The journey as a transcultural experience for international students

An international two-year Erasmus Mundus MA, Transcultural European Outdoor Studies (TEOS), uses the journey as a central metaphorical concept, the ‘peregrinatio academica’, and experiential pedagogy. Students study human nature interactions through the lens of outdoor education and recreation while travelling for a semester at a time in three European countries: England, Norway and Germany. We argue that the transcultural concept is facilitated by the diverse nationalities of the student cohort and the concept and experience of the journey. Empirical evidence from student feedback, course discussions, and staff reflections is used to explore the ways in which the programme elucidates ideas of expert and Eurocentric knowledge of landscape and learning by valuing individual knowledge constructions and new research. Simultaneously, we argue that the typical European ‘gaze’ on the ‘other’ somehow is reversed as ‘others’ gaze at European cultures, and, to some degree, contribute to destabilising culturally taken-for-granted knowledge. This offers new opportunities for a more nuanced transcultural exploration of human nature interactions in diverse landscapes and cultures. We conclude that the knowledge and skills developed by this programme supports the development of’ ‘transculturalised’ students with the enhanced capacity to shift between and discuss diverse positions and ways of viewing and knowing

Adventure education and outdoor learning: examining journal trends since 2000

Academic journals should reflect currency in a subject area or discipline. Relatively quick response times from submission to publication enable journals to capture the dynamic nature of a discipline more readily than many other forms of academic literature. Additionally, unique publications such as special issues offer the potential to embrace a range of papers from cognate areas, which may reveal and deepen a discipline’s understanding of wider contemporary questions and issues. The Journal of Adventure Education and Outdoor Learning incorporating Outdoor Adventure Education and Experiential Learning (EOE) is presented and its position as a gatekeeper, publishing quality international papers, is appraised. An empirical key word analysis of the journal was conducted and the results were analysed critically against perceived trends in the subject area more generally. This process enables an examination of emerging foci and pedagogy in Europe since 2000 through journal emphases, and considers the significance of the journal as a signpost of, and to, the field

Human nature relations through the lens’ of three European outdoor education traditions: a case study of a masters programme

Travelling, curiosity and the quest for the unknown has been a key-metaphor for personal growth and human development for at least two thousand years. These ideas re-appeared in the late 13th century when students began to go on so-called peregrinations to foreign universities and reached their peak in the 17th century. Today most universities world-wide value transcultural travelling and cooperation in their internationalization strategies. Financially supported by the European Union’s education-programme Erasmus Mundus, a two-year joint international master’s degree entitled Transcultural European Outdoor Studies (TEOS) was instigated in the fall of 2011 (www.erasmusmundus-teos.eu). The programme is run collaboratively by Phillips-Universität Marburg, Germany, University of Cumbria, UK, and Norwegian School of Sport Sciences. It is explicitly inspired by the ancient idea of Peregrinatio Academica. TEOS allows travelling cohorts of students to spend a semester at each of the universities to explore three main European outdoor traditions in their native contexts: Erlebnispädagogik, Outdoor Education and Friluftsliv, respectively. The concept of journeying or of being under way underpins most philosophies of outdoor education. The presentation will examine the findings of our research examining, through a transcultural lens, the histories and practices of outdoor education in our three cultures. The intention is to deepen and discuss how ideas of travelling and transcultural sensitivity are argued and advanced in the aims, curriculum development, study strategies and comparative research policy within TEOS and, secondly, to discuss the contribution to new understandings of the complexity of human-nature relationships in the increasingly globalizing field of outdoor pedagogies, that TEOS may represent

What future/s for outdoor and environmental education in a world that has contended with COVID-19?

This is an unusual article in that it brings together the perspectives of many on this journal’s editorial board, around the issue of contending with COVID-19. Twenty statements showcase a range of thoughts and experiences, highlighting the differences and similarities in the way the pandemic is impacting on the educational practice of outdoor and environmental education. The future is not yet written, of course, so it is worth thinking about how the current moment may impact on the months and years to come. The aim of this article is to influence and support such thinking

"Det har bare vært naturlig": friluftsliv, kjønn og kulturelle brytninger

1993 var Friluftslivets år i Norge. Denne markeringen av friluftslivets betydning i norsk kultur og hverdagsliv falt sammen med feiringen av Den norske turistforenings 125 års jubileum. Det sammenfallet er ikke tilfeldig. Den norske turistforening og utviklingen av fjellturismen som denne foreningen har fremmet er knyttet til sterke symboler på norsk egenart. I løpet av året ble friluftsliv som et særlig uttrykk for norsk kultur hyldet i forskjellige sammenhenger, samtidig som friluftslivet ble analysert og drøftet i flere vitenskapelige rapporter og på konferanser. Et hovedperspektiv som ofte ble fremmet og som ofte ligger til grunn for både forskning, offentlig forvaltning og friluftsliv i organisasjonene, er en oppfatning om at det finnes et enhetlig og særegent norsk friluftsliv sosialt og kulturelt sett. Et annet fellestrekk er fravær av problemstillinger og perspektiver som fokuserer på relasjoner mellom kvinner og menn, og på kvinners vilkår og opplevelser i friluftsliv. Denne avhandlingen har et annet utgangspunkt: Ved å ta utgangspunkt i folkelige praksiser, erfaringer og opplevelser forsøker avhandlingen å komme på sporet av kulturelle og sosiale forskjeller som både kan knyttes til forskjeller mellom kjønnene, mellom livsformer og regional tilhørighet. Med utgangspunkt i en etnografisk studie av kjønnsrelasjoner i friluftsliv basert på feltarbeid i et lokalsamfunn lengst nord i landet - Alta i Finnmark - undersøker avhandlingen kulturelt mangfold og variasjoner i norsk friluftsliv, og om friluftslivet er kjønnet kultur

Outdoor life, nature experience, and sports in Norway: tensions and dilemmas in the preservation and use of urban forest

How should contemporary societies promote physical activity in nature and preservation of the natural environment? Outdoor life occupies a central and contested position on this question in the Nordic countries. In Norway, a 1957 Act of Parliament took a major step by guaranteeing free public access to both public and private uncultivated land. This article explores the media debate that raged in 2008–2009, when the national government proposed new legislation intended to promote outdoor life, sport, nature experience and urban forest preservation around Oslo, Norway’s capital. Applying narrative and discourse methodologies, this case study reveals how the media debate evolved from an initial cacophony of voices into a schism between advocates of nature preservation and advocates of sport. The controversy explored here is increasingly relevant throughout all of Europe: how to encourage urban active living, sustainable recreation and democratic citizenship that embody distinct social practices, identities, emotional bonds and symbolic meaning

‘Winter children’ : an ethnographically inspired study of children being-and-becoming well-versed in snow and ice

For many children living in Northern and mountainous regions of the world, playing in snow is enticing and connotes childhood for many adults. Even so, researchers have paid little attention to children’s play in/with snow and ice. This paper aims to contribute to the growing knowledge on children’s competencies and child-nature relationships by exploring how a group of children build their understanding of themselves and their environment during playful explorations in demanding winter landscapes. The study is framed by (1) a phenomenological-hermeneutic approach, (2) an analysis of selected evocative empirical examples of ways children play in/with winter materials, and (3) perspectives on ‘Bildung’ as dialectical processes of being-and-becoming. Data were generated through ethnographically inspired fieldwork, including 20 children aged four to six, in a Norwegian Nature Kindergarten, emphasizing children’s self-initiated outdoor play as educationally important. The fieldwork was conducted in 2018 during the coldest time of the year and draws on participant observation, children’s photographs and on-site conversations. The study is inspired by the work of [Ingold, T. (2011). Being alive. Oxon: Routledge], [Merleau-Ponty, M. (2012). Phenomenology of perception. London: Routledge], [Gibson, J. J. (1979). The ecological approach to visual perception. NJ: Lawrence Erlbaum Associates], and the Continental European philosophy of Bildung [Biesta, G. (2002). Bildung and modernity: The future of Bildung in a world of difference. Studies in Philosophy and Education, 21(4–5), 343–351] and applies Ingold’s concepts of ‘lines’, ‘knots’ and ‘dwelling’, to explore children’s playful movements and experiences along lines in an ever-evolving meshwork. Three themes are analyzed. First, the ever-transforming qualities of snow and ice are discussed as existential materials and cultural conditions in the children’s dialectical process of being-and-becoming. Second, the kindergarten’s snow-covered playground is seen as attractive and challenging from the children’s perspective. Third, as the children increase their competence in the dynamic winter environment through movement, they embody existential knowledge and skills about the socio-material context of which they are a part. Thus, they familiarize themselves with their environment as being-and-becoming winter children

Studie av friluftsliv blant barn og unge i Oslo: Sosial ulikhet og sosial utjevning

Rapporten Studie av friluftsliv blant barn og unge i Oslo er resultatet av et forskningsprosjekt som Norges idrettshøgskole (NIH) har utført på oppdrag for Oslo kommune ved Bymiljøetaten. Studien er en bestilling fra Byrådsavdelingen for miljø og samferdsel og en oppfølging av tiltak i Oslo kommunes Behovsplan for idrett og friluftsliv 2019–2028. Prosjektet har hatt en finansiell ramme som tilsvarer om lag ¾ forskerårsverk, innenfor ett års varighet, med start i midten av september 2019. Studiens overordnede mål er å styrke Oslo kommunes kunnskapsgrunnlag om deltakelse i friluftsliv blant barn og unge mellom 6 og 19 år ved å: ➢ Kartlegge og analysere friluftslivsdeltakelsen blant barn og unge i Oslo. ➢ Etablere et kunnskapsgrunnlag basert på tidligere forskning. ➢ Utvikle kunnskap om hvordan Oslo kommune kan målrette og systematisere sine virkemidler for at flere barn og unge «skal få oppleve friluftslivets gleder, mestring og trygghet i natur» på måter som «kan føre til utjevning av sosiale helseforskjeller». Oppdraget er også formulert gjennom fem spørsmål: 1. Hva slags kunnskap finnes om barn, unge og friluftsliv i Oslo – trender og utfordringer? 2. Hvilke aktivitetsformer bør inkluderes i friluftslivsbegrepet? 3. Hvilke grupper av barn og unge deltar i friluftsliv, hvordan, hvor ofte og hvilke barrierer hindrer deltakelse? 4. Hvilke arenaer er viktige for rekruttering av barn og unge til friluftsliv? 5. Hvordan bør virkemiddelapparatet i Oslo kommune innrettes for at alle skal få oppleve friluftslivets gleder, mestring og trygghet i natur

KORTVERSJON Studie av friluftsliv blant barn og unge i Oslo: Sosial ulikhet og sosial utjevning

Formålene og kunnskapsbehovet som ligger til grunn for Studie av friluftsliv blant barn og unge i Oslo: Sosial ulikhet og sosial utjevning, kan sammenfattes i to overordnede problemstillinger: • Hvordan kan sosial ulikhet i barn og unges deltakelse i friluftsliv forståes og utjevnes? • Hvordan kan Oslo kommunes virkemiddelapparat gjøres mer målrettet? Nasjonalt er det tverrpolitisk enighet om å prioritere «friluftslivsarbeid» blant barn og unge for å sikre økt deltakelse i friluftsliv i nærmiljøet på fritida. Oslo kommune har vedtatt at «Oslo skal være godt tilrettelagt for friluftsliv, særlig blant barn og unge». Både stat og kommune har store forventninger til frivillige organisasjoners innsats for å skape økt aktivitet gjennom organiserte friluftslivsaktiviteter. Organisasjonene representerer faglige og menneskelige ressurser som er nødvendige for å rekruttere, organisere og inkludere underrepresenterte og sårbare og utsatte grupper av barn og unge. Frivillige organisasjoner og organiserte friluftslivsaktiviteter oppfattes som nødvendige virkemidler og tiltak for å øke deltakelsen i friluftsliv og redusere sosiale helseforskjeller. Oslo er en by med sosial ulikhet. Bydelene kan være indikatorer på sosioøkonomiske forskjeller. Mangel på sosialisering til friluftsliv, dårlig kjennskap til lokale naturområder og aktivitetsmuligheter samt begrenset økonomi, representerer barrierer som kan hindre barn og unge i ta nærnaturen i bruk til lek og andre aktiviteter. Tilførsel av ressurser i nabolaget, som økt tilgjengelighet til organiserte friluftslivsaktiviteter, kan redusere barrierene og sikre sosial utjevning ved at flere får muligheter til å delta i og tilegne seg grunnleggende ferdigheter i friluftsliv, uavhengig av familiens sosioøkonomi, kulturelle bakgrunn og hvor i byen de bor. Gjennom en kvantitativ analyse av ungdoms deltakelse i friluftsliv, dokumenterer denne studien at det er tydelige forskjeller i ungdoms deltakelse i friluftsliv. Dette har sammenheng blant annet med hvor i byen de unge bor, og hva slags sosioøkonomisk familiebakgrunn de har. «Datamaterialet er basert på en ungdataundersøkelse – Ung i Oslo 2018 – gjennomført av NOVA i samarbeid med de regionale kompetansesentrene for rusfeltet (KoRus). Ungdata er finansiert over statsbudsjettet gjennom tilskudd fra helsedirektoratet». Gjennom en kvalitativ tilnærming undersøkes hvorvidt organiserte aktivitetstilbud og særskilte aktivitetstiltak kan være en målrettet strategi for å mobilisere grupper av sårbare og utsatte barn og unge, til å bli aktive i friluftsliv. Data er generert gjennom intervjuer med (aktivitets)ledere og en nettbasert undersøkelse av organiserte friluftslivsaktiviteter som gjennomføres 1) av frivillige organisasjoner og 2) som ledd i kommunens tjenestetilbud til barn og unge gjennom bydelene. En tredje tilnærming omhandler kartlegging og analyse av dokumenter som trekker opp mål og strategier for nasjonal og kommunal friluftslivspolitikk