Bruk av silikat som alternativ til kalking - feltforsøk med flytende og fast silikat i 1997

Feltforsøk med dosering av flytende silikat-lut som et alternativ til kalking har tidligere vært utprøvd i Tangedalselva. Med tanke på videre bruk av silikat i naturen var det viktig å få undersøkt hvorvidt dosering av silikat kunne ha uønskede negative sideeffekter på den naturlige fauna og flora i et elvesystem. Prosjektet i Tangedalselva i 1997 hadde derfor som målsetning, i tillegg til de kjemiske studiene, å undersøke effektene av silikatdosering på villfisken i elva (aure), på bunndyrsamfunnet, og på artssammensetning og mengde av påvekstalger. Når det gjelder prosjektet med bruk av fast silikat i Aurtjernbekken i Akershus, hadde det sin bakgrunn i behovet for nye metoder for avsyring av bekkesystemer. Resultatene fra Tangedalselva var lovende, og viste ingen klare negative effekter på noen av organismegruppene som ble undersøkt. Eksponeringsforsøk med den sensitive døgnfluarten Baetis rhodani viste sterkt redusert dødelighet i silikatbehandlet vann. De kjemiske studiene viste at en dose på mellom 0,6 og 2 mg SiO2 pr. liter var nødvendig for å redusere konsentrasjonen av Ali i Tangedalselva. Forsøkene med fast silikat i Aurtjernbekken var mindre lovende, og viste minimale effekter av utlegging av fast silikat både på aluminiumskjemien og på aure eksponert i bur. Lav løselighet på silikatklumpene er den sannsynlige årsaken til dett

Vannkvalitet og anadrom fisk i Høyanger- og Ortneviksvassdraget i Sogn og Fjordane

På oppdrag fra Fylkemannens miljøvernavdeling i Sogn og Fjordane har en undersøkt vannkvalitet, anadrom fisk og bunndyr i Ortneviksvassdraget og Høyangervassdraget (Daleelva). Målet for undersøkelsen, som ble gjennomført i september/oktober 1997, var å vurdere om forsuring er et problem for fisken i vassdragene, samt klarlegge effektene av regulering. Begge vassdagene er påvirket av sur nedbør, og prøvene viste små vannkjemiske forskjeller mellom dem. pH lå i området 5,7-6,0 i Ortneviksvassdraget, og 5,9-6,0 i Daleelva. Konsentrasjonen av labilt aluminium var opp mot 10 µg/L i begge vassdragene. pH er høyere og konsentrasjonen av labilt aluminium er lavere enn det som ble funnet ved prøvetakingen i vassdragene våren 1997. Fiskeundersøkelsen viste at Ortneviksvassdraget har en selvreproduserende og livskraftig bestand av aure. Det ble ikke fanget laks i vassdraget, og dette tyder på at laksebestanden pr.i dag enten er gått tapt eller er tilstede som en marginal restbestand. Dette har trolig sammenheng med den sure vannkvaliteten, og ANC verdiene i vårprøvene ligger i en område hvor en kan vente at laksebestanden er dødd ut. Høyangervassdraget har en selvproduserende bestand av laks, men tetthetene er lave. Aurebestanden derimot er livskraftig, med gjennomgående høye tettheter av ungfisk. Vannkvaliteten med lave ANC verdier og høye AL konsentrasjoner om våren kan bidra til å forklare de lave tetthetene av laks. Høyangervassdraget er i tillegg sterkt reguelert. Effektene av den omfattende reguleringen av vassdraget kan vanskelig tallfestes på bestandsnivå, men det er sannsynlig at den har medført en betydelig reduksjon av produksjonspotensialet for anadrom fisk

Biologiske undersøkelser i 17 innsjøer i Sogn og Fjordane høsten 2000. Kalkingseffekter, vannkvalitet, fiskebestander, vegetasjon, bunndyr og dyreplankton

Årsliste 2001Biologiske undersøkelser er utført i 17 innsjøer i Sogn og Fjordane. Alle innsjøene med unntak av Kvangrøvatnet i Fjaler kommune er kalket eller påvirket av oppstrøms kalking. Undersøkelsene omfattet prøvefiske i 15 av innsjøene, og videre vannkjemisk prøvetaking, bunndyr og dyreplankton. I åtte av innsjøene ble det gjort kartlegging av vannvegetasjonen med spesiell vekt på krypsiv. Målsetningen med prosjektet var å vurdere kjemiske og biologisk effekter av kalkingen, og komme med forslag til eventuelle endringer i kalkingsstrategien. Vannkvaliteten, representert ved utløpsprøver, var relativt god i de undersøkte innsjøene. Ingen av innsjøene hadde pH under 5,5 - de fleste hadde pH 6,0 - 6,5. Samtlige innsjøer hadde ANC-verdier over 10 µekv/l. Konsentrasjonen av labilt aluminium varierte fra 1 - 15 µg/l. Det er viktig å merke seg at vannprøvene ble tatt i en periode på året hvor vannkvaliteten vanligvis er relativt god. Det ble fanget aure i samtlige av de prøvefiskede innsjøene - i Dingjevatnet og Brossvikvatnet i Gulen kommune ble det i tillegg fanget røye. Auretetthetene varierte en del, men var jevnt over gode. Kun seks av de undersøkte innsjøene hadde aurebestander med under middels tetthet: Atlevatnet, Fismavatnet, Krokevatnet, Kvangrøvatnet, Fagredalsvatnet og Bergsvatnet. På innløp Atlevatnet, innløp Fagredalsvatnet og utløpet av Bergsvatnet skilte fisken seg ut med forhøyede konsentrasjoner av gjellealuminium (snittverdier 131, 153 og 76 µg Al/g). For Torevatnet i Fjaler kommune og Skilbreida i Høyanger kommune anbefaler en å avslutte innsjøkalkingen, men fortsette med kalking av gytebekkene For de øvrige innsjøene anbefaler en at dagens kalkingsstrategi fortsetter.Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Miljøvernavdelinge

Measurements of long-range azimuthal anisotropies and associated Fourier coefficients for pp collisions at √s=5.02 and 13 TeV and p+Pb collisions at √sNN=5.02 TeV with the ATLAS detector

ATLAS measurements of two-particle correlations are presented for √s=5.02 and 13 TeV ppcollisions and for √sNN=5.02 TeV p+Pb collisions at the LHC. The correlation functions are measured as a function of relative azimuthal angle Δϕ, and pseudorapidity separation Δη, using charged particles detected within the pseudorapidity interval |η|2, is studied using a template fitting procedure to remove a “back-to-back” contribution to the correlation function that primarily arises from hard-scattering processes. In addition to the elliptic, cos (2Δϕ), modulation observed in a previous measurement, the pp correlation functions exhibit significant cos (3Δϕ) and cos (4Δϕ) modulation. The Fourier coefficients vn, n associated with the cos (nΔϕ) modulation of the correlation functions for n=2–4 are measured as a function of charged-particle multiplicity and charged-particle transverse momentum. The Fourier coefficients are observed to be compatible with cos (nϕ) modulation of per-event single-particle azimuthal angle distributions. The single-particle Fourier coefficients vn are measured as a function of charged-particle multiplicity, and charged-particle transverse momentum for n=2–4. The integrated luminosities used in this analysis are, 64nb−1 for the √s=13 TeV pp data, 170 nb−1 for the √ s = 5.02 TeV pp data, and 28 nb−1 for the √sNN = 5.02 TeV p+Pb data

Determination of the top-quark pole mass using tt̄ + 1-jet events collected with the ATLAS experiment in 7 TeV pp collisions

The normalized differential cross section for top-quark pair production in association with at least one jet is studied as a function of the inverse of the invariant mass of the tt̄ + 1-jet system. This distribution can be used for a precise determination of the top-quark mass since gluon radiation depends on the mass of the quarks. The experimental analysis is based on proton-proton collision data collected by the ATLAS detector at the LHC with a centre-of-mass energy of 7 TeV corresponding to an integrated luminosity of 4.6 fb−¹. The selected events were identified using the lepton+jets top-quark-pair decay channel, where lepton refers to either an electron or a muon. The observed distribution is compared to a theoretical prediction at next-to-leading-order accuracy in quantum chromodynamics using the pole-mass scheme. With this method, the measured value of the top-quark pole mass, mtpole, is: mtpole=173.7±1.5(stat.)±1.4(syst.)−0.5+1.0(theory)GeV. This result represents the most precise measurement of the top-quark pole mass to date

Search for high-mass diboson resonances with boson-tagged jets in proton-proton collisions at √s=8 TeV with the ATLAS detector

A search is performed for narrow resonances decaying into WW, WZ, or ZZ boson pairs using 20.3 fb−1 of proton-proton collision data at a centre-of-mass energy of √s=8 TeV recorded with the ATLAS detector at the Large Hadron Collider. Diboson resonances with masses in the range from 1.3 to 3.0 TeV are sought after using the invariant mass distribution of dijets where both jets are tagged as a boson jet, compatible with a highly boosted W or Z boson decaying to quarks, using jet mass and substructure properties. The largest deviation from a smoothly falling background in the observed dijet invariant mass distribution occurs around 2 TeV in the WZ channel, with a global significance of 2.5 standard deviations. Exclusion limits at the 95% confidence level are set on the production cross section times branching ratio for the WZ final state of a new heavy gauge boson, W′, and for the WW and ZZ final states of Kaluza-Klein excitations of the graviton in a bulk Randall-Sundrum model, as a function of the resonance mass. W′ bosons with couplings predicted by the extended gauge model in the mass range from 1.3 to 1.5 TeV are excluded at 95% confidence level

Search for a new resonance decaying to a W or Z boson and a Higgs boson in the ll/lv/vv + bb final states with the ATLAS detector

A search for a new resonance decaying to a W or Z boson and a Higgs boson in the ll/lv/vv + bb final states is performed using 20.3 fb −1 of pp collision data recorded at √ s = 8 TeV with the ATLAS detector at the Large Hadron Collider. The search is conducted by examining the W H / Z H invariant mass distribution for a localized excess. No significant deviation from the Standard Model background prediction is observed. The results are interpreted in terms of constraints on the Minimal Walking Technicolor model and on a simplified approach based on a phenomenological Lagrangian of Heavy Vector Triplets

Dark matter interpretations of ATLAS searches for the electroweak production of supersymmetric particles in s√=8 s=8 TeV proton-proton collisions

A selection of searches by the ATLAS experiment at the LHC for the electroweak production of SUSY particles are used to study their impact on the constraints on dark matter candidates. The searches use 20 fb−1 of proton-proton collision data at s √ =8 s=8 TeV. A likelihood-driven scan of a five-dimensional effective model focusing on the gaugino-higgsino and Higgs sector of the phenomenological minimal supersymmetric Standard Model is performed. This scan uses data from direct dark matter detection experiments, the relic dark matter density and precision flavour physics results. Further constraints from the ATLAS Higgs mass measurement and SUSY searches at LEP are also applied. A subset of models selected from this scan are used to assess the impact of the selected ATLAS searches in this five-dimensional parameter space. These ATLAS searches substantially impact those models for which the mass m(χ ~ 0 1 ) m(χ~10) of the lightest neutralino is less than 65 GeV, excluding 86% of such models. The searches have limited impact on models with larger m(χ ~ 0 1 ) m(χ~10) due to either heavy electroweakinos or compressed mass spectra where the mass splittings between the produced particles and the lightest supersymmetric particle is small

Search for lepton-flavour-violating decays of the Higgs and Z bosons with the ATLAS detector

Direct searches for lepton flavour violation in decays of the Higgs and Z bosons with the ATLAS detector at the LHC are presented. The following three decays are considered: H→ eτ, H→ μτ, and Z→ μτ. The searches are based on the data sample of proton–proton collisions collected by the ATLAS detector corresponding to an integrated luminosity of 20.3 fb - 1 at a centre-of-mass energy of s=8 TeV. No significant excess is observed, and upper limits on the lepton-flavour-violating branching ratios are set at the 95% confidence level: Br(H→ eτ) < 1.04 % , Br(H→ μτ) < 1.43 % , and Br(Z→ μτ) < 1.69 × 10 - 5

Study of the spin and parity of the Higgs boson in diboson decays with the ATLAS detector

Studies of the spin, parity and tensor couplings of the Higgs boson in the H→ZZ∗→4ℓ, H→WW∗→eνμν and H→γγ decay processes at the LHC are presented. The investigations are based on 25fb−1 of pp collision data collected by the ATLAS experiment at √s=7 TeV and √s=8 TeV. The Standard Model (SM) Higgs boson hypothesis, corresponding to the quantum numbers JP=0+, is tested against several alternative spin scenarios, including non-SM spin-0 and spin-2 models with universal and non-universal couplings to fermions and vector bosons. All tested alternative models are excluded in favour of the SM Higgs boson hypothesis at more than 99.9 % confidence level. Using the H → ZZ∗ → 4ℓ and H → WW∗ → eνμν decays, the tensor structure of the interaction between the spin-0 boson and the SM vector bosons is also investigated. The observed distributions of variables sensitive to the non-SM tensor couplings are compatible with the SM predictions and constraints on the non-SM couplings are derived