A healthy lifestyle: The product of opportunities and preferences

In this explorative study we examine factors explaining individual choice of lifestyle. The empirical analysis of smoking, exercising and diet show that the mechanisms determining people’s lifestyle are complex. We argue that the economic models on the demand for health is a meaningful framework for analysing this issue, but that it needs some refinements. A suggestion for further analytical work is therefore to reformulate the model to incorporate own past behaviour (habits), the society individuals belongs to (traditions and norms), as well as a more immediate effect on utility of lifestyle.Health demand models; lifestyle; ordered probit analysis

General Practice: Four Empirical Essays on GP Behaviour and Individuals’ Preferences for GPs

On June 1, 2001 a reform took place in Norwegian general practice. This implied some advantages of importance to empirical analysis. First, a new organisation and a new payment system were introduced, which makes it possible to perform before-after analysis. Second, the GPs' preferred list-sizes are known, which makes it possible to analyse the effect of patient constraints for individual GPs. Third, the size and composition of patient-lists are known on the individual practice level. Previously, it was not known whether consultations provided during a certain period were given to a large or a small number of persons, and this made it difficult to compare practice styles. If, for instance, two GPs provide the same number of services during one year, but GP A is responsible for twice as many patients as GP B, GP B has a more service-intensive practice style. When information on the number of patients on the list is not known, we might erroneously conclude that A and B have the same practice style. Last, but not least, the population filled in an entry form ahead of the nationwide reform - which gives us information on preferences for GPs for the whole population. Report 2004: 1 "General Practice: Four Empirical Essays on GP Behaviour and Individuals Preferences for GPs" focuses on the General Practitioner reform. Four essays show different impacts this reform had on the general practitioners practice and preferences in the population. Summing up the reform in general practice is very well suited for collecting interesting data and doing empirical analysis. The first three analyses in this doctoral thesis by Hilde Lurås are based on the evaluation of the list patient trial (in four municipalities in 1993-1996). The last analysis is based on the evaluation of the nationwide reform in 2001.General practice; Payment systems; Capitation; Service provision; Preferences; Applied econometrics

The interaction between patient shortage and patients waiting time

We study the interaction between patient shortage and patients' waiting time to get an appointment. From a theoretical model we predict that physicians experiencing a shortage of patients offer their patients a shorter waiting time than their unconstrained colleagues. This happens because a shorter waiting time is expected to lower the threshold for seeking care, and hence, to increase the number of patient-initiated contacts. But it also happens because a shorter waiting time can be a mean to attract new patients. The hypotheses are supported by some preliminary results from a sample of Norwegian general practitioners participating in a capitation trial.General practitioner; patient shortage; waiting time

Patient switching in a list patient system

We study whether the information patients have about physician quality when they choose a physician, influences their probability of switching physicians. We also study whether a physician with unfavorable characteristics, as perceived by patients (ex post), can compensate for patient switching by providing a higher quantity of services to his patients. If so, a trade-off exists between quality characteristics and quantity of services in the physician services market. From panel data covering the entire population of Norwegian general practitioners, we find that information on physician quality, as perceived by patients, has a huge effect on the volume of patients switching physicians. We also find that although physicians who experience patient shortages in general provide more services to their patients than physicians who have enough patients, the increased level of service provision only has a very small impact on the number of patients who decide to switch. We conclude that a higher level of service provision does not seem to compensate for negative characteristics (patients’ impression of competence, empathy etc) of less popular physicians. We suggest that information about the volume of patient switching at the physician practice level should be made public.Switching; Economic motives; Capitation; General practice; Patient shortage

Fastlegeordningen - Utvikling i bruk, tilgjengelighet og fornøydhet

Rapporten har disse funnene: Antallet kontakter med allmennlege har forandret seg lite i perioden 1999 til 2005. Gjennomsnittlig antall kontakter i løpet av de siste 12 måneder er 2,91 i 2005. • God kapasitet på kommunenivå samvarierer positivt med antall kontakter med allmennlege: antallet kontakter er større i kommuner der mer enn halvparten av legene har ledige listeplasser. • Andelen som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten har ikke blitt mindre etter innføringen av fastlegeordningen i 2001. • God kapasitet på kommunenivå samvarierer positivt med antall kontakter med spesialisthelsetjenesten: antallet kontakter med spesialisthelsetjenesten er større i kommuner der mer enn halvparten av legene har ledige listeplasser. • Ventetiden fra timebestilling til konsultasjon hos allmennlege har falt jevnt fra 1999 til 2005. Det er en jevn økning i andelen som får time samme dag, og en jevn nedgang i andelen som må vente mer enn 14 dager på konsultasjon. • God kapasitet på kommunenivå gir kortere ventetid: Ventetiden er signifikant kortere i kommuner der mer enn halvparten av legene har ledige listeplasser • God kapasitet på legenivå gir kortere ventetid: Leger som har mer enn 100 ledige plasser på sin liste tilbyr kortere ventetid enn leger som ikke har ledig kapasitet. • Det har skjedd en utvikling i befolkningens fornøydhet i perioden 2002-2005: Befolkningen er mer fornøyd med ventetiden til konsultasjon Befolkningen er mer fornøyd med konsultasjonslengden Ingen endringer i oppfatningen av fastlegens henvisningspraksis Befolkningen er mindre fornøyd med relasjonen til legen Befolkningen er mindre fornøyd med legens faglige dyktighet. • Myndighetene trenger et redskap for å overvåke utviklingen i befolkningens bruk av, tilgjengelig til og fornøydhet med fastlegene. Levekårsundersøkelsene koplet med fastlegedatabasen kan være et hensiktsmessig og billig redskap for å ivareta en slik overvåkingsfunksjon.legetjenester; fastlegeordningen

Bruk av paneldatametoder til å belyse allmennlegers henvisningsmønster

Fordi paneldata gir oss muligheter til å kontrollere for individspesifikk og/eller tidsspesifikk heterogenitet er det mange fordeler ved å benytte denne typen data i økonometriske undersøkelser (Biørn, 2000). Hensikten med denne rapporten er ikke resultater per se, det sentrale er snarere å gjennomgå og å diskutere de empiriske spesifikasjonene som ligger til grunn når vi estimerer på et paneldatasett. Å illustrere disse metodene med utgangspunkt i en faktisk problemstilling og et faktisk datasett bringer frem nye elementer og gir dermed en bedre innsikt og forståelse for de økonometriske metodene som er hovedtemaet for rapporten. Vi har valgt å ta utgangspunkt i et paneldatasett innsamlet og tilrettelagt i forbindelse med evalueringen av fastlegeforsøket. Bakgrunnen for denne datainnsamlingen var et ønske om å belyse hva som faktisk skjer med antallet henvisninger når dagens allmennlegetjeneste blir erstattet av en ny organisering, og en ny avlønningsordning for allmennlegene. Resultater fra undersøkelsen, samt politikkimplikasjoner av funnene er tidligere publisert (Iversen og Lurås 2000). For å kunne se sammenhenger mellom hypoteser, data, empiriske spesifikasjoner og analyser vil vi likevel gjennomgå hypotesene som ligger til grunn for datainnsamlingen.Paneldata; legers henvisningsmønster;