A collaborative chain out of phase

Purpose: To understand the needs of information in the collaboration between health personnel in hospitals and care nursing personnel in municipal care in the process of discharging care-needing older patients from hospitals. Theory: The analytical perspective is a process of patient transition, in which responsible actors in health and municipal care have to collaborate in certain patterns, within a tight time schedule, restricted by the different organizational framework of a hospital or a municipality within which individual actors are situated. Methods: Step 1: Qualitative studies with nursing personnel in six municipalities and nurses in the hospitals serving the actual municipalities. Step 2: A survey addressed to key informants in municipal care in a representative sample of Norwegian municipalities. Results: The formal routines of information exchange associated with these kinds of discharges are too slow and out of phase with informational needs. Seventy percent of our respondent stated that information delivered through formal routines had already been collected by informal contacts. Formal routines were usually weakest for patients to be taken care of in their own homes—where the need for information in many cases was greater than for patients going to local institutions

Promoting coordination in Norwegian health care1

<p><strong>  </strong></p><p><strong>Introduction</strong>: The Norwegian health care system is well organized within its two main sectors - primary health and long term care on the one hand, and hospitals and specialist services on the other. However, the relation between them lacks mediating structures.</p><p><strong>Policy practice</strong>: Enhancing coordination between primary and secondary health care has been central in Norwegian health care policy the last decade. In 2003 a committee was appointed to identify coordination problems and proposed a lot of practical and organisational recommendations. It relied on an approach challenging primary and secondary health care in shared geographical regions to take action. However, these proposals were not implemented. In 2008 a new Minister of Health and Care worked out plans under the key term "Coordination Reform". These reform plans superseded and expanded the previous policy initiatives concerning cooperation, but represented also a shift in focus to a regulative and centralised strategy, including new health legislation, structural reforms and use of economic incentives that are now about to be implemented.</p><p><strong>Discussion</strong>: The article analyses the perspectives and proposals of the previous and the recent reform initiatives in Norway and discusses them in relation to integrated care measures implemented in Denmark and Sweden.</p

Transfection efficiency and cytotoxicity of cationic liposomes in salmonid cell lines of hepatocyte and macrophage origin

AbstractThe transfection efficiency of liposome-based DNA formulations was studied in different salmonid cell lines of hepatocyte and macrophage origin. Parallel assessment of cell viability was carried out to define the balance between transfection efficiency and toxicity. For all cell lines, transfection efficiency varied with the lipoplex charge ratio and the amount of DNA added to the liposomes. The hepatocyte-derived cell line was most readily transfected while lower transfection efficiency was observed for the macrophage cell lines. The cationic liposomes showed a dose-dependent toxicity and were found to be most toxic for cells of macrophage origin. This was in line with the observation that higher amounts of lipids were associated with the cells of macrophage origin than the hepatocytes. Complexing DNA with the liposomes reduced the toxicity for all three cell lines, most markedly, however, for macrophage cell lines. The differences in the transfection and toxicity patterns between the cell lines are probably caused by differences in membrane composition as well as differences in phagocytic activity and processing of the liposomes/lipoplexes

Stødige skritt på tonale føtter? Tonelagsproduksjon hos barn med typisk utvikling og barn med høytfungerende autisme

I dette mastergradsprosjektet har jeg undersøkt tonelagsproduksjon hos syv barn med typisk utvikling (29-36 mnd.) og tre barn med høytfungerende autisme (HFA) (58-86 mnd.). Hovedmålet med undersøkelsen har vært å kartlegge hvordan de to barnegruppene produserer den østnorske tonelagskontrasten og hva som eventuelt kjennetegner deres avvikende tonelagsproduksjoner. Både akustiske og auditive analyser av barnas ordproduksjoner ble gjennomført. Resultatene fra undersøkelsen avdekket både fellestrekk og forskjeller mellom de to barnegruppene. Alle barna produserte flesteparten av sine tonebærende ordformer rett, men gruppen med HFA gjorde flere feil enn gruppen med typisk utvikling. Der en stor andel av de avvikende tonelagsproduksjonene fra barna med typisk utvikling kunne forklares som overgeneraliseringer av typefrekvente mønstre, var feilproduksjonene fra gruppen med HFA mindre entydige. I tillegg gjorde gruppen med HFA en hel del overgeneraliseringer av tonem 1 på former som både er svært frekvente i norsk og som ofte dukker opp i trykksvake posisjoner, et feilmønster som var fraværende i gruppen med typisk utvikling. Barnas korrekte og avvikende tonelagsproduksjoner blir diskutert i relasjon til bruksbaserte tilnærminger til fonologi og fonologisk tilegnelse (Bybee, 2001; Vihman & Croft, 2007) og til artikulatorisk fonologi (Browman & Goldstein, 1992). Feilmønstrene som bare dukket opp hos barnegruppen med autisme blir også diskutert i relasjon til teorien om svak sentral koherens (Happé & Firth, 2006). Til sist drøfter jeg hvilke implikasjoner teorien om svak sentral koherens vil kunne få for bruksbaserte tilnærminger til språkkompetanse i autismespekteret

Omsorgstjenester med mangfold? Kartlegging av kommunenes ressurser og behov når det gjelder tilrettelegging av pleie- og omsorgstjenester til eldre med minoritetsetnisk bakgrunn

Bakgrunnen for prosjektet «Kartlegging av kommunenes ressurser og behov når det gjelder tilrettelegging av pleie- og omsorgstjenester til eldre personer med minoritetetnisk bakgrunn» er en oppfølging av tiltak i forbindelse med St.meld. nr. 45 (2002–2003) «Betre kvalitet i dei kommunale pleie- og omsorgstenestene».Eldre med minoritetsetnisk bakgrunn vil i økende grad forventes å bli henvist til pleie- og omsorgstjenestene her i landet. Viktige spørsmål er hvilke konsekvenser økningen i en flerkulturell eldrebefolkning får for det kommunale hjelpeapparatet, og hvordan en er i stand til å møte disse utfordringene. I St.meld. nr 45 (2002–2003) fikk Sosial- og helsedirektoratet i oppdrag å sette i gang en kartlegging av ressurser og behov i kommunene når det gjelder tilrettelegging av pleie- og omsorgstjenester til etniske minoriteter. På denne bakgrunn ble det inngått en avtale mellom Sosial- og helsedirektoratet og NOVA om et samarbeid om prosjektet: «Kartlegging av pleie og omsorgstjenester til eldre med minoritetsetnisk bakgrunn». Prosjektet er finansiert av Sosial- og helsedirektoratet. I denne rapporten beskrives erfaringer, utfordringer og ressurser i kommuner/bydeler med mer enn 200 eldre innvandrere med ikke-vestlig etnisk minoritetsbakgrunn. Dette er tilfelle i de 8 største byene i Norge og ti bydeler i Oslo, i alt 17 kommuner/bydeler. Oslo skiller seg ut med mange ikke-vestlige eldre innvandrere. Det er til dels ulike befolkningsgrupper som dominerer i ulike kommuner. Kjønns- og alderssammensetningen i den eldre innvandrerbefolkningen er annerledes enn i den øvrige norske befolkningen ved at det er relativt færre kvinner og «eldre eldre». De 17 kommunene/bydelene ble kontaktet med tanke på kartlegging og deltakelse ved et arbeidsseminar. Sentrale temaer både i kartleggingen og ved seminaret kan oppsummeres i tre punkter: 1. Informasjon, språk og kommunikasjon. I den enkelte kommune/bydel vises det stort sett til vanlige kanaler for informasjon og henvisning av eldre med etnisk minoritetsbakgrunn. Det er store variasjoner m.h.t. norskkunnskapene blant de aktuelle brukerne. Generelt vises det til store språkproblemer. Personell med minoritetsetnisk bakgrunn kan bidra til å lette kommunikasjon og kulturforståelse. Et hovedinntrykk er at en i pleie- og omsorgstjenestene i stor grad bruker familien til hjelp med tolking der det er mulig, at en benytter tolketjenesten i spesielle tilfelle, og ellers stort sett er avhengig av hvordan personalet kan forstå og gjøre seg forstått. Sentrale punkter i det videre arbeid gjelder spørsmål om (sentral) informasjonsformidling på ulike språk og lokal og muntlig formidling til eldre og gjennom familie, organisasjoner og øvrig nettverk. 2. Spørsmål om forventningsavklaring og tilrettelegging av tjenester. På den ene side kan mange eldre med minoritetsetnisk bakgrunn være usynlige for hjelpeapparatet og formidle lave forventninger til det. På den annen side rapporteres det i noen tilfelle om at det er «for høye» forventninger i forhold til de rammer tjenestene har. Problemer med avklaringer av brukernes forventninger til tjenestene har å gjøre med mangelfull informasjon og språkproblemer. Hjelpeapparatet kommer ofte sent inn i bildet. Forventinger til familieomsorg og andre kulturelle og religiøse forutsetninger spiller også en viktig rolle. Erfaringer fra forebyggende arbeid viser at tilrettelegging med tid til relasjonsbygging, kulturforståelse og oppfølging er viktig for å opprettholde motivasjon. Også sykdomsforståelse må kunne sees i et kulturelt perspektiv. Temaer som kommunikasjon, avklaring av brukernes og hjelpernes forventninger og erfaringer med fruktbare tiltak bør bli gjenstand for videre utdyping gjennom forskning og følges opp med undervisning, diskusjoner og veiledning i praksisfeltet. Tilrettelegging av tjenester for eldre med minoritetsetnisk bakgrunn må sees i forhold til aktuell debatt om inkludering av nye befolkningsgrupper (St.meld. 49 (2003–2004)). 3. Opplæring, samarbeidsforhold og veiledning til personell. Erfaringene som er formidlet i forbindelse med kartlegging og arbeidsseminar, kan tyde på at kommunene/bydelene er på noe «ulike steder» i forhold til hvor aktivt de forholder seg til spørsmål knyttet til pleie- og omsorgstjenestens møte med eldre med etnisk minoritetsbakgrunn. Anbefalinger til kommunene går ut på at de foretar en vurdering av kompetansesituasjonen og hvordan ressurspersoners kompetanse kan nyttiggjøres innen pleie- og omsorgssektoren og i samarbeid mellom ulike etater. Tilbud om undervisning og veiledning samt tolketjeneste bør vies spesiell oppmerksomhet. Rapporten har en rekke forslag til tiltak på statlig og kommunalt nivå. Det foreslås satsing på informasjonsarbeid bl.a. med egne nettsider med informasjon på ulike språk, løpende registrering av antall eldre med etnisk minoritetsbakgrunn i kommunene og fortsatt forskning og erfaringsutveksling om de erfaringer som gjøres i pleie- og omsorgstjenestene.Sosial- og helsedirektorate

Sykepleiers ansvar i å forebygge senkomplikasjoner og fremme livskvalitet ved diabetes type 2.

I denne oppgaven skal vi sette søkelys på diabetes type 2. Diabetes type 2 er en svært vanlig folkesykdom som rammer store deler av Norges befolkning. Forekomsten av diabetes type 2 er økende, og det trengs større fokus på å forebygge komplikasjonene som kan oppstå på grunn av vanskelig regulerbar sykdom. Hensikten med oppgaven er å sette fokus på og øke den faglige kunnskapen til sykepleier. Ved å sette fokus på sykepleierens ansvar kan en fremme pasientens livskvalitet og forebygge senkomplikasjoner som kan oppstå. Metoden som er brukt i oppgaven er integrativ litteraturoversikt, hvor fire artikler er analysert. Resultatene fra de analyserte artiklene og relevant teori skaper en ny helhet for å besvare oppgaven. Resultatene viser at sykepleier mangler kunnskaper for å utøve helhetlig sykepleie i møte med diabetes type 2 pasienter. Pasientens psykiske helse er en av flere viktige faktorer som påvirker pasientens blodsukker. Nøkkelord: Diabetes type 2, forebygging, livskvalitet, lidelse, psykisk helse, senkomplikasjoner, brukermedvirkning, pasientopplæring, kosthold, sykepleie, veilede, kunnskap og ferdigheter.In this assignment, we will focus on diabetes type 2. Diabetes type 2 is a very common disease that affects a big part of Norway's population. The incidence of type 2 diabetes is increasing, and a greater focus is needed at preventing the complications that can arise due to difficulty with controlling the disease. The purpose of this assignment is to increase the professional knowledge in nurses. By focusing on the nurse's responsibility, the patients quality of life can get better and we can be able to prevent diabetic complications that may appear. The method used in the thesis is an integrative literature review, where four articles are analysed. The results from the analyzed articles and relevant theory creates a new totality to answer the problem formulation.The results rewiews that nurses lack the knowledge to practice holistic nursing when dealing with type 2 diabetic patients. The patients mental health is one of several important factors that affect the patient's blood sugar. Keywords: Diabetes type 2, prevention, quality of life, suffering, mental health, diabetic complications, patient involvement, patient education, diet, nursing, guidance, knowledge and skills

Sykepleiers ansvar i å forebygge senkomplikasjoner og fremme livskvalitet ved diabetes type 2

I denne oppgaven skal vi sette søkelys på diabetes type 2. Diabetes type 2 er en svært vanlig folkesykdom som rammer store deler av Norges befolkning. Forekomsten av diabetes type 2 er økende, og det trengs større fokus på å forebygge komplikasjonene som kan oppstå på grunn av vanskelig regulerbar sykdom. Hensikten med oppgaven er å sette fokus på og øke den faglige kunnskapen til sykepleier. Ved å sette fokus på sykepleierens ansvar kan en fremme pasientens livskvalitet og forebygge senkomplikasjoner som kan oppstå. Metoden som er brukt i oppgaven er integrativ litteraturoversikt, hvor fire artikler er analysert. Resultatene fra de analyserte artiklene og relevant teori skaper en ny helhet for å besvare oppgaven. Resultatene viser at sykepleier mangler kunnskaper for å utøve helhetlig sykepleie i møte med diabetes type 2 pasienter. Pasientens psykiske helse er en av flere viktige faktorer som påvirker pasientens blodsukker. Nøkkelord: Diabetes type 2, forebygging, livskvalitet, lidelse, psykisk helse, senkomplikasjoner, brukermedvirkning, pasientopplæring, kosthold, sykepleie, veilede, kunnskap og ferdigheter.In this assignment, we will focus on diabetes type 2. Diabetes type 2 is a very common disease that affects a big part of Norway's population. The incidence of type 2 diabetes is increasing, and a greater focus is needed at preventing the complications that can arise due to difficulty with controlling the disease. The purpose of this assignment is to increase the professional knowledge in nurses. By focusing on the nurse's responsibility, the patients quality of life can get better and we can be able to prevent diabetic complications that may appear. The method used in the thesis is an integrative literature review, where four articles are analysed. The results from the analyzed articles and relevant theory creates a new totality to answer the problem formulation.The results rewiews that nurses lack the knowledge to practice holistic nursing when dealing with type 2 diabetic patients. The patients mental health is one of several important factors that affect the patient's blood sugar. Keywords: Diabetes type 2, prevention, quality of life, suffering, mental health, diabetic complications, patient involvement, patient education, diet, nursing, guidance, knowledge and skills

Clinicians’ perceptions of family involvement in the treatment of persons with psychotic disorders: a nested qualitative study

BackgroundFamily involvement in mental health care ranges from basic practices to complex interventions such as Family psychoeducation, the latter being a well-documented treatment for psychotic disorders. The aim of this study was to explore clinicians’ perceptions of the benefits and disadvantages of family involvement, including possible mediating factors and processes.MethodsNested in a randomised trial, which purpose was to implement Basic family involvement and support and Family psychoeducation in Norwegian community mental health centres during 2019–2020, this qualitative study is based on eight focus groups with implementation teams and five focus groups with ordinary clinicians. Using a purposive sampling strategy and semi-structured interview guides, focus groups were audio-recorded, transcribed verbatim, and analysed with reflexive thematic analysis.ResultsFour main themes were identified as perceived benefits: (1) Family psychoeducation—a concrete framework, (2) Reducing conflict and stress, (3) A triadic understanding, and (4) Being on the same team. Themes 2–4 formed an interconnected triad of mutually reinforcing elements and were further linked to three important clinician-facilitated sub-themes: a space for relatives’ experiences, emotions and needs; a space for patients and relatives to discuss sensitive topics and an open line of communication between clinician and relative. Although far less frequent, three main themes were identified as perceived disadvantages or challenges: (1) Family psychoeducation—occasional poor model fit or difficulties following the framework, (2) Getting more involved than usual, and (3) Relatives as a potentially negative influence—important nonethelessConclusionsThe findings contribute to the understanding of the beneficial processes and outcomes of family involvement, as well as the critical role of the clinician in achieving these and possible challenges. They could also be used to inform future quantitative research on mediating factors and implementation efforts

Acquisition of the majority language in Norwegian ECEC: Relating language-learning environment in ECEC to expressive vocabulary

Developing proficiency in the language(s) spoken in any given society is crucial for the inclusion and attainment of children in that society. With an enrolment rate in Norwegian early childhood education and care (ECEC) of 93.4% for children between age one and five, ECEC constitutes an important out-of-home learning environment for children in Norway. In this study, we examine how the quality of language-learning environments in toddler and preschool groups predicts children’s expressive vocabulary in the majority language depending on children’s home languages. Data from the quality rating scales ITERS R and ECERS-R were used to model quality factors related to expressive vocabulary in toddler and preschool groups. The sample included 1,078 children (876 children with parents who spoke the majority language exclusively, 104 children with one parent who spoke the majority language and one parent who spoke another language, and 57 children with no majority language speaking parents). The results show that the quality of the language-learning environment in toddler and preschool groups is positively associated with expressive vocabulary in the majority language at age three and five, but only for children whose parents spoke the majority language exclusively.publishedVersio