Race and Power in the American Education System : Demonstrating the relevance of race and the ramifications of white privilege in the American education system

Master's thesis English EN501 - University of Agder 201

Akutte effekter av intervall og kontinuerlig trening på post-exercise hypotensjon hos inaktive menn.

Purpose: This study investigated the effects of isocaloric high-intensity interval training and moderate intensive continuous training on post-exercise hypotension (PEH) in inactive men, hence it is possible to be specific to the effect of intensity on the PEH response. It is hypothesized that high-intensity interval training would give a greater extent and duration than moderate intensity endurance training on the PEH response and that total peripheral resistance (TPR) and stroke volume (SV) is lower after training with high-intensity than training with moderate intensity. Method: Six physically inactive men (age: 52.0 ± 7.8 year; maximal oxygen uptake (VO2max): 35.6 ± 7.3 ml kg-1 min-1) volunteered to participate in this study. Results: The main findings showed that SBP and MAP changed significantly over time (independent of type of training) (p<0.001), but DBP showed no significant differences. TPR, CO, HR and SV changed significantly over time (p<0.001) and HR was the only one who showed significantly differences between interval and continuous training, where interval training had greater HR after 10 min PE. The present study did not find any significant different between interval and continuous training on SBP, DBP and MAP in the PE period. Conclusion: This study indicates that high-intensity interval training and moderate intensive continuous training at same calorie consumption had similar PEH responses. Individuals with mild hypertension can use both training types to get a PEH response and prevent higher BP

Acute Post-Exercise Blood Pressure Responses in Middle-Aged Persons with Elevated Blood Pressure/Stage 1 Hypertension following Moderate and High-Intensity Isoenergetic Endurance Exercise

International Journal of Exercise Science 13(3): 1532-1548, 2020. This study investigated the acute post-exercise hypotension (PEH) response in persons with elevated blood pressure or stage 1 hypertension following moderate and high-intensity isoenergetic endurance exercise. Twelve middle-aged persons (six females), with resting systolic and diastolic BP of 130±6 and 84±7 mmHg, participated in three bicycle ergometer bouts: 1) Testing of peak aerobic capacity (VO2peak), 2) Moderate intensity exercise (MOD) at 66% of VO2peak, 3) High-intensity exercise (INT) at 80% of VO2peak. All variables were recorded pre-exercise, during exercise and 0, 5, 10, and 30 minutes post-exercise. The total duration of exercise was 26% longer during MOD than INT (p \u3c0.001), while total energy expenditure (TEE) was similar between exercise conditions (359 ± 69 kcal). Oxygen consumption, heart rate, power output and ratings of perceived exertion was 21, 13, 21 and 26% higher during INT than MOD exercise, respectively (0.05 ≤ p ≤ 0.001). Compared to pre-exercise, systolic BP was significantly lower at 30 min post-exercise following both INT (p \u3c 0.05) and MOD (p \u3c 0.01) exercise, and there was no difference between INT and MOD conditions. Other variables were similar to pre-exercise values at 30 min post-exercise. Linear regression shows that the largest post-exercise reductions in systolic BP was found for the persons with the highest pre-exercise systolic BP (r = 0.58 r2 = 0.33, p \u3c 0.003). In conclusion, this study shows that endurance exercise with different intensities and durations, but similar TEE is equally effective in eliciting reductions in the post-exercise systolic BP. Furthermore, the magnitude of PEH response is partly dependent on the individuals’ resting blood pressure

Acute Post-Exercise Blood Pressure Responses in Middle-Aged Persons with Elevated Blood Pressure/Stage 1 Hypertension following Moderate and High-Intensity Isoenergetic Endurance Exercise

Source at https://digitalcommons.wku.edu/ijes/vol13/iss3/19.This study investigated the acute post-exercise hypotension (PEH) response in persons with elevated blood pressure or stage 1 hypertension following moderate and high-intensity isoenergetic endurance exercise. Twelve middle-aged persons (six females), with resting systolic and diastolic BP of 130±6 and 84±7 mmHg, participated in three bicycle ergometer bouts: 1) Testing of peak aerobic capacity (VO2peak), 2) Moderate intensity exercise (MOD) at 66% of VO2peak, 3) High-intensity exercise (INT) at 80% of VO2peak. All variables were recorded pre-exercise, during exercise and 0, 5, 10, and 30 minutes post-exercise. The total duration of exercise was 26% longer during MOD than INT (p 2 = 0.33, p < 0.003). In conclusion, this study shows that endurance exercise with different intensities and durations, but similar TEE is equally effective in eliciting reductions in the post-exercise systolic BP. Furthermore, the magnitude of PEH response is partly dependent on the individuals’ resting blood pressure

Museum: A Culture of Copies – Presentasjon av et forskningsprosjekt

Museumsansatte og foreninger har reagert med entusiasme på de nye 3D-printerne. Når de nå har blitt tilgjengelige for et allmennmarked stiller produsentene opp på der museumsfolk møtes, og på forening-enes hjemmesider kan man finne artikler om og anvisninger for bruk av 3D-printing i museene. Paradokset er åpenbart: Museer som blir beskrevet som oppbevarings- og visningssteder for virkelige, autentiske, materielle objekter, omfavner nå nye kopi-eringsteknologier. Utgangspunktet for forskningsprosjektet Museum: A Culture of Copies er at dette paradokset bare er tilsyne-latende. For hva om kopiering er en grunn-forutsetning for det museer gjør? Hva om nye kopieringsteknologier og -praksiser har vært en drivkraft for endring og utvikling av museer fra deres tidlige historie? Med dette perspektivet vil vi studere digitalise-ringsprosjekter i museer, og en lang rekke andre praksiser fra 1700-tallet frem til i dag

Bevisets plass i norske læreplaner : en historisk oversikt og drøfting av matematiske bevis i videregående skole

Denne masteroppgaven i matematikkdidaktikk omhandler matematiske bevis og beskriver bevisets rolle i læreplanene for videregående skole1 fra 1896 til 2009. Oppgaven drøfter ulike teoretiske perspektiver og argumenter som legges til grunn for ulike prioriteringer av beviset i matematikkundervisningen. Dette innebærer blant annet å finne begrunnelser for bevisets plass i læreplanene. Læreplanbegrepet har en vid betydning i denne oppgaven. I tillegg til den formelle, vedtatte læreplanen, omfatter begrepet også læreplanutvikleres intensjoner, samt læreres og lærebokforfatteres tolkninger av læreplanen. Gjennom undervisningen fremtrer enda en side ved læreplanbegrepet, det være seg utførelsen av den enkelte lærers tolkning av læreplanen i den faktiske skolesituasjon. Drøftingen av bevis baserer seg hovedsakelig på teori fra matematikkdidaktiske artikler og fagbøker som omtaler matematiske bevis og deres betydning. Problemstillingen tar for seg hvilken plass matematiske bevis har hatt i den videregående skole og danner grunnlag for en kartlegging av hvilke krav som elever har stått overfor tidligere og hva som kreves i dag av elever i aldersgruppen 16-19 år med tanke på kunnskaper og ferdigheter innen matematiske bevis. Samtidig danner problemstillingen grunnlag for en belysning av noen av dagens norske matematikklæreres syn på bevisets plass i matematikkundervisningen. I forbindelse med oppgavearbeidet har jeg hatt stor nytte av Ragnar Solvangs to bind av Bevismetodikk hvor han omtaler bevisets plass i norsk skolematematikk. Oppgaven benytter et deskriptivt design ved tilnærmingen til spørsmålene i problemstillingen. Behandlingen av den første delen av problemstillingen består av en dokumentanalyse der det beskrives og tydeliggjøres i hvilken grad bevis har fremtredd i ulike læreplaner, lærebøker og eksamensoppgaver. I tillegg drøftes betydningen av matematiske bevis på bakgrunn av matematikkdidaktisk litteratur. I forbindelse med utformingen av de to seneste læreplanene ble det foretatt intervjuer med medlemmer av læreplangruppene for matematikk i utarbeidelsen av R94 (intervju 2) og K06 (intervju 3). Teori om utviklingen av matematisk forståelse er også tatt med for å se på mulige årsaker til hvorfor bevisteorien kommer relativt sent inn i skolematematikken. Den andre delen av problemstillingen som tar for seg utvalgte læreres syn på bevis i skolen er knyttet til intervjuer av fem erfarne matematikklærere i dagens videregående skole (intervju 1). Intervjuguidene finnes i kapittel 9. Betegnelsen gymnasium ble benyttet fra 1869-1976. Som konklusjon i masteroppgaven kan det sies at matematiske bevis har vært betraktet som en viktig del av matematikkfaget i alle læreplanene som her har blitt studert. Det synes som om at beviset hadde en større plass i undervisningen ved Lov av høiere almenskoler av 1896 og 1935, en tid hvor gymnasene var for en mindre del av årskullet2 enn i de to læreplanene som fulgte i 1976 og 1994 (R94). Læreplanene fra 1976 og 1994 la mer vekt på anvendelser innenfor matematikken og bevisteori ble nedprioritert. R94 ble revidert i 2000 og bevis fikk en enda mindre rolle etter dette, noe som går klart frem av læreplanmålene og eksamensoppgavene før og etter årtusenskiftet. Kunnskapsløftet (K06) fra 2006 ser ut til å satse mer på bevis enn sine to forgjengere fra 1976 og 1994. Elevene skal lære om ulike bevistyper og bruke disse til å gjennomføre matematiske bevis. Induksjonsbeviset er tilbake i pensum etter, i praksis, å ha vært ute av den videregående skole i nærmere tjue år. Sammenliknet med Lov om høiere almenskoler av 1896 og 1935 omtaler K06 bevis i større grad, men om dette kommer til å gjenspeile seg i eksamensoppgavene i samme grad som hos de to førstnevnte er for tidlig å si. Alle de fem lærerne som ble intervjuet stilte seg positive til bevis i skolen, men noen mente at det er for sent å innføre bevis og tenkemåten rundt temaet ved det andre året i den videregående skole. Enkle bevis og resonnementer mente de burde komme allerede på ungdomstrinnet, som en innledning til et tema mange opplever som vanskelig. Disse lærerne var av den oppfatning at dette kunne også være med på å lette elevenes arbeid med bevisteorien i den videregående skole. Slik det er nå opplever noen lærere at dyrebar undervisningstid blir brukt til å sette elever inn i et tema som mange av dem ikke behersker etter gjennomgåelsen. Bevis er derfor et tema som enkelte lærere velger å la komme i andre rekke etter regneteknikk og fremgangsmåter. Det kom også frem meninger om at bevis i skolen ikke må være så stringente at de ødelegger regnegleden. Bevisene i skolesammenheng skal kun være «smaksprøver» på hva temaet går ut på. Samtidig ønsket lærerne i den grad det var mulig av tidsmessige og pedagogiske hensyn, å begrunne hvorfor matematikken fungerer. Dette innebar at flere lærere hadde omtrent like mye bevis i undervisningen selv om læreplanene de underviste etter hadde ulikt fokus på temaet

Nursing for patients with schizophrenia and type 2 diabetes

Bacheloroppgave sykepleie, 2014Forekomsten av diabetes type 2 er økt ved alvorlige psykiske lidelser som schizofreni. Mye av årsaken synes å være antipsykotiske medikamenter siden disse øker risikoen for diabetes, vektøkning og forverring av lipidprofilen (Helsedirektoratet, 2009). I denne oppgaven har vi utført et litteraturstudie for å finne ut hva som er god sykepleie til denne pasientgruppen. For å belyse dette har vi benyttet case fra praksis, hvor vi møtte flere pasienter med denne kombinasjonen av diagnoser. For å fordype oss i diagnosene har vi valgt å søke etter relevant forskningslitteratur og benytte annen litteratur. Vår problemstilling er; Hva er god sykepleie til schizofrene pasienter med diabetes type 2? Vi fant ut at for å kunne yte god sykepleie til disse pasientene må man benytte seg av generell sykepleieteori og etisk teori opp mot kunnskaper og ferdigheter en sykepleier har. Man må følge opp for å ivareta pasientens helse, veilede pasienten til egenomsorg og yte omsorg. Vi har benyttet Kari Martinsens og Dorothea Orems sykepleieteorier for å belyse vår problemstilling fra et sykepleieperspektiv. Samtidig har vi presentert erfaringer fra egen praksis under sykepleiestudiet

Fingersomatotopy in area 3b: an fMRI-study

BACKGROUND: The primary sensory cortex (S1) in the postcentral gyrus is comprised of four areas that each contain a body map, where the representation of the hand is located with the thumb most laterally, anteriorly and inferiorly and the little finger most medially, posteriorly and superiorly. Previous studies on somatotopy using functional MRI have either used low field strength, have included a small number of subjects or failed to attribute activations to any area within S1. In the present study we included twenty subjects, who were investigated at 3 Tesla (T). We focused specifically on Brodmann area 3b, which neurons have discrete receptive fields with a potentially more clearcut somatotopic organisation. The spatial distribution for all fingers' peak activation was determined and group as well as individual analysis was performed. RESULTS: Activation maps from 18 subjects were of adequate quality; in 17 subjects activations were present for all fingers and these data were further analysed. In the group analysis the thumb was located most laterally, anteriorly and inferiorly with the other fingers sequentially positioned more medially, posteriorly and superiorly. At the individual level this somatotopic relationship was present for the thumb and little finger, with a higher variability for the fingers in between. The Euclidian distance between the first and fifth finger was 17.2 mm, between the first and second finger 10.6 mm and between the remaining fingers on average 6.3 mm. CONCLUSION: Results from the group analysis, that is both the location of the fingers and the Euclidian distances, are well comparable to results from previous studies using a wide range of modalities. On the subject level the spatial localisation of the fingers showed a less stringent somatotopic order so that the location of a finger in a single subject cannot be predicted from the group result

Diurnal patterns of gas-exchange and metabolic pools in tundra plants during three phases of the arctic growing season

Arctic tundra plant communities are subject to a short growing season that is the primary period in which carbon is sequestered for growth and survival. This period is often characterized by 24-h photoperiods for several months a year. To compensate for the short growing season tundra plants may extend their carbon uptake capacity on a diurnal basis, but whether this is true remains unknown. Here, we examined in situ diurnal patterns of physiological activity and foliar metabolites during the early, mid, and late growing season in seven arctic species under light-saturated conditions. We found clear diurnal patterns in photosynthesis and respiration, with midday peaks and midnight lulls indicative of circadian regulation. Diurnal patterns in foliar metabolite concentrations were less distinct between the species and across seasons, suggesting that metabolic pools are likely governed by proximate external factors. This understanding of diurnal physiology will also enhance the parameterization of process-based models, which will aid in better predicting future carbon dynamics for the tundra. This becomes even more critical considering the rapid changes that are occurring circumpolarly that are altering plant community structure, function, and ultimately regional and global carbon budgets