Varia 57 Svinesundprosjektet. Bind 4.

Svinesundprosjektet er et forvaltningsinitiert utgravningsprosjekt organisert og administrert av Universitetets kulturhistoriske museer (UKM). Prosjektet har gått over en femårsperiode, fra år 2000 til 2004. Bakgrunnen for prosjektet er etablering av ny trase for Europavei 6 fra Svingenskogen i nord til riksgrensen i sør, i Halden kommune, Østfold (figur 1). Formålet med prosjektet er, som Kulturminneloven legger opp til, å ivareta de automatisk fredete kulturminnene som blir berørt av den nye veien, og deres informasjonspotensiale på en best mulig måte. Resultatene fra utgravningene er publisert i de tre første bindene om Svinesund (Glørstad 2002a, 2003a, 2004a). Dette bindet av UKMs Varia er den fjerde og siste av planlagte utgivelser av resultatene fra utgravningene ved Svinesund, og skal ta for seg mer overordnede problemer og resultater. Svinesundprosjektet må regnes som et stort og relativt komplekst utgravningsprosjekt som berører en hel rekke problemfelt innen arkeologien. Først og fremst har man de rent faglige forhold, men også kulturminneforvaltningens forhold til samfunnsutbyggingen aktualiseres. Store prosjekter genererer videre mye administrasjon av personale og økonomi, noe som setter krav til prosjektets organisasjon. I tillegg til de faglige resultatene fra prosjektet, høstes det derfor også erfaringer av administrativ og forvaltningsmessig art, som kan ha interesse for ettertiden. En del av disse momentene, som er vurdert å ha allmenn verdi, vil berøres i dette fjerde bindet om prosjektet. Her vil det også de naturvitenskapelige undersøkelsene, som det ikke tidligere er redegjort for, presenteres samt en del resultater som berører metodiske forhold. Det er spesielt arbeidet med fosfatkartering av boplassene som diskuteres i detalj. Disse undersøkelsene er så langt kun sporadisk nevnt i de tre første bindene. Her vil både metoden, undersøkelsesresultatene og tolkningsmodeller for disse diskuteres. Som det framgår av kapittelet om fosfatkartering, ble ikke resultatene entydige og helt lette å tolke for prosjektets ansatte. Når de likevel tas med, er det fordi prosjektet anser det som viktig å presentere de problemene som oppsto, for dem som kanskje i større grad enn Svinesundprosjektet vet å tolke fosfatanalyser, og for dem som sysler med tanker om å bruke liknende analyser ved framtidige undersøkelser. I begge tilfeller kan også negative resultater være av stor interesse. Det teoretiske rammeverket for Svinesundprosjektet er tatt med for å gi leseren en større forståelse av den vitenskapelige bakgrunnen for de konkrete undersøkelsene. Likeså er hovedlinjene i den kronologiske utviklingen gjennom deler av atlantisk og subboreal tid diskutert, både på bakgrunn av Svinesundundersøkelsene alene og i relasjon til annen forskning og andre undersøkelser i regionen. Gjennomgangen munner ut i en skisse av den kulturhistoriske utviklingen i området fra nøstvetfasen til eldre jernalder. Denne skissen berører så vidt en del av de problemene og forskningsfeltene som ble presentert i kapittelet om det teoretiske rammeverket for prosjektet. Men perspektivet er på ingen måte uttømt. Svinesundprosjektet har hatt en bevisst strategi for generering og bruk av digitale data. Her presenteres både de mer generelle betraktningene bak valg av strategi og bruk av GIS (geografiske infonnasjonssystemer) spesielt. De aller fleste aspekter av formidlingsvirksomheten innen prosjektet er omtalt. Her er også en presentasjon og vurdering av formidlingsgravningen som ble gjennomført i 2002. Med bind fire om Svinesund er intensjonene med prosjektets publiseringsstrategi realisert. Praktisk talt alle data fra prosjektet er nå gjort tilgjengelig for allmennheten og framtidig forskning. Prosjektleder og redaktør: Håkon Glørstad

Varia 56 Svinesundprosjektet. Bind 3.

Svinesundprosjektet er et forvaltningsinitiert utgravningsprosjekt organisert og administrert av Universitetets kulturhistoriske museer (UKM). Prosjektet vil gå over en femårsperiode, fra år 2000 til 2004. Bakgrunnen for prosjektet er etablering av ny trase for Europavei 6 fra Svingenskogen i nord til riksgrensen i sør, i Halden kommune, Østfold (figur I). Formålet med prosjektet er, som Kulturminneloven legger opp til, å ivareta de automatisk fredete kulturminnene som blir berørt av den nye veien, og deres informasjonspotensiale på en best mulig måte. For nærmere opplysninger vises det til bind I, Varia 54, om Svinesundprosjektet (Glørstad 2002a). Svinesundprosjektet må regnes som et stort og relativt komplekst utgravningsprosjekt som berører en hel rekke problemfelt innen arkeologien. Først og fremst har man de rent faglige forhold, men også kulturminneforvaltningens forhold til samfunnsutbyggingen aktualiseres. Store prosjekter genererer videre mye administrasjon av personale og økonomi, noe som setter krav til prosjektets organisasjon. I tillegg til de faglige resultatene fra prosjektet, høstes det derfor også erfaringer av administrativ og forvaltningsmessig art, som kan ha interesse for ettertiden. En del av disse momentene vil presenteres ved prosjektets avslutning, men er også gjort rede for i årsrapportene til prosjektet (Glørstad 2002b, 2003b, 2004).Dette bindet av UKMs Varia er den tredje av fire planlagte utgivelser av resultatene fra utgravningene ved Svinesund. Det presenterer utgravningene fra fire steinalderboplasser samt et totalundersøkt gravfelt fra eldre jernalder. Alle undersøkelsene ble utført sommeren 2003. Boplassene ligger i den nordlige enden av den prosjekterte veiparsellen, mellom Svingenskogen og Oredalen. Undersøkelsene i den sørlige delen av den planlagte E6, fra Stensrød til Ringdalsfjorden, var avsluttet sommeren 2002 (Glørstad 2003a). Gravfeltet som ble undersøkt, lå ved Langkas, omtrent midt i den prosjekterte traseen (figur 2 og 3). De undersøkte boplassene er et utvalg av fornminnene på nordsiden av det som i steinalderen var ei stor øy Uamfør Glørstad 2002a: 25). Gravfeltet lå på fastland da det var i bruk i jernalderen. Øya ble landfast omkring 700 f.Kr. Garnfør Høeg 2002: 134). De framgravde sporene etter menneskelig aktivitet dekker tidsrommet fra 4400 f.Kr., til merovingertid, ca 600 e.Kr., med hovedvekt på steinalder. Feltlederne samt prosjektmedarbeideren presenterer de enkelte boplassene. Prosjektleder står som redaktør. Prosjektleder og redaktør: Håkon Glørstad

E18-prosjektet Vestfold, Bind 2, Steinalderboplasser, boplasspor, graver og dyrkningsspor

Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Innledning (Lars Erik Gjerpe) Kapittel 2 Forskningshistorisk status før utgravingene (Lars Erik Gjerpe) Kapittel 3 Dokumentasjon, utgravingsmetodikk og publikasjon (Magne Samdal) Kapittel 4 Seierstad 6 – Gravhauger fra yngre romertid og aktivitetsspor fra neolitikum, jernalder og middelalder (Lars Erik Gjerpe og Mari Østmo) Kapittel 5 Eikeberg 8 – Gravhaug fra yngre romertid og udatert hulvei (Lars Erik Gjerpe) Kapittel 6 Rødbøl 27 – Lokalitet med smieplass fra romertid, eldre jernalders gårdsanlegg, gravrøyser fra eldre- og yngre jernalder (Ola Rønne) Kapittel 7 Rødbøl 28 – Fossil åkermark og boplasspor frabronsealder til middelalder og nyere tid (Magne Samdal og Susanne Pettersson) Kapittel 8 Seierstad 7 – Hulveier og dyrkningsspor frabronsealder til middelalder (Magne Samdal og Susanne Pettersson) Kapittel 9 Seierstad 8 – Udatert kullgrop (Lars Erik Gjerpe) Kapittel 10 Lie 25 og Solberg 26 – Undersøkelse uten daterbare funn (Lars Erik Gjerpe) Kapittel 11 Fyldpå 2 – Dyrkningsspor og bosetningsspor fra bronsealder jernalder og middelalder (Lars Erik Gjerpe) Kapittel 12 Nauen 5.2 – Stenåldersboplatser och fossil åkermark (Per Persson) Kapittel 13 Nordby 52 - Heller med boplasspor fra nøstvettid, neolitikum, bronsealder og jernalder og smieaktivitet fra middelalder (Lars Erik Gjerpe og Grethe Bukkemoen) Kapittel 14 Rødbøl 54 – Boplasspor fra mellommesolitikum og kokegropfelt fra eldre jernalder (Anja Mansrud) Vedlegg 1. Feltleder 2 og feltassistenter ved de arkeologiske undersøkelsene vedE18-prosjekte

Varia 55 Svinesundprosjektet. Bind 2.

Svinesundprosjektet er et forvaltningsinitsiert utgravningsprosjekt organisert og administrert av Universitetets kulturhistoriske museer (UKM). Prosjektet vil gå over en femårsperiode, fra år 2000 til 2004. Bakgrunnen for prosjektet er etablering av ny Europavei 6-trase fra Svingenskogen i nord til riksgrensen i sør, i Halden kommune, Østfold (figur 1). Formålet med prosjektet er, som Kulturminneloven legger opp til, å ivareta de automatisk fredete kulturminnene som blir berørt av den nye veien, og deres informasjonspotensiale på en best mulig måte. For nærmere opplysninger vises det til bind 1, Varia 54, om Svinesundprosjektet (Glørstad 2002a). Svinesundprosjektet må regnes som et stort og relativt komplekst utgravningsprosjekt som berører en hel rekke problemfelt innen arkeologien. Først og fremst har man de rent faglige forhold, men også kulturminneforvaltningens forhold til samfunnsutbyggingen aktualiseres. Store prosjekter genererer videre mye administrasjon av personale og økonomi, noe som setter krav til prosjektets organisasjon. I tillegg til de faglige resultatene fra prosjektet, høstes det derfor også erfaringer av administrativ og forvaltningsmessig art, som kan ha interesse for ettertiden. En del av disse momentene vil presenteres ved prosjektets avslutning, men er også gjort rede for i de årsrapporter som regelmessig gis ut om prosjektet (for eksempel Glørstad 2002b, 2003). Dette bindet av UK.Ms Varia er den andre av fire planlagte utgivelser av resultatene fra utgravningene ved Svinesund. Det vil presentere utgravningene fra 12 steinalderboplasser, gravd ut sommeren 2001 og 2002. Alle boplassene som presenteres, ligger i den sørlige enden av den prosjekterte veiparsellen, fra Langkas til Ringdalsfjorden (figur 2 og 3). De undersøkte boplassene er et utvalg av fornminnene på sørsiden av det som i steinalderen var en stor øy (jamfør Glørstad 2002a: 25). De framgravde sporene etter menneskelig aktivitet dekker tidsrommet fra ca 6300 før Kristus, til folkevandringstid, ca 500 etter Kristus, med hovedvekt på steinalder.Feltlederne samt prosjektmedarbeideren presenterer de enkelte boplassene, botaniker Helge Irgens Høeg skriver om pollenanalysene fra Torpum 9 og Stensrød, geolog Hans Ame Nakrem presenterer en geologisk vurdering av et bearbeidet fossil fra boplassen Torpum 9, mens prosjektleder står som redaktør og forfatter av kapitlene om Torpum 10. Prosjektleder og redaktør: Håkon Glørstad

E18-prosjektet Vestfold, Bind 3, Hus, boplass- og dyrkningsspor

Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Innledning (Lars Erik Gjerpe) Kapittel 2 Nordby 1 – Toskipede hus fra neolitikum–bronsealder og boplasspor fra jernalder (Lars Erik Gjerpe og Grethe Bjørkan Bukkemoen) Kapittel 3 Ringdal 13 – Hus fra romertid-merovingertid og graver fra førromersk jernalder (Lars Erik Gjerpe og Mari Østmo) Kapittel 4 Rødbøl 19, 20 og 21 – hus og boplasspor fra romertid, jernvinne fra middelalder og graver fra eldre jernalder (Lars Erik Gjerpe og Christian Rødsrud) Kapittel 5 Gulli 5 og 15 – Bosetningsspor, dyrkningsspor, smie og graver fra bronsealder, jernalder og middelalder (Lars Erik Gjerpe) Kapittel 6 Elgesem 46 – Hus fra romertid-folkevandringstid og boplasspor og fotgrøfter fra jernalder (Magne Samdal og Mari Østmo) Kapittel 7 Solberg 44 – Kokegroper og ildsteder fra jernalder (Magne Samdal og Mari Østmo) Kapittel 8 Bommestad 2 – kokegropfelt og dyrkningsspor fra jernalder (Magne Samdal og Grethe Bjørkan Bukkemoen) Kapittel 9 Bommestad 4 – Nedgravninger og ildsted fra jernalder (Magne Samdal og Grethe Bjørkan Bukkemoen) Kapittel 10 Bommestad 5 – Boplassfunn fra bronsealder til middelalder (Magne Samdal og Susanne Pettersson) Kapittel 11 Skinnmo 47 – Firestolperskonstruksjon, grav fra merovingertid, brønn fra middelalder og kokegroper og ovn fra jernalder (Ola Rønne) Kapittel 12 Seierstad 22 – Lokalitet med spor etter hus fra førromersk jernalder, rester av utpløyde gravhauger, ildsteder og kokegroper (Ola Rønne) Kapittel 13 Ringdal 17 – Flateavdekking og undersøkelse av branngrav fra eldre romertid, kokegroper og ardspor (Ola Rønne) Kapittel 14 Gulli 3 – Boplasspor fra bronse- og jernalder (Lars Erik Gjerpe) Kapittel 15 Fyldpå 1, Emmerød 4, Gulli 6, Eikeberg 7, Tveiten 9 og Bakskjul 11 – Undersøkelser uten funn (Christian Rødsrud, Vibeke Vandrup Martens, Anette Lislerud og Lars Erik Gjerpe) Kapittel 16 Ringdal 31 – Udatert kokegrop i skog (Lars Erik Gjerpe og Mari Østmo