Coassembly of Mgm1 isoforms requires cardiolipin and mediates mitochondrial inner membrane fusion

The soluble and membrane-anchored isoforms of Mgm1 are only active when they work together (in trans)

Mixed Cerebrovascular Disease and the Future of Stroke Prevention

Stroke prevention efforts typically focus on either ischemic or hemorrhagic stroke. This approach is overly simplistic due to the frequent coexistence of ischemic and hemorrhagic cerebrovascular disease. This coexistence, termed “mixed cerebrovascular disease”, offers a conceptual framework that appears useful for stroke prevention strategies. Mixed cerebrovascular disease incorporates clinical and subclinical syndromes, including ischemic stroke, subclinical infarct, white matter disease of aging (leukoaraiosis), intracerebral hemorrhage, and cerebral microbleeds. Reliance on mixed cerebrovascular disease as a diagnostic entity may assist in stratifying risk of hemorrhagic stroke associated with platelet therapy and anticoagulants. Animal models of hemorrhagic cerebrovascular disease, particularly models of cerebral amyloid angiopathy and hypertension, offer novel means for identifying underlying mechanisms and developing focused therapy. Phosphodiesterase (PDE) inhibitors represent a class of agents that, by targeting both platelets and vessel wall, provide the kind of dual actions necessary for stroke prevention, given the spectrum of disorders that characterizes mixed cerebrovascular disease

First Genome-Wide Association Study of Latent Autoimmune Diabetes in Adults Reveals Novel Insights Linking Immune and Metabolic Diabetes

OBJECTIVELatent autoimmune diabetes in adults (LADA) shares clinical features with both type 1 and type 2 diabetes; however, there is ongoing debate regarding the precise definition of LADA. Understanding its genetic basis is one potential strategy to gain insight into appropriate classification of this diabetes subtype.RESEARCH DESIGN AND METHODSWe performed the first genome-wide association study of LADA in case subjects of European ancestry versus population control subjects (n = 2,634 vs. 5,947) and compared against both case subjects with type 1 diabetes (n = 2,454 vs. 968) and type 2 diabetes (n = 2,779 vs. 10,396).RESULTSThe leading genetic signals were principally shared with type 1 diabetes, although we observed positive genetic correlations genome-wide with both type 1 and type 2 diabetes. Additionally, we observed a novel independent signal at the known type 1 diabetes locus harboring PFKFB3, encoding a regulator of glycolysis and insulin signaling in type 2 diabetes and inflammation and autophagy in autoimmune disease, as well as an attenuation of key type 1-associated HLA haplotype frequencies in LADA, suggesting that these are factors that distinguish childhood-onset type 1 diabetes from adult autoimmune diabetes.CONCLUSIONSOur results support the need for further investigations of the genetic factors that distinguish forms of autoimmune diabetes as well as more precise classification strategies.Peer reviewe

Erfaringer med rusmiddelbruk og oppsøkende behandling hos personer med psykoselidelse

Bakgrunn: Bruk av rusmidler er mer utbredt hos personer med alvorlig psykisk lidelse enn hos andre, og det er mange negative konsekvenser forbundet med bruk av rusmidler for disse personene. Det anvendes ulike modeller for å forklare hvorfor personer med alvorlig psykisk lidelse bruker rusmidler, og mennesker oppgir mange forskjellige grunner for sin rusmiddelbruk. Mange av dem med alvorlig psykisk lidelse og problematisk bruk av rusmidler oppnår kontroll over rusmiddelbruken, mens andre opplever stadig forverring. Det er imidlertid mer forskning på grunner til å bruke rusmidler enn på grunner til å kutte ut rusmiddelbruken hos personer med psykoselidelse. Personer med alvorlig psykisk lidelse som bruker rusmidler, viser seg å være dårligere inkludert i behandling enn de som ikke bruker rusmidler, og ACT klarer å inkludere og beholde brukere i behandling i større grad enn tradisjonell behandling. Det er imidlertid lite forskning på hvordan personer med alvorlig psykisk lidelse og samtidig rusmiddelbruk opplever inkludering i oppsøkende behandling. Hensikten med denne studien er å belyse hvordan personer med ROP-lidelse beskriver sitt forhold til rusmidler, og hvordan de opplever inkludering i ACT. Materiale og metode: Det ble gjennomført til sammen 20 semistrukturerte intervjuer med et hensiktsog kriteriebasert utvalg av brukere (n = 11) med samtidig ruslidelse og alvorlig psykisk lidelse inkludert i ACT-team. Inklusjonskriteriene var oppnådd bedring på områdene livskvalitet og/eller funksjonsnivå og/eller rusmiddelbruk etter minimum tolv måneder i behandling. Studien har et deskriptivt og eksplorativt design med en fenomenologisk tilnærming. Forskningsdeltagernes livserfaringer som subjektive fenomener står i fokus. Systematisk tekstkondensering ble benyttet i analysen. Resultater: Oppgitte grunner for å bruke rusmidler var å kontrollere symptomer på psykisk lidelse, å motarbeide bivirkninger av antipsykotika eller å balansere ambivalensen til rusmidler (artikkel 1). Hovedgrunnene for å slutte med rusmidler var betydningen av sosiale relasjoner og meningsfulle aktiviteter. Betingelser og strategier for å klare et liv uten rusmidler var aktivt å ta avstand fra personer og arenaer hvor rusmidler ble benyttet, bruke et positivt tankesett, ha kontroll på følelser og å være redd for å utvikle avhengighet til rusmidler (artikkel 2). Bygging av tillit gjennom vedvarende involvering av behandlere samt insentiver og praktisk bistand, ble av deltagerne oppfattet som viktigst for initial inkludering i ACT. Eksklusivitet, sikkerhetsnett og personlig ansvar ble nevnt som viktigst for å forbli i behandling (artikkel 3). Konklusjon: Deltagerne opplevde i hovedsak at rusmiddelbruken hadde en positiv innvirkning på symptomer på psykoselidelse så fremt rusmidlene ble tatt på riktig måte og i fornuftig mengde. Resultatene gir støtte til den tradisjonelle selvmedisineringshypotesen, men støtter også til en viss grad supersensitivitetsmodellen og modellen for iatrogen sårbarhet for antipsykotika. Gjensidig påvirkningmodellen kan også forklare noen av deltagernes ambivalens overfor rusmidler. Resultater fra andre kvalitative studier vedrørende viktigheten av sosial støtte og meningsfulle aktiviteter som grunner til å kutte ut bruk av rusmidler, gjenfinnes også i min studie. Strategier for aktivt å ta avstand fra et tidligere rusmiljø for å bli rusfri er rapportert i en annen studie, mens frykten for avhengighet, positiv tenkning og emosjonell kontroll ikke er rapportert i andre kvalitative studier. Resultatene fra min studie støtter funn fra andre kvalitative studier vedrørende betydningen av vedvarende involvering, og delvis betydningen av å motta goder, for å akseptere og å la seg bli rekruttert til behandling. Betydningen av eksklusivitet og sikkerhetsnett for å forbli i behandling er rapportert også i andre studier, mens betydningen av brukernes eget personlige ansvar ikke gjenfinnes i andre studier

Sjåfør og vaktmester, eller rollemodell og omsorgsperson? Om fosterfars rolle i et barnevernstiltak for ungdom

NORSK: Sentrale føringer for de tiltak som iverksettes i barnevernet, har intensjoner om å få ned antallet omsorgsovertakelser gjennom forebyggende tiltak. Fosterhjemmene er barnevernets største hjelpetiltak utenfor hjemmet, og tallmaterialet viser en betydelig økning i bruken av fosterhjem de senere årene. Spesielt er også tendensen til at ungdommer som tidligere ble plassert i institusjon, i dag i større grad gis tiltak i regi av ungdomsfamilier eller vanlige fosterhjem. Det er publisert mye forskning på fosterhjemsarbeid og på ungdom i ulike barnevernstiltak, men lite er gjort for å synliggjøre fosterfedres bidrag. I denne studien beskriver fosterfedre sin rolle som omsorgsytere og hvordan de opplever det å være den mannlige delen av tiltaket ungdomsfamilie. Det fremkommer at det er liten forskjell mellom den kvinnelige omsorgstradisjon og fosterfedrenes syn på omsorg, men det ser ut til at menn i mindre grad enn kvinner setter ord på sine omsorgshandlinger. Videre er mennene spesielt opptatt av profesjonalitet gjennom behovet for kompetanseheving og faglig oppfølging. Studien konkluderer med at det i rekrutteringen av nye fosterhjem for ungdom i større grad kan fokuseres på det som kan være menns særegne bidrag, samt at profesjonell og tilrettelagt veiledning kan bidra til økt rollebevissthet og derigjennom legge grunnlaget for økt kvalitet i fosterhjemsarbeidet for ungdom

Sjåfør og vaktmester, eller rollemodell og omsorgsperson? Om fosterfars rolle i et barnevernstiltak for ungdom

NORSK: Sentrale føringer for de tiltak som iverksettes i barnevernet, har intensjoner om å få ned antallet omsorgsovertakelser gjennom forebyggende tiltak. Fosterhjemmene er barnevernets største hjelpetiltak utenfor hjemmet, og tallmaterialet viser en betydelig økning i bruken av fosterhjem de senere årene. Spesielt er også tendensen til at ungdommer som tidligere ble plassert i institusjon, i dag i større grad gis tiltak i regi av ungdomsfamilier eller vanlige fosterhjem. Det er publisert mye forskning på fosterhjemsarbeid og på ungdom i ulike barnevernstiltak, men lite er gjort for å synliggjøre fosterfedres bidrag. I denne studien beskriver fosterfedre sin rolle som omsorgsytere og hvordan de opplever det å være den mannlige delen av tiltaket ungdomsfamilie. Det fremkommer at det er liten forskjell mellom den kvinnelige omsorgstradisjon og fosterfedrenes syn på omsorg, men det ser ut til at menn i mindre grad enn kvinner setter ord på sine omsorgshandlinger. Videre er mennene spesielt opptatt av profesjonalitet gjennom behovet for kompetanseheving og faglig oppfølging. Studien konkluderer med at det i rekrutteringen av nye fosterhjem for ungdom i større grad kan fokuseres på det som kan være menns særegne bidrag, samt at profesjonell og tilrettelagt veiledning kan bidra til økt rollebevissthet og derigjennom legge grunnlaget for økt kvalitet i fosterhjemsarbeidet for ungdom.ENGELSK: The intention of government guidelines in the child protection area is to focus on preventive measures and thus reduce the number of children removed from their families. Foster homes, however, are the child protection service’s most important measure for caring for adolescents outside the home, and statistics reveal a significant increase in the use of foster care for adolescents in recent years. A clear trend has been to place adolescents in families with other adolescents or regular foster homes rather than admitting them to institutions, which was more common earlier. Considerable research has been published on foster home care and adolescents in various child services programmes, but little has been done to bring to light the contribution made by foster fathers. In this study, foster fathers describe their role as caregivers and their experience of being the male part of the project adolescent foster family. It appears that there is relatively little difference between male and female views on foster care, but it seems that men less often express their caring behaviour in words. In addition, men more often express the need for training and professional follow-up when taking on foster care responsibilities. The study concludes that, when recruiting new foster homes for adolescents, greater focus should be put on the contribution of male foster parents, and that professional and tailored supervision may help increase role awareness, thus laying the groundwork for even higher quality foster care for adolescents

Searching for Sobriety: How Persons with Severe Mental Illness Experience Abstaining from Substance Use

Individuals diagnosed with severe mental illness (SMI) are more vulnerable to substances than are other people. Many people with SMI tend to attain full remission of their substance use, but others relapse frequently. There is more research on the reasons for substance use than on the reasons for abstaining among these individuals. Information from the latter may contribute to a better understanding of how individuals with SMI experience abstaining from substance use. Objective: The aim of this explorative study was to examine experiences of abstaining from substances of persons diagnosed with SMI. We examined both the reasons given and the requirements and strategies used when abstaining. Methods: A qualitative study with semi-structured interviews was conducted, and a descriptive and explorative design was applied. This study included a purposeful sample of 11 patients with SMI and substance use being treated by assertive community treatment teams. Results: The main reasons for quitting substance use were social relationships and meaningful activities. The stated requirements and strategies used in the search for sobriety were detachment towards people and places, positive thinking, controlling feelings and emotions, and fear of dependency. Conclusion: Our results are consistent with those from other qualitative studies on the importance of social relationships and meaningful activities as expressed reasons for abstaining. The strategy of actively avoiding a former adverse milieu to reach sobriety is consistent with findings from one similar study. The strategies of fear of adverse consequences, positive thinking, and controlling feelings and emotions found in the present study have not been reported by other qualitative studies. © 2014 Pettersen H, et al. This is an open-access article distributed under the terms of the Creative Commons Attribution License, which permits unrestricted use, distribution, and reproduction in any medium, provided the original author and source are credited

Engagement in assertive community treatment as experienced by recovering clients with severe mental illness and concurrent substance use

Background Clients with severe mental illness (SMI) who use substances are less engaged in treatment than those who do not use substances, and assertive community treatment (ACT) engages and retains clients with SMI and concurrent substance use at a higher rate compared with traditional treatment. This qualitative study aimed to explore the experiences of being recruited to, and remaining in, ACT among recovering clients diagnosed with SMI and concurrent substance use. Methods Twenty semi-structured interviews were undertaken among 11 clients with SMI and concurrent substance use who were included in ACT teams. The inclusion criteria were SMI and concurrent substance use and improvement after a minimum of 12 months in treatment regarding one or several of the following parameters: quality of life, general functioning and substance use. Systematic text condensation was applied in the analyses. Results The experiences of building trust through enduring involvement and receiving benefits were most important for the acceptance of ACT by clients. A feeling of exclusiveness, perceiving ACT as a safety net and the clients’ own personal responsibility for taking part in the treatment were stated as the most important factors for remaining in treatment. Conclusions The implications of the results of the present study are that service providers have to prove that they can be trusted in the initial phase of the clients’ contact with the team. The feeling by clients with SMI and concurrent substance use that service providers in ACT believe they can improve their client’s quality of life, is of importance for feeling exclusive, having hope for the future and remaining in treatment

«Selvstendighet og tilfriskning» En evalueringstudie av Sagatun Recovery sitt selvstyrkingskurs

Denne rapporten er utarbeidet i et samarbeid mellom Høgskolen Innlandet og Sagatun Recovery. Oppdragsgiver: Sagatun Recovery.Norsk: Denne studien handler om erfaringen som mennesker med psykiske helseplager, har med å delta på selvstyrkingskurs, for å fremme egen recoveryprosess. Studien har et kvalitativt design, hvor vi har intervjuet deltagere fra åtte kurs arrangert flere steder i landet. Det er totalt 33 personer som er intervjuet, fordelt på seks fokusgruppeintervjuer og sju individuelle intervjuer. Studien bygger på teori om brukermedvirkning og recovery. Resultatet av studien viser at kursdeltagerne har positive erfaringer med å delta på kurs og at kursdeltagelsen styrker den enkelte i egen recoveryprosess. Informantene er opptatt av å inkludere eget nettverk for å styrke egen recovery.English: This is an experience-based study about people with mental health issues that have participating in self-empowerment courses in order to promote their own recovery process. The study has been an integration of qualitative research, where we have interviewed participants at eight courses arranged in several locations in Norway. A total of 33 participants were interviewed, divided into six focus-group interviews and seven individual interviews. The study is based on the theory of user participation, experiences, perceptions and recovery. The results of the study concludes that the course participants have positive experiences of being a part of the courses, and that course participation strengthens the individual in their own recovery process. The participants are also positive to include their own personal network in order to further strengthen their recovery