Naturfag på grunnkurs : en undersøkelse av elevers oppfatning og forståelse av naturfagundervisningen i 1. klasse i den videregående skole

STIKKORD: Naturfag i videregående skole – Naturvitenskaplig allmenndannelse - Rekruttering til naturfagene Tema/problemstilling Denne masteroppgaven har til hensikt å vise den forståelse og opplevelse elever i den videregående skole har av naturfag på grunnkurs. Resultatene kan bidra til å foretelle om naturfag har en allmenndannende funksjon og om faget er rekrutterende til videregående kurs i naturfagene. For å belyse dette best mulig undersøker oppgaven følgende spørsmål Hva liker elever i naturfag? Hva er elevenes oppfatning av naturfaget? Hva synes elevene er viktig i naturfag? Hva mener elevene om undervisningen? Hvilke faktorer har betydning ved valg av studieretningsfag? En slik undersøkelse kan være et innspill for å vurdere om undervisningen i et integrert naturfag svarer til de forventninger som eksisterer til det formål faget skal oppfylle. Faget er en nyskapning i norsk skole de siste 30 årene og er mange elevers siste møte med naturvitenskapen. Kan det tenkes at andre løsninger vil fylle naturvitenskapen behov like godt, samtidig som det allmenndannende aspektet blir i vare tatt? Metode/data Undersøkelsen er utført ved hjelp av et spørreskjema og ved fokusgruppeintervju med elever. Det anvendte spørreskjema inneholder både åpne og lukkede spørsmål. Et utvalgt på 172 elever fra forskjellige skoler og klasser har deltatt i utfyllingen av dette skjema. De åpne spørsmål har blitt analysert og kommentert, mens de lukkede spørsmål har fungert som grunnlag for utregning av middelverdier eller hyppighet. Intervju har blitt gjennomført med tre grupper på åtte elever i hver gruppe. Det er tatt hensyn til lik fordeling av gutter og jenter på disse gruppene. Elevenes uttalelser i gruppediskusjonen er analysert og kommentert. Resultater/konklusjoner Resultatene viser at de enkelte disipliner i faget prioriteres forskjellig. Det er en forskjell mellom gutter og jenter når de forteller om hvilken disiplin de liker best. De lukkede spørsmål i spørreskjema viser også at elevene prioriterer de enkelte emner forskjellig. Elevene gir naturfag flere positive karakteristikker og de liker å arbeide med det. Spesielt er liker de den praktiske delen av faget som for eksempel laboratoriearbeid. Elevene er flinke i faget og de får gode karakterer i det. Dette gir seg imidlertid ikke utslag i en spesiell positiv innstilling til naturfag. Korrelasjonen mellom de to variablene viser at det er en signifikant sammenheng mellom hvordan de vurderer faget og den karakter de får, men denne korrelasjonen er ikke stor. Elever som ikke skal lese realfag i sin videre skolegang mener at naturfag er mindre viktig for utdannelsen. Faget ser ikke ut til å ha noen rekrutterende funksjon. Det er viktig for elevene at lærer er dyktig til å undervise og at det er et godt undervisningsopplegg. Det fokuseres på samspill i undervisningssituasjonen. Lærers måte å undervise på var mer viktig for elevene enn det læreplanstoffet som ble undervist. De er lite interessert i tradisjonelle undervisningsmetoder, men ønsker seg slik undervisning som gir muligheter til samarbeid. Undervisningsaktiviteter som er lite lærerstyrte er mest populære. Undersøkelsen tar spesielt for seg de forskjeller som eksisterer mellom elever på de enkelte studieretninger og vurderer dette opp mot om elevene har foreldre med utdanning i realfag eller ikke. Elever på ulike studieretningene begrunner valg av studieretningsfag på samme måte, og de vektlegger likt de faktorene som har påvirket dette valget. Foreldrenes utdanningsbakgrunn viser seg å være viktig ved valg av studieretningsfag. Elever som ikke er vant til vitenskapens kultur er redde for å mislykkes. Denne mastergradsoppgaven har forsket på om naturfag har en allmenndannende funksjon og om faget virker rekrutterende. Resultatene fra undersøkelsen antyder at dette ikke er tilfelle

Comparison of the effects of 6 weeks of squat training with a plyometric training programme upon different physical performance tests in adolescent team handball players

The purpose of this study was to compare the effects of six weeks of squat training with those of plyometric training upon different types of physical performance in adolescent male and female team handball players. Twenty-six adolescent male and female team handball players (age 13.8±0.5 yr, body mass 57.5±11.5 kg, body height 1.70±0.10 m) participated in the study. Half of the subjects (n=13) conducted a squat training program, while the other half conducted a plyometric training program, twice a week for six weeks, in addition to their normal team handball practice. Both groups increased their performance after six weeks in agility, 30 m sprint and Yo-Yo IR1 tests, while no changes were found in the CMJ, strength test and throwing velocity. The results suggest that either a short in-season 6-week squat orplyometric training regimen can improve the physical performance of the lower body, while these programs will not enhance the performance of the upper body

Relative Age Effect Among the Best Norwegian Track and Field Athletes of All Time: Comparisons of Explosive and Endurance Events

publishedVersio

”Sorry son, you are not selected!”: aspects concerning selection and development of young male soccer players.

Utvikling og utvelgelse av talentfulle unge guttefotballspillere er en stadig økende praksis internasjonalt og i Norge. Talentjakten foregår på nær sagt alle nivå. Teoretiske aspekter vedrørende menneskelig utvikling bør fungere som et bakteppe for å begrunne utvelgelse, der talent ofte blir grunnlag for hvilke spillere som velges. Det foreligger svært få konkrete undersøkelser som binder teoretiske utviklingsparadigmer sammen med utvelgelse, men vitenskapelige undersøkelser innenfor ulike emneområder er utført vedrørende prosessene som leder frem mot seleksjon. Disse vil i enkelthet bli fremstilt. Selection and development of talented youth male soccer players are increasingly important in international soccer and in Norway. The hunt for talented players is carried out on almost every performance level. Development aspects underlie the argumentation of selection, and talent is usually used to legitimate who will be selected. In spite of this, the argumentation lacks specific scientific research that combines theoretical development theories to selection of young male soccer players. In this study, the scientific research related to the process of selection, and some development paradigms will be presented in all simplicity

Hva kjennetegner tilrettelagte klasser/ grupper på den videregående skole i dag?

Bakgrunn til valget i denne studien er relatert til min jobb som sos- og spesialpedagogisk rådgiver i den videregående skole. Gjennom mitt virke i det spesialpedagogiske arbeidsfeltet ser jeg at disse tilbudene skiller seg ut, også fra skole til skole. Disse avdelingene er stadig i søkelyset, og trues med å legges ned. Med materialet fra denne studien håper jeg at saken belyses fra et annet ståsted enn tidligere, og kan ha en påvirkning på de videre politiske føringer som gis. I de siste årene har en intens debatt foregått rundt formen på spesialundervisningen. I dagens skole sier lovverket at elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av den ordinære undervisningen har rett til spesialundervisning etter § 5 i opplæringsloven. Det er mange som har stilt kritiske spørsmål ved verdien av slik undervisning, allikevel har Stortinget valgt å beholde denne lovhjemmelen. Det presiseres uansett i flere dokumenter at det på lengre sikt skal være færre elever enn i dag som mottar spesialundervisning, og et mer kritisk blikk på praktiseringen av retten (Dalen 2013). Mye av kritikken som er rettet mot spesialundervisningen er i hovedsak rettet mot elevenes behov, og før slik hjelp iverksettes skal grundig diagnostisering av det individuelle behovet være foretatt. Denne studien ser på kjennetegn ved tilrettelagt avdeling og spør kritisk hvorfor dette tilbudet skal opprettholdes i fremtiden. Forskningen studerer tre ulike videregående skoler som tilbyr individuell opplæring med tilrettelagt avdeling. Både gruppeintervju og spørreundersøkelse med åpne svar (triangulær studie) er brukt for å samle inn rådata for å tolke og finne svar på problemstillingen. Innsamlet data fra gruppeintervjuet ble tatt opp med lydopptaker og senere transkribert for å sørge for minst mulig tap av data. Spørreundersøkelsen ble samlet inn og svarene ble kategorisert for å kunne lage enkel statistikk ved bruk av Excel. Tabellene gjør det lettere å analysere data samtidig som det gir en god forståelse til leseren. Materialet fra undesøkelsen viser at elevene ved tilrettelagt avdeling sliter mer psykisk enn før. Dette er nå den største andelen av elever som får individuell oppfølging i disse avdelingene. Tidligere var de fleste elevene der på grunn av utagerende oppførsel. I tillegg har elvene mindre teoretisk og praktisk grunnlag og trenger mer veiledning enn før. Resultatene viser også at lærerne ved tilrettelagt avdeling har mer spesialisert utdanning enn tidligere (Fylling og Handegår, 2009). De har også bred erfaring fra yrkeslivet som er sentralt med tanke på å få elevene forberedt på yrkeslivet. Undersøkelsen viser at det er vesentlig å opprettholde et tilbud med tilrettelagt avdeling ved videregående skoler i Norge. Dette er på grunn av at disse elevene ikke hadde klart å gjennomføre videregående på ordinært løp. Samtlige informanter i studien svarer at disse eleven ikke ville gjennomført videregående om ikke dette tilbudet er tilgjengelig. Disse elevene ville dermed falle ut og bli en kostnadsbyrde for samfunnet. Politikere og leder ved skoler i Norge bør dermed få mer informasjon om viktigheten rundt å opprettholde dette tilbudet i videregående skoler i Norge

Comparison of effects of training order of explosive strength and plyometrics training on different physical abilities in adolescent handball players

While both plyometric and traditional resistance training methods are beneficial to athletic performance in a wide range of sports, their efficacy regarding training order has yet to be determined in a periodized training programme. Therefore, this study compared the effects of a 12-week training period where explosive strength training (six weeks) preceded plyometric training (six weeks), or vice versa. Forty-two competitive male (n = 12) and female (n = 30) adolescent handball players (age 14.9 ± 0.5 years, body mass 64.1 ± 9.1 kg, height 1.71 ± 0.09 m) conducted explosive strength training for six weeks followed by six weeks of plyometric training or vice versa. Variables included a 30 m sprint, a change of direction test, countermovement jump (CMJ) with and without arm swing, load-velocity back squat assessment, overhead throwing velocity with and without preliminary steps, and the Yo-Yo intermittent recovery test level 1 (Yo-Yo IR1). Both groups experienced similar improvements in the CMJ, change of direction and load-velocity squat assessments from pre- to posttest (p ≤ 0.013, η2 = 0.194–0.378). Conversely, no improvements were observed in the Yo-Yo IR1, 30 m sprint or throwing velocity tests, regardless of group (p ≥ 0.081). No main effect of training order was observed for any of the tests employed (p ≥ 0.31). Training order does not appear to play a noticeable role in the physical development of young handball players. Therefore, practitioners could focus on implementing variations in exercise and loading to benefit athlete adherence and correspond to present needs.publishedVersio

Skoleeierskap i en flerkulturell kontekst

Denne studien retter oppmerksomhet mot det kommunale utdanningspolitiske nivåets tilnær-ming til styring i en flerkulturell kontekst. Formålet med studien er å bidra med kunnskap om skoleeiers perspektiver på den flerkulturelle skolen, et tematisk skjæringspunkt som i Skandi-navisk sammenheng ikke har blitt forsket på tidligere. I lys av kritisk multikulturalisme søker studien å forstå hvilken betydning skoleeiers ressursorienterte og problemorienterte perspek-tiver kan ha for språklige og kulturelle minoritetselever og for styring av skoler i en flerkultu-rell kontekst. Da 40 prosent av elevene i Osloskolen er minoritetsspråklige, er Oslo kommunes skoleeier-skap undersøkt. Studien er basert på kvalitative intervju med tidligere byråd for kunnskap og utdanning Torger Ødegaard, Utdanningsdirektør Astrid Søgnen, leder av kultur- og utdan-ningskomiteen i bystyret Øystein Sundelin og nestleder av kultur- og utdanningskomiteen Andreas Halse. Undersøkelsen viser at skoleeier fokuserer på språklige og kulturelle minorite-ter som ulike og forskjellige, der ulikheten krever kompensatoriske tiltak for å sikre alle ele-ver et likeverdig utgangspunkt for læring. Forskjellighetens antatte negative implikasjoner for læring vies politisk oppmerksomhet, mens de positive aspektene ved forskjellighet virker å være opp til skolene å integrere. Skoleeier peker på minoritetenes mangelfulle forutsetninger som årsaken til utfordringene språklige og kulturelle minoriteter utgjør og opplever i Oslosko-len. Byråden har en oppfatning av at politisk styring ikke er av betydning for det pedagogiske arbeidet i skolen, til tross for at skoleeier finansierer konkrete læringsverktøy, kartleggings-verktøy og undervisningsmetoder over kommunalt budsjett. Flerkulturelle temaer avfeies som relevante i bystyret og blir ansett som et uttrykk for rasistiske holdninger. Det politiske rom-met for å diskutere skoleutvikling i en flerkulturell kontekst, med alle de temaene det kan in-nebære, virker fremfor alt begrenset. Studien frembringer kunnskap om underliggende normer, ideologier, kultursyn og former for makt som gjenspeiles i skoleeiers tilnærming til utdanningspolitisk styring i en flerkulturell kontekst. Studien konkluderer med at skoleeiers styring kan virke udemokratisk, diskrimine-rende overfor minoritetselever, samt bidra til reproduksjon av strukturelle forskjeller i sam-funnet.This thesis focuses on the governance approach of local educational policy practitioners in a multicultural context. The aim of the study is to offer insight around the (public) School Owner’s perspective on the multicultural school, a thematic intersection rarely heretofore in-vestigated in Scandinavia. In light of critical multiculturalism, the thesis seeks to fathom what significance the School Owner’s resource- and problem-oriented perspectives might have for governance of schools in a multicultural setting. As 40 percent of the pupils in Oslo’s schools are language minorities, the school ownership of the municipality of Norway’s capital is scrutinized. The analysis is based on qualitative inter-views with former Commissioner of Knowledge and Education, Torger Ødegaard; Director of Education, Astrid Søgnen; the Chairman of the City Council’s Committee for Culture and Education, Øystein Sundelin; and Deputy Chairman of the same committee, Andreas Halse. The inquiry demonstrates that the School Owner sees language minorities and cultural minori-ties as groups inherently different from the general pupil population, a difference that requires compensatory measures to secure all students equal basis for learning. The presumed negative implications of this difference is given political attention, whilst it seems to be up to the schools to integrate the positive aspects of diversity. When explaining the reasons behind the challenges language minorities and cultural minorities represent and experience, the School Owner draws attention to the insufficient prerequisites of these groups themselves. The Commissioner does not perceive political governance to be of relevance as regards the peda-gogical work at schools, in spite of the fact that the School Owner finances specific learning remedies, assessment tools and teaching methods through the municipal budget. Multicultural themes are dismissed as irrelevant in the City Council, and are viewed as expressions of racist attitudes. Above all, the political room for discussing school development in a multicultural context, with all that that might encompass, seems limited. This thesis offers knowledge on principal norms, ideologies, views on culture, and power as evinced through the School Owner’s approach to educational governance in a multicultural environment. The School Owner’s governance is found to have anti-democratic effects, dis-criminating minority pupils, as well as reproducing structural differences at the societal level.Master i flerkulturell og internasjonal utdannin

In Pursuit of a Comprehensive Understanding of Expertise Development: A Comparison between Paths to World-Class Performance in Complex Technical vs. Endurance Demanding Sports

A comprehensive understanding of skill acquisition is important for different performance domains, and has practical implications for both sport sciences and public health. The study compared important constraints for expertise development in a physically demanding sport (cross-country skiing) versus a technically demanding sport (freeskiing). Eighteen world-class athletes reported the importance of different constraints for their developmental history subdivided into two age spans: (1) 7–15 years and (2) 16 years until present. The total amount of training did not differ between the groups, but from the age of 16, the cross-country skiers spend approximately 98% of their training specific to their main sport, compared to 75% for freeskiers. No differences were found between the distribution of organized versus non-organized training in main sport, but freeskiers reported a higher amount of unorganized training in other sports after the age of 16. No differences were found in perceived importance of facilities, enjoyment of performing their sport, or the need for early specialization of training. After the age of 16, the cross-country skiers reported a higher need for coach involvement compared to freeskiers. The two sports mainly share common paths to expertise but differ in the need for specific training and coach involvement.publishedVersio

Interacting Constraints and Relative Age Effect in Elite Cross-Country Skiers and Freeskiers

publishedVersio

The impact of physical growth and relative age effect on assessment in physical education

Author's accepted version (post-print).This is an Accepted Manuscript of an article published by Taylor & Francis in European Journal of Sport Science on 30/12/2016, available online: http://www.tandfonline.com/10.1080/17461391.2016.1268651.Available from 01/07/2018