The Effects of Hope on Mental Health and Chronic Sorrow in Parents of Children with Autism Spectrum Disorder

This study examined the relationships among hope as defined by Snyder et al. (1991), a parents' hope for their child, autism severity, chronic sorrow, and mental health in parents of children diagnosed with an Autism Spectrum Disorder. The study yielded evidence of good internal consistency and validity for a new measurement of parents' hope for their child. Significant positive relationships were found between hope and parents' hope for their child, and between both types of hope and positive affect and satisfaction with support. Significant negative relationships were found between both forms of hope and autism severity, chronic sorrow, anxiety, and depression. The findings are interpreted as suggesting that hope and parents' hope for their child are important factors in positive coping in parents of children with autism. The representativeness of the sample is discussed as an important limitation of the current study

The relationship between impulsivity and hope

Thesis (M.A.)--University of Kansas, Psychology, 2007.This study examined the relationships among scores on the Snyder Hope Scale (HS-R2: Shorey, Little, Rand, & Snyder, 2005) and three measures of impulsivity. Significant negative correlations were found between all subscale and full-scale scores of the HS-R2 and all scales of the Barrat Impulsiveness Scale (Patton, et al., 1995), the dysfunctional impulsivity scale of the Dickman Impulsivity Inventory (DII; Dickman, 1990), and the sensitivity to punishment scale of the Sensitivity to Punishment and Sensitivity to Reward Questionnaire (Torrubia, et al., 2001). All HS-R2 subscale and full-scale scores correlated positively with the functional impulsivity scale of the DII. This pattern of relations was not explained by the mediating effects of mental health. The findings are interpreted as suggesting that one's level of impulsivity is foundational and may influence the subsequent development of the constituent components of Snyder's Hope construct

Bilder av Norge: De nasjonale reiselivsorganisasjonenes markedsføring, 1984-2013

Denne oppgaven ser på hvordan de tre markedsføringsorganene NORTRA, Norges Turistråd og Innovasjon Norge har markedsført og profilert Norge som destinasjon. Den vil ta leseren med på en reise fra 1984 og frem til i dag, og fokuset vil være hvordan bildet av Norge har endret seg i løpet av denne perioden. Norge som destinasjon har vært preget av mange av de de samme problemstillingene. Som land er det ukjent for mange, og både nordmenn så vel som utlendinger mangler informasjon om hva en kan se og gjøre på ferie i Norge. Det særnorske prisnivået gjør det også utfordrende å trekke turister til landet. Samtidig har den norske naturen alltid fascinert, og naturen er uten tvil den største grunnen for at turister reiser på ferie i Norge. Det norske reiselivet har slitt med komplisert struktur, og det har vært store forskjeller mellom små og store reiselivsbedrifter. Merkevarebygging har vært en sentral strategi, noe som har ført til kontroverser. Kan man bygge en merkevare av et helt land? Samtidig har produkt-og destinasjonsutvikling vært avgjørende for å kunne selge Norge som merkevare. Den norske naturen har alltid stått sentral i bildet av Norge. Det er i hovedsak naturen turister kommer for å oppleve. Men naturens innhold og mening har ikke alltid vært den samme. Fremstillingen av Norge gjennom markedsføringskampanjene har endret seg fra en flott kulisse med sublimt landskap til å bli arena for aktiviteter og opplevelser. Turister har endret seg fra å være passive observatører som har kommet for å nyte utsikten eller få dekket rekreasjonsbehovet, til å bli aktive deltakere som ønsker sterke opplevelser i storslått natur

Bilder av Norge : De nasjonale reiselivsorganisasjonenes markedsføring, 1984-2013

Denne oppgaven ser på hvordan de tre markedsføringsorganene NORTRA, Norges Turistråd og Innovasjon Norge har markedsført og profilert Norge som destinasjon. Den vil ta leseren med på en reise fra 1984 og frem til i dag, og fokuset vil være hvordan bildet av Norge har endret seg i løpet av denne perioden. Norge som destinasjon har vært preget av mange av de de samme problemstillingene. Som land er det ukjent for mange, og både nordmenn så vel som utlendinger mangler informasjon om hva en kan se og gjøre på ferie i Norge. Det særnorske prisnivået gjør det også utfordrende å trekke turister til landet. Samtidig har den norske naturen alltid fascinert, og naturen er uten tvil den største grunnen for at turister reiser på ferie i Norge. Det norske reiselivet har slitt med komplisert struktur, og det har vært store forskjeller mellom små og store reiselivsbedrifter. Merkevarebygging har vært en sentral strategi, noe som har ført til kontroverser. Kan man bygge en merkevare av et helt land? Samtidig har produkt-og destinasjonsutvikling vært avgjørende for å kunne selge Norge som merkevare. Den norske naturen har alltid stått sentral i bildet av Norge. Det er i hovedsak naturen turister kommer for å oppleve. Men naturens innhold og mening har ikke alltid vært den samme. Fremstillingen av Norge gjennom markedsføringskampanjene har endret seg fra en flott kulisse med sublimt landskap til å bli arena for aktiviteter og opplevelser. Turister har endret seg fra å være passive observatører som har kommet for å nyte utsikten eller få dekket rekreasjonsbehovet, til å bli aktive deltakere som ønsker sterke opplevelser i storslått natur

RT-PCR basert mutasjonsanalyse av BRCA1/2 i eggstokkreft

Bryst- og eggstokkreft er to av de vanligste krefttypene og rammer i hovedsak kvinner. Breast cancer gene 1/2 (BRCA 1/2) er to gener der mutasjoner, både arvelige og somatiske, kan forårsake disse krefttypene. Avhengig av mutasjonsstatus i disse genene, så kan det åpne for å gi vedlikeholdsbehandling med en poly (ADP-Ribose) polymerase 1 (PARP1)-inhibitor. Dette er en farmakologisk inhibitor, som hemmer PARP enzymer. Disse enzymene har kritiske funksjoner innen reparasjon av DNA-skader. Tumorceller med en mutert BRCA1/2 variant er vesentlig mer sensitiv for PARP1-inhibitorer enn normale celler, da de ofte mangler disse reparasjonsmekanismene. PARP1-inhibitorer kan derfor benyttes som behandlingsform til bryst- og eggstokkreft. Dagens metode for å teste mutasjoner i BRCA1/2 er basert på Ion Torrent neste generasjons sekvensering (NGS). Denne metoden kan gi usikre resultater i enkelte tilfeller, da fragmentering av nukleinsyrer er et problem i formalinfikserte, parafininnstøpte (FFPE) vevsprøver. Dette kan gjøre enkelte typer mutasjoner, som store eksondelesjoner, vanskelig å påvise. På bakgrunn av dette var det ønskelig å finne en metode for å kunne verifisere usikre resultater fra NGS-analyser, og det ved å benytte RT-PCR og sangersekvensering på isolert RNA fra FFPE vevsprøver. RNA ble isolert fra tumorrike områder i tre FFPE vevsprøver med påviste eksondelesjoner, og fra tre normale prøver som kontroll. Som kvalitetskontroll ble RNA-konsentrasjonen målt og kvaliteten til prøvene ble sjekket ved real-time RT-PCR med β-actin som kontroll. Av prøvene ble cDNA-syntese og PCR med spesifikke primere gjort, før gelelektroforese ble benyttet for å kontrollere størrelsen på PCR-produkter. Til slutt ble relevante PCR-produkter sekvensert og analysert med kapillærelektroforese for å bekrefte mutasjonene. Resultatene etter sekvensering og dataanalyse, viste at eksondelesjonene ble påvist og bekreftet med denne metoden, men resultatet var avhengige av kvaliteten på det opprinnelige prøvematerialet. Av prøvene med eksondelesjoner, så var prøve 2 av for lav kvalitet og ga ikke et tilfredsstillende resultat. Både prøve 1 og 3, samt de normale prøvene som ble benyttet som kontroller, ga forventede resultater, selv med relativt lav prøvekvalitet. Resultatene viste at denne metoden er egnet til å påvise store eksondelesjoner i BRCA1/2 fra FFPE vevsprøver, ved bruk av RT-PCR og sangersekvensering. Den kan derfor benyttes som et alternativ til å verifisere Ion Torrent NGS-analyser, hvis disse gir usikre resultater. Det må dog tas forbehold om at metoden bare er testet på et lite antall prøver. Metoden må testes i større grad for å kunne trekke en definitiv konklusjon