Performance Management In Practice – the Norwegian Way

This paper examines how the Norwegian system of performance management, Management-By-Objectives-And-Results (MBOR), works in practice in civil service organizations. To do this it focuses on the formulation of goals and performance indicators, performance reporting and performance steering. The empirical basis is a broad survey of Norwegian state agencies carried out in 2004. Using variables derived from a structural-instrumental, a cultural-institutional and an environmental approach, we analyze the variations among agencies in their use of MBOR. While the general ideas of MBOR have been widely adopted in the Norwegian central government, the practical application of MBOR differs considerably from the ideal performance-management model and has been transformed and translated by the various agencies. This variation can primarily be attributed to cultural and environmental factors. The MBOR model seems to work best for agencies that are young and large, that are subject to some form of market competition, and that report a very high level of mutual trust between the agency and the parent ministry.I dette notatet undersøkes det hvordan mål- og resultatstyring fungerer i praksis i norsk sentralforvaltning. Det fokuseres på målformulering, resultatindikatorer, resultatrapportering og resultatoppfølging. Det empiriske grunnlaget er en større spørreundersøkelse til alle statlige forvaltningsorganer som ble gjennomført i 2004. Med utgangspunkt i et strukturelt-instrumentelt perspektiv, et kulturelt-institusjonelt perspektiv og et omgivelsesperspektiv undersøkes variasjoner mellom forvaltningsorganene i bruk av mål- og resultatstyring. Studien avdekker at de generelle ideene i mål- og resultatstyringen i stor grad har blitt adoptert i norsk sentraladministrasjon, men også at den praktiske tilpasningen av mål- og resultatstyring varierer betydelig fra den idealtypiske modellen og har blitt omformet og tilpasset av de ulike forvaltningsorganene. Denne variasjonen kan særlig knyttes til kulturelle faktorer og omgivelsesforhold. Mål- og resultatstyring synes å fungere best for forvaltningsorganer som er unge og store, som fungerer under markedslignende forhold, og som rapporterer om høg grad av gjensidig tillit mellom forvaltningsorganet og overordnet departement

Autonomy and Control in the Norwegian Civil Service: Does Agency Form Matter?

This paper describes the degree of perceived autonomy and control in Norwegian state agencies, examines the relationships between different dimensions of autonomy, and analyzes the variations in perceived autonomy and control. One of the main findings of a broad survey of Norwegian state agencies carried out in 2004 is that agencies have quite a lot of autonomy. However, this autonomy is not of a general nature but varies significantly along different dimensions. Some autonomy dimensions represent clusters that supplement one other, while others are rather loosely coupled. The formulated hypotheses based on selected variables derived from a structural-instrumental, a cultural-institutional, and an environmental approach generally did not get strong support from the empirical analyses. There are, however, some significant relationships with variables derived from all three perspectives.Dette notatet beskriver opplevd autonomi og kontroll i norske statlige forvaltningsorgan. Det fokuseres spesielt på relasjonene mellom ulike dimensjoner ved autonomi, slik som personalmessig autonomi, finansiell autonomi og policy-autonomi og på variasjoner i autonomi og kontroll slik det oppleves fra de ulike forvaltningsorganene. Det empiriske grunnlaget er en bredt anlagt spørreundersøkelse til statlige forvaltingsorgan utenom departementene som ble gjennomført i 2004. Et hovedfunn er at forvaltningsorganene opplever en betydelig autonomi. Men denne autonomien varierer langs ulike dimensjoner og er for eksempel større i personalsaker enn i finansielle spørsmål. Noen autonomidimensjoner utgjør sammenhengende knippe mens andre er mer løst koplet. De formulerte hypotesene på grunnlag av et struktureltinstrumentelt perpektiv, et kulturelt-institusjonelt perspektiv og et omgivelsesperspektiv får generelt ikke sterk støtte i de empiriske analysene. Det er imidlertid signifikante sammenhenger med variabler fra alle tre perspektivene

Regulating Regulatory Organizations: Controlling Norwegian Civil Service Organizations

This paper describes the regulatory agencies in Norway as part of the population of Norwegian state agencies by focusing on who controls and on what is controlled and how. We analyze whether regulatory agencies are regulated and controlled to different degrees, by different external actors, and in different ways than other agencies and on whether this control focuses on different aspects. We also examine whether the variation in perceived regulation and control according to type of agency task is sustained if we control for structural and cultural features. The empirical basis is a broad survey of Norwegian state agencies carried out in 2004 and the theoretical approach embraces task-specific, structural-instrumental, and cultural-institutional perspectives. We find that regulatory tasks represent a major activity for government agencies in Norway and that external control by both the executive and by the legislative bodies of agencies is rather significant. Moreover, in contrast to what we would expect, given current regulatory orthodoxy, regulatory agencies are controlled to a larger extent than other agencies.Dette notatet beskriver og analyserer regulerings- og tilsynsorganer i Norge som del av populasjonen av norske forvaltningsorganer. Det fokuseres spesielt på hvem som kontrollerer, hva som er kontrollert og hvordan det kontrolleres. Vi analyserer om regulerings- og tilsynsorganer blir styrt og kontrollert i ulik grad, av ulike eksterne instanser og på ulik måte enn andre forvaltningsorganer og om denne kontrollen fokuserer på forskjellige aspekter. Vi analyserer også om variasjonen i opplevd regulering og kontroll mellom forvaltningsorganer med ulike oppgaver også er til stede når det kontrolleres for strukturelle og kulturelle kjennetegn. Det empiriske grunnlaget er en bred survey av norske statlige forvaltningsorganer som ble gjennomført i 2004 og det teoretiske utgangspunktet er et oppgavespesifikt perspektiv, et instrumentelt og et kulturelt perspektiv. Vi finner at reguleringsoppgaver representerer en hovedaktivitet for statlige forvaltningsorganer i Norge og at ekstern kontroll både fra departementshold og fra Stortingets organer er temmelig omfattende. I motsetning til hva vi ville vente ut fra gjeldende reguleringsortodoksi finner vi at reguleringsorganer er sterkere kontrollert enn andre forvaltningsorganer

Modern Management Tools in Norwegian State Agencies: Regulation Inside Government or Shopping Basket?

This paper focuses on the broad package of modern management tools that are used by Norwegian state organizations. These tools are regarded as forms of regulation inside government as well as a shopping basket. We describe the range of different tools and look at how intensively they are used and how they are interrelated. We also examine variations in use of these tools by different state organizations. The database is a survey addressed to all organizations in the Norwegian civil service, apart from the ministries, in 2004. Our theoretical approach is primarily based on neo-institutional theory. Our main empirical findings are that the use of modern management tools is widespread; that some are very common while others are more marginal; that there are different families of tools that supplement each other; that there is significant variation in the use of different tools; and that agency size is the most important factor in explaining the use of different tools

Organizational Changes in the Central Administration: Popular Governance and Administrative Control, 1986

The purpose of the project was to contribute to the understanding of the basis of the changes in the organization structure in the Norwegian Central Administration. The project was a continuation and an expansion of the project “Organization Changes in the Central Administration”, where six processes of changes in the Ministry of Justice and the Ministry of Education and Church Affairs in the period 1961-1981 was examined. The projects contains data from 222 processings in the parliament of suggestions on organizational changes in the Central Administration. Organizational changes are defined as establishment, dismantling, merger and division of ministries, ministry section and directorate. The project contains information of occurrences in the period 1946-1986

Organisasjonsforsking i Vest-Norge : ei kartlegging av organisasjonsforsking frå Molde til Stavanger i perioden 2000-2004

Vi presenterer her ei oversikt over organisasjonsforskinga på Vestlandet, med vekt på perioden 2000-2004. Vi byggjer på innspel frå kontaktpersonar i fagmiljøa og eigen kunnskap (gjeld NHH/SNF, UIB). Eit tidlegare utkast av notatet vart presentert på NEON-dagen i oktober 2004. Arbeidet er såleis knytta til oppbygginga av ein aktivt ”nettverk for organisasjonsforskning i Norge”. Det er meir informasjon om dette på www.neonnet.no. Det er ikkje mogleg å gi ein eintydig definisjon av organisasjonsfaget eller grensene for kva som er organisasjonsforsking. Vi har lagt ei inklusiv tilnærming til grunn, det vil seia at faget kan omfatta fleire analysenivå og forsking basert på ei rekkje disiplinar. Sett under eitt kjem det fram eit bilete av ei ganske mangfaldig organisasjonsforsking på Vestlandet med omsyn til fag, analysenivå, metodar og grunn- vs. anvendt forsking. Mange stader ser det ut til å vera eit fruktbart samspel lokalt mellom basisinstitusjonar og oppdragseiningar. Når det gjeld innhaldet av forskinga kjem det fram to tyngdepunkt. Det eine omfattar statsvitarar ved eller med bakgrunn i administrasjon og organisasjonsvitskap (UiB), som fokuserer på offentleg sektor og gjerne er skeptiske til økonomiske modellar. Det andre tyngdepunktet omfattar organisasjonsforskarar ved eller med bakgrunn i NHH, som er orienterte mot bedrifter, kvantitative metodar og Academy of Management. Dessutan er det verdt å merka seg at det i tilknytting til det nye Universitetet i Stavanger skjer ei mangfaldig organisasjonsforsking

The Structural Anatomy of the Norwegian State 1947-2003

This paper describes and analyses the development of the Norwegian state apparatus in the post World War II period based on a broad institutional perspective and a comprehensive database. The Norwegian reform context is presented by focusing on the main components of the administrative policy that different governments have pursued, and the main organizational forms in the Norwegian state is described. The empirical data is presented by focusing on changes in formal organizations over time: the size of the state apparatus, and horizontal and vertical specialization. A main empirical finding is that there has been an increasing parallel process of vertical specialization and horizontal de-specialization in the Norwegian state over the past 20 years.Dette notatet beskriver og analyserer utviklingen i den formelle organisasjonsstrukturen i den norske stat i tiden etter den andre verdenskrig, basert på et bredt institusjonelt perspektiv og en omfattende databank om strukturelle endringer i norske statlige virksomheter i perioden 1947–2003. Den norske reformkonteksten blir presenteret ved å fokusere på hovedkomponentene til de ulike regjeringers forvaltningspolitikken i denne perioden. Det gjøres videre rede for de viktigste formelle organisasjonsformene i staten. Det empiriske datamaterialet blir presentert ved å fokusere på endringer i formell organisering over tid, på endringer i størrelsen på statsapparatet og på horisontal og vertikal spesialisering. Et hovedfunn er at det i løpet av de siste 20 årene har vært en økende tendens til en parallell utvikling i retning av sterkere vertikal spesialisering samtidig som det har foregått en sterkere horisontal de-spesialisering. Dette innebærer at virksomheter har blitt fristilt ved at de har blitt flyttet fra tilknytningsformer som ligger nær politisk ledelse til tilknytningsformer som ligger på større avstand samtidig som enheter på samme forvaltningsnivå slås sammen til større enheter

Explaining the Innovative Culture and Activities of State Agencies

In this article we examine the innovative culture and activity of 121 Norwegian and Flemish state agencies, based on an analysis of survey data. We examine variations in innovative culture and activity from a structural-instrumental perspective, a cultural-institutional perspective, a task-related perspective and an environmental-institutional perspective. We use regression analyses to reveal the effect of managerial autonomy, result control, agency size, agency age, organizational performance culture, individual incentive culture, service delivery tasks, source of income and geographical location on innovative culture and activity. The main findings are that the level of innovation is fairly high in state agencies. Secondly, an organizational culture oriented towards organizational performance and individual incentives has a significant impact on both innovative culture and activity. Having service delivery as a main task and a large budget also makes a difference. Although NPM doctrine assumes that managerial autonomy and result-oriented control will enhance innovative culture and activity, we found no direct effect of these variables when we controlled for other variables. Result-oriented control does, however, have an indirect effect on innovative activity.status: publishe

Autonomy and Control in the Norwegian Civil Service: Does Agency Form Matter?

This paper describes the degree of perceived autonomy and control in Norwegian state agencies, examines the relationships between different dimensions of autonomy, and analyzes the variations in perceived autonomy and control. One of the main findings of a broad survey of Norwegian state agencies carried out in 2004 is that agencies have quite a lot of autonomy. However, this autonomy is not of a general nature but varies significantly along different dimensions. Some autonomy dimensions represent clusters that supplement one other, while others are rather loosely coupled. The formulated hypotheses based on selected variables derived from a structural-instrumental, a cultural-institutional, and an environmental approach generally did not get strong support from the empirical analyses. There are, however, some significant relationships with variables derived from all three perspectives