38 research outputs found

    Disaggregated Commitment Of Traders Data And Prospective Price Effects

    Get PDF
    The interplay between speculative levels in futures contracts and prospective price changes is an important issue for hedgers, speculators, consumers, and regulators. The Commodity Futures Trading Commission (CFTC) began the dissemination of disaggregated data in September 2009; which allows for additional analysis that was previously not possible. This study analyzes Disaggregated Commitments of Traders data and prospective price effects in underlying futures markets. The relationship between position changes and subsequent price movements is examined through a series of Granger causality tests in agricultural commodity, energy, and metal markets. Primary findings indicate large traders and hedgers have more influence in future price changes in some commodity markets. In addition, there is limited evidence that changes in the positions of swap dealers and producers can cause subsequent futures prices to change, although the effect is inconsistent across time

    Stakeholders' perspectives on the operationalisation of the ecosystem service concept : Results from 27 case studies

    Get PDF
    The ecosystem service (ES) concept is becoming mainstream in policy and planning, but operational influence on practice is seldom reported. Here, we report the practitioners' perspectives on the practical implementation of the ES concept in 27 case studies. A standardised anonymous survey (n = 246), was used, focusing on the science-practice interaction process, perceived impact and expected use of the case study assessments. Operationalisation of the concept was shown to achieve a gradual change in practices: 13% of the case studies reported a change in action (e.g. management or policy change), and a further 40% anticipated that a change would result from the work. To a large extent the impact was attributed to a well conducted science-practice interaction process (>70%). The main reported advantages of the concept included: increased concept awareness and communication; enhanced participation and collaboration; production of comprehensive science-based knowledge; and production of spatially referenced knowledge for input to planning (91% indicated they had acquired new knowledge). The limitations were mostly case-specific and centred on methodology, data, and challenges with result implementation. The survey highlighted the crucial role of communication, participation and collaboration across different stakeholders, to implement the ES concept and enhance the democratisation of nature and landscape planning. (C) 2017 Published by Elsevier B.V.Peer reviewe

    The geology and geochemistry of the East African Orogen in Northeastern Mozambique

    Get PDF
    The geology of northeastern Mozambique has been remapped at 1:250 000 scale. Proterozoic rocks, which make up the bulk of the area, form a number of gneiss complexes defined on the basis of their lithologies, metamorphic grade, structures, tectonic relationships and ages. The gneiss complexes, which contain both ortho- and paragneisses, range from Palaeo- to Neoproterozoic in age, and were juxtaposed along tectonic contacts during the late Neoproterozoic to Cambrian Pan-African Orogeny. In this paper we describe the geological evolution of the terranes north of the Lurio Belt, a major tectonic boundary which separates the complexes described in this paper from the Nampula Complex to the south. The Marrupa, Nairoto and Meluco Complexes are dominated by orthogneisses of felsic to intermediate compositions. Granulitic rocks, including charnockites, are present in the Unango, M’Sawize, Xixano and Ocua Complexes (the last forms the centre of the Lurio Belt). The Neoproterozoic Geci and Txitonga Groups are dominated by metasupracrustal rocks at low metamorphic grades and have been tectonically juxtaposed with the Unango Complex. Geochemical data integrate and support a model of terrain assembly in northeast Mozambique, which is largely published and mainly derived from our new geochronological, lithostratigraphic and structural work. This model shows the contrast between the mainly felsic lower tectonostratigraphic levels (Unango, Marrupa, Nairoto and Meluco Complexes) and the significantly more juvenile overlying complexes (Xixano, Muaquia, M’Sawize, Lalamo and Montepuez Complexes), which were all assembled during the Cambrian Pan-African orogeny. The juxtaposed terranes were stitched by several suites of Cambrian late- to post-tectonic granitoids

    The use of mantle normalization and metal ratios in discriminating between the effects of partial melting, crystal fractionation and sulphide segregation on Platinum-Group Elements, gold, nickel and copper : examples from Norway

    Full text link
    The distribution of noble metals, Ni and Cu in mafic and ultramafic rocks is thought to be controlled by sulphides, chromite, olivine and platinum-group minerals (PGM). One method for presenting noble metal, Ni and Cu data focuses on the sulphide control by recalculating the data to 100% sulphides and presenting the data chondrite normalized. The relative importance of the influence of sulphides, chromite, olivine and PGM on the noble metals, Ni and Cu is examined here using two alternative methods. Firstly, the metals can be plotted in the order: Ni, Os, Ir, Rn, Rh, Pt, Pd, Au and Cu and mantle normalized. The noble metals have a much higher partition coefficient into sulphides than Ni or Cu. Therefore, if sulphides have segregated from the magma or are retained in the mantle during partial melting, the magma and all rocks that subsequently form from it will be depleted in noble metals relative to Ni and Cu and the metal patterns will have an overall trough shape. Conversely any rocks containing these sulphides will be enriched in noble metals relative to Ni and Cu and the metal patterns will have an arch shape (characteristic of Pt reefs). Chromite-rich rocks tend to be enriched in the elements Os, Ir and Ru relative to the magma from which they form, therefore if chromite crystallizes from a magma or is retained in the mantle during partial melting, the magma and any rocks that subsequently form from it will be depleted in Os, Ir and Ru and the metal pattern will have a positive slope from Os to Pd, flat from Pd to Cu and have a positive Ni anomaly. The rocks containing cumulate chromite will be enriched in Os, Ir and Ru relative to the other elements and the metal patterns have an overall negative slope with a down turn at Ni (as seen in podiform chromitites). Olivine concentrates Ni and under some conditions Ir. Therefore if olivine crystallizes from a magma or is retained in the mantle during partial melting, Ni and Ir will be depleted in the magma and in any rocks that subsequently form from it. The metal patterns have an overall positive slope from Os to Pd, flat from Pd to Cu and no Ni anomaly. The cumulate will be enriched in Ni and Ir and tend to have a flat metal pattern (e.g. in dunites from komatiites and ophiolites). A second approach to presenting noble metal, Ni and Cu data is suggested because while the effects of sulphide, chromite and olivine control can be seen on the metal patterns it is easier to distinguish these effects visually using metal ratio diagrams, Pd/Ir versus Ni/Cu and Ni/Pd versus Cu/Ir. These two approaches are useful petrogenetic and exploration tools. Rocks which have trough-shaped metal patterns formed from magmas which were depleted in noble metals, possibly by sulphide segregation. These rocks do not make good exploration targets although there is the potential of a noble-metal deposit stratigraphically below them. Rocks which are not enriched or depleted in Ni and Cu relative to the noble metals formed from a magma that has not segregated sulphides and therefore a noble metal deposit could lie stratigraphically above these rocks

    Tidlig oppdagelse og varsling av nye fremmede arter i Norge. System for overvÄking av fremmede terrestriske karplanter og insekter

    Get PDF
    Jacobsen, R.M., Åström, J., EndrestĂžl, A., Blaalid, R., FossĂžy, F., Often, A., Sandercock, B.K. 2018. Tidlig oppdagelse og varsling av nye fremmede arter i Norge. System for overvĂ„king av fremmede terrestriske karplanter og insekter. NINA Rapport 1569. Norsk institutt for naturforskning. Spredning av fremmede arter er et problem som Ăžker i takt med Ăžkt transport av varer og mennesker pĂ„ tvers av landegrenser. Fremmede skadelige arter kan vĂŠre svĂŠrt samfunnsĂžkonomisk belastende og kan utgjĂžre en stor trussel mot stedegent biologisk mangfold. Det er spesielt kostbart Ă„ sette inn tiltak for Ă„ utrydde eller kontrollere skadelige fremmede arter som allerede har oppnĂ„dd en stor utbredelse, og det er derfor langt mer kostnadseffektivt Ă„ iverksette tiltak pĂ„ et tidlig etableringsstadium. Da er det en reell mulighet for utryddelse. Forvaltningen av fremmede arter har derfor i Ăžkende grad begynt Ă„ fokusere pĂ„ muligheten for tidlig oppdagelse og rask respons ved etablering av nye fremmede arter. Dette er nĂ„ et etablert konsept i internasjonal litteratur; «early detection and rapid response» (EDRR). I denne rapporten presenterer vi forslag til og vurderinger av mulige systemer for overvĂ„kning som fanger opp nye fremmede arter av terrestriske karplanter, insekter og edderkoppdyr i tidlig etableringsfase i norsk natur. Vi foreslĂ„r ogsĂ„ hvordan et slikt overvĂ„kingssystem kan kobles til et varslingsystem som muliggjĂžr rask respons i form av tiltak for kontroll eller utryddelse. Det inngĂ„r ogsĂ„ en litteraturgjennomgang av eksisterende varlingssystemer knyttet til tidlig oppdagelse av fremmede arter i andre land. Vi foreslĂ„r et grunnleggende system med overvĂ„kingsruter pĂ„ 250 × 250 meter lagt til Statistisk sentralbyrĂ„s rutenett over Norge. Antall ruter som inngĂ„r i overvĂ„kingen avhenger av hvorvidt man Ăžnsker Ă„ utfĂžre enkel, grundig eller omfattende kartlegging i hver rute og av det Ă„rlige budsjettet for overvĂ„kingen. Ulike alternativer er foreslĂ„tt for Ă„rlige budsjett pĂ„ 1,5 millioner kroner, 3 millioner kroner eller 6 millioner kroner. Kartleggingsmetodikk ble testet ut for overvĂ„kingen i et pilotstudium pĂ„ 15 ruter i SĂžrĂžst-Norge. Rutene ble valgt ut blant annet basert pĂ„ en tidligere geografisk analyse av funn av fremmede karplanter, slik at rutene ble plassert i «hotspots» for fremmede arter. Insekter ble samlet inn med malaisefelle pĂ„ hver rute i pilotstudiet, mens karplanter ble kartlagt langs transekter. Metodikk for DNA-metastrekkoding ble testet ut pĂ„ insektprĂžvene. Til sammen 120 arter fremmede karplanter ble registrert pĂ„ de 15 rutene, inklusive to dĂžrstokkarter; prydkattehale (Lythrum virgatum, risikokategori NK) og amerikansk blĂ„bĂŠr (Vaccinium corymbosum, risikokategori LO). Basert pĂ„ anslĂ„tt pris per rute for forskjellige kartleggingsmetodikker beregnet vi antall ruter man kan kartlegge hvert Ă„r ved de tre ulike budsjettene, og ut fra deteksjonsraten beregnet i pilotstudiet estimerte vi total observasjonssannsynlighet («power») for de ulike kombinasjonene av metodikk og antall ruter. Den hĂžyeste observasjonssannsynligheten for nye fremmede arter (definert som arter med forekomst i maks 0,1% av arealet i fastlands-Norge) ble estimert til 0,28 ved bruk av grundig kartleggingsmetodikk i 140 ruter per Ă„r, der hver rute ble besĂžkt to ganger i lĂžpet av seks Ă„r. Dette overvĂ„kingssystemet krever et budsjett pĂ„ 6 mill. kroner per Ă„r. Kartlegging og overvĂ„king av arter i tidlig etableringsfase vil uansett vĂŠre krevende, da artene per definisjon har lav forekomstsannsynlighet. Kontinuerlig revurdering og forbedring av overvĂ„kingssystemet vil vĂŠre nĂždvendig for gode resultater, samt et fungerende system for varsling og rask respons

    Tidlig oppdagelse og varsling av nye fremmede arter i Norge. System for overvÄking av fremmede terrestriske karplanter og insekter

    Get PDF
    Jacobsen, R.M., Åström, J., EndrestĂžl, A., Blaalid, R., FossĂžy, F., Often, A., Sandercock, B.K. 2018. Tidlig oppdagelse og varsling av nye fremmede arter i Norge. System for overvĂ„king av fremmede terrestriske karplanter og insekter. NINA Rapport 1569. Norsk institutt for naturforskning. Spredning av fremmede arter er et problem som Ăžker i takt med Ăžkt transport av varer og mennesker pĂ„ tvers av landegrenser. Fremmede skadelige arter kan vĂŠre svĂŠrt samfunnsĂžkonomisk belastende og kan utgjĂžre en stor trussel mot stedegent biologisk mangfold. Det er spesielt kostbart Ă„ sette inn tiltak for Ă„ utrydde eller kontrollere skadelige fremmede arter som allerede har oppnĂ„dd en stor utbredelse, og det er derfor langt mer kostnadseffektivt Ă„ iverksette tiltak pĂ„ et tidlig etableringsstadium. Da er det en reell mulighet for utryddelse. Forvaltningen av fremmede arter har derfor i Ăžkende grad begynt Ă„ fokusere pĂ„ muligheten for tidlig oppdagelse og rask respons ved etablering av nye fremmede arter. Dette er nĂ„ et etablert konsept i internasjonal litteratur; «early detection and rapid response» (EDRR). I denne rapporten presenterer vi forslag til og vurderinger av mulige systemer for overvĂ„kning som fanger opp nye fremmede arter av terrestriske karplanter, insekter og edderkoppdyr i tidlig etableringsfase i norsk natur. Vi foreslĂ„r ogsĂ„ hvordan et slikt overvĂ„kingssystem kan kobles til et varslingsystem som muliggjĂžr rask respons i form av tiltak for kontroll eller utryddelse. Det inngĂ„r ogsĂ„ en litteraturgjennomgang av eksisterende varlingssystemer knyttet til tidlig oppdagelse av fremmede arter i andre land. Vi foreslĂ„r et grunnleggende system med overvĂ„kingsruter pĂ„ 250 × 250 meter lagt til Statistisk sentralbyrĂ„s rutenett over Norge. Antall ruter som inngĂ„r i overvĂ„kingen avhenger av hvorvidt man Ăžnsker Ă„ utfĂžre enkel, grundig eller omfattende kartlegging i hver rute og av det Ă„rlige budsjettet for overvĂ„kingen. Ulike alternativer er foreslĂ„tt for Ă„rlige budsjett pĂ„ 1,5 millioner kroner, 3 millioner kroner eller 6 millioner kroner. Kartleggingsmetodikk ble testet ut for overvĂ„kingen i et pilotstudium pĂ„ 15 ruter i SĂžrĂžst-Norge. Rutene ble valgt ut blant annet basert pĂ„ en tidligere geografisk analyse av funn av fremmede karplanter, slik at rutene ble plassert i «hotspots» for fremmede arter. Insekter ble samlet inn med malaisefelle pĂ„ hver rute i pilotstudiet, mens karplanter ble kartlagt langs transekter. Metodikk for DNA-metastrekkoding ble testet ut pĂ„ insektprĂžvene. Til sammen 120 arter fremmede karplanter ble registrert pĂ„ de 15 rutene, inklusive to dĂžrstokkarter; prydkattehale (Lythrum virgatum, risikokategori NK) og amerikansk blĂ„bĂŠr (Vaccinium corymbosum, risikokategori LO). Basert pĂ„ anslĂ„tt pris per rute for forskjellige kartleggingsmetodikker beregnet vi antall ruter man kan kartlegge hvert Ă„r ved de tre ulike budsjettene, og ut fra deteksjonsraten beregnet i pilotstudiet estimerte vi total observasjonssannsynlighet («power») for de ulike kombinasjonene av metodikk og antall ruter. Den hĂžyeste observasjonssannsynligheten for nye fremmede arter (definert som arter med forekomst i maks 0,1% av arealet i fastlands-Norge) ble estimert til 0,28 ved bruk av grundig kartleggingsmetodikk i 140 ruter per Ă„r, der hver rute ble besĂžkt to ganger i lĂžpet av seks Ă„r. Dette overvĂ„kingssystemet krever et budsjett pĂ„ 6 mill. kroner per Ă„r. Kartlegging og overvĂ„king av arter i tidlig etableringsfase vil uansett vĂŠre krevende, da artene per definisjon har lav forekomstsannsynlighet. Kontinuerlig revurdering og forbedring av overvĂ„kingssystemet vil vĂŠre nĂždvendig for gode resultater, samt et fungerende system for varsling og rask respons.Jacobsen, R.M., Åström, J., EndrestĂžl, A., Blaalid, R., FossĂžy, F., Often, A., Sandercock, B.K. 2018. Early detection and warning of new alien species in Norway. System for surveillance of alien terrestrial vascular plants and insects. NINA Rapport 1569. Norwegian Institute for Nature Research. Spread of alien species is becoming increasingly more problematic as transport of goods and people across borders is increasing. Invasive alien species are a significant threat to biodiversity and can result in high socio-economic costs. Efforts to control or exterminate invasive species are especially expensive for species that have become widely distributed. Cost efficiency is much higher for measures taken against alien species at an early stage of establishment, and often extermination is only possible at this stage. Management of alien species is therefore increasingly focused on the development of early detection and rapid response (EDRR). In this report, we present suggestions and assessments of possible systems for surveillance targeted towards detecting new alien species of terrestrial vascular plants, insects and arachnids in the stage of early establishment in Norwegian nature. We suggest a possible way to link surveillance to a warning system facilitating rapid response in terms of measures to control or exterminate new alien species. Included in the report is a brief literature review of existing warning systems linked to early detection of alien species in other countries. We suggest a surveillance system based on 250 × 250 meters plots selected from the Statistics Norway (Statistisk sentralbyrĂ„) grid net for Norway. Number of plots included in the surveillance depends on whether the survey methodology applied at each plot is simple, thorough or extensive, and the annual budget for the surveillance. Different options are suggested for annual budgets of 1.5 million NOK, 3 million NOK or 6 million NOK. Survey methodology was tested in a pilot study at 15 plots in Southeast-Norway. The plots were selected based on an earlier analysis of spatial distribution of reports of alien species in Norway, thereby placing the plots in “hotspots” for alien species. Insects were sampled with one malaise trap in each plot of the pilot study, while vascular plants were surveyed along transects. Methodology for DNA-metabarcoding was tested on the insect samples. In total 120 species of alien plants were registered in the 15 plots, including two species not previously reported from Norwegian nature; Lythrum virgatum (considered without risk, category NK) and Vaccinium corymbosum (low risk, category LO). We calculated the number of plots possible to survey each year given the three different budgets based on estimated price per plot for the different survey methodologies. With the detection rate estimated in our pilot study as a baseline, we estimated the cumulative probability of observation (“power”) of new alien species for the different combinations of methodologies and number of plots. The highest probability of observation of new alien species in early establishment (defined as species occurring in maximum 0.1% of the area of mainland Norway) was estimated at 0.28 when applying a thorough survey methodology in 140 plots per year, visiting each plot twice every six years. That sampling design would require an estimated budget of 6 million NOK. Mapping and surveillance of species in the stage of early establishment will necessarily be demanding, as such species by definition have a low probability of occurrence. Continual reassessment and improvement of the surveillance system will therefore be necessary to achieve good results, as well as a functioning warning system for rapid response

    Tidlig oppdagelse av nye landlevende fremmede arter

    Get PDF
    Jacobsen, R.M., Andreasen, M., Davey, M., EndrestĂžl, A., FossĂžy, F., Gastinger, J., Laugsand, A.E., Often, A., Åström, J. 2021. Tidlig oppdagelse av nye landlevende fremmede arter. NINA Rapport 2065. Norsk institutt for naturforskning. Tidlig oppdagelse av nye fremmede arter kan bidra til Ă„ unngĂ„ store Ăžkonomiske og Ăžkologiske konsekvenser, gitt at man fĂžlger opp med en rask utryddelse eller kontroll av potensielle problemarter. I 2018 og 2019 ble det derfor utviklet og testet metodikk for kartlegging av landlevende fremmede karplanter og insekter, der hovedmĂ„let var oppdagelse av nye fremmede arter i tidlig etableringsfase i norsk natur. Fra 2020 ble det igangsatt Ă„rlig kartlegging av 25 ruter. Her rapporteres resultatene fra kartlegging i feltsesongen 2021. Det ble valgt ut 25 nye ruter (250 x 250 m) i SĂžrĂžst-Norge for Ă„rets kartlegging, som foregĂ„ende Ă„r fordelt pĂ„ (i) 15 ruter valgt ut automatisk basert pĂ„ blant annet en hotspot-modell for forekomst av fremmede planter, og (ii) 10 ruter valgt ut manuelt nĂŠr potensielle spredningsveier som ikke fanges opp av den automatiske utvelgelsen, som transportknutepunkt og avfallsdeponi. En malaisefelle for insektinnsamling ble satt ut i hver rute i starten av mai, med felletĂžmminger hver fjerde uke til slutten av august, for totalt fire tĂžmminger. Fremmede karplanter ble kartlagt i alle rutene i september, i tillegg ble ti ruter kartlagt tidligere i sesongen (mot slutten av juni) for Ă„ vurdere effekt av tidspunkt for kartlegging pĂ„ artsfunnene. Det ble ogsĂ„ utfĂžrt en forenklet ANO-kartlegging i alle ruter, og dataloggere for temperatur, lysintensitet og fuktighet ble satt opp ved alle malaisefeller. Totalt 152 fremmede plantearter ble registrert fra de 25 rutene, inklusive en sannsynlig ny fremmedart (rĂžd hestekastanje, Aesculus ×carnea), en dĂžrstokkart (tyttebĂŠrmispel, Cotoneaster hjelmqvistii) og flere fremmedarter som forelĂžpig er mindre vanlige i norsk natur, men som kan vĂŠre i spredning og potensielt bli problematiske dersom tiltak ikke settes inn tidlig (f.eks. grĂžnnor, Alnus alnobetula). Vi fant ingen effekt av kartleggingstidspunkt pĂ„ artssammensetningen, og heller ingen effekt av metode for ruteutvelgelse pĂ„ antall fremmede plantearter. For insektinnsamlingen viste analyse av biomasse i prĂžvene at fangsten var stĂžrst i mĂ„nedsskiftet juli/august, men det var ingen forskjell pĂ„ automatisk og manuelt utvalgte ruter hverken i biomasse eller artsantall. De innsamlede insektene ble i hovedsak identifisert ved DNA-metastrekkoding. Kun 10 % av prĂžvene ble valgt ut for morfologisk identifisering av biller og sommerfugler som en kontroll. Metodikken for DNA-metastrekkoding er stadig under utbedring, med mĂ„lsetning om Ă„ gi gode data uten Ă„ Ăždelegge selve insektindividene. Allikevel ble resultatet i 2021 som i 2020 at DNA-analysene pĂ„viser fĂŠrre arter biller enn det som blir funnet ved morfologisk identifisering av samme prĂžver, mens for sommerfugler er det motsatt pĂ„vist flere arter ved DNA-analyse. DNA-analysene pĂ„viste 9860 taksa av insekter, der 4146 ble identifisert til art. Det ble pĂ„vist 21 kjente fremmedarter, deriblant svartrumpeedderkopp (Ostearius melanopygius) som tidligere er funnet pĂ„ importerte hageplanter. Artsfunn fra DNA-metastrekkoding krever nĂžye gjennomgang i etterkant for Ă„ vurdere hvor sikker artsbestemmelsene er og hvorvidt tilsynelatende nye arter er nye fremmedarter eller ukjente norske arter. En grundig gjennomgang av de totale artslistene har ikke vĂŠrt mulig innenfor rammene av dette prosjektet. En forelĂžpig gjennomgang har avdekket flere potensielle nye fremmedarter, som bladlusene Periphyllus acericola og Drepanosiphum aceris, som begge er knyttet til fremmede plantearter (henholdsvis platanlĂžnn, Acer pseudoplatanus, og naverlĂžnn, Acer campestre) og bladlusa Tinocallis takachihoensis, som er en asiatisk art som er introdusert til Europa. Vi anbefaler at DNA-dataene for insekter gjennomgĂ„s grundig i 2022, og at potensielle nye fremmedarter verifiseres morfologisk.Jacobsen, R.M., Andreasen, M., Davey, M., EndrestĂžl, A., FossĂžy, F., Gastinger, J., Laugsand, A.E., Often, A., Åström, J. 2021. Early detection of new terrestrial alien species. NINA Report 2065. Norwegian Institute for Nature Research. Early detection of new alien species might result in prevention of great economic and ecological costs, provided it is followed up by rapid extermination or control of potentially problematic species. This was the rationale for developing (in 2018) and initiating (from 2019) a yearly survey of terrestrial alien vascular plants and insects, with the main goal being detection of new alien species in early establishment phase in Norwegian nature. This report contains the results from the field season of 2021. Twenty-five new sites (250 x 250 m) were selected in Southeast-Norway for this year’s survey. Like previous years, ten sites were automatically selected based on among others a hotspot model for occurrence of alien species, while fifteen sites were manually selected near introduction pathways such as transport hubs or waste disposal stations. One malaise trap for insect sampling was set up at each site in the beginning of May, and was emptied every fourth week until the end of August, resulting in four sampling periods and 100 insect samples. Alien plants were surveyed at all sites in September, while ten sites were additionally surveyed earlier in the season (late June) to assess the effect of survey period on species registrations. A simplified ANO-survey was carried out at all sites, and loggers for temperature, light intensity and moisture were put up at all malaise traps. In total 152 alien plant species were registered from the 25 sites, including a probable new alien species (red horse-chestnut, Aesculus × carnea), a doorknocker species (Cotoneaster hjelmqvistii) and several alien species that at present are uncommon in Norwegian nature, but that might be in the process of expanding and could potentially become problematic if measures are not taken (e.g. Alnus alnobetula). There was no significant effect of survey period on the composition of the alien plant community, and there was no difference between automatically and manually selected sites in number of alien species registered. Likewise, the insect sampling found no significant difference in biomass or species number of the samples from automatically or manually selected sites, while the sampled biomass was greatest in July/August. The insect samples were identified by DNA-metabarcoding, with 10% of the samples being chosen for additional morphological identification of Coleoptera and Lepidoptera as a control. The methodology for the DNA-metabarcoding is continually being adjusted, to provide good data without destroying the insect individuals. Even so, beetle species were poorly represented by DNA-data compared with the morphological control, while the opposite was the case for butterflies. The DNA-analysis detected 9860 taxa of insects, of which 4146 were identified to species. Twenty-one known alien species were detected, such as the sheetweb spider Ostearius melanopygius (potentially high risk) which has previously been found in imported garden plants. The species lists from DNA-metabarcoding demands careful assessment of the species identification, and of whether potentially new species are likely to be new alien species or unknown Norwegian species. This has not been possible within the limits of this project. However, a preliminary evaluation has uncovered several potentially new alien species, such as the aphids Periphyllus acericola and Drepanosiphum aceris, which are associated with alien plant species (sycamore maple, Acer pseudoplatanus, and field maple, Acer campestre, respectively), and the aphid Tinocallis takachihoensis which is an Asian species introduced to Europe. The DNA-data for insects should be assessed further in 2022, and potentially new alien species should be verified by morphologically identifying the individuals from the relevant sample
    corecore