Driftsformer og skjøtsel i utvikling av landbrukets kulturlandskap. Landskapspleie med beitedyr

Det biologiske mangfoldet økte svakt etter fire år med beite, men svært få av artene som økte i mengde var arter som indikerte ingen bruk av gjødsel og sen slått og/eller beite. Dette tyder på at det er vanskelig å restaurere denne type artsfattig eng, og å øke det biologiske mangfoldet, i hvert fall på kort sikt. Det er derfor viktig å bevare de få intakte artsrike engene som fortsatt finnes. Uansett kan bruk av beitedyr holde kulturlandskapet åpent og bidra til effektiv skjøtsel av større arealer. På lang sikt kan kanskje beitedrift øke det biologiske mangfoldet

Evaluation of grants given to maintain semi-natural grasslands in Nord-Trøndelag, Central-Norway

Since 1993, Norwegian governmental subsidies have been applied to preserve valuable semi-natural grasslands in Norway. After 8 years of management and payments, the effects of the subsidies were investigated in the county of Nord-Trøndelag. The intention of the subsidies, to secure both open landscapes and biodiversity, was not obtained due to a general lack of knowledge of ecology and biodiversity at all levels. This clearly demonstrates the importance of knowledge and information exchange between scientists, authorities, politicians and farmers to secure maintenance of the most valuable semi-natural grasslands. In addition, transdisciplinary research and exchange of knowledge between archaeologists, historians and ecologists are necessary to preserve the most valuable cultural landscapes with regard to both biodiversity and cultural monuments. This study was presented at the EGF meeting 21-24 June 2004, Luzern, Switzerland.Evaluation of grants given to maintain semi-natural grasslands in Nord-Trøndelag, Central-NorwaypublishedVersio

Opplevelsesverdi av regnbed langs vei og gate

Overvannshåndteringstiltak i form av regnbed benyttes i økende grad langs vei og gate i urbane områder. Fra et økosystemtjenesteperspektiv har et regnbed potensial til å tilføre regulerende, og støttende tjenester, men også kulturelle økosystemtjenester gjennom opplevelsesverdi slik som visuelle kvaliteter og mulighet for læring om miljø og klima. Naturbaserte løsninger i urbane områder kan dermed utnyttes utover det å bidra til klimatilpasning ved å synliggjøre økologiske prosesser gjennom landskapsdesign for publikum. Formålet med rapporten er å undersøke hvordan regnbed langs vei og gate i urbane områder kan utnyttes til å gi opplevelsesverdi for brukere. I første del tar vi for oss designpraksis og forskning knyttet til opplevelsesverdi av regnbed i urbane områder. Vi ønsker å synliggjøre hvilke dimensjoner ved opplevelse av beplanting i by som kan være relevant for utforming av regnbed. Den andre delen er en undersøkelse av opplevelsesverdi av regnbedene i Bjørnstjerne Bjørnsons gate i Drammen gjennomført i august 2022. Vi kartla erfaringer omkring designprosessen, og brukeres opplevelse av beplantingen.Statens vegvese

Introduction history and population genetics of intracontinental scotch broom (<em>Cytisus scoparius</em>) invasion

Abstract Aim: Biological invasions at the intracontinental scale are poorly studied, and intracontinental invasions often remain cryptic. Here, we investigate the recent range expansion of scotch broom (Cytisus scoparius) into Norway and clarify whether the genetic patterns indicate natural spread or human introduction. Furthermore, we investigate whether plants were moved within the native range and how this influences invasion success. We also infer the level and structuring of genetic diversity within and between the putative native and introduced range. Location: Europe. Methods: We analysed the chloroplast sequence variation in 267 scotch broom samples from its northern expansion front and from its native range across Europe, including herbarium samples dating back to 1835. For 37 populations, we analysed variation in nuclear single‐nucleotide polymorphic markers to study gene flow and genetic diversity. Results: We identified 20 different haplotypes, which lacked spatial and temporal distribution patterns in the recent expansion range in Norway. They also mostly lacked patterns across the native European range of scotch broom. The genetic diversity of nuclear genomic SNP markers across populations in the introduced range was similar to that of populations in the native range, with limited differentiation among populations. Main conclusions: Scotch broom is alien to Norway and was introduced by humans on multiple occasions from diverse origins over a long period of time. High propagule pressure has probably maintained the high genetic diversity in the novel range through a combination of genetically diverse source populations and high gene flow among them. Within the native European range, our results suggest the presence of cryptic intraspecific admixture, most likely mediated by humans moving genotypes among the regions occupied by distinct native genotypes. Intracontinental invasions may easily go unnoticed and revealing these invasions and the factors driving them may be of great importance for the management of alien species.publishedVersio

Lokal overvannshåndtering – regnbed Bolstadhagen, Drammen

Norges miljø‐ og biovitenskapelige universitet (NMBU) har i samarbeid med Drammen kommune gjennomført et forskningsprosjekt for å vurdere hvordan Bolstadhagen regnbed (som består av 4 deler i serie, bed 1‐4) fungerer i driftsfasen. I dette inngår måling av infiltrasjonsevne, kapasitet (vannbalanse), vinterforhold, vannkvalitet og plantenes egnethet. Jordsammensetningen som er lik i alle bedene har en kornfordeling og organisk innhold som oppgitt av produsenten (Lindum). Gjennomsnittlig infiltrasjonsevne i regnbedet var i 2017 ca 9 cm/t som er litt i underkant av anbefalt grense på 10 cm/t. Gjentak av målingene i 2020 ga en gjennomsnittlig infiltrasjonsevne (kun målt i de to nederste bedene, 3 og 4) på 22 cm/t i 2020, denne økningen samsvarer med målinger i forskningsregnbedet på NMBU. I de to øverste bedene ble det observert stående vann fra vinteren 2019 frem til høsten 2020. Dette skyldes mest sannsynlig økt partikkel transport på grunn av manglende tømming av sandfang. Dette har sannsynligvis også inkludert finmateriale som har sedimentert i dammene som dannes i bed 1 og 2 og tettet porerommene. Basert på vannføringsmålinger i kum som fordeler vann inn på regnbedet, i utløpskum og i overløpskum ettervinteren 2018, var anlegget overdimensjonert i forhold til vannmengdene som ble tilført. Mer vann ble derfor tilkoblet i 23.04.18, dette økte vannføringen inn på anlegget og ga vann til overløp (dette skjedde ved enkelte nedbørhendelser >10‐20mm/døgn). Vannmengdene var en størrelsesorden lavere enn det som ble målt i innløpskummen. Forutsatt at man bedrer tømmerutinene i sandfang før innløpet til regnbedet, og utbedrer infiltrasjonsevnen i bed 1 og 2, kan man fortsatt optimalisere mengder vann til anlegget og om mulig redusere vann til overløp ettersom det fortsatt er ubrukt kapasitet på regnbed/Q‐bic magasin. Basert på vannanalyser fra inn‐ og utløpskummene til Bolstadhagen, er vannet lite påvirket av veisalt (maks 26 mg Cl/l, sammenliknet med 380 mg Cl/l i et veinært regnbed i Drammen kommune: Bjørnstjerne Bjørnsonsgate). Generelt er det lite forurensinger i vannet som infiltrerer i regnbedet, og det er heller ikke observert utlekking av næringsstoffer fra jordfilteret som kan oppstå i konstruerte jordfilter pga innblanding med kompost. Generelt kan det ta noen år før nyplantinger etablerer seg. Fra mai 2018 ble det ekstremt varmt og tørt og dette varte til begynnelsen av august, dette gav svært dårlig plantevekstvekst utover sommeren. Det var tydelig forskjell mellom arter i løpet av sesongen. Til tross for vanning gjennom sommeren 2018 var det først etter større nedbørmengder i august at plantene kom i god vekst. Etter første leveår (2017/18) var det ingen av plantene som hadde gått ut, bortsett fra de som hadde fått tråkkskader. Salttoleranse kunne ikke vurderes da det var lite salt i vann som infiltrerte regnbedet denne vinteren. Etter vinteren 2019/20 hadde mange planter i bed 1 og 2 fått varige skader på grunn av langvarig stående vann. Både planter og infiltrasjonsevne ble påvirket av vinterforhold og frost i bakken. Vinteren 2017/18 var snørik med 89‐207mm vannekvivalenter ved slutten av snøsesongen. Et islag ble observert i bunnen av flere av regnbedene allerede i januar, og til tross for at snøen hadde smeltet i begynnelsen av april var ikke islaget borte før i slutten av april i regnbedene. Dette redusert infiltrasjonsevnen både gjennom vinteren og i snøsmeltingen. Dette kan gi problemer med oksygentilgjengelighet for planter, det utsetter også vekstsesongen. Etter vinteren 2017/18 ble det installert jordtemperatur og fuktsensorer i regnbedet, som det er viktig å følge opp slik at man får observasjoner som kompletterer overflate observasjonene gjennom flere vintre. Attraksjonsverdi er ikke vurdert generelt, men i forhold til hvordan plantene fremsto vår og sommer 2018, hadde både isbrann og tørke virket negativt inn på plantene. Etter godt med nedbør i august 2018 var plantene frodige og hadde høy attraksjonsverdi. Regnbedet fremstod da som et positivt element i skolegården og for turgåere i området. På grunn av nevnte problemer med stående vann i bed 1 og 2 opptrer regnbedet som noe redusert høsten 2020 sammenliknet med tilstanden høsten 2018.The Norwegian University of Life Sciences (NMBU) has in collaboration with Drammen municipality carried out a study of the functionality of Bolstadhagen raingarden (consisting of 4 sections in series, 1‐4) during the operational phase. This includes measuring infiltration, capacity (water balance), winter conditions, water quality and the suitability of the plants. The soil composition has a grain distribution and organic content as stated by the producer (Lindum). The average infiltration capacity in the raingarden in 2017 was 9 cm/h, which is slightly lower than the recommendation of 10 cm/h, but in 2020 the infiltration capacity had increased to 22 cm/h (could only be measured in the two lower sections, 3 and 4). In the two upper sections (1 and 2) standing water was observed from winter 2019 until autumn 2020, most likely because the sand trap upstream was not emptied as prescribed (causing input of fine sediments and sedimentation in the ponded water). Based on water flow measurements in manholes that distribute water into and out of the rain garden and via the overflow (by‐passing the rain garden), the initial capacity of the rain garden appears to be over dimensioned. Surface water pipes from a larger area was connected to the raingarden 23.04.18, this increased the discharge into the raingarden and caused water to overflow (this occurred during some precipitation events > 10‐20mm/day). The water volumes out of the raingarden during these events were an order of magnitude lower than what was measured in the inlet manhole. Assuming improved emptying routines of the sand trap before the inlet to the raingarden, and improved infiltration in sections 1 and 2, discharge rates could still be optimized further as there is unused storage capacity in the raingarden plus the storage volume below the raingarden (Q‐bic reservoirs). Based on water analyses, there is little contaminants in the incoming water to the raingarden, and no leakage of nutrients in the water drained from the raingarden filter material (soil). No or low salt concentrations were observed in snow and meltwater that infiltrated the raingarden. In general, it may take a few years before new plantings (2017) are established. From May 2018 it became extremely hot and dry and this lasted until the beginning of August, this gave poor plant growth over the summer. There was a clear difference between species. Despite irrigation during the summer, improvements in plant growth could only be observed after heavy rainfall in August. After the first year (2018) since the establishment of the raingarden, none of the plants had died, except for those that had been exposed to trampling. Salt tolerance could not be evaluated as there was little salt in the water that infiltrated the raingarden that winter. The winter of 2019/20 gave permanent damage to many of the plants in section 1 and 2 because of prolonged standing water. The winter of 2017/18 was snowy with 89‐207mm water equivalents at the end of the snow season. Both plants and infiltration were affected by winter conditions and frost in the ground. An ice layer was observed at the bottom of several of the raingarden sections already in January, and despite snow having melted by early April, the ice layer had not melted by the end of April in the raingarden. The reduced infiltration capacity both during winter and snowmelt can cause problems with oxygen availability for plants, it also postpones the growing season. After the winter of 2017/18, soil temperature and moisture sensors were installed in the raingarden (section 1). This provides useful seasonal information which complements surface observations. Attraction value was not assessed in general but considering how the plants appeared in spring and summer of 2018, both ice conditions of the preceding winter followed by summer drought caused a negative effect on the plants. After plentiful rainfall in August 2018, the plants were lush with a high attraction value. The raingarden appeared as a positive element in the schoolyard and by passers in the area. Due to the mentioned problems with standing water in sections 1 and 2, the raingarden appeared to be somewhat reduced in the autumn of 2020 compared to the condition in the autumn of 2018

Assessment of possible adverse consequences for biodiversity when planting vascular plants outside their natural range in Norway - Scientific Opinion of the Panel on Alien Organisms and Trade in Endangered species (CITES) of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM)

We sow or plant vascular plant species on a large scale in revegetation and restoration projects in Norway today. Some of the species used are already found in Norway, but many of the species, subspecies or populations used though native are not local, that is, they are regionally alien. A regionally alien species is a species that is native to Norway (has been in Norway since 1800) somewhere in the country, but which has been spread by humans to places in Norway where they do not occur. In theory, and according to the Biodiversity Act, it is desirable to use local seeds or plants to preserve local biodiversity. The aim of this report is to define guidelines that helps prevent the planting of vascular plant species with a high potential for negative effects on local biodiversity. It is assumed that the native or local populations are better adapted to local environmental conditions than populations from other areas or regions, and the risk of harmful genetic changes is therefore considered small when using local plant and seed sources. Arriving at a common definition for the area within which plants are “local” is difficult, though; vascular plant species are numerous (3317 species in mainland Norway, of which more than half are alien species introduced after 1800, Artdatabanken 2015), have different growth forms, different environmental requirements, and different reproductive and dispersal ecology. Even closely related vascular plant species can differ in such characteristics and hence in the extent of the "place" or “area”. The dispersal ecology of a plant species is of great importance for whether the species has genetically distinct populations within its range or not. Different strategies (wind pollination vs. insect pollination, vegetative propagation vs. seed dispersal, large seeds vs. small seeds) have an impact on the degree of gene flow between populations and thus also how locally adapted the species is in different areas. Whether the species has primarily vegetative reproduction or whether it spreads mainly by means of seeds, and whether the seed dispersal takes place ballistically, with wind or water, or by zookori (attached to animals or eaten by animals) determines how far the species can spread and how large gene flow there is between different populations. Whether the species is pollinated by wind or by the help of insects also affects the degree of gene flow differently. In Norway, there is great variation in many biophysical and ecological conditions (climate, topography, hydrology, and geology) over relatively short distances. This means that species that grow only a few meters apart can grow under different environmental conditions. This large variation in environmental conditions - on different spatial scales - can give rise to local genetic adaptation. However, plants have been moved around the landscape for several hundred years by our livestock (as seeds in fur and hooves, and in faeces) from lowland pasture to mountain pasture and along traffic arteries across the country due to the extensive transport of animals and people. Over time, this has led to expanded geographical distribution for several species and increased gene flow between populations over relatively large distances. .............publishedVersionpublishedVersio

Finnes det universelle løsninger for restaurering og skjøtsel av kulturmarkene?

Gjengroing er en av de største utfordringene man har i kulturlandskapet i dag. Innslaget av busker og trær bør i seg selv ikke være et kriterium for hvilke områder som er berettiget tilskudd. Det bør være kulturlandskapsverdiene som legger grunnlaget for tilpasningen av tiltak. Det er derfor nødvendig med brei og god kunnskap om dem og om hvordan de komplekse systemene faktisk fungerer. Man kan ikke overse de tradisjonelle driftsformene med ulike beite- og slåtte-systemer når man nå satser på kulturlandskap. Ved å sette inn like tiltak overalt vil man faktisk komme i den situasjonen at man visker ut den store variasjonen i kulturlandskapet.Finnes det universelle løsninger for restaurering og skjøtsel av kulturmarkene?publishedVersio

Beiting i kulturlandskapet – alltid en enkel og god løsning?

Kulturlandskapets verdier (biologiske, kulturelle, estetiske, sosiale og økonomiske) er og bør være en viktig ressurs for norske bygder, ikke minst i ei tid der det stadig settes fokus på lokalproduserte varer og tjenester. For å kunne gjøre en god prioritering er det viktig med en inngående kunnskap om de komplekse systemene som opprettholder kulturlandskapsverdiene. Denne kunnskapen bør være et viktig grunnlag for prioritering av områder og er helt nødvendig ved tilpasning av tiltak. Ved ukritisk å bruke ”generelle skjøtselstiltak” vil man miste de store mulighetene som ligger i vårt innholdsrike kulturlandskap og viske ut basisgrunnlaget for lokalproduserte varer og tjenester. Denne artikkelen er basert på en kronikk i Nationen 28.04.05Beiting i kulturlandskapet – alltid en enkel og god løsning?publishedVersio

Finnes det universelle løsninger for restaurering og skjøtsel av kulturmarkene?

Gjengroing er en av de største utfordringene man har i kulturlandskapet i dag. Innslaget av busker og trær bør i seg selv ikke være et kriterium for hvilke områder som er berettiget tilskudd. Det bør være kulturlandskapsverdiene som legger grunnlaget for tilpasningen av tiltak. Det er derfor nødvendig med brei og god kunnskap om dem og om hvordan de komplekse systemene faktisk fungerer. Man kan ikke overse de tradisjonelle driftsformene med ulike beite- og slåtte-systemer når man nå satser på kulturlandskap. Ved å sette inn like tiltak overalt vil man faktisk komme i den situasjonen at man visker ut den store variasjonen i kulturlandskapet.Finnes det universelle løsninger for restaurering og skjøtsel av kulturmarkene?publishedVersio

Beiting i kulturlandskapet – alltid en enkel og god løsning?

Kulturlandskapets verdier (biologiske, kulturelle, estetiske, sosiale og økonomiske) er og bør være en viktig ressurs for norske bygder, ikke minst i ei tid der det stadig settes fokus på lokalproduserte varer og tjenester. For å kunne gjøre en god prioritering er det viktig med en inngående kunnskap om de komplekse systemene som opprettholder kulturlandskapsverdiene. Denne kunnskapen bør være et viktig grunnlag for prioritering av områder og er helt nødvendig ved tilpasning av tiltak. Ved ukritisk å bruke ”generelle skjøtselstiltak” vil man miste de store mulighetene som ligger i vårt innholdsrike kulturlandskap og viske ut basisgrunnlaget for lokalproduserte varer og tjenester. Denne artikkelen er basert på en kronikk i Nationen 28.04.05Beiting i kulturlandskapet – alltid en enkel og god løsning?publishedVersio