Arrangement Problems Parameterized by Neighbourhood Diversity

We show that the arrangement problems BANDWIDTH, DISTORTION and IMBALANCE is FPT when parameterized by neighbourhood diversity, and establish some structural results for CUTWIDTH parameterized by neighbourhood diversity.Masteroppgave i informatikkINF39

Common dreams and individual goals - Negotiating identity across the Thai-Burma border

Abstract Within a socio-historical framework of how modern nation-states and ethnic labels came to be in the Southeast Asian Mainland, this thesis sets out to explore how young individuals, currently engaging as cross-border activists in two distinct ethno-political communities, use the borders in their everyday lives to conceptualize feelings of identity in relation to community - as ethnic group, and self - as individual. Together, the two fields presented in this thesis form a comparative analysis to explore the driving forces within current ethno-political communities along the Thai-Burma border. While I argue that the differing histories of the two ethnic groups - Mon and Karen - is a necessary framework to understand their current position towards the national politics of Burma and surrounding countries, the individual border-crossers seem to be subject for similar means and expectations while engaging as activists. While the Post 10 students at the Karen migrant school negotiate feelings of identity in relation to the possible future life paths presented through the different social networks they are currently part of, the female staff at the Mon woman's organization have to balance their roles as static symbols' according to established expectations from their local communities, and dynamic actors' through their current engagement as cross-border activists. I argue that while ethnic identity as Mon and Karen continue to be tied to current discourses about national identity in Burma; personal identities among the individual border-crossing activists are increasingly tied to global flows' contributing to the increased development of a specialized skills set acquired at the border as space-in-between'. As such, the border as used by the people who cross them as part of their everyday lives, could be seen as alternative spaces' to the legitimized geographical spaces of modern nation-states. While the borders represent lines of demarcations on geo-political maps, they represent spaces of transformation for the people engaged as cross-border activists. While the common dreams' of the Karen Migrant School and the Mon Woman's Organization as part of larger imagined communities' might be seen as driving forces of the two communities, an increased awareness and capability to reach individual goals' seems to form a parallel outcome.Master i SosialantropologiSANT350MASV-SAN

Økologisk sauekjøttproduksjon i Troms og Finnmark – Statusrapport 2005

Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom forsøksringene i Troms og Finnmark og Bioforsk Nord Holt. I 2005, som er andre prosjektår, gikk det mye tid til gårdsbesøk og vurderinger av muligheter og begrensinger for omlegging til økologisk drift. Det er også foretatt noen økonomiske beregninger ved omlegging fra konvensjonell til økologisk drift. I samarbeid med Økologisk Ideforum Troms ble det avviklet to arrangementer, en vårsamling med tema Småskalaproduksjon og videreforedling av kjøttprodukter, og et høstseminar kombinert med etegilde på økologisk vis. Det er gjennomført kurs i økologisk landbruk i Finnmark (Varangerbotn). Det er sendt ut infoskriv til ringene og brukere og det er informert om prosjektet ved ulike anledninger. Det ble laget en infoplakat om økologisk sauehold til infobruk. To sauebruk startet omlegging til økologisk drift i 2005. Bortfall av kravet om tett ligge-underlag kan trolig virke positivt på utviklingen av økologisk sauehold i Troms og Finnmark, men skal denne produksjonsmåten få noe stort omfang må nivået på de økonomiske virkemidlene trolig økes

Common dreams and individual goals - Negotiating identity across the Thai-Burma border

Abstract Within a socio-historical framework of how modern nation-states and ethnic labels came to be in the Southeast Asian Mainland, this thesis sets out to explore how young individuals, currently engaging as cross-border activists in two distinct ethno-political communities, use the borders in their everyday lives to conceptualize feelings of identity in relation to community - as ethnic group, and self - as individual. Together, the two fields presented in this thesis form a comparative analysis to explore the driving forces within current ethno-political communities along the Thai-Burma border. While I argue that the differing histories of the two ethnic groups - Mon and Karen - is a necessary framework to understand their current position towards the national politics of Burma and surrounding countries, the individual border-crossers seem to be subject for similar means and expectations while engaging as activists. While the Post 10 students at the Karen migrant school negotiate feelings of identity in relation to the possible future life paths presented through the different social networks they are currently part of, the female staff at the Mon woman's organization have to balance their roles as static symbols' according to established expectations from their local communities, and dynamic actors' through their current engagement as cross-border activists. I argue that while ethnic identity as Mon and Karen continue to be tied to current discourses about national identity in Burma; personal identities among the individual border-crossing activists are increasingly tied to global flows' contributing to the increased development of a specialized skills set acquired at the border as space-in-between'. As such, the border as used by the people who cross them as part of their everyday lives, could be seen as alternative spaces' to the legitimized geographical spaces of modern nation-states. While the borders represent lines of demarcations on geo-political maps, they represent spaces of transformation for the people engaged as cross-border activists. While the common dreams' of the Karen Migrant School and the Mon Woman's Organization as part of larger imagined communities' might be seen as driving forces of the two communities, an increased awareness and capability to reach individual goals' seems to form a parallel outcome

Hvem er 1. års-studenten i pedagogikk på Lillehammer?

Utgangspunktet for dette arbeidet var mitt behov for å bli bedre kjent med studentene for å kunne øke kvaliteten på studiet. Rapporten inneholder tall og data fra en egen undersøkelse basert på studentenes beskrivelse av seg selv, og fra offentlige data fra Norsk Senter for Forskningsdata (NSD), Statistisk Sentralbyrå (SSB), Stortingsmeldinger og offentlige utredninger, Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse og Høgskolen i Lillehammer sine egne rekrutterings- og studiestartundersøkelser. Resultatene fra de offentlige publikasjonene viser at antall studenter generelt i landet i perioden fra 2012 til 2016 har økt med 20% og at studentmassen er mer heterogen i forhold til alder, utdanningsbakgrunn, arbeidserfaring og nasjonalitet. Andelen av menn ligger på 40%. Antall søkere til heltidsstudiet i pedagogikk på Lillehammer har økt med 25%, mens antall førsteprioritetssøkere har økt med 47%. Fra egen undersøkelse finner jeg at studentenes gjennomsnittsalder er på 22 år. Andel menn ligger i 2016 på 42%. Studentene kommer fra hele landet ved at alle fylker er representert. De fleste eller drøyt 75% kommer fra Østlandet. Andelen av menn er stigende og var i 2016 på 42%. Dette er en økning på 11% sammenlignet med andel menn i 2012. Mer enn hver femte student eller 22% beskriver seg i 2016 som flerspråklige. Denne gruppen består av studenter som enten er født i et annet land eller som har foreldre som er født i et annet land. Hver tredje student har ett eller flere år med høyere utdanning før de begynner på studiet, og 90 % av studentene har erfaring fra arbeidslivet før de begynner på studiet. Studentenes mål med studiet viser fra 2012 til 2016 en nedgang i antall studenter som ønsker å arbeide i skole eller barnehage og en økning i antall studenter som vil arbeide med mennesker eller bli trenere og ledere. Selv om antall søkere til studiet har økt med 25%, og kravet for å få studieplass er blitt høyere, finnes det likevel en gruppe på 20% som skriver at de ikke har noe spesielt mål med å ta dette studiet. Den informasjon som her er samlet om studentene er kunnskap vi som faglærere kan bruke når vi planlegger og gjennomfører de ulike læringsaktivitetene

Diffuse plager. En kvalitativ studie av helsepersonells opplevelser i møte med pasienter med fibromyalgi

Master i samfunnsvitenskap med fordypning i sosiologi 202

Praktisk dyrking av molte. Sluttrapport

Hovedmålet i prosjektet har vært å etablere dyrkingsfelt med molte for lønnsom produksjon. Det har vært med dyrkere fra Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag. Fiberduk har vært prøvd for å gi raskere etablering. Måling av grunnvannstanden viser at det er viktig å følge med denne etter som molte er avhengig av stabil vanntilgang for å gi god avling. Ut fra registreringer i pro-sjektet ser det ut til at småplanter gir sikrest etablering, men er dyrere enn rhizomer. Utlegging av ruter med foredlingsmateriale (kloner) hos dyrkerne med tanke på nye sorter av molte har gitt nyttig bidrag for vurdering av hvilke kloner det bør satses videre på. Utfordringene innen molte-dyrking er først og fremst at det tar 3-4 år før feltet begynner å gi avling og dermed mulighet for inntekt. Dessuten kan oppblomstring av uønska vegetasjon i bedene og tilfredsstillende overleving av småplanter og rhizomer være utfordringer.publishedVersio

Utvikling av læringsmiljø med fokus på relasjonsbygging

Tidligere forskning viser at godt læringsmiljø er en forutsetning for god læring. En beskrivelse av et godt læringsmiljø kan omfatte studentenes deltagelse i et sosialt og faglig felleskap, deres relasjoner til medelever og lærere, hvordan vi som faglærere leder studentgruppen, hvilke normer, regler og verdier som gjelder, hvilke krav vi stiller til studentene, hvilke tilbakemeldinger vi gir samt det fysiske miljøet på høyskolen. Bakgrunn for prosjektet var at vi observerte en situasjon der vi brukte mye tid på å danne velfungerende grupper med gode læringsprosesser. Da studiet bygger på prinsippet om samarbeidslæring og gruppearbeid, er det viktig at vi allerede i oppstarten av studiet har fokus på læringsmiljøet og får dannet gode arbeidsgrupper. Introduksjonsprogrammet vi utviklet består av utvalgte aktiviteter og øvelser som bidrar til å bli kjent med hverandre og å bygge relasjoner mellom de involverte. I tillegg til å fokusere på det relasjonelle, hadde teamet av veiledere og faglærere et mål om å skape trygghet og struktur ved å være samkjørte og forutsigbare med mål om at studentene skulle oppleve en enhetlig kultur om at «sånn gjør vi det her». Kahootundersøkelsen som ble gjennomført 2 uker etter gjennomføring av introduksjonsprogrammet viste at de fleste studentene opplevde å bli anerkjent både av medstudenter og faglærere, og at de følte seg trygge i klassemiljøet. Studentenes refleksjoner skrevet i eksamens-mappen ved studieårets slutt viser i tillegg at studentene har sett sammenhengen mellom relasjonsbygging, trygghet og læringsmiljø. De viser at de ser sammenhengen mellom teori og praksis, og de ser fordelen ved å være en del av et godt læringsmiljø. Vi som faglærere, opplever at dette stemmer med våre observasjoner om at studentene via regisserte øvelser i tillegg til å ha blitt tryggere, også har lært noe om læringsmiljø, samarbeids-læring og hva pedagogikk handler om

Ledet til lederutvikling. Nasjonal rektorutdanning i grunn- og videregående skole; forskjeller og likheter mellom de seks programtilbudene. Delrapport 2 fra Evaluering av den nasjonale rektorutdanningen

Den foreliggende delrapporten er den andre av fire rapporter fra følgeevalueringen av den nasjonale rektorutdanningen – et initiativ iverksatt av Utdanningsdirektoratet for rektorer og skoleledere i grunn- og videregående opplæring