Kvalitative aspekter ved innføring av mobile røntgentjenester til sykehjem. En studie av tre faggruppers forventninger.

Bakgrunn: Det er et nasjonalt mål å øke kvaliteten i helsetjenesten for eldre gjennom å bedre samhandlingen mellom kommunalhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. For å lette belastningen på eldre i sykehjem, er et av tiltakene å tilby mobile røntgentjenester til sykehjemmene, som et alternativ til røntgenundersøkelse på sykehus. Hensikt: Å belyse aspekter som oppleves viktige for sykepleiere, hjelpepleiere og radiografer ved innføring av mobile røntgentjenester til sykehjem.Metode: Tre fokusgruppeintervju med henholdsvis seks radiografer, fem sykepleiere og seks hjelpepleiere. Resultat: Trygghet for bruker og behandler/pleier, kontinuitet i samarbeidet og effektiv ressursbruk framtrer som de viktigste felles forventningene. De tre faggruppene peker til dels på forskjellige elementer, men har et felles overordnet fokus på tjenestens kvalitet. Konklusjon: Selv om innføringen av mobile røntgentjenester til sykehjem krever gode rutiner for samarbeid og kontinuitet mellom alle ledd, har tjenesten et stort potensial for å bidra til kvalitetsutviklingen i helsetjenesten for eldre

Ung voksen med Revmatoid Artritt

Bakgrunn: Livet som ung med Revmatoid artritt (RA) kan være krevende. Å studere unge voksne RA-pasienter som opplever velvære, antas å kunne gi nyttig kunnskap om mestringstrategier.Hensikt: Å beskrive unge voksne RA-pasienters utfordringer, og utforske mestringsstrategier de bruker for å opprettholde velvære, både generelt og ved ulik sykdomsaktivitet.Metode: Fokusgruppeintervju med fire personer med RA i aldersgruppen 23-33 år. Resultat: Legitimering av egen sykdom overfor jevnaldrende er utfordrende, særlig fordi fritidsaktiviteter ses som viktig. For å opprettholde velvære, ser de sykdomserfaringene som noe positivt som kan benyttes i andre sammenhenger, de prioriterer og setter grenser for hvilke aktiviteter de deltar i, de skifter bevisst fokus for å glemme smerte og sykdom, tenker positivt, utnytter gode dager, finner nye mestringsområder og bruker den sosiale støtten de får. Konklusjon: Unge voksne som opplever velvære tross RA-diagnose har en tendens til å framheve mulighetene framfor å fokusere på begrensningene diagnosen gi

Scaling Demands of Soccer According to Anthropometric and Physiological Sex Differences: A Fairer Comparison of Men’s and Women’s Soccer

Spectators frequently harass female soccer players, and women’s soccer is frequently compared negatively to men’s soccer by writers who make the comparison without the backing of any data and without taking into account anthropometric and physiological differences between the sexes. This affects female soccer players’ self-confidence negatively and contributes to an undeservedly negative image of women’s soccer. In the present paper, we argue that most differences between men’s and women’s soccer can be explained by women having to adapt to rules and regulations that are suited for men and their physical attributes. Thus, games are much more demanding for women. Furthermore, we argue that if men had to play with a degree of adaptation similar to that which women do today, they would have to alter their style of play radically. As support for our argument, we scale game demands for male and female soccer players according to anthropometric and physiological differences in order to highlight the differences, and use these to predict what would be the most appropriate adaptations. Finally, we show that our predictions are largely supported by the scarce pool of comparable data across the sexes

Social inequalities in physical activity Implications of research practices – the case of studying breast cancer survivors

While social inequalities in health persist, a growing field of physical activity research continues documenting the positive effects of physical activity on mental and physical health. Hence, studies have suggested that there might be an association between physical activity and socioeconomic status. However, public physical activity interventions targeting low socioeconomic groups have shown limited effects, and the associations between physical activity and socioeconomic status seem more complex than previously assumed. Besides, recent research has given reason to believe that there may be practices within the knowledge production in physical activity research as such, that may cause incomplete knowledge about how these variables relate. The present thesis illuminates the implications of methodological practices within physical activity research as explanations of the reported differences in physical activity between socioeconomic groups. The main question is whether conventional methodological choices affect the reported physical activity in socioeconomic groups differently. In addition to traditional analyses of socioeconomic differences in aspects of physical activity, Papers I-III study the impact of applying various conceptualisations of physical activity, the impact of variations across instruments for collecting physical activity data, and the generalisability of a controlled physical activity intervention across socioeconomic groups, respectively. The three studies included in the thesis employ different designs. The first paper is a systematic article analysis of 56 previously published papers examining the relationships between physical activity and socioeconomic status, aiming to determine whether findings are linked only to the activity domain investigated, and perhaps not total physical activity. Paper II has a cross-sectional design, applying questionnaires, activity logs, and interviews among 52 breast cancer survivors to uncover possible limitations in standard physical activity questionnaires. In Paper III, we analyse adherence rates in a physical activity treatment intervention among 47 newly diagnosed breast cancer patients to identify socioeconomically (among other) predictors. The findings suggest that there is evidence for a positive relationship between physical activity and socioeconomic status only for leisure-time physical activity. The positive relationship between the mentioned variables is absent, or negative, in other physical activity domains - especially within the occupational physical activity. In the study of long-term breast cancer survivors, alternative methods assessing physical activity, particularly time-geographic activity logs, reveal socioeconomic differences in experiences from-, and routines for-, physical activity, without there necessarily being different amounts of total physical activity. In the study of newly diagnosed breast cancer survivors, we found a higher income among those who completed the physical activity intervention comparing to those who withdrew, although there was no significant association between socioeconomic status and adherence rate. A lack of socioeconomic sample representativeness may, in part, explain the lack of associations between adherence rates and socioeconomic status in our material. The scientific understanding of the relationship between physical activity and socioeconomic status seems to be largely based on exercise and leisure-time physical activity data. The use of traditional questionnaires yields insufficient information about differences in physical activity between socioeconomic groups. It is unclear whether exercise interventions in breast cancer treatment are equally suitable to all socioeconomic groups; however, they may risk excluding lower socioeconomic groups and thus reduce the external validity

Are Differences in Physical Activity across Socioeconomic Groups Associated with Choice of Physical Activity Variables to Report?

Despite being challenged in recent years, the hypothesis that individuals of higher socioeconomic status (SES) are more physically active than their lower SES counterparts is generally considered a fact. Recent reviews, however, have suggested that differences across groups might be related to which physical activity (PA) domains have been investigated. In the present review, searches for relevant studies were performed in the MEDLINE, ISI Web of Knowledge and SPORTDiscus databases. Search terms included “socioeconomic”, “socio-economic”, “socio economic” and “social class” to meet all variations of the variable “socioeconomic status” in combination with the term “physical activity”. Studies were included when applying the dimensions of intensity, frequency, type/mode, and duration in measuring PA. Fifty-six studies were included and were subsequently split into four PA domains: transport PA (TPA), occupational PA (OPA), housing PA (HPA) and leisure time PA (LTPA). It turned out that the positive relationship held only for LTPA, whereas the relationship was non-existent or even opposite for all other domains. It is concluded that the assumed positive relationship between SES and PA is mainly a relationship between LTPA and SES. It is further suggested that the PA domain should always be considered when studying said relationships

Kvalitative aspekter ved innføring av mobile røntgentjenester til sykehjem. En studie av tre faggruppers forventninger.

Bakgrunn: Det er et nasjonalt mål å øke kvaliteten i helsetjenesten for eldre gjennom å bedre samhandlingen mellom kommunalhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. For å lette belastningen på eldre i sykehjem, er et av tiltakene å tilby mobile røntgentjenester til sykehjemmene, som et alternativ til røntgenundersøkelse på sykehus. Hensikt: Å belyse aspekter som oppleves viktige for sykepleiere, hjelpepleiere og radiografer ved innføring av mobile røntgentjenester til sykehjem. Metode: Tre fokusgruppeintervju med henholdsvis seks radiografer, fem sykepleiere og seks hjelpepleiere. Resultat: Trygghet for bruker og behandler/pleier, kontinuitet i samarbeidet og effektiv ressursbruk framtrer som de viktigste felles forventningene. De tre faggruppene peker til dels på forskjellige elementer, men har et felles overordnet fokus på tjenestens kvalitet. Konklusjon: Selv om innføringen av mobile røntgentjenester til sykehjem krever gode rutiner for samarbeid og kontinuitet mellom alle ledd, har tjenesten et stort potensial for å bidra til kvalitetsutviklingen i helsetjenesten for eldre

Er forelesninga effektiv, interessant og meningsfull? - Oppfatninger om og betydningen av forelesninger som undervisningsform

Radiografstudiet er en kombinasjon av teoretisk undervisning og ferdighetstrening ved utdanningsinstitusjon og praksisstudier ved forskjellige bildediagnostiske og kliniske enheter. Radiografutdanningen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) benytter ulike pedagogiske verktøy for å imøtekomme Kvalitetsreformens krav om tettere oppfølging og utnytting av ny teknologi i undervisningen. Tilbudet av andre ressurser enn forelesning for læring er stort og økende, delvis gjennom anbefalt og ønsket bruk av ny teknologi ved utdanningsinstitusjonene. Samtidig er forelesningen beholdt som sentral undervisningsform. Vedvarende lavt oppmøte til forelesninger er bakgrunnen for denne evalueringen av forelesning som undervisningsform, gjennom dens betydning for læring og relevans for studentenes læringsstrategier. Tilstedeværelse for i alt 106 studenter, i ti emner fordelt på tre studieår, ble registrert for studieåret 2013/2014 og koblet til karakterdata. Nyttelsesgrad av tilrettelagte nettressurser ble kartlagt i de utvalgte emnene. Det ble gjennomført dybdeintervju med sju studenter om forelesningsoppmøte og hvordan forelesningen og andre ressurser inngår i egen læring. Resultatene bekrefter sammenheng mellom eksamenskarakter og oppmøte. Videre viste nyttelsesgrad av tilrettelagte nettressurser og studenters beskrivelse av egen læringsstrategi stor grad av instrumentell tilnærming for læring av teori. Intervju med studenter viste tydelig at de ønsker forelesninger, og at kunnskap tilegnet i forelesninger er grunnleggende for dybdelæring i praksisstudier

Scaling Demands of Soccer According to Anthropometric and Physiological Sex Differences: A Fairer Comparison of Men’s and Women’s Soccer

Spectators frequently harass female soccer players, and women’s soccer is frequently compared negatively to men’s soccer by writers who make the comparison without the backing of any data and without taking into account anthropometric and physiological differences between the sexes. This affects female soccer players’ self-confidence negatively and contributes to an undeservedly negative image of women’s soccer. In the present paper, we argue that most differences between men’s and women’s soccer can be explained by women having to adapt to rules and regulations that are suited for men and their physical attributes. Thus, games are much more demanding for women. Furthermore, we argue that if men had to play with a degree of adaptation similar to that which women do today, they would have to alter their style of play radically. As support for our argument, we scale game demands for male and female soccer players according to anthropometric and physiological differences in order to highlight the differences, and use these to predict what would be the most appropriate adaptations. Finally, we show that our predictions are largely supported by the scarce pool of comparable data across the sexes

Ung voksen med Revmatoid Artritt

Bakgrunn: Livet som ung med Revmatoid artritt (RA) kan være krevende. Å studere unge voksne RA-pasienter som opplever velvære, antas å kunne gi nyttig kunnskap om mestringstrategier. Hensikt: Å beskrive unge voksne RA-pasienters utfordringer, og utforske mestringsstrategier de bruker for å opprettholde velvære, både generelt og ved ulik sykdomsaktivitet. Metode: Fokusgruppeintervju med fire personer med RA i aldersgruppen 23-33 år. Resultat: Legitimering av egen sykdom overfor jevnaldrende er utfordrende, særlig fordi fritidsaktiviteter ses som viktig. For å opprettholde velvære, ser de sykdomserfaringene som noe positivt som kan benyttes i andre sammenhenger, de prioriterer og setter grenser for hvilke aktiviteter de deltar i, de skifter bevisst fokus for å glemme smerte og sykdom, tenker positivt, utnytter gode dager, finner nye mestringsområder og bruker den sosiale støtten de får. Konklusjon: Unge voksne som opplever velvære tross RA-diagnose har en tendens til å framheve mulighetene framfor å fokusere på begrensningene diagnosen gi

Ung voksen med Ravmatoid Artritt. En kvalitativ studie om mestringsstrategier

Bakgrunn: Livet som ung med Revmatoid artritt (RA) kan være krevende. Å studere unge voksne RA-pasienter som opplever velvære, antas å kunne gi nyttig kunnskap om mestringstrategier. Hensikt: Å beskrive unge voksne RA-pasienters utfordringer, og utforske mestringsstrategier de bruker for å opprettholde velvære, både generelt og ved ulik sykdomsaktivitet. Metode: Fokusgruppeintervju med fire personer med RA i aldersgruppen 23-33 år. Resultat: Legitimering av egen sykdom overfor jevnaldrende er utfordrende, særlig fordi fritidsaktiviteter ses som viktig. For å opprettholde velvære, ser de sykdomserfaringene som noe positivt som kan benyttes i andre sammenhenger, de prioriterer og setter grenser for hvilke aktiviteter de deltar i, de skifter bevisst fokus for å glemme smerte og sykdom, tenker positivt, utnytter gode dager, finner nye mestringsområder og bruker den sosiale støtten de får. Konklusjon: Unge voksne som opplever velvære tross RA-diagnose har en tendens til å framheve mulighetene framfor å fokusere på begrensningene diagnosen gi