"Om jag har gjort det så är det ju fantastiskt" - en kvalitativ studie om konsumentens syn på samskapandet av värde

Consumers have previously been viewed as a large mass, that organisations could provide with information. This view cannot be further from what today’s active consumer role looks like. The new active role of today’s consumer has changed the way organisations think about their communication towards consumers. New ways of communication, enabled by the active and participatory consumer, have provided new opportunities for both the organisation and the consumer, such as value co-creation. This study aimed to, through a exploratory qualitative research method, study the individual consumer ́s perspective on value co-creation. An egocentric consumer is revealed, that will only partake in value co-creation if so fits its personal goals. At the same time the consumers are ambivalent. They are divided between thinking that they want to interact in co-creation activities, but they are sceptical about the organisations motives. Another finding in this study was the emotional driver to participate, consumers are either dissatisfied or very satisfied when deciding whether to partake in value co-creation.Konsumenter har tidigare setts som en stor massa som organisationer kunde göda med information. Detta synsätt är långt ifrån dagens aktiva konsumentroll, dagens aktiva konsument har tvingat organisationer till att förändra sättet de kommunice- rar med sin målgrupp. De nya sätten för kommunikation som har skapats av den aktiva konsumenten har genererat nya möjligheter för både organisationer och konsumenter, bland annat har fenomenet samskapande av värde uppstått. Denna studie ämnade att på ett explorativt sätt undersöka konsumentens individuella mottagarperspektiv på samskapande av värde. En självcentrerad konsument som styrs av personliga målsättningar har i denna studie avslöjats, vilket innebär en konsument som endast deltar i samskapandet av värde om personliga mål kan uppnås. Samtidigt är konsumenten i denna studie ambivalent. De är kluvna mellan att vilja delta i samskapande aktiviteter, men är skeptiska till motiven hos organi- sationerna. Andra upptäckter i denna studie är att det ofta är starka känslor som får konsumenten att delta i samskapandet av värde, antingen är det missnöjda eller väldigt nöjda

Universitetsbibliotekets brukerundersøkelse 2019

Følgende gruppe ble satt ned for å jobbe med utvikling av brukerundersøkelsen for Universitetsbiblioteket (UB): Kjærsti Løkholm Bergli, Linnea Nordström, Erik Lieungh og Marit Bull Enger. Gruppen fikk også hjelp av Trine Sand Bakken til distribuering av undersøkelsen til alle studenter og ansatte ved UiT. Mariann Løkse leste korrektur på den norske versjonen og Marjorie Fry leste korrektur på den engelske versjonen. Undersøkelsen ble testet av praksisstudenter ved UB. Forrige brukerundersøkelse ved UB ble kjørt vinteren 2016/2017. Dette var da den første undersøkelsen Universitetsbiblioteket holdt siden 2009. Årets brukerundersøkelse ble publisert 2. april og varte ut mai måned. Undersøkelsen ble laget i det web-baserte verktøyet Nettskjema som er utviklet for blant annet spørreundersøkelser av Universitetet i Oslo. Den ble publisert på norsk og engelsk. Spørsmålene som ble stilt i 2017-undersøkelsen ble brukt som utgangspunkt for 2019-undersøkelsen for å ha mulighet til å sammenligne svar der det kunne være interessant. Arbeidsgruppen så et behov for å oppdatere, utvide og endre noen av spørsmålene. Blant annet var det laget flere fritekstsvar i 2019- undersøkelsen. Tanken bak dette var å gjøre justeringer og små endringer for å tilpasse framtidige undersøkelser til utviklingen UB gjennomgår. Responsen på undersøkelsen ble veldig bra i og med at det kom inn hele 1771 svar. Det er derfor et helt annet datagrunnlag å ta utgangspunkt i enn det man fikk i undersøkelsen i 2017. Det er flere svar fra studenter og det er flere svar fra alle enhetene hver for seg. Antallet svar gjør at validiteten i undersøkelsen er mye høyere enn ved brukerundersøkelsen fra 2017

Universitetsbibliotekets brukerundersøkelse 2022

Arbeidet med Universitetsbibliotekets brukerundersøkelse 2022 ble gjennomført av Aili Sarre, Linnea Nordström, Marit Bull Enger og Stian Lillejord. Gruppen ble satt ned høsten 2021 og startet arbeidet i november 2021. Oversettelse til engelsk ble gjort av Ellen Nierenberg. Dette er den tredje undersøkelsen Universitetsbiblioteket har gjennomført med et intervall på om lag tre år. Denne kontinuiteten gjør at Universitetsbiblioteket sitter på sammenliknbare data som gjør det enklere å se på endringer og utviklinger, eller mangel på dette ved UB. Brukerundersøkelsen er nettbasert og ble publisert på norsk og engelsk 14. mars og gikk til og med 30. april 2022. Den ble sendt ut på e-post til alle studenter og ansatte to ganger i denne perioden, 16. mars og 20. april. I tillegg ble informasjon og lenke til undersøkelsen publisert på sosiale medier, og i hele perioden lå det lenke til den på UBs nettside (uit.no/ub). Det lå også ute informasjon om undersøkelsen på UBs infoskjermer hele denne tida. Alle deltakere som ønsket det, var med i trekning av et sett støyreduserende hodetelefoner og 4 VISA-gavekort på kr. 500,-. Til slutt kom det inn 1669 besvarelser, 1428 gjennom det norske skjemaet og 241 gjennom det engelske. Forrige undersøkelse ble gjennomført våren 2019 og ble distribuert gjennom de samme kanalene som årets. Den gang kom det inn 1771 svar. Det var ønskelig å få inn minst like mange ved denne undersøkelsen, men at det ble ca. 100 færre ved denne undersøkelsen påvirker ikke svarenes validitet. Den første av disse tre brukerundersøkelsene ved UB ble kjørt vinteren 2016/2017 og fikk kun inn totalt 324 svar. Dette var da den første undersøkelsen Universitetsbiblioteket holdt siden 2009

Experiences of prospective nurses regarding employer attractiveness

Studiens syfte var att undersöka blivande sjuksköterskor upplevelser av arbetsgivarattraktivitet. En kvalitativ metod användes och åtta semistrukturerade intervjuer genomfördes med sista årets sjuksköterskestudenter i Sverige. Intervjuerna analyserades genom en induktiv tematisk analys vilket resulterade i tre huvudteman och sju tillhörande underteman. Resultatet indikerade att möjligheten till kollegiala relationer, struktur i vardagen och relationen med chefen är tre viktiga aspekter i hur sjuksköterskorna definierar arbetsgivarattraktivitet. Det framkom att ett öppet arbetsklimat och stöd från kollegorna värderades högt. Vidare framhöll respondenterna önskemål om en rimlig arbetsbelastning, vilket kan påverkas av schemats utformning. Vikten av utvecklingsmöjligheter betonades också. Ytterligare framhöll respondenterna en önskan om en chef som visar ett intresse för personalen genom att inneha ett individanpassat ledarskap, vara närvarande samt ha god återkoppling till personalen. Studiens resultat kan bidra till hur arbetsgivare inom vården kan skapa en attraktiv arbetsmiljö för att rekrytera och behålla sjuksköterskor. The purpose of the study was to investigate the experiences of prospective nurses regarding employer attractiveness. A qualitative method was used, and eight semi-structured interviews were conducted with final year nursing students in Sweden. The interviews were analyzed using an inductive thematic analysis, which resulted in three main themes and seven sub-themes. The result indicated that the opportunity for collegial relationships, daily structure, and the relationship with the employer are three important aspects in how nurses define employer attractiveness. It was found that an open work climate and support from colleagues were highly valued. Furthermore, respondents expressed a desire for a reasonable workload, which can be influenced by the design of the schedule. The importance of development opportunities and feeling valued was also emphasized. Additionally, respondents expressed a desire for a leader who shows interest to the staff through individualized leadership, being present, and providing good feedback to the staff. The study contributes to understanding how healthcare employers can create an attractive work environment to effectively recruit and retain future nurses

When the supermarket never closes : A qualitative study of quality management inonline supermarkets

Bakgrund: E-handeln växer kraftigt och den digitala mathandeln är inne i sin mest expansiva fas. Konkurrensen inom den digitala mathandeln ökar stadigt och leder till allt högre förväntningar från kunder. De höga kundkraven skapar utmaningar för företag inom den digitala mathandeln att följa med i kundernas krav och förväntningar och på så vis skapa kvalitet för kunder. Därmed finns ett behov att öka förståelsen både kring livsmedelsföretags kvalitetsstyrning samt vilka förväntningar och krav kunder har på den digitala mathandeln. Syfte: Syftet med studien är att få förståelse för hur kvalitetsstyrningen ser ut inom den digitala mathandeln i Sverige. Vidare vill vi få insikt i vad som värdesätts av kunder för att livsmedelsföretagen ska få ökad förståelse kring hur de kan utforma kvalitetsstyrningen. Metod: Studien är av kvalitativ karaktär och har en flerfallstudiedesign. Det empiriska materialet är insamlat genom sex semistrukturerade intervjuer från tre företag och tio semistrukturerade intervjuer med kunder. Slutsats: Företagen inom den digitala mathandeln arbetar till stor del i enlighet med kvalitetsstyrning, dock inte fullständigt. Vidare stämmer företagens arbete till stor del överens med kundens förväntningar med vissa undantag. Leveransen har exempelvis liten prioritet hos fallföretagen, medan den värderas högt av kunder. Att de inte helt överensstämmer visar att ytterligare kundfokus är önskvärt.Background: E-commerce is growing rapidly and online supermarkets are in their most expansive phase. Competition between online supermarkets are increasing which results in high expectations from customers. High customer expectations create challenges for online supermarkets in meeting customer expectations and creating quality for customers. Therefore, there is a need to increase the understanding of the quality management of online supermarkets as well as knowledge about customer expectations. Aim: The aim of the study is to increase the understanding of quality management in Swedish online supermarkets. Furthermore, the aim is to gain insight into which aspects customers values to provide online supermarkets with an increased understanding of how to design their quality management. Methodology: The study has a qualitative research approach and a multiple case study design. The empirical material is collected through six semi-structured interviews with three online supermarkets as well as semi-structured interviews with ten customers. Conclusions: Swedish online supermarkets work in accordance with quality management, however not completely. Furthermore, the priorities of the companies are mainly equivalent with the expectations of customers although not entirely. For example, delivery has a lack of priority for supermarkets, while it is highly valued by customers. The fact that they do not completely correspond indicates that additional customer focus is desirable

”Våldet ter ju sig på ett annat sätt ” : En studie om socialtjänstens arbete med våldsutsatta äldre

The purpose of the study was to examine how social services manage cases involving elder abuse and whether the cases were managed differently depending on the gender of the client. To answer the study’s purpose and questions, qualitative interviews were conducted with social workers who worked in social services (n=6) and who had experience of cases involving elder abuse. The data was analyzed by Johan Galtung’s model of violence and by the theoretical concepts of ageism and intersectionality. The results from the rather scarce experiences of cases of older people who are victims of violence showed that there were  major differences in how elder abuse is carried out and the forms it takes, compared to abuse towards younger age-groups. However, there seems to be a lack of knowledge about elder abuse as well as a lack of guidelines for how cases involving elder abuse should be managed in the social services. Our conclusion was that the lack of guidelines prevents social workers from identifying and fully understanding elder abuse, as well as obtaining knowledge of how cases involving elder abuse should be managed.Studiens syfte var att undersöka hur äldre som utsätts för våld hanteras inom socialtjänsten samt om det finns skillnader i ärendehanteringen beroende på om klienterna är män eller kvinnor. För att besvara studiens syfte och frågeställningar genomfördes kvalitativa intervjuer med socialarbetare som arbetade inom socialtjänsten (n=6) och som hade erfarenhet av våld mot äldre. Data har analyserats med hjälp av Johan Galtungs modell om våld samt de teoretiska begreppen ålderism och intersektionalitet. Resultaten visade att äldre personer som utsatts för våld sällan förekommande fall inom socialtjänsten. Det finns stora skillnader i hur våld mot äldre utövas och hur det ter sig, jämfört med våld bland yngre åldersgrupper. Samtidigt är kunskapen om våld mot äldre bristfällig, och riktlinjer för hur ärenden som involverar våld mot äldre ska hanteras saknas i socialtjänsten. Vår slutsats var att avsaknaden av riktlinjer gjorde det svårare för socialarbetare att förstå och identifiera våld mot äldre, så väl som att få kunskap om hur ärenden som involverar våld mot äldre ska hanteras