‘Always Viking’: Archaeologists Collaborating with Public Service Media to Broaden Access to Archaeological Fieldwork

This article examines how collaboration with Public Service Media structures the relationship between archaeologists and the public. To be able to understand such collaborations, we have studied an online news production by the Norwegian Broadcasting Corporation, ‘Always Viking’, covering one week of excavating the recently discovered Viking ship at Gjellestad in Norway. The findings suggest that the journalists, even when doing an online-first production, mostly worked according to a broadcasting media logic, with few opportunities for the public to participate. In this, they prioritized the audience’s ‘perceived reality’ over the archaeologists’ ‘referential reality’ (Holtorf, Citation2007: 151–52) to secure a broader reach. Some elements of the format supported more reciprocal audience participation, however, by combining a livestream with open and ongoing Q&A sessions. This opened for more unmediated, direct, and meaningful encounters between the archaeologists and the public. Overall, the study shows that the long and mutually beneficial collaboration between public service broadcasting and archaeology (Piccini, Citation2007) can be strengthened by undertaking joint experimentation and exploration of participatory communication models online.publishedVersio

I liv og død: keramikkens sosiale kronologi i eldre jernalder

Dette arbeidet tar sikte på å forstå bruken og den sosiale betydningen av keramikk og andre kar i gravkontekst fra eldre jernalder (500 f.Kr. – 575 e.Kr.) i Øst-Norge. I dette langtidsperspektivet er det særlig én endringsprosess som står klart frem. Karene benyttes i første halvdel av perioden som urner, men fra og med de første hundre årene etter Kristus legges sett med kar til mat og drikke ned med avdøde i graven. Det siste assosieres med en bordoppdekning, nærmest som i et gjestebud. Overgangen fra urner til sett følges av en endring av kartyper. De grovmagrede koke-/forrådskar uten dekor dominerte i de eldste gravene og ble som oftest brukt som urner. I den senere delen av perioden utvikles bordkar/drikkebegre med finere magring, polert overflate og dekorert gods som settes ned som sett. Overgangen sammenfaller med at romerske glass og bronsekar blir en del av gravinventaret i et fåtall av gravene. Utviklingen er satt i sammenheng med både mytiske/rituelle forestillinger og den samfunnsmessige utviklingen generelt. I både keltisk og norrøn mytologi kan karet knyttes til både offermåltid/gjestebud og død, trolig som et symbol på regenerasjon og gjenfødsel. Det er særlig i forbindelse med begravelser i urne at symbolikken rundt konsumpsjon og død passer godt. Med endringen til bordkar nedlagt i sett flyttes fokus fra en passiv død, der den døde fortæres av ilden, til et livsaspekt der avdøde ”deltar” i gjestebud eller drikkegilde i døden uten å destrueres. Det nye fokuset på mat og drikke i gravene kan forstås som en symbolikk som viser til en idealisert livsstil, slik den fremstår i hallen, med gjestebud og underhold av gjester eller hærfølge. Fra en høy grad av standardisert gravskikk blir gravene stadig mer individualisert, blant annet vist gjennom karene. Bruken av bordkar når sitt toppunkt i årene rundt 400 e.Kr., men dør langsomt ut når skikken også spres til lavere sosiale grupper og behovet for fremvisning avtar

Ingen vei utenom

"In 2015, the Museum of Cultural History at the University of Oslo carried out excavations in Løten and Elverum municipalities, Innlandet County. Al together, 79 cultural heritage sites, spanning in date from the Neolithic to the Middle Ages were excavated, including a site with burial cairns a Skillingstad, iron furnaces at Ånestad, trapping pits for elk, charcoal pits, cooking pit sites and the remains of several prehistoric fields. In addition, the book offers excavation results from adjacent areas, including a smithy from Hedmarken and a rich blacksmiths hoard from Østerdalen. A selection of articles give detailed presentations of the most important sites, while the results are put into a broad, cultural-historical context in the remaining articles. The excavations and subsequent work has generated new and central knowledge that illuminates the prehistory of southeastern Norway, but which also has relevance far beyond the region's borders. The project has provided a unique opportunity to shed light on how farms and outfield resources were integrated in the Iron Age. At the same time, the project work highlighted Løtens and Elverum's strategic location for the traffic between Østerdalen and Hedmarken – there was no other way between these two regions.

The Agrarian Life of the North 2000 BC AD 1000

The 14 articles presented in this publication represent some of the latest and most relevant research on rural settlement and farming from the Late Neolithic through the Early Medieval Period in Norway. It deals with the impact of climate change, plague and the AD 536â 7 volcanic event and some of the earliest farms north of the Arctic Circle. It provides new perspectives and archaeological evidence for the Viking age farm of Norway, differences in regional settlement structures of agrarian societies, the relation between houses and graves in the Iron Age, and varying food practices as indicators of societal change

The Agrarian Life of the North 2000 BC AD 1000

The 14 articles presented in this publication represent some of the latest and most relevant research on rural settlement and farming from the Late Neolithic through the Early Medieval Period in Norway. It deals with the impact of climate change, plague and the AD 536â 7 volcanic event and some of the earliest farms north of the Arctic Circle. It provides new perspectives and archaeological evidence for the Viking age farm of Norway, differences in regional settlement structures of agrarian societies, the relation between houses and graves in the Iron Age, and varying food practices as indicators of societal change

Drikkeutstyr med romersk opphav. Identitet og sosial interaksjon i eldre jernalder

In this article I have discussed three source categories: Roman-made glass with repairs and gilded fittings, ceramics that imitate glass and window sills (ceramics with shards of glass inserted into the vessel body). The selected subject categories have potential for new understanding, which has hitherto been little utilized. The source categories are good examples of how foreign objects (from the Roman Empire) meet and integrate into a local system (the Germanic society of present Norway). The term Romanization was previously interpreted as an acculturation and acquisition of Roman identity, and it was discussed whether Germanic peoples took up Roman customs and used the objects as they were used at the place of origin. Today, research has shifted towards actions that are culturally and socially conditioned, created by interaction in a tightly intertwined network of excited societal structures and the behavioral patterns of groups or individuals. It is thus the meeting point between Roman and German culture that is the articles focus and the concepts of interaction, identity, colonization and hybridity are assigned to the discussion of how material culture from distant areas are adopted and melts together with local material culture

Bosetningsspor, Huseby av Skedsmo forrige prestegård, 37/1, Skedsmo kommune, Akershus fylke

I tidsrommet 17. oktober – 22. november 2011 foretok Kulturhistorisk museum en arkeologisk utgravning av en lokalitet på Huseby av Skedsmo forrige prestegård (37/1). Undersøkelsen fant sted i forbindelse med realisering av reguleringsplan for Husebyjordet. Planområdet lå i dyrket mark og hage, og omfattet Husebyjordet og tunet på Huseby gård (Skedsmo forrige prestegård). Huseby gård, med tilliggende dyrket mark, er godt synlig i kulturlandskapet mellom E6 og Skedsmo sentrum. Planområdet lå på en høyde og terrenget faller etter hvert mot Nitelva i vest-sørvest og Leira i øst. Huseby gård ligger ca. 900 meter nordøst for Skedsmo middelalderkirke (id85451). 220-380 meter nord nordvest for kirka (id 85451) ligger gravfeltet ved Sten-Tærud skole (id 64342, id 12735, id 80237). Ved maskinell flateavdekking ble det åpnet 6151 m2 fordelt på fire felt, og funnet 312 strukturer som omfattet bosetningsspor. 71 stolpehull er tilknyttet seks ulike stolpebygde konstruksjoner. Fire av konstruksjonene ble avdekket på id143690, Felt 1 og Felt 2, og omfattet et toskipet, enfaset hus samt tre mulige treskipede hus som lå innenfor samme husområde. En stolperekke inntil dagens tun på Huseby og en firestolperskonstruksjon ble funnet på id144471, Felt 3 og Felt 4. 26 makroprøver fra langhusene er analysert. Det ble påvist byggkorn i prøver fra alle husene, og i enkelte ble det funnet emmer. Det foreligger 39 radiologiske dateringer fra utgravningen. Dateringene fra Felt 1 og Felt 2 er fra tidsspennet sen neolitikum/eldre bronsealder - tidlig merovingertid. Det toskipede huset er godt datert til eldre bronsealder. Dateringene kan hovedsakelig knyttes til to hovedaktivitetsfaser: husbebyggelse og dyrkning i eldre bronsealder og kokegroper i romertid/folkevandringstid. Dateringene fra Felt 3 og Felt 4 er fra tidsspennet yngre romersk jernalder til nyere tid med en hovedvekt på senmiddelalder. Prosjektleder: Grethe Bjørkan Bukkemoe

Fattige graver - komplekse ritualer? : rituelle uttrykk og endringsaspekter i jernalderens begynnelse belyst gjennom graver i Østfold.

Sammendrag I oppgaven problematiseres og diskuteres begravelsesritualer i førromersk jernalder. Perioden er preget av lite funnmateriale, uanselige graver og få spor etter bosetning. Dette har tidligere fremmet tolkninger om krisetid, nedgangsperiode og et egalitært samfunn uten behov for å markere statusforskjeller, og er forfatterens utgangspunkt for å gjøre nye tolkninger av dette materialkomplekset. Utgangspunktet for studiet er gravfeltene Gunnarstorp, Hunn, Opstad, Store Dal og Ula fra Ytre Østfold, og med disse som eksempel konsentreres diskusjonen om de rituelle aktivitetene rundt døden. Gjennom et fokus på ritualene som handling og uttrykk, og derigjennom som en integrert del av samfunnets sosiale diskurs forsøker forfatteren å finne frem til nye aspekter ved perioden. Samtidig vil en vektlegging av de samfunnsmessige endringene gi ritualene en fortolkningskontekst, og fremme en tilnærming hvor dualiteten mellom handling og struktur vil være fremtredende. Endring og kontinuitet studeres både i gravskikken og på det samfunnsmessige plan, der introduksjonen av jernet parallelliseres med gravfeltenes utvikling. I oppgaven går det frem at overgangsritene og spesielt den liminale fasen i døderitualer ser ut til å ha vært en viktig del av samfunnet i førromersk jernalder, fordi forestillinger rundt død og etterliv blir klargjort og videre setter avdøde inn i en ny rolle i samfunnet. I stedet for å fokusere på den fattige enkeltgraven flyttes fokus til helheten der gravplassen sees som et hellig sted som manifesterer og materialiserer de rituelle uttrykkene i landskapet. Det er her ritualene utspilles, og det argumenteres for at stedet har fungert som et kraftsentrum der verdens opprettholdelse sikres gjennom ritualer i tilstander av kaos og antistruktur. Når det gjelder endring versus kontinuitet, fremgår det at periodeskillet mellom bronsealder og jernalder ikke gjenspeiler et reelt skille i samfunnsutviklingen, og heller ikke i gravskikken. Kontinuitetstrekk er fremtredende i Østfolds gravmateriale fra yngre bronsealder og gjennom førromersk jernalder. Ikke før i romertid kan en entydig endring spores i materialet, gjennom nye former for gravskikk (jordfeste, hauglegging og våpengraver). Dette står i kontrast til periodene yngre bronsealder og førromersk jernalder da branngravskikken hadde vært den enerådende gravform i flere decennier

Burial Mounds, Ard Marks, and Memory: A Case Study from the Early Iron Age at Bamble, Telemark, Norway. Published online 17. jaunary 2020.

The point of departure for this article is the excavation of two burial mounds and a trackway system in Bamble, Telemark, Norway. One of the mounds overlay ard marks, which led to speculation as to whether the site was ritually ploughed or whether it contained the remains of an old field system. Analysis of the archaeometric data indicated that the first mound was related to a field system, while the second was constructed 500–600 years later. The first mound was probably built to demonstrate the presence of a kin and its social norms, while these norms were renegotiated when the second mound was raised in the Viking Age. This article emphasizes that the ritual and profane aspects were closely related: mound building can be a ritualized practice intended to legitimize ownership and status by the reuse of domestic sites in the landscape. Further examples from Scandinavia indicate that this is a common, but somewhat overlooked, practice

Bosetningsspor - kokegroper. Svelviken, 4/1, Kjære nedre, 51/1, Tjøme kommune, Vestfold.

Bakgrunn for utgravningen er anleggelse av en gang- og sykkelvei langs riksvei 308 i Tjøme kommune. Det var i utgangspunktet registrert til sammen åtte kokegroper fordelt på to lokaliteter. Ved selve utgravningen ble samtlige registrerte anlegg samt enkelte andre strukturer avdekket og undersøkt. Utgravningen ble gjennomført i henhold til prosjektplan og forløp uten problemer. Det ble avdekket i alt 11 strukturer; ni kokegroper, ett mulig stolpehull og én struktur med ukjent funksjon. Lokaliteten ID91440 (Svelviken, 4/1) lå på strekningen Glennebakken – Budal, i et småkupert landskap med lave nord-sørgående åsrygger. Utgravningsområdet var et flatere område med dyrket mark på østsiden av riksvei 308. Feltet følger riksveien i ca. 75 meter, i et tilnærmet 5 meter bredt felt. Gården Svelviken ligger i øst. Her ble det avdekket seks kokegroper og et mulig stolpehull. Én av kokegropene ble 14C-datert til førromersk jernalder, mens to kokegroper ble datert til bronsealder. Lokalitet ID91441 (Kjære nedre 51/1) lå på strekningen Lindhøy – Havna, i et småkupert landskap med lave nordsørgående åsrygger. Utgravningsområdet lå i et område med beitemark/hesteinnhegning på østsiden av riksvei 308, på en flate som følger riksveien i ca. 30 meter, i et tilnærmet 3,5 meter bredt felt. Mot øst faller landskapet tildels kraftig ned mot en bekk, i vest avgrenses lokaliteten av riksveien og fjell, mens terrenget synker svakt for så å reise seg i bergknauser både i nord og sør. Gården Kjære nedre ligger i nordøst. Her ble det avdekket tre kokegroper og en struktur med ukjent funksjon. Kokegropene var her yngre enn de daterte anleggene beliggende på Svelviken. Én kokegrop ble 14C-datert til førromersk jernalder/eldre romertid, mens de to øvrige kokegropene ble 14C-datert til romertid. Prosjektleder: Ole Christian Lønaas