Standpunktkarakter for elever med spesialundervisning : en umulig mulighet? SPE 3006,

Tema i denne masteroppgaven er samarbeid om vurdering av elever med spesialundervisning i ungdomsskolen. Oppgaven tar for seg pedagogenes samarbeid for å sette standpunktkarakter for elever som får deler av undervisningen i et fag som spesialundervisning. Tema belyses gjennom intervjuer av faglærere og spesialpedagoger. Jeg har benyttet kvalitativ semistrukturerte intervju som metode i møte med informantene. Informantene er fire pedagoger fra ungdomsskole som har ansvar for spesialundervisning og ordinær undervisning på 10. trinn. Formålet med oppgaven har vært å få større innsikt i hvordan ordinær- og spesialpedagogisk vurdering sammenfattes til en standpunktkarakter på 10. trinn. I den sammenheng er samarbeid satt i fokus for å belyse organisering, metoder og vurderingskriterier. Funnene i avhandlingen kan tyde på at det mangler systematiske føringer fra ledelse og gode organiseringsstrukturer for å oppnå et optimalt samarbeid. Dessuten viser funnene at det kan oppstå usikkerhet på hvordan en helhetlig vurdering av elever med kombinert vurdering skal utføres. De viktigste resultatene omhandler pedagogenes roller i samarbeidet, samt innhold i vurderingen i forbindelse med setting av standpunktkarakter. Informantene opplever en del dilemmaer i tilknytning til vurdering i møte med foresatte og overgang til videregående skole. Dessuten trekker de frem en del dilemmaer knyttet til kompetanse, både innenfor spesialpedagogikk, men også innenfor det enkelte fag. Konklusjonen i studien indikerer at det kan være behov for avklaring av pedagogenes roller i vurderingsarbeidet. Det kan se ut som informantene har et ønske om å avklare hva vurdering innebærer når de skal samarbeide om ordinære vurderingskriterier og spesialpedagogisk vurdering

Detailed Long-Term Follow-Up of Patients Who Relapsed After the Nordic Mantle Cell Lymphoma Trials : MCL2 and MCL3

Mantle cell lymphoma (MCL) is an incurable disease with a highly variable clinical course. The prognosis after relapse is generally poor, and no standard of care exists. We investigated the postrelapse outcomes of 149 patients who were initially treated in the Nordic Lymphoma Group trials, MCL2 or MCL3, both representing intensive cytarabine-containing frontline regimens including autologous stem cell transplant. Patients with progression of disease before 24 months (POD24, n = 51, 34%) displayed a median overall survival of 6.6 months compared with 46 months for patients with later POD (n = 98, 66%; P < 0.001). MCL international prognostic index, cell proliferation marker, blastoid morphology, and TP53 mutations showed independent prognostic value irrespective of POD24, and in a combined, exploratory risk score, patients with 0, 1, 2-3, or 4-5 high-risk markers, respectively, displayed a 5-year overall survival of 62%, 39%, 31%, and 0%. By a comparison of median progression-free survival of the different salvage therapies in the relapse setting, bendamustine-rituximab was superior to all other combination chemotherapy regimens; however, it was also associated with longer responses to last line of therapy. Collectively, we confirm the prognostic impact of POD24 and highlight the relevance of other biomarkers, and we emphasize the importance of novel therapies for patients with high-risk features at first POD.Peer reviewe

Molecular Monitoring after Autologous Stem Cell Transplantation and Preemptive Rituximab Treatment of Molecular Relapse; Results from the Nordic Mantle Cell Lymphoma Studies (MCL2 and MCL3) with Median Follow-Up of 8.5 Years

The main objectives of the present study were to monitor minimal residual disease (MRD) in the bone marrow of patients with mantle cell lymphoma (MCL) to predict clinical relapse and guide preemptive treatment with rituximab. Among the patients enrolled in 2 prospective trials by the Nordic Lymphoma Group, 183 who had completed autologous stem cell transplantation (ASCT) and in whom an MRD marker had been obtained were included in our analysis. Fresh samples of bone marrow were analyzed for MRD by a combined standard nested and quantitative real-time PCR assay for Bcl-1/immunoglobulin heavy chain gene (IgH) and clonal IgH rear-rangements. Significantly shorter progression-free survival (PFS) and overall survival (OS) was demonstrated for patients who were MRD positive pre-ASCT (54 patients) or in the first analysis post-ASCT (23 patients). The median PFS was only 20 months in those who were MRD-positive in the first sample post-ASCT, compared with 142 months in the MRD-negative group (PPeer reviewe

Elderly long-term survivors in the Nordic phase II study with first-line maintenance temozolomide for primary central nervous system lymphoma: a 10-year follow-up

Not available

Hva er faglitterær formidling for barn? Fakta forskning og fantasi

Mange har fått sin første formidlingserfaring som arkeologistudenter, og jeg er blant dem. Først som omviser for skoleklasser på Historisk museum, og så et møte med elever fra Ruste skole på en av mine første utgravninger. Elever som var ute med Den kulturelle skolesekken under Kaupang-undersøkelsen 2000–2002 stilte mange morsomme, kritiske og reflekterte spørsmål (Melsom 2006). Med spørsmålene kom drømmen om å skrive en barnebok om vikingtidens Kaupang. Den hadde neppe blitt realisert uten et tilfeldig møte med en forlagsredaktør, og deretter et stipend fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF). Stipendet for å skrive faglitteratur for barn og unge ga meg tid til å skrive boken – og en bekreftelse på at andre hadde tro på prosjektet mitt. Nå har én bok blitt til tre og stipend fra NFF har vært vesentlig for samtlige (Pedersen 2009, 2013, 2017). NFF bekreftet nylig at de har mottatt den tredje boken og omfangsberegnet sakprosadelen til 23 sider, til tross for at boken har omtrent dobbelt så mange sider med tekst. En god del av det jeg har skrevet faller følgelig utenfor det NFF regner som sakprosa. Slik kom inspirasjonen til denne artikkelen – og spørsmålet: Hva er faglitteratur for barn

Standpunktkarakter for elever med spesialundervisning : en umulig mulighet? SPE 3006,

Tema i denne masteroppgaven er samarbeid om vurdering av elever med spesialundervisning i ungdomsskolen. Oppgaven tar for seg pedagogenes samarbeid for å sette standpunktkarakter for elever som får deler av undervisningen i et fag som spesialundervisning. Tema belyses gjennom intervjuer av faglærere og spesialpedagoger. Jeg har benyttet kvalitativ semistrukturerte intervju som metode i møte med informantene. Informantene er fire pedagoger fra ungdomsskole som har ansvar for spesialundervisning og ordinær undervisning på 10. trinn. Formålet med oppgaven har vært å få større innsikt i hvordan ordinær- og spesialpedagogisk vurdering sammenfattes til en standpunktkarakter på 10. trinn. I den sammenheng er samarbeid satt i fokus for å belyse organisering, metoder og vurderingskriterier. Funnene i avhandlingen kan tyde på at det mangler systematiske føringer fra ledelse og gode organiseringsstrukturer for å oppnå et optimalt samarbeid. Dessuten viser funnene at det kan oppstå usikkerhet på hvordan en helhetlig vurdering av elever med kombinert vurdering skal utføres. De viktigste resultatene omhandler pedagogenes roller i samarbeidet, samt innhold i vurderingen i forbindelse med setting av standpunktkarakter. Informantene opplever en del dilemmaer i tilknytning til vurdering i møte med foresatte og overgang til videregående skole. Dessuten trekker de frem en del dilemmaer knyttet til kompetanse, både innenfor spesialpedagogikk, men også innenfor det enkelte fag. Konklusjonen i studien indikerer at det kan være behov for avklaring av pedagogenes roller i vurderingsarbeidet. Det kan se ut som informantene har et ønske om å avklare hva vurdering innebærer når de skal samarbeide om ordinære vurderingskriterier og spesialpedagogisk vurdering

To spenner fra samme hånd? Folkevandringstidens relieffspenner i detalj

Two brooches from the same hand? A detailed study of Migration Period relief brooches “From the same hand” is a phrase repeatedly used in studies of Migration Period brooches. We explore if it is possible to establish whether the same hand produced two strikingly similar, but yet different, relief brooches from Sogn and Fjordane. Building on current knowledge on manufacture, a hypothetical sequence of variation is set forward, before comparing the two items in detail. Striking similarities in the layout could be explained by reuse of a tool when making the second brooch, or mechanical copying. Minor differences are most likely the result of final adjustment of one or both of the wax models used to produce the clay mould. Due to slightly different signatures in the final touches on the model, we conclude, in contrast to earlier research, that the two brooches are from different hands. However, the most striking decorative elements, three masks and the disc on the bow, are individually made, thus at first glance the two brooches look more different than they actually are. To explore the seemingly deliberate combination of similarities and differences is a topic for future research

Hvordan innarbeides nasjonale strategier og føringer på digitaliseringsområdet i kommunenes styringsdokumenter?

Master´s thesis in Management (ORG917