Krenket jeg deg?: Den økede sårbarheten hos personer med begynnende demens og omsorgspersoners mulighet til å respektere deres integritet

Denne studiens hensikt er dels å belyse den økede sårbarheten hos personer med begynnende demens i forhold til omsorgspersoner, og dels å undersøke hva omsorgspersoner mener bør endres med henblikk på utvikling av kunnskap og kompetanse for integritetsstyrkende omsorg og pleie til denne pasientgruppen. Studien er en del av samarbeidsprosjektet: Helsefremmende og forebyggende psykisk helsearbeid i lokalsamfunnet, som er et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Hedmark og to kommuner, en by- og en landkommune. Dataene er skapt på grunnlag av åtte fokusgruppeintervjuer med hjemmehjelpere og pårørende og dialogbasert undervisning i de respektive kommuner i peioden okt. 2003-mars 2004. Dataene er analysert ved hjelp av kvalitativ innholdsanalyse. Resultatene viser at intervjupersonene erfarer at personer med begynnende demens har en spesiell sårbarhet og opplever både lidelse og krenkelser i sin hverdag. Hjemmehjelperne etterlyste kontinuitet i tjenesten og ”tilstrekkelig tid” i samhandligssituasjoner med personer med begynnende demens. Pårørende ønsket rutiner for oppfølging både av pasient og pårørende etter utredning og diagnostisering. I tillegg ønsket de bedre rutiner for kommunikasjon og samarbeid mellom pårørende og de hjemmebaserte tjenester.Både pårørende og hjemmehjelper ønsket et relevant faglig undervisningsopplegg for personer som har omsorgsansvar for personer med begynnende demens

Folkehelsearbeid i sykepleierutdanningen – utvikling av et undervisningsopplegg

Helsefremmende og forebyggende virksomhet er sentrale strategier i folkehelsearbeid, og er en viktig del i grunnutdanningen av sykepleiere. Denne rapporten er en beskrivelse av et utviklingsarbeid som er gjort over en to-års periode ved Høgskolen i Hedmark, avdeling for helse- og sosialfag. Utviklingsarbeidet har bestått i å utarbeide deler av en ny fagplan og gjennomføre ny undervisningsplan. En evaluering ble utført ved hjelp av spørreskjema til studenter og praksisfeltet. Resultatet viser at studentene mener at prosjektet er lærerikt og engasjerende. De mener at de bruker egne ressurser og kunnskaper i prosjektet. Praksisstedene er i hovedsak fornøyde med prosjektet som metode for studentens læring i folkehelsearbeid. Både fra studenter og praksis kom det fram at prosjektet hadde startvansker med hensyn til informasjon og samarbeid partene i mellom. Prosjektgjennomføringen ble endret i henhold til evalueringen. Erfaringer fra gjennomføringen året etter viste at samarbeidet fungerte bedre.English: Health promotion and preventive function are central strategies in public health, and are an important part of the baccalaureate level of the nursing education program. This report describes the development of a curriculum over a two year period at the Hedmark University College, Faculty of Health Studies. The development work consisted of making a new curriculum and to perform an evaluation of the project. Data were collected from students and preceptors in the clinical field, by using a questionnaire. The findings showed that the students experienced a meaningful learning process by participating in the project. The clinical field expressed that the learning methods used in the project made the students learn about public health in a good manner. Information and cooperation between the nursing school and the clinical field is important to succeed in further projects

Did you feel offended? : The increased vulnerability in an early stage of dementia and caretakers possibility to respect their integrity

Denne studiens hensikt er dels å belyse den økede sårbarheten hos personer med begynnende demens i forhold til omsorgspersoner, og dels å undersøke hva omsorgspersoner mener bør endres med henblikk på utvikling av kunnskap og kompetanse for integritetsstyrkende omsorg og pleie til denne pasientgruppen. Studien er en del av samarbeidsprosjektet: Helsefremmende og forebyggende psykisk helsearbeid i lokalsamfunnet, som er et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Hedmark og to kommuner, en by- og en landkommune. Dataene er skapt på grunnlag av åtte fokusgruppeintervjuer med hjemmehjelpere og pårørende og dialogbasert undervisning i de respektive kommuner i peioden okt. 2003-mars 2004. Dataene er analysert ved hjelp av kvalitativ innholdsanalyse. Resultatene viser at intervjupersonene erfarer at personer med begynnende demens har en spesiell sårbarhet og opplever både lidelse og krenkelser i sin hverdag. Hjemmehjelperne etterlyste kontinuitet i tjenesten og ”tilstrekkelig tid” i samhandligssituasjoner med personer med begynnende demens. Pårørende ønsket rutiner for oppfølging både av pasient og pårørende etter utredning og diagnostisering. I tillegg ønsket de bedre rutiner for kommunikasjon og samarbeid mellom pårørende og de hjemmebaserte tjenester.Både pårørende og hjemmehjelper ønsket et relevant faglig undervisningsopplegg for personer som har omsorgsansvar for personer med begynnende demens.The aim of this MPH thesis is partly to show the increased vulnerability at early stages of dementia related to their caretakers, and partly to investigate what the caretakers think should be changed when it comes to development of knowledge and competence necessary for promoting a care based on the respect for the integrity of this group of patients. The study is part of a research collaboration between Hedmark University College and two municipalities, one urban and one rural municipality: Promotive and preventive mental health work in the local community. Data is created on the basis of eight focus group interviews with home care workers and family carers (spouses and children) from two municipalities during October-03 through March-04. Data was analysed by means of qualitative content analyses. The results show that the persons interviewed had experienced that persons suffering from dementia experienced vulnerability and different kinds of threats against their integrity in their daily life. The home care workers wanted continuance in the service and “time enough” in the caring situations with the patients suffering from dementia to be able to give security and confidence. The family carers wanted collaboration- and communication routines to be able to take better care of the patient. They also felt very much left alone in the care of the patient.ISBN 91-7997-118-0</p

Developing knowledge and competence in integrity promoted care to persons in an early stage of dementia.

Denne studien er en del av samarbeidsprosjektet: Helsefremmende og forebyggende psykisk helsearbeid i lokalsamfunnet. Notatet er et resultat av samtaler med hjemmehjelpere og pårørende, med vekt på deres egne opplevelser og erfaringer i møte med personer med demenssykdom i Hamar og Åmot kommuner. Dataene er skapt på grunnlag av åtte fokusgruppeintervjuer og dialogbasert undervisning i de respektive kommuner i perioden okt. 2003 –mars 2004. Dataene er analysert ved hjelp av kvalitativ innholdsanalyse. Resultatene viser at intervjupersonene erfarer at personer med begynnende demens opplever både lidelse og krenkelser i sin hverdag. De beskriver også hva de mener kan gjøres for å lindre lidelsen, og hindre at de daglige aktivitetene oppleves truende for pasientenes integritet. For å få til dette er det viktig at det utarbeides rutiner for oppfølging av pasient og pårørende etter utredning og diagnostisering, at informasjon gistil hele familien i trygge omgivelser, at det utarbeides rutiner for kommunikasjon og samarbeid mellom pårørende og de hjemmebaserte tjenester, gjennomføres relevant faglig undervisningsopplegg for hjemmehjelpere, og ikke minst at det er kontinuitet i tjenesten og ”tid nok” i samhandlingssituasjoner med personer med begynnende demens.English: This study is part of a research collaboration between Hedmark University College and the municipalities of Hamar and Åmot: Promotive and preventive mental health work in the local community. This draft is a result of conversations concerning Integritety promoted care in an early stageof dementia in two municipalities. Data is created on the basis of eight focus group interviews with private caretakers and relatives in the two municipalities during October-03 through March -04. Data was analysed by means of qualitative content analysis. The results show that the persons interviewed had experienced that persons suffering from dementia experienced different kinds of threats against their integrity in their dayly lives.The healthworkers wanted “time enough” in the caring situations with the patient suffering from dementia in order to give security and confidence. The relatives wanted collaboration-and communication routines to be able to take better care of the patients. They also felt very much left alone in the care for the persons in the early stage of dementia.Høgskolen i Hedmark og Åmot kommun

«Alle kan jo glemme» Utvikling av kunnskap og kompetanse i integritets-styrkende omsorg og pleie i møte med personer med begynnende demens

Denne studien er en del av samarbeidsprosjektet: Helsefremmende og forebyggende psykisk helsearbeid i lokalsamfunnet. Notatet er et resultat av samtaler med hjemmehjelpere og pårørende, med vekt på deres egne opplevelser og erfaringer i møte med personer med demenssykdom i Hamar og Åmot kommuner. Dataene er skapt på grunnlag av åtte fokusgruppeintervjuer og dialogbasert undervisning i de respektive kommuner i perioden okt. 2003 –mars 2004. Dataene er analysert ved hjelp av kvalitativ innholdsanalyse. Resultatene viser at intervjupersonene erfarer at personer med begynnende demens opplever både lidelse og krenkelser i sin hverdag. De beskriver også hva de mener kan gjøres for å lindre lidelsen, og hindre at de daglige aktivitetene oppleves truende for pasientenes integritet. For å få til dette er det viktig at det utarbeides rutiner for oppfølging av pasient og pårørende etter utredning og diagnostisering, at informasjon gistil hele familien i trygge omgivelser, at det utarbeides rutiner for kommunikasjon og samarbeid mellom pårørende og de hjemmebaserte tjenester, gjennomføres relevant faglig undervisningsopplegg for hjemmehjelpere, og ikke minst at det er kontinuitet i tjenesten og ”tid nok” i samhandlingssituasjoner med personer med begynnende demens

Krenket jeg deg?: Den økede sårbarheten hos personer med begynnende demens og omsorgspersoners mulighet til å respektere deres integritet

Denne studiens hensikt er dels å belyse den økede sårbarheten hos personer med begynnende demens i forhold til omsorgspersoner, og dels å undersøke hva omsorgspersoner mener bør endres med henblikk på utvikling av kunnskap og kompetanse for integritetsstyrkende omsorg og pleie til denne pasientgruppen. Studien er en del av samarbeidsprosjektet: Helsefremmende og forebyggende psykisk helsearbeid i lokalsamfunnet, som er et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Hedmark og to kommuner, en by- og en landkommune. Dataene er skapt på grunnlag av åtte fokusgruppeintervjuer med hjemmehjelpere og pårørende og dialogbasert undervisning i de respektive kommuner i peioden okt. 2003-mars 2004. Dataene er analysert ved hjelp av kvalitativ innholdsanalyse. Resultatene viser at intervjupersonene erfarer at personer med begynnende demens har en spesiell sårbarhet og opplever både lidelse og krenkelser i sin hverdag. Hjemmehjelperne etterlyste kontinuitet i tjenesten og ”tilstrekkelig tid” i samhandligssituasjoner med personer med begynnende demens. Pårørende ønsket rutiner for oppfølging både av pasient og pårørende etter utredning og diagnostisering. I tillegg ønsket de bedre rutiner for kommunikasjon og samarbeid mellom pårørende og de hjemmebaserte tjenester.Både pårørende og hjemmehjelper ønsket et relevant faglig undervisningsopplegg for personer som har omsorgsansvar for personer med begynnende demens

Folkehelsearbeid i sykepleierutdanningen – utvikling av et undervisningsopplegg

Helsefremmende og forebyggende virksomhet er sentrale strategier i folkehelsearbeid, og er en viktig del i grunnutdanningen av sykepleiere. Denne rapporten er en beskrivelse av et utviklingsarbeid som er gjort over en to-års periode ved Høgskolen i Hedmark, avdeling for helse- og sosialfag. Utviklingsarbeidet har bestått i å utarbeide deler av en ny fagplan og gjennomføre ny undervisningsplan. En evaluering ble utført ved hjelp av spørreskjema til studenter og praksisfeltet. Resultatet viser at studentene mener at prosjektet er lærerikt og engasjerende. De mener at de bruker egne ressurser og kunnskaper i prosjektet. Praksisstedene er i hovedsak fornøyde med prosjektet som metode for studentens læring i folkehelsearbeid. Både fra studenter og praksis kom det fram at prosjektet hadde startvansker med hensyn til informasjon og samarbeid partene i mellom. Prosjektgjennomføringen ble endret i henhold til evalueringen. Erfaringer fra gjennomføringen året etter viste at samarbeidet fungerte bedre