Endringer i vannvegetasjonen i Vegår, Vegårshei kommune, Aust-Agder 1939-1998

Vann- og strandplantefloraen i Vegår ble undersøkt av Ragnhild Marie Kvifte i 1939-41 og re-undersøkt i foreliggende prosjekt i 1998. Vegår er en av de mest artsrike innsjøene på Agder-heiene, med 19(21) ekte vannplanter (karplanter) registrert i 1939-41, mot 17 i 1998. Hovedtrekkene i vannvegetasjonen er lite endret på 60 år. Noen forsuringsfølsomme arter (elvemoser) har imidlertid forsvunnet. Andre følsomme arter (vanlig tjønnaks, vrangklo, m.fl.) har gått tilbake over større områder, men har noen livskraftige og økende bestander. Dette mønsteret tolkes slik at disse artene forsvant fra mange lokaliteter under forsuringen på 1970-1980-tallet, men at de gjenværende rest-lokalitetene har hatt en økning etter kalking. Noen bestander har økt siden 1992. Endel strandplanter som takrør og starrarter har gått stedvis markert fram siden 1939-41. Dette skyldes trolig endringer i kulturlandskapet, med opphørt beite og påfølgende tilgroing

The geology and geochemistry of the East African Orogen in Northeastern Mozambique

The geology of northeastern Mozambique has been remapped at 1:250 000 scale. Proterozoic rocks, which make up the bulk of the area, form a number of gneiss complexes defined on the basis of their lithologies, metamorphic grade, structures, tectonic relationships and ages. The gneiss complexes, which contain both ortho- and paragneisses, range from Palaeo- to Neoproterozoic in age, and were juxtaposed along tectonic contacts during the late Neoproterozoic to Cambrian Pan-African Orogeny. In this paper we describe the geological evolution of the terranes north of the Lurio Belt, a major tectonic boundary which separates the complexes described in this paper from the Nampula Complex to the south. The Marrupa, Nairoto and Meluco Complexes are dominated by orthogneisses of felsic to intermediate compositions. Granulitic rocks, including charnockites, are present in the Unango, M’Sawize, Xixano and Ocua Complexes (the last forms the centre of the Lurio Belt). The Neoproterozoic Geci and Txitonga Groups are dominated by metasupracrustal rocks at low metamorphic grades and have been tectonically juxtaposed with the Unango Complex. Geochemical data integrate and support a model of terrain assembly in northeast Mozambique, which is largely published and mainly derived from our new geochronological, lithostratigraphic and structural work. This model shows the contrast between the mainly felsic lower tectonostratigraphic levels (Unango, Marrupa, Nairoto and Meluco Complexes) and the significantly more juvenile overlying complexes (Xixano, Muaquia, M’Sawize, Lalamo and Montepuez Complexes), which were all assembled during the Cambrian Pan-African orogeny. The juxtaposed terranes were stitched by several suites of Cambrian late- to post-tectonic granitoids

Åpen grunnlendt kalkmark i Oslofjordområdet. Uttesting av overvåkingsmetodikk og resultater fra 2020

Evju, M., Stabbetorp, O.E., Olsen, S.L., Bratli, H., Often, A. & Bakkestuen, V. 2020. Åpen grunnlendt kalkmark i Oslofjordområdet. Uttesting av overvåkingsmetodikk og resultater fra 2020. NINA Rapport 1910. Norsk institutt for naturforskning. Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone er en naturlig åpen naturtype med urte- og gressrik vegetasjon, sammensatt av de to grunntypene åpen sterkt kalkrik grunnlendt lyngmark (T2-7) og åpen sterkt kalkrik grunnlendt lavmark (T2-8) fra Natur i Norge 2.1. Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone er vurdert å være en sterkt truet naturtype (EN) og har høy forekomst av rødlistede karplanter, sopp og invertebrater. I 2014 ble det foreslått et opplegg for overvåking av naturtypen, og i denne rapporten presenteres en uttesting av overvåkingsopplegget samt innsamling av data for første år i første omløp av overvåking. Prosjektet har som formål å teste og justere metodikk og feltprotokoller for overvåking, gjennomføre datainnsamling i utvalgte overvåkingslokaliteter, og lage foreløpige estimat for antall forekomster, areal og status for tilstand av åpen grunnlendt kalkmark i Oslofjordområdet. Definisjonsområdet omfatter marine avsetningsbergarter mindre enn 500 meter fra kystlinja og lavere enn maksimal høyde for landhevingen siden siste istid. Det består av tre delområder: indre, midtre og ytre Oslofjord. Overvåkingslokalitetene er definert med bruk av SSBs rutenett på 500 × 500 m, og 400 lokaliteter er tilfeldig trukket for undersøkelse i et femårig omløp. I 2020 har de første 80 lokalitetene inngått. Overvåkingslokalitetene ble undersøkt først i GIS med flyfoto, vektorlag over eksisterende polygoner (Naturbase m.m.), observasjoner av habitatspesifikke karplanter lastet ned fra GBIF og flyfoto. I alt 43 lokaliteter ble oppsøkt i felt, der naturtype-forekomster med kartleggingsenhetene T2-C-7 og/eller T2-C-8 ble avgrenset som polygoner, med minsteareal for utfigurering 250 m2. Data ble samlet inn i permanente vegetasjonsruter (0,5 × 0,5 m), en sirkel rundt hver rute (5 m radius) og ved systematiske søk (etter fremmede og rødlistede karplanter). I alt 34 polygoner i 18 lokaliteter ble avgrenset og 220 vegetasjonsruter analysert. Elleve lokaliteter ble ikke feltundersøkt pga. tidsbegrensninger. Bare om lag halvparten av eksisterende Naturbase-forekomster ble avgrenset i overvåkingen, resten tilfredsstilte ikke kriteriene for avgren-sing. I tillegg avgrenset vi fem nye polygoner, to nært kjente forekomster og tre i ruter uten kjente forekomster. Beregninger basert på årets data tilsier at det finnes ca. 470 polygoner av naturtypen innenfor definisjonsområdet, som til sammen dekker et areal på ca. 1 km2 (95 % konfidens-intervall hhv. 292‒666 og 0,52‒1,65 km2). I alt 256 karplanter ble registrert, hvorav 25 rødlistede og 36 fremmede arter med stor økologisk risiko. Omtrent halvparten av de rødlistede og fremmede artene ble bare registrert med systematiske søk gjennom polygonene. Artsrikdom i vegetasjonsrutene var signifikant lavere der dekningen av fremmede arter var høy. Vegetasjonssammensetningen varierte noe mellom indre, midtre og ytre Oslofjord. Et sett med indikatorer for å vurdere økologisk tilstand i naturtypen ble foreslått. En prediksjonsmodell for å predikere sannsynlighet for fremmede karplantearter ble utviklet, med feltinnsamlede data som valideringsdata. Valideringen viste at prediksjonsmodellens sannsynlighetsberegninger korrelerte godt med feltinnsamlede data på antall og mengde fremmede arter. Sannsynligheten for fremmede arter ble beregnet for hele overvåkingens definisjonsområde. Vi anbefaler at overvåkingen fortsetter med samme protokoll, men med tilleggsregistrering av dekning av problemarter. Planlegging av feltarbeid bør starte senest i april 2021, slik at apper for datainnsamling kan tilrettelegges og feltarbeid kan gjennomføres på en mest mulig effektiv måte.Evju, M., Stabbetorp, O.E., Olsen, S.L., Bratli, H., Often, A. & Bakkestuen, V. 2020. Dry calcareous grasslands in the Oslofjord region. A test of monitoring protocols and results for 2020. NINA Report 1910. Norwegian Institute for Nature Research. Dry calcareous grassland is a naturally open, meadow-like nature type with herbaceous vegetation. It occurs on shallow, calcareous soils and is considered an endangered (EN) nature type in Norway. It has high occurrence of red listed vascular plants, fungi and invertebrates. In 2014 a monitoring program was suggested, and in this report a test of this monitoring and the first year of data collection is presented. The objective of the project is to test and adjust monitoring protocols, carry out data collection in selected localities, prepare preliminary estimates of number of occurrences and area and ecological condition of dry calcareous grassland in the Oslofjord region. The area of monitoring is defined as marine sedimentary bedrock in coastal areas directly dependent on the uplift after the last glaciation. A grid of 500 × 500 m was used to sample monitoring localities, and a total of 400 localities were drawn randomly, of which 80 were included in the 2020 monitoring. The localities were first investigated in GIS with vector layers of existing polygons, habitat specific species and orthophotos. A total of 43 localities were field invented and all polygons satisfying the criteria for the nature type were delineated. Data were recorded in permanent plots (0,5 × 0,5 m), a circle around each plot (5 m radius) and through systematic walking through the polygons (red listed and invasive alien vascular plants). A total of 34 polygons in 18 localities were delineated and 220 vegetation plots analyzed. Eleven localities were not field invented due to time constraints. Only about half the existing polygons were delineated in the field, the remaining did not fulfil the criteria. In addition we recorded five new polygons, two in close proximity to existing polygons and three in localities with no existing polygons. Based on 2020 data we estimate approximately 470 polygons of dry calcareous grassland within the area of monitoring, covering a total of 1 km2 (95% confidence intervals 292‒666 and 0.52‒1.65 km2, respectively). A total of 256 vascular plants were recorded, of which 24 were red listed and 36 invasive alien species. About half of the red listed and invasive species were only recorded through systematic searches. Species richness in the vegetation plots was significantly negatively related to cover of invasive alien species. Species composition varied somewhat between inner, middle and outer Oslofjord regions. A set of indicators for assessing eco-logical condition is suggested. A prediction model to predict the probability of invasive alien species was developed, and field recorded data were used to validate the model. The validation showed that model predictions correlated well with field recorded data, and the probability of occurrence of invasive alien spe-cies was predicted for the whole area of monitoring. We recommend a continuation of the monitoring with the implemented monitoring protocol, but with additional recording of “problematic” species. Planning of 2021 work should start no later than April to facilitate apps for data collection and efficient implementation of field work

Åpen grunnlendt kalkmark i Oslofjordområdet. Uttesting av overvåkingsmetodikk og resultater fra 2020

Evju, M., Stabbetorp, O.E., Olsen, S.L., Bratli, H., Often, A. & Bakkestuen, V. 2020. Åpen grunnlendt kalkmark i Oslofjordområdet. Uttesting av overvåkingsmetodikk og resultater fra 2020. NINA Rapport 1910. Norsk institutt for naturforskning. Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone er en naturlig åpen naturtype med urte- og gressrik vegetasjon, sammensatt av de to grunntypene åpen sterkt kalkrik grunnlendt lyngmark (T2-7) og åpen sterkt kalkrik grunnlendt lavmark (T2-8) fra Natur i Norge 2.1. Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone er vurdert å være en sterkt truet naturtype (EN) og har høy forekomst av rødlistede karplanter, sopp og invertebrater. I 2014 ble det foreslått et opplegg for overvåking av naturtypen, og i denne rapporten presenteres en uttesting av overvåkingsopplegget samt innsamling av data for første år i første omløp av overvåking. Prosjektet har som formål å teste og justere metodikk og feltprotokoller for overvåking, gjennomføre datainnsamling i utvalgte overvåkingslokaliteter, og lage foreløpige estimat for antall forekomster, areal og status for tilstand av åpen grunnlendt kalkmark i Oslofjordområdet. Definisjonsområdet omfatter marine avsetningsbergarter mindre enn 500 meter fra kystlinja og lavere enn maksimal høyde for landhevingen siden siste istid. Det består av tre delområder: indre, midtre og ytre Oslofjord. Overvåkingslokalitetene er definert med bruk av SSBs rutenett på 500 × 500 m, og 400 lokaliteter er tilfeldig trukket for undersøkelse i et femårig omløp. I 2020 har de første 80 lokalitetene inngått. Overvåkingslokalitetene ble undersøkt først i GIS med flyfoto, vektorlag over eksisterende polygoner (Naturbase m.m.), observasjoner av habitatspesifikke karplanter lastet ned fra GBIF og flyfoto. I alt 43 lokaliteter ble oppsøkt i felt, der naturtype-forekomster med kartleggingsenhetene T2-C-7 og/eller T2-C-8 ble avgrenset som polygoner, med minsteareal for utfigurering 250 m2. Data ble samlet inn i permanente vegetasjonsruter (0,5 × 0,5 m), en sirkel rundt hver rute (5 m radius) og ved systematiske søk (etter fremmede og rødlistede karplanter). I alt 34 polygoner i 18 lokaliteter ble avgrenset og 220 vegetasjonsruter analysert. Elleve lokaliteter ble ikke feltundersøkt pga. tidsbegrensninger. Bare om lag halvparten av eksisterende Naturbase-forekomster ble avgrenset i overvåkingen, resten tilfredsstilte ikke kriteriene for avgren-sing. I tillegg avgrenset vi fem nye polygoner, to nært kjente forekomster og tre i ruter uten kjente forekomster. Beregninger basert på årets data tilsier at det finnes ca. 470 polygoner av naturtypen innenfor definisjonsområdet, som til sammen dekker et areal på ca. 1 km2 (95 % konfidens-intervall hhv. 292‒666 og 0,52‒1,65 km2). I alt 256 karplanter ble registrert, hvorav 25 rødlistede og 36 fremmede arter med stor økologisk risiko. Omtrent halvparten av de rødlistede og fremmede artene ble bare registrert med systematiske søk gjennom polygonene. Artsrikdom i vegetasjonsrutene var signifikant lavere der dekningen av fremmede arter var høy. Vegetasjonssammensetningen varierte noe mellom indre, midtre og ytre Oslofjord. Et sett med indikatorer for å vurdere økologisk tilstand i naturtypen ble foreslått. En prediksjonsmodell for å predikere sannsynlighet for fremmede karplantearter ble utviklet, med feltinnsamlede data som valideringsdata. Valideringen viste at prediksjonsmodellens sannsynlighetsberegninger korrelerte godt med feltinnsamlede data på antall og mengde fremmede arter. Sannsynligheten for fremmede arter ble beregnet for hele overvåkingens definisjonsområde. Vi anbefaler at overvåkingen fortsetter med samme protokoll, men med tilleggsregistrering av dekning av problemarter. Planlegging av feltarbeid bør starte senest i april 2021, slik at apper for datainnsamling kan tilrettelegges og feltarbeid kan gjennomføres på en mest mulig effektiv måte

Tidlig oppdagelse av nye landlevende fremmede arter

Jacobsen, R.M., Andreasen, M., Davey, M., Endrestøl, A., Fossøy, F., Gastinger, J., Laugsand, A.E., Often, A., Åström, J. 2021. Tidlig oppdagelse av nye landlevende fremmede arter. NINA Rapport 2065. Norsk institutt for naturforskning. Tidlig oppdagelse av nye fremmede arter kan bidra til å unngå store økonomiske og økologiske konsekvenser, gitt at man følger opp med en rask utryddelse eller kontroll av potensielle problemarter. I 2018 og 2019 ble det derfor utviklet og testet metodikk for kartlegging av landlevende fremmede karplanter og insekter, der hovedmålet var oppdagelse av nye fremmede arter i tidlig etableringsfase i norsk natur. Fra 2020 ble det igangsatt årlig kartlegging av 25 ruter. Her rapporteres resultatene fra kartlegging i feltsesongen 2021. Det ble valgt ut 25 nye ruter (250 x 250 m) i Sørøst-Norge for årets kartlegging, som foregående år fordelt på (i) 15 ruter valgt ut automatisk basert på blant annet en hotspot-modell for forekomst av fremmede planter, og (ii) 10 ruter valgt ut manuelt nær potensielle spredningsveier som ikke fanges opp av den automatiske utvelgelsen, som transportknutepunkt og avfallsdeponi. En malaisefelle for insektinnsamling ble satt ut i hver rute i starten av mai, med felletømminger hver fjerde uke til slutten av august, for totalt fire tømminger. Fremmede karplanter ble kartlagt i alle rutene i september, i tillegg ble ti ruter kartlagt tidligere i sesongen (mot slutten av juni) for å vurdere effekt av tidspunkt for kartlegging på artsfunnene. Det ble også utført en forenklet ANO-kartlegging i alle ruter, og dataloggere for temperatur, lysintensitet og fuktighet ble satt opp ved alle malaisefeller. Totalt 152 fremmede plantearter ble registrert fra de 25 rutene, inklusive en sannsynlig ny fremmedart (rød hestekastanje, Aesculus ×carnea), en dørstokkart (tyttebærmispel, Cotoneaster hjelmqvistii) og flere fremmedarter som foreløpig er mindre vanlige i norsk natur, men som kan være i spredning og potensielt bli problematiske dersom tiltak ikke settes inn tidlig (f.eks. grønnor, Alnus alnobetula). Vi fant ingen effekt av kartleggingstidspunkt på artssammensetningen, og heller ingen effekt av metode for ruteutvelgelse på antall fremmede plantearter. For insektinnsamlingen viste analyse av biomasse i prøvene at fangsten var størst i månedsskiftet juli/august, men det var ingen forskjell på automatisk og manuelt utvalgte ruter hverken i biomasse eller artsantall. De innsamlede insektene ble i hovedsak identifisert ved DNA-metastrekkoding. Kun 10 % av prøvene ble valgt ut for morfologisk identifisering av biller og sommerfugler som en kontroll. Metodikken for DNA-metastrekkoding er stadig under utbedring, med målsetning om å gi gode data uten å ødelegge selve insektindividene. Allikevel ble resultatet i 2021 som i 2020 at DNA-analysene påviser færre arter biller enn det som blir funnet ved morfologisk identifisering av samme prøver, mens for sommerfugler er det motsatt påvist flere arter ved DNA-analyse. DNA-analysene påviste 9860 taksa av insekter, der 4146 ble identifisert til art. Det ble påvist 21 kjente fremmedarter, deriblant svartrumpeedderkopp (Ostearius melanopygius) som tidligere er funnet på importerte hageplanter. Artsfunn fra DNA-metastrekkoding krever nøye gjennomgang i etterkant for å vurdere hvor sikker artsbestemmelsene er og hvorvidt tilsynelatende nye arter er nye fremmedarter eller ukjente norske arter. En grundig gjennomgang av de totale artslistene har ikke vært mulig innenfor rammene av dette prosjektet. En foreløpig gjennomgang har avdekket flere potensielle nye fremmedarter, som bladlusene Periphyllus acericola og Drepanosiphum aceris, som begge er knyttet til fremmede plantearter (henholdsvis platanlønn, Acer pseudoplatanus, og naverlønn, Acer campestre) og bladlusa Tinocallis takachihoensis, som er en asiatisk art som er introdusert til Europa. Vi anbefaler at DNA-dataene for insekter gjennomgås grundig i 2022, og at potensielle nye fremmedarter verifiseres morfologisk.Jacobsen, R.M., Andreasen, M., Davey, M., Endrestøl, A., Fossøy, F., Gastinger, J., Laugsand, A.E., Often, A., Åström, J. 2021. Early detection of new terrestrial alien species. NINA Report 2065. Norwegian Institute for Nature Research. Early detection of new alien species might result in prevention of great economic and ecological costs, provided it is followed up by rapid extermination or control of potentially problematic species. This was the rationale for developing (in 2018) and initiating (from 2019) a yearly survey of terrestrial alien vascular plants and insects, with the main goal being detection of new alien species in early establishment phase in Norwegian nature. This report contains the results from the field season of 2021. Twenty-five new sites (250 x 250 m) were selected in Southeast-Norway for this year’s survey. Like previous years, ten sites were automatically selected based on among others a hotspot model for occurrence of alien species, while fifteen sites were manually selected near introduction pathways such as transport hubs or waste disposal stations. One malaise trap for insect sampling was set up at each site in the beginning of May, and was emptied every fourth week until the end of August, resulting in four sampling periods and 100 insect samples. Alien plants were surveyed at all sites in September, while ten sites were additionally surveyed earlier in the season (late June) to assess the effect of survey period on species registrations. A simplified ANO-survey was carried out at all sites, and loggers for temperature, light intensity and moisture were put up at all malaise traps. In total 152 alien plant species were registered from the 25 sites, including a probable new alien species (red horse-chestnut, Aesculus × carnea), a doorknocker species (Cotoneaster hjelmqvistii) and several alien species that at present are uncommon in Norwegian nature, but that might be in the process of expanding and could potentially become problematic if measures are not taken (e.g. Alnus alnobetula). There was no significant effect of survey period on the composition of the alien plant community, and there was no difference between automatically and manually selected sites in number of alien species registered. Likewise, the insect sampling found no significant difference in biomass or species number of the samples from automatically or manually selected sites, while the sampled biomass was greatest in July/August. The insect samples were identified by DNA-metabarcoding, with 10% of the samples being chosen for additional morphological identification of Coleoptera and Lepidoptera as a control. The methodology for the DNA-metabarcoding is continually being adjusted, to provide good data without destroying the insect individuals. Even so, beetle species were poorly represented by DNA-data compared with the morphological control, while the opposite was the case for butterflies. The DNA-analysis detected 9860 taxa of insects, of which 4146 were identified to species. Twenty-one known alien species were detected, such as the sheetweb spider Ostearius melanopygius (potentially high risk) which has previously been found in imported garden plants. The species lists from DNA-metabarcoding demands careful assessment of the species identification, and of whether potentially new species are likely to be new alien species or unknown Norwegian species. This has not been possible within the limits of this project. However, a preliminary evaluation has uncovered several potentially new alien species, such as the aphids Periphyllus acericola and Drepanosiphum aceris, which are associated with alien plant species (sycamore maple, Acer pseudoplatanus, and field maple, Acer campestre, respectively), and the aphid Tinocallis takachihoensis which is an Asian species introduced to Europe. The DNA-data for insects should be assessed further in 2022, and potentially new alien species should be verified by morphologically identifying the individuals from the relevant sample

Tidlig oppdagelse av nye landlevende fremmede arter

Jacobsen, R.M., Andreasen, M., Davey, M., Endrestøl, A., Fossøy, F., Gastinger, J., Laugsand, A.E., Often, A., Åström, J. 2021. Tidlig oppdagelse av nye landlevende fremmede arter. NINA Rapport 2065. Norsk institutt for naturforskning. Tidlig oppdagelse av nye fremmede arter kan bidra til å unngå store økonomiske og økologiske konsekvenser, gitt at man følger opp med en rask utryddelse eller kontroll av potensielle problemarter. I 2018 og 2019 ble det derfor utviklet og testet metodikk for kartlegging av landlevende fremmede karplanter og insekter, der hovedmålet var oppdagelse av nye fremmede arter i tidlig etableringsfase i norsk natur. Fra 2020 ble det igangsatt årlig kartlegging av 25 ruter. Her rapporteres resultatene fra kartlegging i feltsesongen 2021. Det ble valgt ut 25 nye ruter (250 x 250 m) i Sørøst-Norge for årets kartlegging, som foregående år fordelt på (i) 15 ruter valgt ut automatisk basert på blant annet en hotspot-modell for forekomst av fremmede planter, og (ii) 10 ruter valgt ut manuelt nær potensielle spredningsveier som ikke fanges opp av den automatiske utvelgelsen, som transportknutepunkt og avfallsdeponi. En malaisefelle for insektinnsamling ble satt ut i hver rute i starten av mai, med felletømminger hver fjerde uke til slutten av august, for totalt fire tømminger. Fremmede karplanter ble kartlagt i alle rutene i september, i tillegg ble ti ruter kartlagt tidligere i sesongen (mot slutten av juni) for å vurdere effekt av tidspunkt for kartlegging på artsfunnene. Det ble også utført en forenklet ANO-kartlegging i alle ruter, og dataloggere for temperatur, lysintensitet og fuktighet ble satt opp ved alle malaisefeller. Totalt 152 fremmede plantearter ble registrert fra de 25 rutene, inklusive en sannsynlig ny fremmedart (rød hestekastanje, Aesculus ×carnea), en dørstokkart (tyttebærmispel, Cotoneaster hjelmqvistii) og flere fremmedarter som foreløpig er mindre vanlige i norsk natur, men som kan være i spredning og potensielt bli problematiske dersom tiltak ikke settes inn tidlig (f.eks. grønnor, Alnus alnobetula). Vi fant ingen effekt av kartleggingstidspunkt på artssammensetningen, og heller ingen effekt av metode for ruteutvelgelse på antall fremmede plantearter. For insektinnsamlingen viste analyse av biomasse i prøvene at fangsten var størst i månedsskiftet juli/august, men det var ingen forskjell på automatisk og manuelt utvalgte ruter hverken i biomasse eller artsantall. De innsamlede insektene ble i hovedsak identifisert ved DNA-metastrekkoding. Kun 10 % av prøvene ble valgt ut for morfologisk identifisering av biller og sommerfugler som en kontroll. Metodikken for DNA-metastrekkoding er stadig under utbedring, med målsetning om å gi gode data uten å ødelegge selve insektindividene. Allikevel ble resultatet i 2021 som i 2020 at DNA-analysene påviser færre arter biller enn det som blir funnet ved morfologisk identifisering av samme prøver, mens for sommerfugler er det motsatt påvist flere arter ved DNA-analyse. DNA-analysene påviste 9860 taksa av insekter, der 4146 ble identifisert til art. Det ble påvist 21 kjente fremmedarter, deriblant svartrumpeedderkopp (Ostearius melanopygius) som tidligere er funnet på importerte hageplanter. Artsfunn fra DNA-metastrekkoding krever nøye gjennomgang i etterkant for å vurdere hvor sikker artsbestemmelsene er og hvorvidt tilsynelatende nye arter er nye fremmedarter eller ukjente norske arter. En grundig gjennomgang av de totale artslistene har ikke vært mulig innenfor rammene av dette prosjektet. En foreløpig gjennomgang har avdekket flere potensielle nye fremmedarter, som bladlusene Periphyllus acericola og Drepanosiphum aceris, som begge er knyttet til fremmede plantearter (henholdsvis platanlønn, Acer pseudoplatanus, og naverlønn, Acer campestre) og bladlusa Tinocallis takachihoensis, som er en asiatisk art som er introdusert til Europa. Vi anbefaler at DNA-dataene for insekter gjennomgås grundig i 2022, og at potensielle nye fremmedarter verifiseres morfologisk

Tidlig oppdagelse av nye landlevende fremmede arter. Årsrapport for feltsesongen 2020

Jacobsen, R.M., Endrestøl, A., Davey, M., Often, A., Andreasen, M., Laugsand, A.E., Sandercock, B.K., Fossøy, F., Åström, J. Tidlig oppdagelse av nye landlevende fremmede arter. 2020. NINA Rapport 1914. Norsk institutt for naturforskning. Fremmede arter som blir invaderende kan være svært kostbare for samfunnet, både i skadeeffekter og tiltakskostnader. Tidlig innsats vil derfor være viktig både fra et samfunnsøkonomisk og et økologisk perspektiv. Dette prosjektet er en videreføring av et tidligere utviklet overvåkingssystem med mål om å oppdage nye fremmede, landlevende arter av karplanter og insekter i tidlig etableringsfase i norsk natur. Utvikling av overvåkingsdesign og kartleggingsmetodikk er presentert i tidligere rapporter, her presenterer vi resultater fra årets kartlegging. Det ble valgt ut 25 ruter (250 x 250 m) i Sørøst-Norge til dette feltarbeidet. Av disser ble 15 ruter valgt ut automatisk, basert på kartlag som kan knyttes til forekomst av fremmede planter. De resterende 10 rutene ble valgt ut manuelt nær potensielle spredningskilder for fremmede arter, som avfallsdeponi eller transportknutepunkt. En malaisefelle ble satt opp på hver rute i midten av juni, og ble tømt regelmessig til slutten av august. Fremmede karplanter ble kartlagt i september av erfarne botanikere med en øvre tidsgrense per rute på 5 timer. Ti ruter ble kartlagt dobbelt (av ulike botanikere) for å kunne estimere tilstedeværelse- og deteksjonsrate. For insektene ble disse estimatene basert på to tømminger med to ukers mellomrom. Totalt 175 fremmede plantearter ble registrert fra de 25 rutene, med et gjennomsnitt på 26 fremmede arter per rute. Flertallet av artene (47) var vurdert til svært høy risiko (SE) på Fremmedartslista 2018. Det ble også funnet en ny fremmed art, Cyperus cf. erythrorhizos, innen ruta på avfallsdeponiet på Øra, Fredrikstad. Insektene ble identifisert hovedsakelig ved DNA-metastrekkoding, men biller (Coleoptera) og sommerfugler (Lepidoptera) ble plukket ut fra 10 prøver for morfologisk identifikasjon som en kontroll. DNA ble ekstrahert fra prøvene med en ikke-destruktiv metode (lysering) for å bevare individene som referansemateriale. Lyseringsmetodikken fungerte ikke like godt for alle artsgrupper, og vil derfor videreutvikles neste år for å forbedre resultatet. Vi fant også en positiv sammenheng mellom sekvenseringsdybde og antall arter i prøvene, noe som kan tyde på at vi ikke finner alle artene i prøver med lav sekvenseringdybde (få DNA-sekvenser). DNA-metastrekkodingen resulterte i en liste på 20 arter insekter og edderkoppdyr fra Fremmedartslisten 2018, blant annet gulrotvevkjerringen Opilio canestrinii som er vurdert til svært høy risiko (SE). Flertallet av artene (7) var vurdert til lav risiko (LO) på Fremmedartslista (Artsdatabanken 2018). Ingen av sommerfuglene som ble morfologisk bestemt, viste seg å være fremmede arter, mens blant de morfologisk bestemte billene fant vi muggbillen Stephostethus angusticollis fra ruta ved Mile i Nedre Eiker. Samme art ble registrert for første gang i Norge på samme lokalitet i løpet av dette prosjektets overvåking i 2019, men det er uklart hvorvidt dette er en ny fremmed art eller en oversett norsk art. Det samme gjelder korvingebillen, Atheta triangulum, som ble registrert for første gang i Norge (Svelvik) i dette prosjektet i år. DNA-metastrekkodingen påviste også 66 potensielt nye fremmede arter insekter, hvorav en del riktignok kan være oversette norske arter. Enkelte av disse er sannsynligvis nye fremmede arter, som møllen Haplotinea ditella og snyltevepsen Aphidius eadyi. Utbredelsesmodellering basert på data fra alle år (2018-2020) bekreftet i stor grad tidligere resultater, som at arter i høyere risikokategori har høyere sannsynlighet for både tilstedeværelse og deteksjon. Dette prosjektet er nå inne i en prosjektperiode som varer til 2024. Vi kommer til å kartlegge 25 ruter med samme metodikk neste år, og foreslår å fortrinnsvis bruke nye ruter da. Hvis vi legger opp til et treårig omløp før gjenbesøk og inkluderer 2019 i første omløp, kan vi da starte andre omløp i 2022 med gjenbesøk av ruter fra 2019, og fullføre andre omløp i 2024