No(r)way? Language Learning, Stereotypes, and Social Inclusion Among Poles in Norway

This study recognizes the diversity and heterogeneous nature of a migrant group that long has been portrayed and perceived in a limited way, for instance in Norwegian media, without considering the multifaceted nature of the group in question. Drawing on data from focus group interviews, we apply narrative analysis to shed light on the impact stereotypes surrounding Poles have on Polish adult migrants' striving for social inclusion and professional success in Norway. Being the largest migrant group in Norway, speaking a first language (L1) structurally different from Norwegian, and representing a former Eastern Bloc country, Poles constitute an important case to gain better knowledge of the interplay between language, labour, and social inclusion. Through our study, we aim to gain emic insights into parts of the process of settling in Norway. Our analysis centres on a case study of two focus group participants' reactions to stereotypical portrayals of Polish (professionals) in Norwegian media, experiences with language learning, and the advice they would give to newcomers, as well as the importance of a sense of community for gaining the "small talk" competence necessary to ease social inclusion. The analysis draws on the key concepts of agency, investment, and well‐being. We show how the tension that occurs when second language (L2) participants are confronted with stereotypes may create a discursive space for empowerment and agency through the opportunity to contest and re‐create (professional) expectancies. The study also demonstrates that there most likely are ways forward to more inclusive practices for Polish migrants in Norway

NAOB - velskapt fra halsen og ned

Det Norske Akademis ordbok (NAOB) <naob.no>, testet mars 2018

Kan ord i bruk bli ord i bok? Urbane ungdomsvarieteter i framtidige ordboksressurser

“May words in use become words in books?” is the question discussed in this paper. The paper presents some cases where both “new” and “old” words serve discourse functions seldom covered by traditional lexicographical descriptions. Some methodological challenges connected to the description of a vocabulary associated with (multiethnic) youth language practices are discussed, and the claim that a lexicographical approach to “words in use” should be based on a pragmatic or functional rather than a formal approach to the available data, is made

Forord

De tre artiklene i dette nummeret av NOA viser et spenn i norsk andrespråksforskning, både med tanke på tematikk og andrespråksinnlæreres alder. Artikkelen På stø kurs inn i akademia? retter søkelyset mot elever på videregående skole og deres utvikling av akademisk tekstkyndighet. Forfatterne Kari Mari Jonsmoen og Marit Greek stiller spørsmål om andrespråksstudenter som kommer direkte fra videregående skole, har tilstrekkelig akademisk tekstkyndighet for profesjonsstudier der norsk er undervisnings- og læringsspråket. Jonsmoen og Greeks studie involverer avgangselever i videregående skole, og datamaterialet deres består av både elevtekster og intervju med elever og lærere. I analysene belyses elevenes tekstforståelse og skriveferdigheter. Forfatterne peker på at selv om det foregår mye skriving og arbeid med tekst- og sjangeranalyse i klasseromssituasjoner, har likevel andrespråkselevene i studien behov for å øke sin akademiske tekstkyndighet for å være tilstrekkelig forberedt til framtidige profesjonsstudier. Forfatterne konkluderer med at arbeidet med akademisk tekstkyndighet må vektlegges i fagundervisning både i videregående skole og i profesjonsstudiene

“Sånn typisk scene fra en polsk komedie egentlig.”

Denne artikkelen presenterer en metodisk framgangsmåte som innlemmer humoristiske videoinnslag i fokusgruppesamtaler med talere av norsk som andrespråk. Framgangsmåten er testet ut i et prosjekt der vi blant annet har undersøkt hvordan stereotypier spiller inn på språklæring og kommunikasjon blant voksne polske innvandrere i Norge. Dette temaet kan være ganske sensibelt, og for å gjøre det mindre krevende har vi startet samtalene ved først å vise klipp fra tre ulike, forsøksvis humoristiske framstillinger av møter mellom polakker og nordmenn, som alle har vært sendt på norsk TV. Disse framstillingene er – som ofte ellers i norske medietekster – nokså ensidige og basert på stereotypiske forventninger både til kjønn, språkkompetanse, yrke og adferd. Klippene har vist seg å frembringe interessante data som kommer inn på forhold som det i utgangspunktet kan være krevende å dele med fremmede forskere. Å se stereotypier og emosjoner i sammenheng har vist seg å være fruktbart, og vi mener at bruken av videostimuli – og særlig de som er ment å være humoristiske – tilfører en ekstra dimensjon til fokusgruppemetodikken, ikke minst når deltakeres egne erfaringer står i sentrum. Studier av forestillinger om f.eks. dialektal variasjon, nasjonale minoritetsspråk og andre innvandrerspråk enn polsk kan trolig skos over samme lest som studien vår, for erfaringene våre er at humor og videostimuli kan utvide perspektivet og inspirere deltakere til å bidra med viktige innsikter i identitetskonstruksjoner, andrespråklæring og -bruk

Forord

På tampen av årsskiftet fra 2019 til 2020 har redaksjonen gleden av å presentere et nummer med to artikler skrevet av tre veletablerte forskere innenfor andrespråksforskning, nemlig Lise Iversen Kulbrandstad, Anne Golden og Lars Anders Kulbrandstad. Begge artiklene knytter seg til tema innenfor den didaktiske linja av norsk som andrespråksforskning, om vi følger Golden, Kulbrandstad og Tenfjords kategorisering av norsk andrespråksforskning (2007). Artiklene presenterer altså studier som er knyttet til andrespråksundervisning på ulike måter. Den første artikkelen omhandler lærebøker, mens den andre artikkelen tar for seg læreroppfatninger

Forord

Dette nummeret av NOA er viet barnehageforskning. Dobbeltnummeret består av sju vitenskapelige artikler og to bokomtaler.1 Bakgrunnen for at vi ønsket et særskilt fokus på barnehageforskning, henger sammen med endringer i barnehagefeltet. For det første har andelen minoritetsspråklige barn i barnehage økt betraktelig de siste årene. I 2003 hadde 6 % av alle barnehagebarn minoritetsspråklig bakgrunn, og i 2017 har denne andelen økt til 17 % (Statistisk sentralbyrå 2018). Dette har skjedd samtidig med en omfattende utviding av barnehagetilbudet. I 2017 gikk 97 % av alle 3–5 åringer i barnehage (Statistisk sentralbyrå 2018). For det andre er barnehagens plass i samfunnet endret. Med ny barnehagelov og ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver i 2006 ble ansvaret for barnehage flyttet fra daværende Barne- og familiedepartement til Kunnskapsdepartementet, og barnehagene ble fra dette tidspunktet regnet som første, frivillige steg i det norske utdanningsløpet. Det har altså skjedd en dreining fra å betrakte barnehagen som del av sosial-, helse og omsorgssektoren til at den nå er en del av utdanningssektoren, og barnehagens pedagogiske mandat har dermed blitt tydeligere

Forord

I dette nummeret av NOA har vi i redaksjonen gleda av å presentera tre artiklar som alle gir innsikt i tema det finst lite forsking på eller er publisert lite om, i norsk som andrespråk

Forord

Eit nytt nummer av NOA – norsk som andrespråk ligg føre. Denne gongen kan lesarane sjå fram til å møte tre artiklar med stor tematisk breidd, men òg med nokre koplingspunkt

Kan ord i bruk bli ord i bok? : urbane ungdomsvarieteter i framtidige ordboksressurser

“May words in use become words in books?” is the question discussed in this paper. The paper presents some cases where both “new” and “old” words serve discourse functions seldom covered by traditional lexicographical descriptions. Some methodological challenges connected to the description of a vocabulary associated with (multiethnic) youth language practices are discussed, and the claim that a lexicographical approach to “words in use” should be based on a pragmatic or functional rather than a formal approach to the available data, is made