1 research outputs found

    "Det e Žkje akkurat foreldrene vÄre heller dÄ" - en narrativ analyse av barnevernsbarn og barnevernet i nyere norsk ungdomsfilm

    Full text link
    Min oppgave handler om hvordan barnevernsbarn og barnevernet fremstilles i nyere norsk ungdomsfilm. Analyse eller studier av ulike medier er lite brukt innen barnevernforskning. Dette kan vĂŠre en mĂ„te Ă„ belyse ulike diskurser/holdninger i samfunnet rundt barnevern, og barn og unge som er i kontakt med barnevernet. Jeg har valgt Ă„ gjĂžre en analyse av to nyere, norske ungdomsfilmer, ”Yatzy” (2009) og ”Vegas” (2010) og narrativ i filmene. Vi fĂ„r i filmene presentert fortellingene til Thomas, Marianne, Terje og Daggi. Det er fire ulike narrativ, eller historier, om ungdom under omsorg av barnevernet, i henholdsvis institusjon og fosterhjem. Karakterene og historiene er fiktive, men gir likevel et bilde pĂ„ hvordan ting kunne vĂŠrt i en tenkt situasjon og kan pĂ„ denne mĂ„ten gi oss nyttig kunnskap. Etter en presentasjon av filmene har jeg valgt Ă„ ha et kapittel som omhandler barnevernet. Det vises her til hvilke formĂ„l og aktuelle paragrafer i Lov om barneverntjenester som regulerer arbeidet i tjenesten. Jeg har lagt spesielt vekt pĂ„ institusjon og fosterhjem, siden ungdommene i filmene jeg har valgt er plassert i denne type tiltak. Videre redegjĂžr jeg for hvilke teoretiske retninger som er utgangspunkt for oppgaven. Jeg har her valgt Ă„ legge vekt pĂ„ systemteori som utgangspunkt for analysen. Utgangspunktet for dette er at jeg mener det er viktig Ă„ ikke se individer isolert, men som i et gjensidig samspill med sine omgivelser, og som en del av en stĂžrre kontekst. Jeg har ogsĂ„ valgt Ă„ ha med ulike teorier som sier noe om ungdom, ungdomstid, betydningen av vennskap og jevnaldrende, og til sist om ungdom og medier. Jeg har her hentet noe teori fra medievitenskapene fordi de sier noe om hvordan narrativ kan fremstilles pĂ„ film. I den metodiske tilnĂŠrmingen begrunner jeg bruk av kvalitativ metode. Videre har jeg trukket inn elementer fra hermeneutikk og sosial konstruktivisme, samt narrativ analyse og narratologi. Jeg begrunner hvorfor jeg har valgt film som utgangspunkt for analysen. I tillegg har jeg kort redegjort for spĂžrsmĂ„l knyttet til validitet og reliabilitet i studiet. Jeg har ogsĂ„ funnet frem til annen relevant forskning som kan vĂŠre en del av grunnlaget i analysen og momenter til drĂžfting. 4 Selve analysen er bygd opp rundt utdrag av dialog i filmene. Jeg har valgt Ă„ fokusere pĂ„ dialog og ulike relasjoner ungdommene inngĂ„r i, fremfor det rent filmtekniske. Det filmtekniske er imidlertid nĂždvendig Ă„ fokusere pĂ„ noen steder, fordi valg i forhold til dramaturgi har konsekvenser for handling i filmene. Til oppsummering har jeg trukket fram noen funn jeg har gjort i analysen. Framstilling av ungdommene i filmene viser fire ulike barnevernshistorier. Jeg har trukket ut og vektlagt tre diskurser som fremkommer gjennom narrativ i filmene; 1) Barnevernet svikter som omsorgsgivere, 2) Det gĂ„r ikke sĂ„ bra med barn og ungdom i barnevernet og 3) LĂžvetannbarna – barna som klarer seg tross alle odds. Ungdommene fremstilles som forholdsvis stereotype barnevernsungdom, bĂ„de nĂ„r det gjelder familiebakgrunn (i den grad vi fĂ„r informasjon om dette) og i form av ulike varianter og grader av antisosial atferd. Et funn i analysen er de mer eller mindre usynlige voksne i begge filmene. De voksne oppleves som diffuse, fravĂŠrende og lite direkte involverte og engasjerte i ungdommenes liv. De voksne oppleves heller ikke som viktige i forhold til hvordan historiene utspiller seg, og de valg som blir gjort i forhold til videre liv gjĂžres i hovedsak av ungdommene selv eller i samrĂ„d med venner. Diskursene viser at det er en utfordring at barnevernet fortsatt oppfattes som et lukket system, tross mĂ„lsettingen om et Ă„pnere barnevern. I tillegg viser de et behov for Ă„ fĂ„ fram og fokusere pĂ„ de gode barnevernhistoriene, for Ă„ endre rĂ„dende diskurs og holdning til barnevern og barnevernets barn i samfunnet, og samtidig sĂžke Ă„ redusere forekomst av stigma. Jeg argumenterer avslutningsvis for at det kan vĂŠre nyttig Ă„ se mer til mediene for Ă„ undersĂžke ulike forhold ved barnevernet og hvordan barnevernet fremstilles. Det handler om Ă„ fĂ„ et bilde av hvordan de som selv ikke nĂždvendigvis har direkte erfaring med barnevernet, ser pĂ„ barnevernet og familiene, barna og ungdommene som er i kontakt med dem
    corecore