelser ved implementering av VIPS praksismodell Problemstilling: Hvilke suksessfaktorer og barrierer opplever helsefagarbeidere og sykepleiere ved innføring av VIPS-praksismodell? Bakgrunn: Med en økende forekomst av demens har vi nødt til å se på alternative måter å møte fremtiden på. Personsentrert omsorg nevnes som en mulig måte, og VIPS praksismodell er en modell for implementering av personsentrert omsorg. Det ble etter utviklinngen av VPM utført en del forskning på effekt, og implementeringsproblematikk. Ut fra denne forskningen ble det gjort endringer på modellen, og etter dette er det ikke utført ytterligere forskning. Det anses derfor som relevant å utføre en studie som fokuserer på suksessfaktorer og barrierer ved implementering av VPM etter at disse justeringene ble gjort. Hensikt: Formålet med denne masterstudien var å se på hvilke suksessfaktorer og barrierer sykepleiere og helsefagarbeidere opplever ved implementering av VPM. Forskningen som har blitt gjort på VPM er utført i en tidsperiode mellom 2011 og 2014, og denne forskningen har blitt brukt til å videreutvikle modellen til den den er i dag. Metode: Kvalitativ studie med deskriptivt design med elementer av fortolkning i seg. Innsamling av data ved hjelp av to fokusgruppeintervju. Kvalitativ innholdsanalyse ble brukt som analysemetode. Resultat: Resultatene ble skilt i suksessfaktorer og barrierer. Det ble funnet to suksessfakoter som var: diskusjoner og refleksjoner i fagmøtet, og rolleidentitet. Så ble det funnet fire barrierer som var: Utilstrekkelig bemanning, manglende evaluering av tiltak, skjev ansvarsfordeling og inntak av personer. Nøkkelord: VIPS praksismodell, personsentrert omsorg, demens, avansert klinisk sykepleier Forkortelser: VPM = VIPS praksismodell, AKS = Avansert klinisk sykepleierAbstract (English) Title: Experiences when implementing VIPS practice model Thesis question: Which facilitators and barriers do auxiliary nurses and registered nurses experience in relation to implementation of the VIPS practice model? Background: With a rising occurence of dementia, it is necessary to look to alternative methods of care in the future. Person-centered care is mentioned as a possible method, and the VIPS practice model (VPM) is a model which implements person-centered care. After the development of VPM, there was conducted research on effect and implementation issuses. On background of this research, there was made adjustments to the model. After this adjustments were made however, there have been no further research on the matter. It is therefore seen as relevant to conduct a study which focuses on facilitators and barriers with implementation of VPM after these adjustments have been made Aim: The aim of this master´s thesis was to investigte which facilitators and barriers healthworkers experienced with implementation of VPM. The reasearch done on VPM was conducted in a time frame between 2011 and 2014. This research has been used to develop the model to what it is today. Method: Qualitative study with descriptive design with elements of interpretation. Data was collected with the use of two focus group interviews. Qualitative content analysis was used as method of analysis. Result: Results were divided by facilitators and barriers. Two facilitators were found: Discussion and reflection in the professional meeting, and role identity. While four barrierers were found: insufficient staffing, the lack of evaluation of measures, skewed division of responsibility and intake of persons

Safeguarding children as relatives in homecare

Bacheloroppgave sykepleie, 2017Bakgrunn: Barn som pårørende har tilbake i tid fått liten eller ingen oppfølging når en forelder er alvorlig syk. I 2010 kom det en lovendring som gav helsepersonell en plikt til å ivareta barn som pårørende. Barn står i fare for en rekke uheldige konsekvenser om de ikke mestrer situasjonen med en syk forelder. Hensikten med lovendringene er å tidlig identifisere barn, kartlegge behov og bidra til at barn bedre takler situasjonen. Hensikt: Vi ønsker å belyse sykepleierens ansvar og omfang i ivaretakelsen av barn som pårørende. Oppgaven fokuserer på sykepleie i hjemmet da det er andre forutsetninger for å ivareta barn hjemme enn på sykehus. Undersøkelser viser også at plikten bare delvis følges opp her, noe forfatterne av oppgaven i tillegg har personlige erfaringer med. Vi ønsker med oppgaven å bidra til at sykepleiere følger opp sin lovpålagte plikt. Problemstilling: Hvordan kan sykepleiere ivareta barns behov når en forelder er alvorlig somatisk syk? Metode: Litteraturstudie i både fag- og forskningslitteratur. Pensumlitteratur og erfaringer fra praksis er inkludert i besvarelsen. Konklusjon: Barn av somatisk syke foreldre har mange behov. Valgt sykepleieteori av Joyce Travelbee kan være en fremgangsmåte for å ivareta barnets behov, men sykepleier må også ha andre kunnskaper og ferdigheter. Kunnskap om barns utvikling og reaksjoner sammen med gode ferdigheter innen kommunikasjon og affekttoleranse er viktig. Barns behov kan ivaretas gjennom veiledning og råd til foreldre, men en samtale med sykepleier, eller annet helsepersonell, bør også gjennomføres. I hjemmesykepleien står en i en særskilt posisjon med flere muligheter

Opplevelser ved implementering av VIPS praksismodell

Tittel: Opplevelser ved implementering av VIPS praksismodell Problemstilling: Hvilke suksessfaktorer og barrierer opplever helsefagarbeidere og sykepleiere ved innføring av VIPS-praksismodell? Bakgrunn: Med en økende forekomst av demens har vi nødt til å se på alternative måter å møte fremtiden på. Personsentrert omsorg nevnes som en mulig måte, og VIPS praksismodell er en modell for implementering av personsentrert omsorg. Det ble etter utviklinngen av VPM utført en del forskning på effekt, og implementeringsproblematikk. Ut fra denne forskningen ble det gjort endringer på modellen, og etter dette er det ikke utført ytterligere forskning. Det anses derfor som relevant å utføre en studie som fokuserer på suksessfaktorer og barrierer ved implementering av VPM etter at disse justeringene ble gjort. Hensikt: Formålet med denne masterstudien var å se på hvilke suksessfaktorer og barrierer sykepleiere og helsefagarbeidere opplever ved implementering av VPM. Forskningen som har blitt gjort på VPM er utført i en tidsperiode mellom 2011 og 2014, og denne forskningen har blitt brukt til å videreutvikle modellen til den den er i dag. Metode: Kvalitativ studie med deskriptivt design med elementer av fortolkning i seg. Innsamling av data ved hjelp av to fokusgruppeintervju. Kvalitativ innholdsanalyse ble brukt som analysemetode. Resultat: Resultatene ble skilt i suksessfaktorer og barrierer. Det ble funnet to suksessfakoter som var: diskusjoner og refleksjoner i fagmøtet, og rolleidentitet. Så ble det funnet fire barrierer som var: Utilstrekkelig bemanning, manglende evaluering av tiltak, skjev ansvarsfordeling og inntak av personer. Nøkkelord: VIPS praksismodell, personsentrert omsorg, demens, avansert klinisk sykepleier Forkortelser: VPM = VIPS praksismodell, AKS = Avansert klinisk sykepleie

Ivaretakelse av barn som pårørende i hjemmesykepleie

Bakgrunn: Barn som pårørende har tilbake i tid fått liten eller ingen oppfølging når en forelder er alvorlig syk. I 2010 kom det en lovendring som gav helsepersonell en plikt til å ivareta barn som pårørende. Barn står i fare for en rekke uheldige konsekvenser om de ikke mestrer situasjonen med en syk forelder. Hensikten med lovendringene er å tidlig identifisere barn, kartlegge behov og bidra til at barn bedre takler situasjonen. Hensikt: Vi ønsker å belyse sykepleierens ansvar og omfang i ivaretakelsen av barn som pårørende. Oppgaven fokuserer på sykepleie i hjemmet da det er andre forutsetninger for å ivareta barn hjemme enn på sykehus. Undersøkelser viser også at plikten bare delvis følges opp her, noe forfatterne av oppgaven i tillegg har personlige erfaringer med. Vi ønsker med oppgaven å bidra til at sykepleiere følger opp sin lovpålagte plikt. Problemstilling: Hvordan kan sykepleiere ivareta barns behov når en forelder er alvorlig somatisk syk? Metode: Litteraturstudie i både fag- og forskningslitteratur. Pensumlitteratur og erfaringer fra praksis er inkludert i besvarelsen. Konklusjon: Barn av somatisk syke foreldre har mange behov. Valgt sykepleieteori av Joyce Travelbee kan være en fremgangsmåte for å ivareta barnets behov, men sykepleier må også ha andre kunnskaper og ferdigheter. Kunnskap om barns utvikling og reaksjoner sammen med gode ferdigheter innen kommunikasjon og affekttoleranse er viktig. Barns behov kan ivaretas gjennom veiledning og råd til foreldre, men en samtale med sykepleier, eller annet helsepersonell, bør også gjennomføres. I hjemmesykepleien står en i en særskilt posisjon med flere muligheter